blog/archive/2012/11/11.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from November 2012</title>
   5                 <description>Entries from November 2012</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</guid>
  13                 <pubDate>Sun, 11 Nov 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;Leste nettopp
  15 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale&quot;&gt;Digiartikkel om
  16 Idex&lt;/a&gt;, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
  17 fingeravtrykksløsningen de lager:
  18
  19 &lt;blockquote&gt;
  20 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
  21 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
  22 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
  23 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
  24 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
  25 sveiper en innrullert finger over sensoren.
  26 &lt;/blockquote&gt;
  27
  28 &lt;p&gt;Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
  29 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
  30 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
  31 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
  32 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
  33 som har testet, f.eks.
  34 &lt;a href=&quot;http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/&quot;&gt;Chris
  35 Paget&lt;/a&gt;), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
  36 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
  37 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
  38 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
  39 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates&quot;&gt;De forente
  40 Arabiske Emirater&lt;/a&gt; av at
  41 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database&quot;&gt;de
  42 har verdens største biometriske database&lt;/a&gt;, der databasen inneholder
  43 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
  44 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
  45 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
  46 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...&lt;/p&gt;
  47
  48 &lt;p&gt;RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
  49 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
  50 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.&lt;/p&gt;
  51 </description>
  52         </item>
  53
  54         <item>
  55                 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
  56                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
  57                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
  58                 <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
  59                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
  60
  61 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
  62 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 59 kommuner
  63 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
  64 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
  65 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
  66 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
  67 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
  68 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
  69 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
  70 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
  71 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
  72 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
  73 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
  74 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
  75 wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
  76
  77 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
  78 brukere av FiksGataMi?  Se
  79 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
  80 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
  81
  82 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
  83 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
  84 </description>
  85         </item>
  86
  87         <item>
  88                 <title>The European Central Bank (ECB) take a look at bitcoin</title>
  89                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html</link>
  90                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html</guid>
  91                 <pubDate>Sun, 4 Nov 2012 08:30:00 +0100</pubDate>
  92                 <description>&lt;p&gt;Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB)
  93 &lt;a href=&quot;http://www.ecb.europa.eu/pub/pdf/other/virtualcurrencyschemes201210en.pdf&quot;&gt;releasing
  94 a report (PDF)&lt;/a&gt; about virtual currencies and
  95 &lt;a href=&quot;http://www.bitcoin.org/&quot;&gt;bitcoin&lt;/a&gt;.  It is interesting to
  96 see how a member of the bitcoin community
  97 &lt;a href=&quot;http://blog.bitinstant.com/blog/2012/10/30/the-ecb-report-on-bitcoin-and-virtual-currencies.html&quot;&gt;receive
  98 the report&lt;/a&gt;.  As for the future, I suspect the central banks and
  99 the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid
 100 competition.  My thoughts go to the
 101 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Wörgl&quot;&gt;Wörgl experiment&lt;/a&gt; with
 102 negative inflation on cash which was such a success that it was
 103 terminated by the Austrian National Bank in 1933.  A successful
 104 alternative would be a threat to the current money system and gain
 105 powerful forces to work against it.&lt;/p&gt;
 106
 107 &lt;p&gt;While checking out the current status of bitcoin, I also discovered
 108 that the community already seem to have
 109 &lt;a href=&quot;http://www.theverge.com/2012/8/27/3271637/bitcoin-savings-trust-pyramid-scheme-shuts-down&quot;&gt;experienced
 110 its first pyramid game / Ponzi scheme&lt;/a&gt;.  Not very surprising, given
 111 how members of &quot;small&quot; communities tend to trust each other.  I guess
 112 enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere
 113 wealth is available.&lt;/p&gt;
 114 </description>
 115         </item>
 116
 117         <item>
 118                 <title>Ode til Frikanalen...</title>
 119                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
 120                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
 121                 <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
 122                 <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
 123 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
 124 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
 125 i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen var at
 126 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
 127 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
 128 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
 129 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
 130 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
 131 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
 132 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
 133 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
 134 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
 135 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
 136 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
 137 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
 138 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
 139 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
 140 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
 141 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
 142 kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;
 143
 144 &lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
 145 til Frikanalen.  Mens det i
 146 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
 147 for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;
 148
 149 &lt;blockquote&gt;
 150
 151 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
 152 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
 153 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
 154 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
 155 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
 156 i forbindelse med valg.
 157
 158 &lt;/blockquote&gt;
 159
 160 &lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
 161 &lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
 162 all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 163
 164 &lt;blockquote&gt;
 165
 166 &lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
 167 &lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;
 168
 169 &lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
 170 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
 171 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
 172 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;
 173
 174 &lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
 175 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
 176 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
 177 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;
 178
 179 &lt;/blockquote&gt;
 180
 181 &lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
 182 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
 183 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
 184 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;
 185
 186 &lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
 187 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
 188 &lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
 189 skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
 190 annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;
 191
 192 &lt;blockquote&gt;
 193
 194 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 195 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 196 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 197 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 198 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 199 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 200 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 201 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 202 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 203 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 204 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 205 &lt;/blockquote&gt;
 206
 207 &lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 208 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 209 «&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
 210 åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 211 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 212 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;
 213 </description>
 214         </item>
 215
 216         </channel>
 217 </rss>