blog/archive/2011/01/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: entries from January 2011</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="01.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <!-- XML FEED -->
  13     <div class="title">
  14  <h1>
  15      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  16
  17  </h1>
  18
  19 </div>
  20
  21
  22     <h3>Entries from January 2011.</h3>
  23
  24     <div class="entry">
  25       <div class="title">
  26         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
  27       </div>
  28       <div class="date">
  29          2nd January 2011
  30       </div>
  31       <div class="body">
  32         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
  33 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
  34 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
  35 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
  36 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
  37 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
  38 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
  39 totalt
  40 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
  41 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
  42 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
  43 langt.</p>
  44
  45       </div>
  46       <div class="tags">
  47
  48
  49         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
  50
  51
  52       </div>
  53     </div>
  54     <div class="padding"></div>
  55
  56     <div class="entry">
  57       <div class="title">
  58         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
  59       </div>
  60       <div class="date">
  61          4th January 2011
  62       </div>
  63       <div class="body">
  64         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
  65 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
  66 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
  67 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
  68 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
  69 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
  70
  71 <blockquote>
  72 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
  73 <br>av Inspektør Siri (gjest)
  74
  75 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
  76 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
  77 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
  78 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
  79
  80 <ul>
  81
  82 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
  83 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
  84 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
  85 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
  86 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
  87 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
  88 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
  89 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
  90 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
  91 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
  92 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
  93 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
  94 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
  95 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
  96
  97 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
  98 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
  99 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
 100 som er mulig å fjernstyre.</li>
 101
 102 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
 103 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
 104 bærbare PCer til lærere osv.</li>
 105
 106 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
 107 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
 108 om.</li>
 109
 110 </ul>
 111
 112 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
 113 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
 114 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
 115 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
 116 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
 117 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
 118 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
 119
 120 <ul>
 121
 122 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
 123 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
 124 de horrible tingene begynner å skje. </li>
 125
 126 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
 127 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
 128 dette.</li>
 129
 130 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
 131 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
 132 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
 133 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
 134
 135 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
 136 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
 137 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
 138 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
 139
 140 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
 141
 142 </ul>
 143
 144 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
 145 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
 146 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
 147 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
 148 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
 149 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
 150
 151 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
 152 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
 153 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
 154 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
 155 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
 156 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
 157 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
 158 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
 159 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
 160 tilsidesette. </p>
 161
 162 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
 163 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
 164 systematisk motarbeidet. </p>
 165
 166 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
 167 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
 168 her. </p>
 169
 170 <ul>
 171
 172 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
 173 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
 174 mulig.</li>
 175
 176 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
 177 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
 178 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
 179 skolene.</li>
 180
 181 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
 182 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
 183 perioder.</li>
 184
 185 </ul>
 186
 187 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
 188 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
 189 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
 190 rutine her nå. </p>
 191
 192 <ul>
 193
 194 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
 195 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
 196 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
 197 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
 198 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
 199 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
 200 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
 201 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
 202
 203 </ul>
 204
 205 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
 206
 207 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
 208 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
 209 </blockquote>
 210
 211 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
 212
 213 <blockquote>
 214 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
 215 <br>av captain_obvious</p>
 216
 217 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
 218 historien videre?</p>
 219
 220 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
 221 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
 222 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
 223 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
 224 </blockquote>
 225
 226 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
 227
 228 <blockquote>
 229 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
 230 <br>av Inspektør Siri (gjest)
 231
 232 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
 233 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
 234 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
 235 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
 236 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
 237 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
 238 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
 239 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
 240
 241 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
 242 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
