blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         25th July 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>DIFI har
  32 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
  33 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
  34 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
  35 OOXML.  I den anledning minnes jeg
  36 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
  37 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
  38 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
  39 frie og åpne standarder.</p>
  40
  41 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
  42 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
  43 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
  44 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
  45 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
  46 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
  47 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
  48 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
  49
  50 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
  51 kommentaren er oppdatert) i følge
  52 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
  53 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
  54 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
  55 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
  56 selv, men ser at
  57 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
  58 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
  59 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
  60 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
  61 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
  62 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
  63 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
  64 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
  65 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
  66
  67       </div>
  68       <div class="tags">
  69
  70
  71         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
  72
  73
  74       </div>
  75     </div>
  76     <div class="padding"></div>
  77
  78     <div class="entry">
  79       <div class="title">
  80         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
  81       </div>
  82       <div class="date">
  83         19th July 2012
  84       </div>
  85       <div class="body">
  86         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
  87 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
  88 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
  89 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
  90
  91 <p><blockquote>
  92 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
  93 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
  94 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
  95 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
  96 medlemsforeningen
  97 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
  98 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
  99 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 100 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
 101 epostlisten
 102 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
 103 (og debian-edu-announce) og
 104 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
 105 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
 106 planlegges
 107 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
 108 i august</a> og utover høsten.</p>
 109
 110 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
 111 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
 112
 113 <p>Jeg antar du har funnet
 114 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
 115 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
 116 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
 117 Skolelinux</a>.</p>
 118
 119 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
 120 å finne...</p>
 121 </blockquote></p>
 122 <p>Herved gjort. :)</p>
 123
 124       </div>
 125       <div class="tags">
 126
 127
 128         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 129
 130
 131       </div>
 132     </div>
 133     <div class="padding"></div>
 134
 135     <div class="entry">
 136       <div class="title">
 137         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
 138       </div>
 139       <div class="date">
 140         15th July 2012
 141       </div>
 142       <div class="body">
 143         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 144 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
 145 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
 146 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 147 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 148 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
 149 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 150 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
 151 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
 152 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 153 oversettelse.</p>
 154
 155 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 156 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
 157 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
 158 "fri bar"».</p>
 159
 160 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
 161
 162 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 163 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 164 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 165 lille folder om temaet</a>.</p>
 166
 167       </div>
 168       <div class="tags">
 169
 170
 171         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 172
 173
 174       </div>
 175     </div>
 176     <div class="padding"></div>
 177
 178     <div class="entry">
 179       <div class="title">
 180         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
 181       </div>
 182       <div class="date">
 183         11th July 2012
 184       </div>
 185       <div class="body">
 186         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 187 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 188 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 189 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 190 representanter fikk en norsk utgave av boken
 191 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
 192 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 193 prioritere utvikling i
 194 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
 195 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 196 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 197 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 198 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 199 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 200 i debatten.</p>
 201
 202 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 203 trykking med en av de mange
 204 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
 205 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 206 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 207 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 208 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 209 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
 210 Newth</a> og
 211 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
 212 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 213 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 214 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
 215 trykketjenester til prosjektet.</p>
 216
 217 <p>Jeg har satt opp
 218 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
 219 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 220 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 221 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 222 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 223 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 224 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 225 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 226 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 227 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 228 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 229 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 230 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 231 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 232 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 233 gjennomføre oversettelsen.</p>
