Timestamp.

[homepage.git] / blog / archive / 2009 / 04 / 04.rss

<?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen - Entries from April 2009</title>
                <description>Entries from April 2009</description>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>

        
        <item>
                <title>Recording video from cron using VLC</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
                <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;One think I have wanted to figure out for a along time is how to
run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
searching the web for recipes and reading the documentation.  The
hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
dummy interface, the command line finally presented itself:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
SAVEFILE=rms.ogg
DISPLAY= vlc -q $URL \
  --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
  --intf=dummy&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
duplicating the output stream to &quot;nodisplay&quot; and the file, using the
dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
sure no X interface is needed.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The cron job then need to start this job with the appropriate URL
and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
&lt;tt&gt;vlc-record&lt;/tt&gt; to use from &lt;tt&gt;at&lt;/tt&gt; or &lt;tt&gt;cron&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;#!/bin/sh
set -e
URL=&quot;$1&quot;
SAVEFILE=&quot;$2&quot;
DURATION=&quot;$3&quot;
DISPLAY= vlc -q &quot;$URL&quot; \
  --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
  --intf=dummy &lt; /dev/null &gt; /dev/null 2&gt;&amp;1 &amp;
pid=$!
sleep $DURATION
kill $pid
wait $pid&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
                <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
&lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
&lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
rettet mot seg.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Reprap-bygging i påsken</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p__sken.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p__sken.html</guid>
                <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
&lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
&lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
&lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
&lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
til neste gang.  En reprap-variant ved navn
&lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
-100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
                <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
&lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html</guid>
                <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;USAs &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/issues/nsa-spying&quot;&gt;massive
avlytting av egne borgere uten lov og dom&lt;/a&gt; er en sak som har
pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
&lt;a href=&quot;http://www.house.gov/harman/&quot;&gt;Jane Harman&lt;/a&gt; og den
Israelsfremmende lobbyorganisasjon
&lt;a href=&quot;http://www.aipac.org/&quot;&gt;AIPAC&lt;/a&gt;, men at etterforskningen ble
stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
i Bush-regjeringen.  Les mer i
&lt;a href=&quot;http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/&quot;&gt;en
kommentar fra Glenn Greenwald&lt;/a&gt;.  Overvåkningshistoriene fra
Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html</guid>
                <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
melder&lt;/a&gt; at
&lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
&lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
fortløpende.&lt;/p&gt;

</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
                <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
som kunde.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
                <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
&lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
Norge AS&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
&lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
                <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
&lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>No patch is not better than a useless patch</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
                <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Julien Blache
&lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;.  I completely disagree, as a
patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
properties.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>