 243 det vil bare rote til igjen. </p>
 244
 245 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
 246 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
 247 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
 248 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
 249 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
 250 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
 251 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
 252 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
 253 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
 254 utrolig hva som kommer fram. </p>
 255
 256 <ul>
 257
 258 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
 259 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
 260 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
 261 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
 262 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
 263 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
 264 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
 265 bare en bonus. </li>
 266
 267 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
 268 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
 269 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
 270 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
 271 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
 272 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
 273 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
 274 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
 275 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
 276 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
 277 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
 278 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
 279 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
 280 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
 281 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
 282 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
 283 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
 284 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
 285 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
 286 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
 287 beste læremester. </li>
 288
 289 </ul>
 290
 291 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
 292 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
 293 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
 294 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
 295 ettertid.</p>
 296
 297 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
 298 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
 299 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
 300 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
 301 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
 302 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
 303 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
 304 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
 305 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
 306 jeg da lære?"</p>
 307
 308 </blockquote>
 309
 310 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
 311 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
 312 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
 313
 314       </div>
 315       <div class="tags">
 316
 317
 318         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 319
 320
 321       </div>
 322     </div>
 323     <div class="padding"></div>
 324
 325     <div class="entry">
 326       <div class="title">
 327         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
 328       </div>
 329       <div class="date">
 330          5th January 2011
 331       </div>
 332       <div class="body">
 333         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
 334 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
 335 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
 336 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
 337 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
 338 kameraet tar opp. :)</p>
 339
 340 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
 341 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
 342 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
 343 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
 344 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
 345 se hva det er som sendes ut.</p>
 346
 347 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
 348
 349 <blockquote><pre>
 350 SupraLink
 351 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
 352
 353 default channel [ ]
 354   identity code [ ]
 355
 356 VTQ Videotronik
 357 06268 Querfurt
 358 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
 359 Made in Germany
 360
 361 AC 230V   [strekkode]
 362 max 10W   84230936
 363 </pre></blockquote>
 364
 365 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
 366 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
 367 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
 368 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
 369 kraftigere scanner. :)</p>
 370
 371       </div>
 372       <div class="tags">
 373
 374
 375         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 376
 377
 378       </div>
 379     </div>
 380     <div class="padding"></div>
 381
 382     <div class="entry">
 383       <div class="title">
 384         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
 385       </div>
 386       <div class="date">
 387          9th January 2011
 388       </div>
 389       <div class="body">
 390         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
 391 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
 392 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
 393 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
 394 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
 395 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
 396 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
 397
 398 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
 399 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
 400 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
 401 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
 402 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
 403 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
 404 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
 405 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
 406
 407 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
 408 mer.</p>
 409
 410 <ul>
 411
 412 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
 413   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
 414   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
 415   deg å gjøre det samme</li>
 416
 417 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
 418   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
 419   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
 420   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
 421   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
 422   av semantisk web</a> kl. 18:30.
 423
 424 <li>Stopp DLD har fått et
 425   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
 426   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
 427   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
 428   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
 429   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
 430
 431 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
 432   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
 433   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
 434   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
 435   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
 436   feil.</li>
 437
 438 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
 439   grunnloven i Tyskland, og
 440   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
 441   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
 442   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
 443   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
 444   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
 445   tyske grunnloven, men ikke den norske.
 446
 447 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
 448   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
 449   liste</a> er tilgjengelig fra
 450   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
 451   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
 452
 453 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
 454   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
 455   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
 456   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
 457   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
 458   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
 459   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
 460   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
 461   datatilsynets sider</a>.