 234
 235 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 236 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 237 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 238 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 239 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
 240 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 241 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 242 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 243 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 244 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
 245
 246 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 247 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 248 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
 249
 250       </div>
 251       <div class="tags">
 252
 253
 254         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 255
 256
 257       </div>
 258     </div>
 259     <div class="padding"></div>
 260
 261     <div class="entry">
 262       <div class="title">
 263         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
 264       </div>
 265       <div class="date">
 266          5th July 2012
 267       </div>
 268       <div class="body">
 269         <p>I føljetongen om H.264
 270 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
 271 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
 272 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
 273 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
 274 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
 275
 276 <p><blockquote>
 277 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
 278 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 279 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 280 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 281 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 282
 283 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 284
 285 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
 286 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
 287
 288 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
 289 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 290 the License is provided as a convenience and for informational
 291 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 292 provided by MPEG LA may be used.</p>
 293
 294 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 295 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
 296 is very easy to search.</p>
 297
 298 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
 299 assistance, please let me know.</p>
 300
 301 <p>Kind regards,</p>
 302
 303 <p>Sidney A. Wolf
 304 <br>Manager, Global Licensing
 305 <br>MPEG LA</p>
 306 </blockquote></p>
 307
 308 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
 309 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
 310 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
 311 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
 312 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
 313
 314 <p><blockquote>
 315 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
 316 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 317 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 318 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 319 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 320
 321 <p>Thank you for your reply.</p>
 322
 323 <p>[Sidney Wolf]
 324 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
 325 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 326 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
 327 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 328 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
 329
 330 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
 331 Internet address of the licensing document was to ensure I could
 332 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
 333 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
 334 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
 335 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
 336 others to read?</p>
 337
 338 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 339 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
 340 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
 341
 342 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
 343 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
 344 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
 345 Norwegian ones on that list.</p>
 346
 347 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
 348 <br>&gt; please let me know.</p>
 349
 350 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
 351
 352 <p>--
 353 <br>Happy hacking
 354 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 355 </blockquote></p>
 356
 357 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
 358 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
 359 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
 360
 361 <p><blockquote>
 362 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
 363 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 364 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 365 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 366 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 367
 368 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 369
 370 <p>Thank you for your reply.</p>
 371
 372 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
 373 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
 374 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
 375 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
 376 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
 377 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
 378 their further reference.</p>
 379
 380 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
 381 standing on our website according to each program. Due to the large
 382 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
 383 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
 384 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
 385
 386 <p>Kind regards,</p>
 387
 388 <p>Sidney A. Wolf
 389 <br>Manager, Global Licensing
 390 <br>MPEG LA</p>
 391 </blockquote></p>
 392
 393 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
 394 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
 395 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
 396 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
 397 og lokalisere en kopi fra 2007 av
 398 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
 399 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
 400 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
 401 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
 402
 403 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
 404 MPEG-LA.</p>
 405
 406 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
 407 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
 408 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
 409 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
 410 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
 411
 412       </div>
 413       <div class="tags">
 414
 415
 416         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 417
 418
 419       </div>
 420     </div>
 421     <div class="padding"></div>
 422
 423     <div class="entry">
 424       <div class="title">
 425         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
 426       </div>
 427       <div class="date">
 428          5th July 2012
 429       </div>
 430       <div class="body">
 431         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 432 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
 433 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
 434 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
 435 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
 436 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 437 Postjournal</a>.
