]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/index.html
Generated.
[homepage.git] / blog / index.html
1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
4 <head>
5 <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen</title>
7 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
10 </head>
11 <body>
12 <div class="title">
13 <h1>
14 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
15
16 </h1>
17
18 </div>
19
20
21
22 <div class="entry">
23 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a></div>
24 <div class="date">26th May 2012</div>
25 <div class="body"><p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
26 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
27 government. I just sent him an email to let him know that his
28 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
29 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
30
31 <p><blockquote> <p>Hi. I just noted your
32 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
33 comment:</p>
34
35 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
36 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
37 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
38 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
39 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
40 </blockquote></p>
41
42 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
43 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
44 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
45 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
46 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
47 existing document need to be converted from one of the MS Office
48 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
49 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
50 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
51 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
52 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
53 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
54 of wasted effort.</p>
55
56 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
57 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
58 minutes converting to ODF. :)</p>
59
60 <p>See
61 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
62 and
63 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
64 for background information. Norwegian only, sorry. :)</p>
65 </blockquote></p>
66 </div>
67 <div class="tags">
68
69
70 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
71
72
73 </div>
74 </div>
75 <div class="padding"></div>
76
77 <div class="entry">
78 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a></div>
79 <div class="date">21st May 2012</div>
80 <div class="body"><p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
81 standardkatalog v3.1 blitt
82 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
83 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
84 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
85 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
86 er
87 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
88 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
89 med sin blinde kone blant annet
90 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
91 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
92
93 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
94 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
95 grunnlag:</p>
96
97 <p><blockquote>
98 <p>Bruk av fri programvare
99
100 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
101 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
102 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
103 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
104 universelt utformet."</p>
105
106 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
107 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
108 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
109 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
110 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
111 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
112
113 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
114 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
115 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
116 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
117 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
118 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
119 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
120 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
121 programvareleverandør/produsent.</p>
122
123 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
124 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
125 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
126
127 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
128 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
129 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
130 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
131 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
132 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
133 hjelpemiddelprogramvare.</p>
134
135 </blockquote></p>
136
137 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
138 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
139 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
140 fungerer fint også for blinde.</p>
141
142 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
143 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
144 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
145 utmerket for blinde.</p>
146 </div>
147 <div class="tags">
148
149
150 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
151
152
153 </div>
154 </div>
155 <div class="padding"></div>
156
157 <div class="entry">
158 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a></div>
159 <div class="date">20th May 2012</div>
160 <div class="body"><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
161 musiker og mannen bak
162 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
163 i Rosegarden</a>
164 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
165 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
166 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
167 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
168 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
169 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
170
171 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
172
173 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
174 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
175 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
176 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
177 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
178 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
179 musikkundervisning.</p>
180
181 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
182 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
183
184 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
185 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
186 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
187 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
188 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
189 dette operativsystemet.</p>
190
191 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
192
193 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
194 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
195 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
196 Skolelinuxprosjektet.</p>
197
198 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
199
200 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
201 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
202 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
203 PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
204 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
205
206 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
207
208 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
209 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
210 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
211
212 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
213 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
214 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
215 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
216 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
217 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
218 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
219 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
220 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
221 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
222 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
223 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
224
225 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
226 fullført en ønsket oppgave.</p>
227
228 <p>Eksempel:</p>
229
230 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
231 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
232 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
233 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
234 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
235 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
236
237 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
238 innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
239 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
240
241 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
242 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
243 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
244
245 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
246 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
247 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
248 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
249 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
250 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
251 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
252 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
253
254 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
255
256 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
257 k3b, openttd og libreoffice.
258
259 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
260 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
261
262 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
263 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
264 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
265 alternativer.
266 </div>
267 <div class="tags">
268
269
270 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
271
272
273 </div>
274 </div>
275 <div class="padding"></div>
276
277 <div class="entry">
278 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html">ColorHug - USB and free software based screen color calibration</a></div>
279 <div class="date">18th May 2012</div>
280 <div class="body"><p>In january, I
281 <a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered
282 the ColorHug</a>, a USB dongle from
283 <a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate
284 the color on a computer screen. The software required is
285 <a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included
286 in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next
287 batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the
288 opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the
289 delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
290 should go in the mail on monday. :)</p>
291
292 <p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended
293 colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
294 drivers. :)</p>
295 </div>
296 <div class="tags">
297
298
299 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
300
301
302 </div>
303 </div>
304 <div class="padding"></div>
305
306 <div class="entry">
307 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a></div>
308 <div class="date">15th May 2012</div>
309 <div class="body"><p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
310 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
311 nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
312 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
313 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
314 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
315 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
316 = uinteressant"</a>.</p>
317
318 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
319 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
320 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
321 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
322 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
323
324 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
325 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
326 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
327 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
328 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
329 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
330 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
331 har i dag fokus på Linux.</p>
332 </div>
333 <div class="tags">
334
335
336 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
337
338
339 </div>
340 </div>
341 <div class="padding"></div>
342
343 <div class="entry">
344 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html">Debian Edu interview: Jürgen Leibner</a></div>
345 <div class="date">13th May 2012</div>
346 <div class="body"><p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
347 publish another interview with the people behind
348 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
349 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
350 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
351 details get right before release.
