]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/archive/2012/05/index.html
Generated.
[homepage.git] / blog / archive / 2012 / 05 / index.html
1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
4 <head>
5 <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen: entries from May 2012</title>
7 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="05.rss" type="application/rss+xml" />
10 </head>
11 <body>
12 <!-- XML FEED -->
13 <div class="title">
14 <h1>
15 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
16
17 </h1>
18
19 </div>
20
21
22 <h3>Entries from May 2012.</h3>
23
24 <div class="entry">
25 <div class="title">
26 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
27 </div>
28 <div class="date">
29 11th May 2012
30 </div>
31 <div class="body">
32 <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
33 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
34 jeg hadde noen kommentarer til
35 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
36 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
37 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
38 sitater i
39 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
40 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
41
42 <p><blockquote>
43 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
44
45 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
46 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
47 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
48 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
49 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
50
51 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
52 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
53 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
54 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
55 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
56 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
57 tillatelse fra det offentlige.</p>
58
59 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
60 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
61 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
62 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
63 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
64 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
65 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
66 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
67 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
68 </blockquote></p>
69
70 </div>
71 <div class="tags">
72
73
74 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
75
76
77 </div>
78 </div>
79 <div class="padding"></div>
80
81 <div class="entry">
82 <div class="title">
83 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html">Debian Edu interview: Jürgen Leibner</a>
84 </div>
85 <div class="date">
86 13th May 2012
87 </div>
88 <div class="body">
89 <p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
90 publish another interview with the people behind
91 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
92 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
93 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
94 details get right before release.
95
96 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
97
98 <p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
99 Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as
100 certified engineer in the department for plant design and layout of an
101 international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a
102 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
103 documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year
104 I will manage the department of technical documentation at a
105 manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
106
107 <p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
108 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
109 home since 2006.</p>
110
111 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
112 project?</strong></p>
113
114 <p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
115 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
116 middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
117 him to get them booting. That was seen by the school director and she
118 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
119 computers in use. I answered: "Yes".</p>
120
121 <p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
122 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
123 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
124 network. I did my work at school without being payed in my spare time
125 and with a lot of fun. About one year later the school was connected
126 to Internet and a local area network was installed in the school
127 building. That was the time to have a server and I knew it must be a
128 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
129 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
130 costs for things like licence and software. So I searched for a
131 school server system running under Linux and I found a couple of
132 people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
133 prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I
134 managed the IT of that school until the municipal authority took over
135 the IT management and centralised the services for all schools in
136 Bielefeld in December of 2006.</p>
137
138 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
139 Edu?</strong></p>
140
141 <p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
142 for me as today.</p>
143
144 <p>In the past there were advantages like:</p>
145
146 <p><ul>
147
148 <li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
149 they had little money to spent for computers and software.</li>
150
151 <li>It has a licence which grands all rights to use it without
152 cost.</li>
153
154 <li>It was more able to fit all requirements of a server system for
155 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
156 clients because of it's preconfigured overall concept of being a
157 infrastructure solution and community for schools, not only a
158 server</li>
159
160 <li>I was able to configure the server to the needs of the
161 school.</li>
162
163 </ul></p>
164
165 <p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
166 came up in this way:</p>
167
168 <p><ul>
169
170 <li>Most schools here do have money to buy hardware and software
171 now.</li>
172
173 <li>They are today mostly managed from central IT departments which
174 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
175 because they are to close to Microsoft ideology.</li>
176
177 <li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
178 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
179 interfaces used in the past.</li>
180
181 <li>It is more modular than in the past and fits even better to the
182 different needs.</li>
183
184 <li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
185
186 <li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
187 world and so the community, which is an very important part I think,
188 is sharing knowledge and minds.</li>
189
190 <li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
191 solved today by Debian Edu. </li>
192
193 </ul></p>
194
195 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
196 Edu?</strong></p>
197
198 <p><ul>
199
200 <li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
201 their product portfolio for serving schools with concepts or even
202 whole municipality areas.</li>
203
204 <li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
205 enough lobbyists which promote free and open software to
206 politicians.</li>
207
208 <li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
209
210 </ul></p>
211
212 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
213
214 <p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
215 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
216 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
217 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
218 need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt,
219 screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
220
221 <p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
222 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