 438 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
 439 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 440 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
 441
 442 <table border="1">
 443 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
 444 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 445 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 446 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 447 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 448 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 449 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 450 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
 451 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
 452 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 453 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 454 </table>
 455
 456 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 457 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 458 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 459 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 460 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
 461
 462 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
 463
 464 <p><blockquote>
 465 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 466 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
 467
 468 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 469 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
 470 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
 471 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 472
 473 <hr/>
 474
 475 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 476 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
 477
 478 <p>Hei</p>
 479
 480 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
 481 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
 482 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
 483 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
 484 </blockquote></p>
 485
 486 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
 487 <p><blockquote>
 488 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 489 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
 490
 491 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 492 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
 493 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
 494 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
 495 leveringfrekvens?</p>
 496
 497 <hr>
 498 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 499 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
 500
 501 <p>Hei!</p>
 502
 503 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
 504 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
 505 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
 506 leveringsfrekvens.</p>
 507 </blockquote></p>
 508
 509 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
 510 <p><blockquote>
 511 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 512 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
 513
 514 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 515 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
 516 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
 517 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
 518 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 519
 520 <hr/>
 521
 522 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 523 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
 524
 525 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
 526 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
 527 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
 528 gikk tapt.</p>
 529
 530 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
 531
 532 <hr/>
 533 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 534 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
 535
 536 <p>Hei!</p>
 537
 538 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
 539 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
 540 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
 541 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
 542 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
 543 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
 544 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
 545 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
 546 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
 547 plass de manglende journalene.</p>
 548
 549 </blockquote></p>
 550
 551
 552 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
 553 <p><blockquote>
 554 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 555 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
 556
 557 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 558 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 559 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
 560 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
 561 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 562
 563 <hr/>
 564
 565 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 566 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
 567
 568 <p>Hei,</p>
 569
 570 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
 571 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
 572 </blockquote></p>
 573
 574 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
 575 <p><blockquote>
 576 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
 577 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
 578
 579
 580 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 581 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 582 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
 583 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
 584 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
 585 leveringfrekvens?</p>
 586
 587 <hr>
 588
 589 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
 590 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
 591
 592 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
 593
 594 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
 595
 596 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
 597 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
 598 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
 599
 600 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
 601 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
 602 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
 603 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
 604 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
 605
 606 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
 607 </blockquote></p>
 608
 609 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
 610 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
 611 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
 612 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
 613
 614       </div>
 615       <div class="tags">
 616
 617
 618         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 619
 620
 621       </div>
 622     </div>
 623     <div class="padding"></div>
 624
 625     <div class="entry">
 626       <div class="title">
 627         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
 628       </div>
 629       <div class="date">
 630          4th July 2012
 631       </div>
 632       <div class="body">
 633         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
 634 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
 635 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
 636
 637 <p><blockquote>
 638 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
 639 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
 640 <br>To: Petter Reinholdtsen
 641 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
 642    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
 643 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
 644
 645 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
 646 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
 647 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
 648
 649 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
 650 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
 651 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
 652 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
 653 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
 654 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
 655 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
 656 konsesjonen.</p>
 657
 658 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
 659 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
 660 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
 661 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
 662
 663 <p>Mvh</p>
 664
 665 <p>Arve Lindboe</p>
 666
 667 <p>rådgiver,
 668 <br>Medietilsynet</p>
 669 </blockquote></p>
 670
 671 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
 672 krypteringen av Frikanalen.</p>
 673
 674       </div>
 675       <div class="tags">
 676
 677
 678         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 679
 680
 681       </div>
 682     </div>
 683     <div class="padding"></div>
 684
 685     <div class="entry">
 686       <div class="title">
 687         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
 688       </div>
 689       <div class="date">
 690          3rd July 2012
 691       </div>
 692       <div class="body">
 693         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
 694 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
 695 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
 696 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
 697 forteller historien:</p>
 698
 699 <p><ul>
 700
 701 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
 702   sjokoladepåstander</a></li>
 703
 704 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
 705   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
 706
 707 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
 708   det helse i hver bit?</a></li>
 709
 710 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
 711   før du starter som Xocai distributør</a></li>