352
353 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
354
355 <p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
356 Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as
357 certified engineer in the department for plant design and layout of an
358 international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a
359 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
360 documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year
361 I will manage the department of technical documentation at a
362 manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
363
364 <p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
365 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
366 home since 2006.</p>
367
368 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
369 project?</strong></p>
370
371 <p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
372 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
373 middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
374 him to get them booting. That was seen by the school director and she
375 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
376 computers in use. I answered: "Yes".</p>
377
378 <p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
379 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
380 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
381 network. I did my work at school without being payed in my spare time
382 and with a lot of fun. About one year later the school was connected
383 to Internet and a local area network was installed in the school
384 building. That was the time to have a server and I knew it must be a
385 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
386 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
387 costs for things like licence and software. So I searched for a
388 school server system running under Linux and I found a couple of
389 people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
390 prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I
391 managed the IT of that school until the municipal authority took over
392 the IT management and centralised the services for all schools in
393 Bielefeld in December of 2006.</p>
394
395 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
396 Edu?</strong></p>
397
398 <p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
399 for me as today.</p>
400
401 <p>In the past there were advantages like:</p>
402
403 <p><ul>
404
405 <li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
406 they had little money to spent for computers and software.</li>
407
408 <li>It has a licence which grands all rights to use it without
409 cost.</li>
410
411 <li>It was more able to fit all requirements of a server system for
412 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
413 clients because of it's preconfigured overall concept of being a
414 infrastructure solution and community for schools, not only a
415 server</li>
416
417 <li>I was able to configure the server to the needs of the
418 school.</li>
419
420 </ul></p>
421
422 <p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
423 came up in this way:</p>
424
425 <p><ul>
426
427 <li>Most schools here do have money to buy hardware and software
428 now.</li>
429
430 <li>They are today mostly managed from central IT departments which
431 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
432 because they are to close to Microsoft ideology.</li>
433
434 <li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
435 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
436 interfaces used in the past.</li>
437
438 <li>It is more modular than in the past and fits even better to the
439 different needs.</li>
440
441 <li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
442
443 <li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
444 world and so the community, which is an very important part I think,
445 is sharing knowledge and minds.</li>
446
447 <li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
448 solved today by Debian Edu. </li>
449
450 </ul></p>
451
452 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
453 Edu?</strong></p>
454
455 <p><ul>
456
457 <li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
458 their product portfolio for serving schools with concepts or even
459 whole municipality areas.</li>
460
461 <li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
462 enough lobbyists which promote free and open software to
463 politicians.</li>
464
465 <li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
466
467 </ul></p>
468
469 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
470
471 <p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
472 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
473 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
474 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
475 need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt,
476 screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
477
478 <p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
479 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
480 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
481 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
482 and the whole family. I probably forgot something.</p>
483
484 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
485 get schools to use free software?</strong></p>
486
487 <p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
488 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
489 countries and areas all over the world.</p>
490 </div>
491 <div class="tags">
492
493
494 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
495
496
497 </div>
498 </div>
499 <div class="padding"></div>
500
501 <div class="entry">
502 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a></div>
503 <div class="date">11th May 2012</div>
504 <div class="body"><p>I går ble jeg kontaktet på epost av
505 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
506 jeg hadde noen kommentarer til
507 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
508 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
509 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
510 sitater i
511 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
512 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
513
514 <p><blockquote>
515 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
516
517 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
518 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
519 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
520 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
521 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
522
523 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
524 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
525 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
526 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
527 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
528 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
529 tillatelse fra det offentlige.</p>
530
531 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
532 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
533 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
534 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
535 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
536 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
537 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
538 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
539 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
540 </blockquote></p>
541 </div>
542 <div class="tags">
543
544
545 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
546
547
548 </div>
549 </div>
550 <div class="padding"></div>
551
552 <div class="entry">
553 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html">Cutting it short - and picking the right tool for the job</a></div>
554 <div class="date">30th April 2012</div>
555 <div class="body"><p><!-- IMG_5869.JPG -->
556 <img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/panasonic-er-1611.jpeg"></p>
557
558 <p>I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a
559 common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway.