 462
 463 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
 464   jeg at du tar en titt på
 465   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
 466   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
 467
 468 </ul>
 469
 470       </div>
 471       <div class="tags">
 472
 473
 474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 475
 476
 477       </div>
 478     </div>
 479     <div class="padding"></div>
 480
 481     <div class="entry">
 482       <div class="title">
 483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
 484       </div>
 485       <div class="date">
 486          9th January 2011
 487       </div>
 488       <div class="body">
 489         <p>Inspirert av
 490 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
 491 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
 492 lyst til å gjøre det samme med folk i
 493 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
 494 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
 495 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
 496 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
 497 til Skolelinux-prosjektet.</p>
 498
 499 <p>Først ut er nyvalgt leder i
 500 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
 501 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
 502 alltid flere medlemmer, så
 503 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
 504 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
 505
 506 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 507
 508 <p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
 509 for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
 510 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
 511 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
 512 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
 513 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
 514 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
 515 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
 516 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
 517 FRISK sin hjemmeside.</p>
 518
 519 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 520
 521 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
 522 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
 523 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
 524 2003.</p>
 525
 526 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
 527 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
 528 det selv.</p>
 529
 530 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
 531 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
 532 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
 533 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
 534 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
 535 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
 536 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
 537
 538 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 539
 540 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
 541 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
 542 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
 543 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
 544 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
 545
 546 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 547
 548 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
 549 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
 550
 551 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 552
 553 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
 554 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
 555 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
 556 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
 557
 558 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
 559 Thunderbird og Evolution til e-post,
 560
 561 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
 562
 563 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
 564 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
 565 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
 566 å bli hektet :)</p>
 567
 568       </div>
 569       <div class="tags">
 570
 571
 572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 573
 574
 575       </div>
 576     </div>
 577     <div class="padding"></div>
 578
 579     <div class="entry">
 580       <div class="title">
 581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
 582       </div>
 583       <div class="date">
 584         11th January 2011
 585       </div>
 586       <div class="body">
 587         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
 588 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
 589 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
 590 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
 591 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
 592 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
 593 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
 594 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
 595
 596 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
 597 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
 598 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
 599 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
 600 ansvarlig.</p>
 601
 602 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
 603 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
 604 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
 605
 606 <p><blockquote><pre>
 607 Fra: Petter Reinholdtsen
 608 Sendt: 11. januar 2011 10:42
 609 Til: info (at) stortinget.no
 610 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
 611
 612 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
 613 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
 614 Stortinget?
 615
 616 Vennlig hilsen,
 617 --
 618 Petter Reinholdtsen
 619 </pre></blockquote></p>
 620
 621 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
 622
 623 <p><blockquote><pre>
 624 From: Postmottak Informasjonshjornet
 625 To: Petter Reinholdtsen
 626 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
 627 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
 628
 629 Hei.
 630 Takk for henvendelsen.
 631
 632 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
 633 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
 634 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
 635 funksjon.
 636 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
 637
 638 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
 639 har vært behandlet i Stortinget.
 640
 641 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
 642 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
 643 utskrift.