 712
 713 </ul></p>
 714
 715 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
 716 Streisand-effekten</p>
 717
 718       </div>
 719       <div class="tags">
 720
 721
 722         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
 723
 724
 725       </div>
 726     </div>
 727     <div class="padding"></div>
 728
 729     <div class="entry">
 730       <div class="title">
 731         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
 732       </div>
 733       <div class="date">
 734          2nd July 2012
 735       </div>
 736       <div class="body">
 737         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
 738 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
 739 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
 740 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
 741 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
 742 Bitfactorys
 743 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
 744 og Dinsides
 745 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
 746 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
 747 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
 748 2012:</p>
 749
 750 <p><table border="1">
 751 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
 752 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
 753 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
 754 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
 755 <table></p>
 756
 757 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
 758 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
 759 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
 760 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
 761 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
 762 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
 763 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
 764 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
 765
 766 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
 767 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
 768 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
 769 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
 770 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
 771 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
 772 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
 773 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
 774 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
 775 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
 776 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
 777
 778       </div>
 779       <div class="tags">
 780
 781
 782         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
 783
 784
 785       </div>
 786     </div>
 787     <div class="padding"></div>
 788
 789     <div class="entry">
 790       <div class="title">
 791         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
 792       </div>
 793       <div class="date">
 794          1st July 2012
 795       </div>
 796       <div class="body">
 797         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
 798 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
 799 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
 800 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
 801 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
 802 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
 803 til å lansere en
 804 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
 805 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
 806 som er basert på Silverlight.</p>
 807
 808 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
 809 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
 810 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
 811 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
 812 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
 813 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
 814 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
 815 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
 816 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
 817 langt.</p>
 818
 819 <p><blockquote>
 820
 821 <p>From: Petter Reinholdtsen
 822 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
 823 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
 824 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
 825 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
 826
 827 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
 828 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
 829 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
 830 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
 831 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
 832 gratis.</p>
 833
 834 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
 835
 836 <p><blockquote>
 837   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
 838   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
 839   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
 840   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
 841   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
 842   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
 843   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
 844   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
 845   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
 846   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
 847   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
 848   vil gjelde fram til midten av 2010.
 849 </blockquote></p>
 850
 851 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
 852 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
 853 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
 854 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
 855 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
 856
 857 <p>--
 858 <br>Vennlig hilsen
 859 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 860 </blockquote></p>
 861
 862 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
 863 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
 864
 865 <p><blockquote>
 866 <p>From: post (at) rikstv.no
 867 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
 868 <br>To: Petter Reinholdtsen
 869 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
 870
 871 <p>Takk for din henvendelse</p>
 872
 873 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
 874 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
 875 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
 876 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
 877
 878 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
 879 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
 880 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
 881 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
 882
 883 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
 884 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
 885
 886 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
 887
 888 <p>Ha en fin dag.</p>
 889
 890 <p>Med vennlig hilsen
 891 <br>Thomas Eikeland
 892 <br>RiksTV AS
 893 <br>Kundeservice
 894 <br>Telefonnummer: 09595
 895 <br>www.rikstv.no</p>
 896 </blockquote></p>
 897
 898 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
 899 fulgte opp med en ny epost:</p>
 900
 901 <p><blockquote>
 902 <p>From: Petter Reinholdtsen
 903 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
 904 <br>To: post (at) rikstv.no
 905 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
 906
 907 <p>[Thomas Eikeland]
 908 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
 909
 910 <p>Takk for svaret.</p>
 911
 912 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
 913 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
 914 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
 915 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
 916 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
 917
 918 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
 919 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
 920
 921 <ul>
 922
 923 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
 924    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
 925    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
 926
 927 </ul>
 928
 929 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
 930 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
 931 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
 932 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
 933 <br>&gt;
 934 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
 935 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
 936
 937 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
 938 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
 939 etter 2010.</p>
 940
 941 <p>--
 942 <br>Vennlig hilsen
 943 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 944 </blockquote></p>
 945
 946 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
 947
 948 <p><blockquote>
 949 <p>From: Arthur Garnes
 950 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
 951 <br>To: Petter Reinholdtsen
 952 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
 953
 954 <p>Hei,</p>
 955
 956 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
 957 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
 958
 959 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
 960 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
 961 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
 962 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
 963 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
 964 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
 965 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
 966 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
 967 kostnadene.</p>
 968
 969 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
 970 kontakt.</p>
 971
 972 <p>Med vennlig hilsen
 973 <br>Arthur Garnes
 974 <br>Product Manager</p>
 975
 976 <p>Mobil:     +47 98234224
 977 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
 978 <br>RiksTV AS
 979 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