223 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
224 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
225 and the whole family. I probably forgot something.</p>
226
227 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
228 get schools to use free software?</strong></p>
229
230 <p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
231 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
232 countries and areas all over the world.</p>
233
234 </div>
235 <div class="tags">
236
237
238 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
239
240
241 </div>
242 </div>
243 <div class="padding"></div>
244
245 <div class="entry">
246 <div class="title">
247 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
248 </div>
249 <div class="date">
250 15th May 2012
251 </div>
252 <div class="body">
253 <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
254 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
255 nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
256 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
257 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
258 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
259 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
260 = uinteressant"</a>.</p>
261
262 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
263 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
264 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
265 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
266 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
267
268 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
269 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
270 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
271 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
272 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
273 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
274 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
275 har i dag fokus på Linux.</p>
276
277 </div>
278 <div class="tags">
279
280
281 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
282
283
284 </div>
285 </div>
286 <div class="padding"></div>
287
288 <div class="entry">
289 <div class="title">
290 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html">ColorHug - USB and free software based screen color calibration</a>
291 </div>
292 <div class="date">
293 18th May 2012
294 </div>
295 <div class="body">
296 <p>In january, I
297 <a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered
298 the ColorHug</a>, a USB dongle from
299 <a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate
300 the color on a computer screen. The software required is
301 <a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included
302 in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next
303 batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the
304 opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the
305 delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
306 should go in the mail on monday. :)</p>
307
308 <p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended
309 colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
310 drivers. :)</p>
311
312 </div>
313 <div class="tags">
314
315
316 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
317
318
319 </div>
320 </div>
321 <div class="padding"></div>
322
323 <div class="entry">
324 <div class="title">
325 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
326 </div>
327 <div class="date">
328 20th May 2012
329 </div>
330 <div class="body">
331 <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
332 musiker og mannen bak
333 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
334 i Rosegarden</a>
335 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
336 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
337 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
338 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
339 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
340 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
341
342 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
343
344 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
345 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
346 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
347 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
348 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
349 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
350 musikkundervisning.</p>
351
352 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
353 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
354
355 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
356 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
357 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
358 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
359 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
360 dette operativsystemet.</p>
361
362 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
363
364 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
365 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
366 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
367 Skolelinuxprosjektet.</p>
368
369 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
370
371 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
372 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
373 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
374 PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
375 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
376
377 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
378
379 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
380 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
381 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
382
383 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
384 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
385 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
386 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
387 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
388 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
389 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
390 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
391 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
392 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
393 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
394 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
395
396 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
397 fullført en ønsket oppgave.</p>
398
399 <p>Eksempel:</p>
400
401 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
402 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
403 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
404 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
405 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
406 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
407
408 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
409 innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
410 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
411
412 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
413 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
414 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
415
416 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
417 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
418 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
419 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
420 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
421 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
422 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
423 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
424
425 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
426
427 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
428 k3b, openttd og libreoffice.
429
430 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
431 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
432
433 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
434 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
435 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
436 alternativer.