 644
 645 Med vennlig hilsen
 646 Elin B. Relander Tømte
 647 Stortingets Informasjonsseksjon
 648 tlf 23313596
 649
 650 www.stortinget.no
 651 www.tinget.no
 652 </pre></blockquote></p>
 653
 654 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
 655 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
 656 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
 657 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
 658 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
 659 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
 660
 661       </div>
 662       <div class="tags">
 663
 664
 665         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 666
 667
 668       </div>
 669     </div>
 670     <div class="padding"></div>
 671
 672     <div class="entry">
 673       <div class="title">
 674         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
 675       </div>
 676       <div class="date">
 677         12th January 2011
 678       </div>
 679       <div class="body">
 680         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
 681 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
 682 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
 683 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
 684 Han er styremedlem i
 685 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 686 FRISK</a>.</p>
 687
 688 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 689
 690 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
 691 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
 692 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
 693 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
 694 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
 695 Joomla-installasjoner.</p>
 696
 697 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 698
 699 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
 700 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
 701
 702 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
 703 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
 704 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
 705 ny jobb i Narvik kommune.</p>
 706
 707 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
 708 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
 709 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
 710 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
 711 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
 712 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
 713 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
 714 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
 715 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
 716 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
 717 Kubuntu.</p>
 718
 719 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 720
 721 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
 722 enn for andre systemer.</p>
 723
 724 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 725
 726 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
 727 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
 728 plasser.</p>
 729
 730 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
 731 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
 732
 733 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
 734 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
 735 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
 736 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
 737
 738 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 739
 740 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
 741 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
 742 servere.</p>
 743
 744       </div>
 745       <div class="tags">
 746
 747
 748         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 749
 750
 751       </div>
 752     </div>
 753     <div class="padding"></div>
 754
 755     <div class="entry">
 756       <div class="title">
 757         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
 758       </div>
 759       <div class="date">
 760         12th January 2011
 761       </div>
 762       <div class="body">
 763         <p>Today I discovered
 764 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
 765 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
 766 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
 767 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
 768 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
 769 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
 770 to use, I recommend having a look at the essay
 771 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
 772 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
 773 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
 774 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
 775 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
 776 on the Google announcement is available from
 777 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
 778 A good read. :)</p>
 779
 780 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
 781 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
 782 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
 783 standards, which is only possible if the web browsers provide support
 784 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
 785 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
 786 browsers support H.264, and others support
 787 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
 788 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
 789 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
 790 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
 791 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
 792 H.264 to not reach all potential viewers.
 793 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
 794 updated summary</a> of the current browser support.</p>
 795
 796 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
 797 promoting H.264, and John Gruber
 798 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
 799 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
 800 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
 801 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
 802 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
 803
 804 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
 805 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
 806 argument was covered by Simon Phipps in
 807 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
 808 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
 809 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
 810 browser while still allowing plugins.</p>
 811
 812 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
 813 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
 814 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
 815 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
 816 of money has been invested in hardware based on the belief that they
 817 could use the same video format for both broadcasting and web
 818 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
 819
 820 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
 821 presented argument might be true enough, I believe Google would only
 822 present the argument if the change make sense from a business
 823 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
 824 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
 825 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
 826 Google Video would improve the negotiation position of Google.
 827 Another reason might be that Google want to save money by not having
 828 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
 829 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
 830 that the Chrome development team simply want to avoid the
 831 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
 832 I guess time will tell.</p>
 833
 834 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
 835 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
 836 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
 837
 838       </div>
 839       <div class="tags">
 840
 841
 842         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 843
 844
 845       </div>
 846     </div>
 847     <div class="padding"></div>
 848
 849     <div class="entry">
 850       <div class="title">
 851         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
 852       </div>
 853       <div class="date">
 854         16th January 2011
 855       </div>
 856       <div class="body">
 857         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
 858 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
 859 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
 860 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
 861 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
 862 the Wikipedia article on
 863 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
 864 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
 865 different browsers there.  The format supported by most browsers is
 866 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
 867 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
 868 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
 869 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
 870 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
 871 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
 872 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
 873 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
 874 Safari can install plugins to get it.</p>
 875
 876 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
 877 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
 878 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
 879 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
 880 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
 881 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
 882 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
 883 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
 884 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
 885 from last week</a>.</p>
 886
 887 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
 888 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
 889 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
 890 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
 891 was without royalties and license terms, check out
 892 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
 893 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
 894
 895 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
 896 available from
 897 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
 898 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
 899 similar list for WebM nor H.264.</p>
 900
 901 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
 902 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
 903 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
 904 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
 905
 906       </div>
 907       <div class="tags">
 908
 909
 910         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 911
 912
 913       </div>
 914     </div>
 915     <div class="padding"></div>
 916
 917     <div class="entry">
 918       <div class="title">
 919         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
 920       </div>
 921       <div class="date">
 922         16th January 2011
 923       </div>
 924       <div class="body">
 925         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
 926 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
 927 følge med på hvor de beveger seg.
 928 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
 929 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
 930 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
 931 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
 932 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
 933 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