 980 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
 981
 982 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
 983
 984 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
 985 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
 986 it contains is confidential and intended only for the right
 987 addressee.</p>
 988 </blockquote></p>
 989
 990 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
 991 opp.</p>
 992
 993       </div>
 994       <div class="tags">
 995
 996
 997         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 998
 999
1000       </div>
1001     </div>
1002     <div class="padding"></div>
1003
1004     <div class="entry">
1005       <div class="title">
1006         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
1007       </div>
1008       <div class="date">
1009         30th June 2012
1010       </div>
1011       <div class="body">
1012         <p>Tidligere leder av
1013 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
1014 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
1015 i media og
1016 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
1017 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
1018 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
1019 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
1020 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
1021 noen måneder etter at
1022 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
1023 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
1024
1025 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1026
1027 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
1028 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
1029 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
1030 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
1031 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
1032 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
1033
1034 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1035
1036 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
1037 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
1038 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
1039 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
1040 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
1041 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
1042 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
1043 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
1044 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
1045 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
1046 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
1047 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
1048 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
1049 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
1050 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
1051 Windows.</p>
1052
1053 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1054
1055 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
1056 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
1057 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
1058 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
1059 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
1060 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
1061 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
1062 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
1063 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
1064 forårsaket av "kreative" elever.</p>
1065
1066 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1067
1068 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
1069 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
1070 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
1071 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
1072
1073 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1074
1075 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
1076 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
1077 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
1078 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
1079 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
1080 flere år finansiert et prosjekt som heter
1081 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
1082 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
1083 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
1084
1085 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1086 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1087
1088 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
1089 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
1090 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
1091 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
1092 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
1093 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
1094 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
1095 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
1096
1097       </div>
1098       <div class="tags">
1099
1100
1101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1102
1103
1104       </div>
1105     </div>
1106     <div class="padding"></div>
1107
1108     <div class="entry">
1109       <div class="title">
1110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1111       </div>
1112       <div class="date">
1113         29th June 2012
1114       </div>
1115       <div class="body">
1116         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1117 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1118 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1119 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1120 for hele teksten.</p>
1121
1122 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1123
1124 <p><blockquote>
1125 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1126
1127 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1128 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1129 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1130 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1131 hele offentlig sektor i
1132 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1133 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1134 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1135 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1136 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1137 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1138
1139 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1140 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1141 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1142 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1143 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1144 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1145 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1146 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1147 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1148 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1149 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1150 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1151 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1152 best.</p>
1153
1154 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1155 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1156
1157 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1158 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1159 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1160 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1161 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1162 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1163 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1164 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1165 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1166 </blockquote></p>
1167
1168 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1169 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1170 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1171 høringsuttalelser til høringen.</p>
1172
1173 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1174 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1175 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1176 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1177
1178
1179       </div>
1180       <div class="tags">
1181
1182
1183         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1184
1185
1186       </div>
1187     </div>
1188     <div class="padding"></div>
1189
1190     <div class="entry">
1191       <div class="title">
1192         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
1193       </div>
1194       <div class="date">
1195         29th June 2012
1196       </div>
1197       <div class="body">
1198         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
1199 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
1200 (DSS) på
1201 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
1202 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
1203 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
1204
1205 <p><blockquote>
1206
1207 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
1208 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
1209 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
1210 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
1211 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
1212
1213 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1214 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1215 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
1216 vår avtale med Smartcom.</p>
1217
1218 <p>Vennlig hilsen</p>
1219
1220 <p>Mette Haga Nielsen
1221 <br>Fung. seksjonssjef</p>
1222
1223 <p>Departementenes servicesenter</p>
1224
1225 <p>Informasjonsforvaltning
1226
1227 <p>Mobil 93 09 83 51
1228 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
1229 </blockquote></p>
1230
1231 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1232 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
1233 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1234 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1235 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