437
438 </div>
439 <div class="tags">
440
441
442 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
443
444
445 </div>
446 </div>
447 <div class="padding"></div>
448
449 <div class="entry">
450 <div class="title">
451 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
452 </div>
453 <div class="date">
454 21st May 2012
455 </div>
456 <div class="body">
457 <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
458 standardkatalog v3.1 blitt
459 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
460 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
461 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
462 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
463 er
464 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
465 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
466 med sin blinde kone blant annet
467 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
468 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
469
470 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
471 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
472 grunnlag:</p>
473
474 <p><blockquote>
475 <p>Bruk av fri programvare
476
477 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
478 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
479 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
480 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
481 universelt utformet."</p>
482
483 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
484 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
485 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
486 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
487 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
488 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
489
490 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
491 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
492 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
493 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
494 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
495 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
496 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
497 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
498 programvareleverandør/produsent.</p>
499
500 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
501 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
502 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
503
504 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
505 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
506 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
507 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
508 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
509 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
510 hjelpemiddelprogramvare.</p>
511
512 </blockquote></p>
513
514 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
515 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
516 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
517 fungerer fint også for blinde.</p>
518
519 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
520 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
521 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
522 utmerket for blinde.</p>
523
524 </div>
525 <div class="tags">
526
527
528 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
529
530
531 </div>
532 </div>
533 <div class="padding"></div>
534
535 <div class="entry">
536 <div class="title">
537 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
538 </div>
539 <div class="date">
540 26th May 2012
541 </div>
542 <div class="body">
543 <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
544 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
545 government. I just sent him an email to let him know that his
546 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
547 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
548
549 <p><blockquote> <p>Hi. I just noted your
550 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
551 comment:</p>
552
553 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
554 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
555 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
556 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
557 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
558 </blockquote></p>
559
560 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
561 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
562 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
563 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
564 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
565 existing document need to be converted from one of the MS Office
566 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
567 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
568 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
569 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
570 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
571 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
572 of wasted effort.</p>
573
574 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
575 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
576 minutes converting to ODF. :)</p>
577
578 <p>See
579 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
580 and
581 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
582 for background information. Norwegian only, sorry. :)</p>
583 </blockquote></p>
584
585 </div>
586 <div class="tags">
587
588
589 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
590
591
592 </div>
593 </div>
594 <div class="padding"></div>
595
596 <p style="text-align: right;"><a href="05.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
597 <div id="sidebar">
598
599
600
601 <h2>Archive</h2>
602 <ul>
603
604 <li>2012
605 <ul>
606
607 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
608
609 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
610
611 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
612
613 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
614
615 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (7)</a></li>
616
617 </ul></li>
618
619 <li>2011
620 <ul>
621
622 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
623
624 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
625
626 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
627
628 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
629
630 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
631
632 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
633
634 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
635
636 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
637
638 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
639
640 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
641
642 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
643
644 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
645
646 </ul></li>
647
648 <li>2010
649 <ul>
650
651 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
652
653 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
654
655 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
656
657 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
658
659 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
660
661 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
662
663 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
664
665 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
666
667 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
668
669 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
670
671 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
672
673 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
674
675 </ul></li>
676
677 <li>2009
678 <ul>
679
680 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
681
682 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
683
684 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
685
686 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
687
688 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
689
690 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
691
692 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
693
694 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
695
696 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
697
698 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
699
700 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
701
702 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
703
704 </ul></li>
705
706 <li>2008
707 <ul>
708
709 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
710
711 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
712
713 </ul></li>
714
715 </ul>
716
717
718
719 <h2>Tags</h2>
720 <ul>
721
722 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
723
724 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
725
726 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
727
728 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
729
730 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
731
732 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
733
734 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
735
736 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (101)</a></li>
737
738 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (8)</a></li>
739
740 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (128)</a></li>
741
742 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (15)</a></li>
743
744 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
745
746 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (25)</a></li>
747
748 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
749
750 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
751
752 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
753
754 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
755
756 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (16)</a></li>
757
758 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (164)</a></li>
759
760 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (127)</a></li>
761
762 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
763
764 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
765
766 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (47)</a></li>
767
768 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
769
770 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
771
772 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
773
774 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
775
776 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
777
778 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
779
780 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
781
782 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
783
784 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (29)</a></li>
785
786 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
787
788 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
789
790 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
791
792 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
793
794 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (25)</a></li>
795
796 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
797
798 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (19)</a></li>
799
800 </ul>
801
802
803 </div>
804 <p style="text-align: right">
805 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
806 </p>
807
808 </body>
809 </html>