 934 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
 935 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
 936 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
 937 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
 938
 939 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
 940 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
 941 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
 942
 943 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
 944 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
 945 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
 946 at Ruter sitt
 947 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
 948 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
 949 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
 950 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
 951 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
 952 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
 953 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
 954 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
 955 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
 956 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
 957
 958 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
 959 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
 960 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
 961 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
 962 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
 963 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
 964 avstand.</p>
 965
 966 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
 967 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
 968 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
 969 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
 970 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
 971 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
 972 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
 973 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
 974
 975       </div>
 976       <div class="tags">
 977
 978
 979         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
 980
 981
 982       </div>
 983     </div>
 984     <div class="padding"></div>
 985
 986     <div class="entry">
 987       <div class="title">
 988         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
 989       </div>
 990       <div class="date">
 991         16th January 2011
 992       </div>
 993       <div class="body">
 994         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
 995 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
 996 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
 997 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
 998
 999 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1000
1001 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
1002 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
1003 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
1004 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
1005 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
1006 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
1007 på skolen.</p>
1008
1009 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1010
1011 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
1012 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
1013 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
1014 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
1015 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
1016 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
1017
1018 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1019
1020 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
1021 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
1022 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
1023 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
1024 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
1025 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
1026 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
1027 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
1028 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
1029 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
1030 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
1031 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
1032
1033 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1034
1035 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
1036 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
1037 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
1038 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
1039 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
1040 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
1041 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
1042 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
1043 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
1044 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
1045 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
1046 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
1047
1048 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1049
1050 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
1051 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
1052 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
1053 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
1054 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
1055 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
1056 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
1057 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
1058 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
1059 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
1060 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
1061 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
1062
1063 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1064 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1065
1066 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
1067 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
1068 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
1069 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
1070 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
1071 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
1072 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
1073 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
1074 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
1075 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
1076 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
1077 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
1078 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
1079 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
1080 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
1081 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
1082
1083 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
1084 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
1085
1086       </div>
1087       <div class="tags">
1088
1089
1090         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1091
1092
1093       </div>
1094     </div>
1095     <div class="padding"></div>
1096
1097     <div class="entry">
1098       <div class="title">
1099         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
1100       </div>
1101       <div class="date">
1102         18th January 2011
1103       </div>
1104       <div class="body">
1105         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
1106 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
1107 med tittelen
1108 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
1109 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
1110 oppsummering:</p>
1111
1112 <blockquote>
1113 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
1114 to look at the security, both for the user and for the system owner to
1115 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
1116 the RFID standards and it is important to see how the old standards
1117 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
1118 RFID systems that are already in use, which is especially close to
1119 NFC. For example is
1120 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
1121 in many public transportation systems as ticket and in contactless
1122 access cards. Another example is
1123 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
1124 passports</a> which uses a standard which is included in
1125 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
1126 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
1127 </blockquote>
1128
1129 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
1130 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
1131 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
1132 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
1133 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
1134 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
1135
1136       </div>
1137       <div class="tags">
1138
1139
1140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
1141
1142
1143       </div>
1144     </div>
1145     <div class="padding"></div>
1146
1147     <div class="entry">
1148       <div class="title">
1149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
1150       </div>
1151       <div class="date">
1152         19th January 2011
1153       </div>
1154       <div class="body">
1155         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
1156 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
1157 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
1158 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
1159 Florø.</p>
1160
1161 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1162
1163 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
1164 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
1165 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
1166 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
1167 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
1168 Universitetet i Oslo.</p>
1169
1170 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1171
1172 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
1173 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
1174 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
1175 Skulelinux for alvor.</p>
1176
1177 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
1178 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
1179 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
1180 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
1181 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
1182 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
1183 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
1184 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
1185 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
1186 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
1187 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
1188 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
1189 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
1190 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
1191 skulle få levert med Skulelinux.</p>
1192
1193 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
1194 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
1195 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
1196
1197 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1198
1199 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
1200
1201 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
1202 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
1203 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
1204 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
1205 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
1206 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
1207
1208 <ul>
1209