1236
1237 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1238 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1239 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1240 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1241 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
1242
1243       </div>
1244       <div class="tags">
1245
1246
1247         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1248
1249
1250       </div>
1251     </div>
1252     <div class="padding"></div>
1253
1254     <div class="entry">
1255       <div class="title">
1256         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1257       </div>
1258       <div class="date">
1259         28th June 2012
1260       </div>
1261       <div class="body">
1262         <p>Etter at NRK
1263 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
1264 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
1265 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
1266 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
1267 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1268 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1269 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
1270 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1271 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1272 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1273 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1274 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
1275 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
1276 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1277 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1278 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1279 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
1280 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1281 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
1282
1283 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
1284 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1285 MPEG-LA.</p>
1286
1287 <p><blockquote>
1288 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
1289 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1290 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
1291 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1292
1293 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1294 ask.</p>
1295
1296 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
1297 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
1298 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
1299 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
1300
1301 <p>The postal address is</p>
1302
1303 <p><blockquote>
1304   NRK
1305   <br>Postbox 8500, Majorstuen
1306   <br>0340 Oslo
1307   <br>Norway
1308 </blockquote></p>
1309
1310 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
1311
1312 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1313 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
1314
1315 <p>--
1316 <br>Happy hacking
1317 <br>Petter Reinholdtsen
1318 </blockquote></p>
1319
1320 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
1321
1322 <p><blockquote>
1323 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
1324 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
1325 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
1326 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
1327 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1328
1329 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1330
1331 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1332 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1333
1334 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
1335 technology in your message below, as this technology is commonly used
1336 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
1337 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1338 License.</p>
1339
1340 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
1341 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
1342 party offering such end products and video to End Users concludes the
1343 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1344 associated with the end products/video they offer.</p>
1345
1346 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1347 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
1348 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1349 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1350 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1351 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1352 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
1353
1354 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1355 License for your review.  You should receive the License document
1356 within the next few days.</p>
1357
1358 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1359 can be found under the "Licensees" header within the respective
1360 portion of our website.  For example, you may find our list of
1361 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1362 our website,
1363 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
1364
1365 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1366 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1367 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
1368 soon.</p>
1369
1370 <p>Best regards,</p>
1371
1372 <p>Ryan</p>
1373
1374 <p>Ryan M. Rodriguez
1375 <br>Licensing Associate
1376 <br>MPEG LA
1377 <br>5425 Wisconsin Avenue
1378 <br>Suite 801
1379 <br>Chevy Chase, MD 20815
1380 <br>U.S.A.
1381 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
1382 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
1383 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
1384
1385 </blockquote></p>
1386
1387 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
1388 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
1389 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
1390
1391 <p><blockquote>
1392
1393 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
1394 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1395 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1396 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
1397 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1398
1399 <p>[Ryan Rodriguez]
1400 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1401
1402 <p>Thank you for your quick reply.</p>
1403
1404 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1405 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
1406 <br>&gt; within the next few days.</p>
1407
1408 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
1409 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1410 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
1411 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
1412 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
1413
1414 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
1415 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
1416 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
1417 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
1418 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
1419
1420 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
1421
1422 <p>--
1423 <br>Happy hacking
1424 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1425 </blockquote></p>
1426
1427 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
1428 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
1429 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
1430 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
1431 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
1432 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
1433 min epost tidsnok.</p>
1434
1435 <p><blockquote>
1436
1437 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
1438 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1439 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1440 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1441
1442 <p>Thank you for your message.</p>
1443
1444 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
1445 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
1446 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
1447 mpegla.com)</p>
1448
1449 <p>Best regards,</p>
1450
1451 <p>Ryan</p>
1452
1453 <p>Ryan M. Rodriguez
1454 <br>Licensing Associate
1455 <br>MPEG LA</p>
1456
1457 </blockquote></p>
1458
1459 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
1460 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
1461 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
1462
1463       </div>
1464       <div class="tags">
1465
1466
1467         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1468
1469
1470       </div>
1471     </div>
1472     <div class="padding"></div>
1473
1474     <div class="entry">
1475       <div class="title">
1476         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
1477       </div>
1478       <div class="date">
1479         27th June 2012
1480       </div>
1481       <div class="body">
1482         <p>Den norske
1483 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
1484 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1485 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1486 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1487 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1488 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1489 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1490 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1491 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1492 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1493 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1494 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1495 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1496 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1497 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1498 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1499 forespørsel.</p>
1500
1501 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1502 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1503 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