560 But the last ones have not really been up to the task. My last
561 cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the
562 time, and cutting my head took forever. And the one before that did
563 not work very well either. We have looked for something better for a
564 while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we
565 discovered that there are indeed better tools available. But these
566 are not marketed and sold to "regular consumers". The hair saloons
567 can get them through their suppliers, but their suppliers only sell
568 companies. The models they sell, are very different from the ones
569 available from Elkjøp and Lefdal. The main difference is their
570 efficiency. It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40
571 minutes required by my impotent Braun. The hairdresser I visited had
572 a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the
573 producer. But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.</p>
574
575 <p>The next step was to find somewhere to buy it. This was not
576 straight forward. The list of suppliers I got from the hairdresser
577 did not want to sell anything to me. But searching for the model on
578 the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for
579 around NOK 4000,-. This was a bit much. We kept searching and
580 finally found a Danish supplier
581 <a href="http://nicehair.dk/panasonic-er-1611-professionel-hartrimmer.html">selling
582 it for around NOK 1800,-</a>. We ordered one, and it arrived a few
583 days ago.</p>
584
585 <p>The instructions said it had to charge for 8 hours when we started
586 to use it, so we left it charging over night. Normally it will only
587 need one hour to charge. The following evening we successfully tested
588 it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair
589 cutter. The ones we have used until now have been hair cutter
590 toys.</p>
591 </div>
592 <div class="tags">
593
594
595 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
596
597
598 </div>
599 </div>
600 <div class="padding"></div>
601
602 <div class="entry">
603 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a></div>
604 <div class="date">27th April 2012</div>
605 <div class="body"><p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
606 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
607 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
608 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
609 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
610 høringen. Anbefaler alle å lese våre
611 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
612 sider med innspill</a>.</p>
613 </div>
614 <div class="tags">
615
616
617 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
618
619
620 </div>
621 </div>
622 <div class="padding"></div>
623
624 <div class="entry">
625 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video? What do you mean?</a></div>
626 <div class="date">26th April 2012</div>
627 <div class="body"><p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
628 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
629 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
630 that the video editor application included with
631 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
632 X</a> have some quite surprising terms of use. The article is mostly
633 based on the twitter message from mister Urke, stating:
634
635 <p><blockquote>
636 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
637 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
638 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
639 </blockquote></p>
640
641 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
642
643 <p><blockquote>
644 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
645 commercially. Although I can ONLY use them privately."
646 </blockquote></p>
647
648 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
649 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
650 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
651 with my Canon IXUS 130</a>. The HTC One X specification specifies that
652 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
653 video. AMR is
654 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
655 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
656 Wikipedia article require an license agreement with
657 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>. MP4 is
658 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
659 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
660 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
661
662 <p>I know why I prefer
663 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
664 standards</a> also for video.</p>
665 </div>
666 <div class="tags">
667
668
669 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
670
671
672 </div>
673 </div>
674 <div class="padding"></div>
675
676 <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
677 <div id="sidebar">
678
679
680
681 <h2>Archive</h2>
682 <ul>
683
684 <li>2012
685 <ul>
686
687 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
688
689 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
690
691 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
692
693 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
694
695 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (7)</a></li>
696
697 </ul></li>
698
699 <li>2011
700 <ul>
701
702 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
703
704 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
705
706 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
707
708 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
709
710 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
711
712 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
713
714 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
715
716 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
717
718 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
719
720 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
721
722 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
723
724 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
725
726 </ul></li>
727
728 <li>2010
729 <ul>
730
731 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
732
733 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
734
735 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
736
737 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
738
739 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
740
741 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
742
743 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
744
745 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
746
747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
748
749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
750
751 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
752
753 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
754
755 </ul></li>
756
757 <li>2009
758 <ul>
759
760 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
761
762 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
763
764 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
765
766 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
767
768 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
769
770 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
771
772 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
773
774 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
775
776 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
777
778 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
779
780 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
781
782 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
783
784 </ul></li>
785
786 <li>2008
787 <ul>
788
789 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
790
791 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
792
793 </ul></li>
794
795 </ul>
796
797
798
799 <h2>Tags</h2>
800 <ul>
801
802 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
803
804 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
805
806 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
807
808 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
809
810 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
811
812 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
813
814 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
815
816 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (101)</a></li>
817
818 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (8)</a></li>
819
820 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (128)</a></li>
821
822 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (15)</a></li>
823
824 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
825
826 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (25)</a></li>
827
828 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
829
830 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
831
832 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
833
834 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
835
836 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (16)</a></li>
837
838 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (164)</a></li>
839
840 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (127)</a></li>
841
842 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
843
844 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
845
846 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (47)</a></li>
847
848 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
849
850 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
851
852 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
853
854 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
855
856 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
857
858 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
859
860 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
861
862 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
863
864 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (29)</a></li>
865
866 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
867
868 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
869
870 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
871
872 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
873
874 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (25)</a></li>
875
876 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
877
878 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (19)</a></li>
879
880 </ul>
881
882
883 </div>
884 <p style="text-align: right">
885 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
886 </p>
887
888 </body>
889 </html>