1210 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
1211 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
1212 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
1213 og det er lett å utvide med fleire.
1214
1215 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
1216 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
1217 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
1218 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
1219 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
1220 krav til kraftigare tenar heller.
1221
1222 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
1223 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
1224 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
1225 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
1226
1227 </ul>
1228
1229 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
1230 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
1231 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
1232 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
1233 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
1234
1235 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1236
1237 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
1238 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
1239 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
1240 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
1241 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
1242
1243 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1244
1245 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
1246 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
1247 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
1248 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
1249 som passar best til kvar del av jobben.</p>
1250
1251 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1252 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1253
1254 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
1255 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
1256 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
1257 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
1258 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
1259 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
1260 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
1261
1262 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
1263 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
1264 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
1265 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
1266 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
1267 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
1268 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
1269 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
1270 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
1271 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
1272 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
1273 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
1274 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
1275 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
1276 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
1277 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
1278 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
1279
1280       </div>
1281       <div class="tags">
1282
1283
1284         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1285
1286
1287       </div>
1288     </div>
1289     <div class="padding"></div>
1290
1291     <div class="entry">
1292       <div class="title">
1293         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html">Which module is loaded for a given PCI and USB device?</a>
1294       </div>
1295       <div class="date">
1296         23rd January 2011
1297       </div>
1298       <div class="body">
1299         <p>In the
1300 <a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a>
1301 package in Debian, there is a script to report useful information
1302 about the running hardware for use when people report missing
1303 information.  One part of this script that I find very useful when
1304 debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
1305 to the PCI device it claims.  It allow me to quickly see if the kernel
1306 module I expect is driving the hardware I am struggling with.  To see
1307 the output, make sure discover-data is installed and run
1308 <tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>.  The relevant output on
1309 one of my machines like this:</p>
1310
1311 <pre>
1312 loaded modules:
1313 10de:03eb i2c_nforce2
1314 10de:03f1 ohci_hcd
1315 10de:03f2 ehci_hcd
1316 10de:03f0 snd_hda_intel
1317 10de:03ec pata_amd
1318 10de:03f6 sata_nv
1319 1022:1103 k8temp
1320 109e:036e bttv
1321 109e:0878 snd_bt87x
1322 11ab:4364 sky2
1323 </pre>
1324
1325 <p>The code in question look like this, slightly modified for
1326 readability and to drop the output to file descriptor 3:</p>
1327
1328 <pre>
1329 if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
1330     echo loaded pci modules:
1331     (
1332         cd /sys/bus/pci/devices/
1333         for address in * ; do
1334             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
1335                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
1336                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
1337                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
1338                     id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
1339                     echo "$id $module"
1340                 fi
1341             fi
1342         done
1343     )
1344     echo
1345 fi
1346 </pre>
1347
1348 <p>Similar code could be used to extract USB device module
1349 mappings:</p>
1350
1351 <pre>
1352 if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
1353     echo loaded usb modules:
1354     (
1355         cd /sys/bus/usb/devices/
1356         for address in * ; do
1357             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
1358                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
1359                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
1360                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
1361                     id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
1362                     if [ "$id" ] ; then
1363                         echo "$id $module"
1364                     fi
1365                 fi
1366             fi
1367         done
1368     )
1369     echo
1370 fi
1371 </pre>
1372
1373 <p>This might perhaps be something to include in other tools as
1374 well.</p>
1375
1376       </div>
1377       <div class="tags">
1378
1379
1380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
1381
1382
1383       </div>
1384     </div>
1385     <div class="padding"></div>
1386
1387     <div class="entry">
1388       <div class="title">
1389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
1390       </div>
1391       <div class="date">
1392         23rd January 2011
1393       </div>
1394       <div class="body">
1395         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
1396 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
1397 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
1398 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
1399
1400 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1401
1402 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
1403 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
1404 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
1405 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
1406 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
1407 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
1408 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
1409 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
1410
1411 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1412
1413 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
1414 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
1415
1416 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
1417 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
1418 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
1419 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
1420
1421 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1422
1423 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
1424 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
1425 elevene skal jobbe.</p>
1426
1427 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1428
1429 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
1430 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
1431 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
1432 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
1433 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
1434 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
1435 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
1436 og det er synd.</p>
1437
1438 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1439
1440 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
1441 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
1442 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
1443 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
1444 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
1445 av maskinvaren.</p>
1446
1447 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1448 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1449
1450 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
1451 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
1452 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
1453 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
1454 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
1455
1456       </div>
1457       <div class="tags">
1458
1459
1460         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1461
1462
1463       </div>
1464     </div>
1465     <div class="padding"></div>
1466
1467     <div class="entry">
1468       <div class="title">
1469         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html">Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</a>
1470       </div>
1471       <div class="date">
1472         28th January 2011
1473       </div>
1474       <div class="body">
1475         <p>The last few days I have looked at ways to track open security
1476 issues here at my work with the University of Oslo.  My idea is that
1477 it should be possible to use the information about security issues
1478 available on the Internet, and check our locally
1479 maintained/distributed software against this information.  It should
1480 allow us to verify that no known security issues are forgotten.  The
1481 CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
1482 and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
1483 the testing security team, I believed it should be possible to figure
1484 out which security holes were present in our free software
1485 collection.</p>
1486
1487 <p>After reading up on the topic, it became obvious that the first
1488 building block is to be able to name software packages in a unique and
1489 consistent way across data sources.  I considered several ways to do
1490 this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
1491 to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
1492 existing naming scheme.  And it seem like I am not the first one to
1493 come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
1494 solution.  Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common
1495 Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to
1496 software, hardware and other platform components.  The CPE ids are
1497 mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National
1498 Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security
1499 issues for any CPE name.  With this in place, all I need to do is to
1500 locate the CPE id for the software packages we use at the university.
