1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/' xmlns:
atom=
"http://www.w3.org/2005/Atom">
4 <title>Petter Reinholdtsen
</title>
5 <description></description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
7 <atom:link href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel=
"self" type=
"application/rss+xml" />
10 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
13 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
15 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
16 overraske over at den så ut til å kjøre
17 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
18 Professional
</a
>.
</p
>
20 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
22 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
23 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
25 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
26 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
27 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
28 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
33 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
34 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
35 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
36 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
37 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
38 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
39 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
40 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
41 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
43 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
45 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
46 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
47 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
49 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
51 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
52 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
53 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
54 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
56 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
57 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
59 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
60 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
62 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
64 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
67 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
68 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
70 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
71 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
72 under dette.
</p
>
77 <title>Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
</title>
78 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html
</link>
79 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html
</guid>
80 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
81 <description><p
>This weekend we wrapped up and published the second release
82 candidate for
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu /
83 Skolelinux
</a
> based on Squeeze. The full announcement did for some
84 reason not make it the project announcement list, but is
85 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-devel-announce/
2012/
02/msg00015.html
">available
</a
>
86 from the Debian development announcement list. Check it out if you
87 need a software solution for your school.
</p
>
92 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
93 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
94 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
95 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
96 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
97 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
98 høre fra nyvalgt leder i foreningen
99 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
100 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
102 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
104 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
105 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
106 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
107 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
108 på like vilkår. Nå er det
109 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
110 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
111 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
113 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
115 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
116 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
117 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
118 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
119 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
120 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
121 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
122 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
123 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
125 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
126 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
127 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
128 en periode på
5-
6 år.
</p
>
130 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
131 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
132 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
133 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
134 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
135 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
136 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
137 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
138 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
139 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
141 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
143 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
144 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
145 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
146 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
148 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
149 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
150 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
151 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
152 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
153 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
154 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
155 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
157 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
158 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
159 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
160 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
161 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
162 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
163 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
164 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
167 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
169 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
170 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
171 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
172 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
173 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
174 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
175 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
176 Foundation.
</p
>
178 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
179 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
180 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
181 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
182 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
183 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
184 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
185 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
187 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
188 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
189 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
190 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
191 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
192 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
193 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
194 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
196 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
197 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
198 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
199 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
200 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
201 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
202 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
203 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
204 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
205 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
207 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
209 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
210 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
211 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
212 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
213 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
214 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
216 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
217 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
219 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
220 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
221 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
222 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
223 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
224 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
225 støttetjenester.
</p
>
227 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
228 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
229 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
230 selges til kommuner.
</p
>
235 <title>First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
</title>
236 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html
</link>
237 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html
</guid>
238 <pubDate>Sun,
19 Feb
2012 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
239 <description><p
>One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
240 wrap up and publish the first release candidate for
241 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu / Skolelinux
</a
> based
242 on Squeeze. The full announcement is
243 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
02/msg00001.html
">available
</a
>
244 on the project announcement list. Check it out if you need a software
245 solution for your school.
</p
>
250 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
251 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
252 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
253 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
254 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
255 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
256 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
257 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
258 Skolen
</a
>.
</p
>
260 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
262 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
263 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
264 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
266 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
268 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
269 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
270 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
271 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
272 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
275 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
277 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
278 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
279 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
280 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
281 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
283 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
285 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
286 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
287 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
288 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
290 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
292 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
293 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
294 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
295 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
296 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
297 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
298 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
299 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
301 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
302 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
304 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
305 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
306 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
307 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
308 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
309 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
310 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
311 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
312 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
313 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
318 <title>How to figure out which RAID disk to replace when it fail
</title>
319 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html
</link>
320 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html
</guid>
321 <pubDate>Tue,
14 Feb
2012 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
322 <description><p
>Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux
323 Software RAID, I have not lost data yet (but
324 <a href=
"http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/
34532">I was
325 close
</a
> this summer :). But once a disk is starting to behave
326 funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux
327 device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify
328 the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA
329 disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to
330 figure out how to query the disk to get the ID out.
</p
>
332 <p
>After fumbling a bit, I
333 <a href=
"http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/
">found
334 that hdparm -I
</a
> will report the disk serial number, which is
335 printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be
336 used to look up the ID of all the failed disks:
</p
>
338 <blockquote
><pre
>
339 for d in $(cat /proc/mdstat |grep
'(F)
'|tr
' ' "\n
"|grep
'(F)
'|cut -d\[ -f1|sort -u);
341 printf
"Failed disk $d:
"
342 hdparm -I /dev/$d |grep
'Serial Num
'
344 </blockquote
></pre
>
346 <p
>Putting it here to make sure I do not have to search for it the
347 next time, and in case other find it useful.
</p
>
349 <p
>At the moment I have two failing disk. :(
</p
>
351 <blockquote
><pre
>
352 Failed disk sdd1: Serial Number: WD-WCASJ1860823
353 Failed disk sdd2: Serial Number: WD-WCASJ1860823
354 Failed disk sde2: Serial Number: WD-WCASJ1840589
355 </blockquote
></pre
>
357 <p
>The last time I had failing disks, I added the serial number on
358 labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able
359 to figure out which disk to take out of the box without having to
360 remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor
361 label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are
362 mounted inside my box.
