Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen</title>
                <description></description>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
                <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                <title>Forskning: &quot;GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker&quot;</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
                <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309&quot;&gt;en
hovedfagsoppgave&lt;/a&gt; ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
over det som presenteres der.  Her er sammendraget:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
er:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? &lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
dialog med informantene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
OpenOffice.org.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
formater.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux&quot;&gt;Skolelinux-søket&lt;/a&gt;
til DUO...&lt;/p&gt;

</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Debian Edu interview: Andreas Mundt</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html</guid>
                <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 12:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Behind &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and
Skolelinux&lt;/a&gt; there are a lot of people doing the hard work of
setting together all the pieces.  This time I present to you Andreas
Mundt, who have been part of the technical development team several
years.  We was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set
up in the recently released
&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze&quot;&gt;Debian
Edu Squeeze&lt;/a&gt; version.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany.  After
studying Physics I spent several years at university doing research in
Quantum Optics.  After that I worked some years in an optics company.
Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started
teaching 10 to 19 years old kids at school.  I teach math, physics,
information technology and science/technology.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu
project because of my interest in education and Debian.  Within the
qualification/training period for the teaching, I started
contributing.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The advantages of Debian Edu are the well known name, the
out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the
Debian Project!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its
downside, too.  In my opinion, it is hard to modify and tweak the
setup, if you need or want that.  Further more, it is not easily
possible to upgrade the system to a new release.  It takes much too
long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps
because the number of developers working on the core of the code is
rather small and often busy elsewhere.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianLAN&quot;&gt;Debian LAN&lt;/a&gt;
project might fill the use case of a more flexible system.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I am only using non-free software if I am forced to and run Debian
on all my machines.  For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then
mutt and iceweasel for email respectively web browsing.  At school I
have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom:
Especially in combination with ignorant government employees and
politicians, this works out great for the &quot;market-leader&quot;.  The school
administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor.
Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats.  Even
free browsers do not work for the school administration.  Publishers
of school books provide software only for proprietary platforms.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;To change this, political work is very important.  Parts of the
political spectrum have become aware of the problem in the last years.
However it takes quite some time and courageous politicians to &#39;free&#39;
the system.  There is currently some discussion about &quot;Open Data&quot; and
&quot;Free/Open Standards&quot;.  I am not sure if all the involved parties have
a clue about the potential of these ideas, and probably only a
fraction takes them seriously.  However it might slowly make free
software and the philosophy behind it more known and popular.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
                <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Debian Edu interview: Justin B. Rye</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html</guid>
                <pubDate>Sun, 8 Apr 2012 10:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;It take all kind of contributions to create a Linux distribution
like &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt;,
and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big
contributor to the
&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze&quot;&gt;Debian
Edu Squeeze release manual&lt;/a&gt;.

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I&#39;m a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has
occasionally been employed as a sysadmin.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I&#39;m neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user!  The only
reason my name&#39;s in the credits for the documentation is that I hang
around on debian-l10n-english waiting for people to mention things
they&#39;d like a native English speaker to proofread...  So I did a sweep
through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of
&quot;localisation&quot;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;These questions are too hard for me - I don&#39;t use it!  In fact I
had hardly any contact with I.T. until long after I&#39;d got out of the
education system.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up
as much of my free time as I want and no more, and lets me do
everything I want a computer for without ever forcing me to spend
money on the latest hardware.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I&#39;ve been using Debian since Rex; popularity-contest says the
software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other
words, I use a distinctly retro sort of desktop).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Well, I don&#39;t know.  I suppose I&#39;d be inclined to try reasoning
with the people who make the decisions, but obviously if that worked
you would hardly need a strategy.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Why the KDE menu is slow when /usr/ is NFS mounted - and a workaround</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_the_KDE_menu_is_slow_when__usr__is_NFS_mounted___and_a_workaround.html</guid>
                <pubDate>Fri, 6 Apr 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Recently I have spent time with
&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt; on speeding
up a &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu / Skolelinux&lt;/a&gt;
Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the
process I discovered something very surprising.  The reason the KDE
menu was responding slow when using it for the first time, was mostly
due to the way KDE find application icons.  I discovered that showing
the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be
passed between the LTSP client and the NFS server.  Most of these were

NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response.  Because the
ping times between the client and the server were in the range 2-20
ms, the menus would be very slow.  Looking at the strace of kicker in
Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that
the source of these NFS calls are access(2) system calls for
non-existing files.  KDE can do hundreds of access(2) calls to find
one icon file.  In my example, just finding the mplayer icon required
around 230 access(2) calls.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The KDE code seem to search for icons using a list of icon
directories, and the list of possible directories is large.  In
(almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg
and .xpm.  The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS
mounted.  Showing a single sub menu may result in thousands of NFS
requests.  I am not the first one to discover this.  I found a
&lt;a href=&quot;https://bugs.kde.org/show_bug.cgi?id=211416&quot;&gt;KDE bug report
from 2009&lt;/a&gt; about this problem, and it is still unsolved.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;My solution to speed up the KDE menu was to create a package
kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files
used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths
for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the
icon file to /var/lib/kde-icon-cache/.  Finally, I add symlinks to
these icon files in one of the first directories where KDE will look
for them.  This cut down the number of file accesses required to find
one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu
almost instantaneous.  I&#39;m not quite sure where to make the package
publicly available, so for now it is only available on request.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The bug report mention that this do not only affect the KDE menu
and icon handling, but also the login process.  Not quite sure how to
speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and
that is not really an option at the moment.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu
(at) lists.debian.org.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Debian Edu in the Linux Weekly News</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_in_the_Linux_Weekly_News.html</guid>
                <pubDate>Thu, 5 Apr 2012 08:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;About two weeks ago, I was interviewed via email about
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt; by
Bruce Byfield in Linux Weekly News.  The result was made public for
non-subscribers today.  I am pleased to see liked our Linux solution
for schools.  Check out his article
&lt;a href=&quot;https://lwn.net/Articles/488805/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux: A
distribution for education&lt;/a&gt; if you want to learn more.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html</guid>
                <pubDate>Sun, 1 Apr 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Germany is a core area for the
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I&#39;ve studied Mathematics at the university &#39;Ruhr-Universität&#39; in
Bochum, Germany. Since 1981 I&#39;m working as a teacher at the school
&quot;&lt;a href=&quot;http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/&quot;&gt;Westfalen-Kolleg
Dortmund&lt;/a&gt;&quot;, a second chance school.  Here, young adults is given
the opportunity to get further education in order to do the school
examination &#39;Abitur&#39;, which will allow to study at a university. This
second chance is of value for those who want a better job perspective
or failed to get a higher school examination being teens.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Besides teaching I was involved in developing online courses for a
blended learning project called &#39;abitur-online.nrw&#39; and in some other
information technology related projects. For about ten years I&#39;ve been
teacher and coordinator for the &#39;abitur-online&#39; project at my
school. Being now in my early sixties, I&#39;ve decided to leave school at
the end of April this year.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The first information about Skolelinux must have come to my
attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
Project).  At school, we had set up a network at the beginning of 1997
using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
reach. At home I&#39;m using Debian since years and - subscribed to the
Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
known to me) system at school by a well known Debian based system:
Skolelinux.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Students and teachers appreciated the new system because of a
better look and feel and an enhanced access to local media on thin
clients.  The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
the admin teachers.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;It&#39;s open source, easy to set up, stable and flexible due to it&#39;s
Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
So it was a perfect choice.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Being open source, there are no license problems and so it&#39;s
possible to point teachers and students to programs like
OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp.  It&#39;s of
high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
a school and to choose where to get support for this.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Nothing yet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
Annotator).  At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
LibreOffice.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
that doesn&#39;t seem to work quite well. Now I concentrate on those more
interested and hope to get multiplicators that way.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
                <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 56 kommuner
som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
FiksGataMi.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
                <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag har &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt;
sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
PC-tetthet på Linux-skoler:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
landsgjennomsnittet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oslo, 30 Mars 2012&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
dårligere enn snittet i landet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
Nord-Odal:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
pengene.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
PC-tetthet i skoler med Linux.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om Skolelinux/Debian Edu&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
Norge og verden.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om FRiSK&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Knut Yrvin&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Epost: knuty at skolelinux.no
&lt;br&gt;Mobil: +47 93 479 561&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;ul&gt;

 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;http://www.skolelinux.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;http://www.friprogramvareiskolen.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&quot;&gt;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;https://www.wis.no/gsi&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&quot;&gt;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&quot;&gt;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
                <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi
denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
&lt;a href=&quot;http://www.sandskole.no/&quot;&gt;Sand skole&lt;/a&gt; (Balsfjord kommune)
og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
&lt;a href=&quot;http://www.bzz.no/&quot;&gt;BzzWare AS&lt;/a&gt; via nett. Maskinparken
består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med
Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
&lt;a href=&quot;http://www.greentech.no/&quot;&gt;Greentech&lt;/a&gt; og utrangert utstyr
fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
logistikkproblemer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
samarbeid med andre.

Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
dette for enhver pris.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
sliter med uansett OS.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
skrivere og annen daglig drift.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
mer som krydder å regne.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
en jungel å bevege seg i.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
&lt;a href=&quot;http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi&quot;&gt;Lwat&lt;/a&gt; hvor man kan krysse
ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
diskutere og &quot;åpne sinn&quot; på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
Bill G sine produkter.

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>