1501 This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the
1502 NVD entry if a CVE for the package exist).</p>
1503
1504 <p>To give you an example.  The GNU gzip source package have the CPE
1505 name cpe:/a:gnu:gzip.  If the old version 1.3.3 was the package to
1506 check out, one could look up
1507 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
1508 in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
1509 The most recent one is
1510 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>,
1511 and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
1512 list of affected versions is provided.</p>
1513
1514 <p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
1515 for offline processing of issues.  Using this dump, I've written a
1516 small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
1517 affecting the packages represented by these CPEs.  One give it CPEs
1518 with version numbers as specified above and get a list of open
1519 security issues out.</p>
1520
1521 <p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
1522 information need to be high.  For that to happen, I believe as many as
1523 possible need to use and contribute to the NVD database.  I notice
1524 RHEL is providing
1525 <a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a
1526 map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE
1527 information.  I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p>
1528
1529 <p>To get an idea about the quality for free software, I spent some
1530 time making it possible to compare the CVE database from Debian with
1531 the CVE database in NVD.  The result look fairly good, but there are
1532 some inconsistencies in NVD (same software package having several
1533 CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
1534 Debian believe are affected by a CVE).  Hope to find time to improve
1535 the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
1536 someone maintaining it.  So far my three emails with questions and
1537 corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
1538 established soon.</p>
1539
1540 <p>An interesting application for CPEs is cross platform package
1541 mapping.  It would be useful to know which packages in for example
1542 RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
1543 this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
1544 for their packages.</p>
1545
1546       </div>
1547       <div class="tags">
1548
1549
1550         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
1551
1552
1553       </div>
1554     </div>
1555     <div class="padding"></div>
1556
1557     <p style="text-align: right;"><a href="01.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
1558     <div id="sidebar">
1559
1560
1561
1562 <h2>Archive</h2>
1563 <ul>
1564
1565 <li>2011
1566 <ul>
1567
1568 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
1569
1570 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
1571
1572 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
1573
1574 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
1575
1576 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
1577
1578 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
1579
1580 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
1581
1582 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
1583
1584 <<<<<<< index.html
1585 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (3)</a></li>
1586 =======
1587 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (2)</a></li>
1588 >>>>>>> 1.68
1589
1590 </ul></li>
1591
1592 <li>2010
1593 <ul>
1594
1595 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
1596
1597 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
1598
1599 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
1600
1601 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
1602
1603 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
1604
1605 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
1606
1607 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
1608
1609 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
1610
1611 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
1612
1613 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
1614
1615 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
1616
1617 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
1618
1619 </ul></li>
1620
1621 <li>2009
1622 <ul>
1623
1624 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
1625
1626 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
1627
1628 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
1629
1630 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
1631
1632 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
1633
1634 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
1635
1636 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
1637
1638 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
1639
1640 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
1641
1642 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
1643
1644 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
1645
1646 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
1647
1648 </ul></li>
1649
1650 <li>2008
1651 <ul>
1652
1653 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
1654
1655 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
1656
1657 </ul></li>
1658
1659 </ul>
1660
1661
1662
1663 <h2>Tags</h2>
1664 <ul>
1665
1666  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
1667
1668  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
1669
1670  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
1671
1672  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
1673
1674  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
1675
1676  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
1677
1678  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (53)</a></li>
1679
1680  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (63)</a></li>
1681
1682  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
1683
1684  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (95)</a></li>
1685
1686  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (12)</a></li>
1687
1688  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
1689
1690  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (10)</a></li>
1691
1692  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (15)</a></li>
1693
1694  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
1695
1696  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
1697
1698  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
1699
1700  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (13)</a></li>
1701
1702 <<<<<<< index.html
1703  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (137)</a></li>
1704 =======
1705  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (136)</a></li>
1706 >>>>>>> 1.68
1707
1708  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (119)</a></li>
1709
1710  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
1711
1712  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (22)</a></li>
1713
1714  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (45)</a></li>
1715
1716  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
1717
1718  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
1719
1720  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
1721
1722  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
1723
1724  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
1725
1726  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
1727
1728  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
1729
1730  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
1731
1732  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (2)</a></li>
1733
1734  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
1735
1736 <<<<<<< index.html
1737  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
1738
1739 =======
1740  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (5)</a></li>
1741
1742 >>>>>>> 1.68
1743  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (20)</a></li>
1744
1745  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
1746
1747  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (16)</a></li>
1748
1749 </ul>
1750
1751
1752     </div>
1753     <p style="text-align: right">
1754  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
1755 </p>
1756
1757   </body>
1758 </html>