</p
>
364 <p
>I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux
366 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html
">nagios-plugins-standard
</a
>
367 debian package would look up this value automatically, as it would
368 make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment
369 it only report a failure when there are no more spares left (it really
370 should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which
371 disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.
</p
>
376 <title>Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux
</title>
377 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html
</link>
378 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html
</guid>
379 <pubDate>Mon,
13 Feb
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
380 <description><p
>New in the Squeeze version of
381 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu / Skolelinux
</a
> is the
382 ability for clients to automatically configure their proxy settings
383 based on their environment. We want all systems on the client to use
384 the WPAD based proxy definition fetched from
<tt
>http://wpad/wpad.dat
</tt
>, to
385 allow sites to control the proxy setting from a central place and make
386 sure clients do not have hard coded proxy settings. The schools can
387 change the global proxy setting by editing
388 <tt
>tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat
</tt
> and the change propagate
389 to all Debian Edu clients in the network.
</p
>
391 <p
>The problem is that some systems do not understand the WPAD system.
392 In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a
393 simple one, they can run arbitrary code):
</p
>
395 <blockquote
><pre
>
396 function FindProxyForURL(url, host)
398 if (!isResolvable(host) ||
399 isPlainHostName(host) ||
400 dnsDomainIs(host,
".intern
"))
401 return
"DIRECT
";
403 return
"PROXY webcache:
3128; DIRECT
";
405 </pre
></blockquote
>
407 <p
>to a proxy setting in the process environment looking like this:
</p
>
409 <blockquote
><pre
>
410 http_proxy=http://webcache:
3128/
411 ftp_proxy=http://webcache:
3128/
412 </pre
></blockquote
>
414 <p
>To do this conversion I developed a perl script that will execute
415 the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that
417 <tt
><a href=
"http://www.debian.org/
">http://www.debian.org/
</a
></tt
>,
418 and insert this extracted proxy URL in
<tt
>/etc/environment
</tt
> and
419 <tt
>/etc/apt/apt.conf
</tt
>. The perl script wpad-extract work just
420 fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the
421 javascript code is
<a href=
"http://bugs.debian.org/
631045">no longer
422 able to build
</a
> because the C library it depended on is now a C++
423 library. I hope someone find a solution to that problem before Wheezy
424 is frozen. An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to
425 use some other javascript library currently working in Wheezy, but no
426 known alternative is known at the moment.
</p
>
428 <p
>This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka
429 laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop
430 is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to
431 automatically use any proxy present and announced using the WPAD
432 feature when it is connected to other networks. And if no proxy is
433 announced, direct connections will be used instead.
</p
>
435 <p
>Silently using a proxy announced on the network might be a privacy
436 or security problem. But those controlling DHCP and DNS on a network
437 could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP
438 and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that
439 distinction to be academic. If you are afraid of using the wrong
440 proxy, you should avoid connecting to the network in question in the
441 first place. In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and
442 ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time
443 the network setup changes.
</p
>
445 <p
>The WPAD system is documented in a
446 <a href=
"http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-wrec-wpad-
01">IETF
447 draft
</a
> and a
448 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Web_Proxy_Autodiscovery_Protocol
">Wikipedia
449 page
</a
> for those that want to learn more.
</p
>
454 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
455 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
456 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
457 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
458 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
459 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
460 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
462 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
464 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
467 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
469 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
470 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
471 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
472 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
474 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
475 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
476 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
477 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
478 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
479 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
481 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
483 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
484 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
485 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
486 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
487 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
489 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
491 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
494 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
495 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
496 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
497 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
498 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
499 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
500 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
502 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
504 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
505 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
506 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
508 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
509 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
510 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
511 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
512 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
515 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
516 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
518 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
519 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
520 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
521 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
522 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
523 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
526 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
527 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
528 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
529 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
530 vil ha det.
</p
>
535 <title>Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night
</title>
536 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html
</link>
537 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html
</guid>
538 <pubDate>Sun,
5 Feb
2012 09:
45:
00 +
0100</pubDate>
539 <description><p
>Since the Lenny version of
540 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu / Skolelinux
</a
>, a
541 feature to save power have been included. It is as simple as it is
542 practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again
543 in the morning. This is done using the
544 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/s/shutdown-at-night.html
">shutdown-at-night
</a
> Debian package.
</p
>
546 <p
>To enable this feature on a client, the machine need to be added to
547 the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, this is done in
548 LDAP, and once this is in place, the machine in question will check
549 every hour from
16:
00 until
06:
00 to see if the machine is unused, and
550 shut it down if it is. If the hardware in question is supported by
552 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/n/nvram-wakeup.html
">nvram-wakeup
</a
>
553 package, the BIOS is told to turn the machine back on around
07:
00 +-
554 10 minutes. If this isn
't working, one can configure wake-on-lan to
555 try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented
556 and not enabled by default in Debian Edu.
</p
>
558 <p
>It is important to not turn all machines on at once, as this can
559 blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like
560 the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work
561 for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I
've seen old
562 machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were
563 starting from
0 (or was it
1990?) every boot. If you have one of
564 those, you have to turn on the computer manually.
</p
>
566 <p
>The shutdown-at-night package is completely self contained, and can
567 also be used outside the Debian Edu environment. For those without a
568 central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file
569 <tt
>/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night
</tt
> to enable it.
570 Perhaps you too can use it to save some power?
</p
>
projects / homepage.git / blob