1504 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
1505 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1506 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1507 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1508 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1509 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1510 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1511 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1512 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1513 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1514 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1515 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1516 stor grad ikke skjer.</p>
1517
1518 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1519 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1520 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1521 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1522 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1523 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1524 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1525 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1526 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1527 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1528 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1529 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1530 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1531 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1532 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1533 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1534 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1535 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1536 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
1537
1538 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1539 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1540 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1541 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1542 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1543 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1544 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
1545 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
1546
1547 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1548 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1549 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1550 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1551 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1552 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1553 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1554 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
1555 trengs det programører. :)</p>
1556
1557 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1558 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1559 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
1560 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1561 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
1562
1563       </div>
1564       <div class="tags">
1565
1566
1567         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1568
1569
1570       </div>
1571     </div>
1572     <div class="padding"></div>
1573
1574     <div class="entry">
1575       <div class="title">
1576         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
1577       </div>
1578       <div class="date">
1579         25th June 2012
1580       </div>
1581       <div class="body">
1582         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
1583 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
1584 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
1585 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
1586 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
1587
1588 <p><blockquote>
1589
1590 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
1591 avtaler</strong></p>
1592
1593 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
1594 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
1595 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
1596 H.264».</p>
1597
1598 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
1599 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
1600 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
1601 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
1602 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
1603 står følgende:</p>
1604
1605 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
1606 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
1607 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
1608 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
1609 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
1610 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
1611 til dato, partar eller liknande.»</p>
1612
1613 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
1614 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
1615
1616 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
1617 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
1618 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
1619 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
1620
1621 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
1622
1623 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
1624 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
1625 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
1626 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
1627 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
1628 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
1629 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
1630 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
1631 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
1632 om det nok skal mykje til).»</em></p>
1633
1634 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
1635 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
1636 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
1637 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
1638 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
1639 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
1640 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
1641 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
1642 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
1643
1644 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
1645 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
1646 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
1647 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
1648
1649 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
1650 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
1651 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
1652 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
1653 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
1654
1655 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
1656 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
1657 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
1658 for inneværende og forrige måned ligger ute på
1659 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
1660 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
1661
1662 <p>Med hilsen
1663 <br>Dokumentarkivet i NRK
1664 <br>v/ Elin Brandsrud
1665 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
1666 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
1667 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
1668
1669 </blockquote></p>
1670
1671 <p>Svaret kom
1672 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
1673 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
1674 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
1675 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
1676 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
1677 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
1678 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
1679 MPEG-LA eller ikke...</p>
1680
1681 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
1682 sendte meg til postjournalen for
1683 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
1684 og
1685 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
1686 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
1687 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
1688 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
1689 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
1690 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
1691 Sourcing Service, også omtalt på
1692 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
1693 Tenders</a> og
1694 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
1695 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
1696 forespørsel.</p>
1697
1698 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
1699 miljøet rundt
1700 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
1701 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
1702 MPEG-LA er
1703 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
1704 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
1705 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
1706 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
1707 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
1708
1709       </div>
1710       <div class="tags">
1711
1712
1713         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1714
1715
1716       </div>
1717     </div>
1718     <div class="padding"></div>
1719
1720     <div class="entry">
1721       <div class="title">
1722         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
1723       </div>
1724       <div class="date">
1725         23rd June 2012
1726       </div>
1727       <div class="body">
1728         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
1729 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
1730 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
1731 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
1732 De siste dagene har
1733 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
1734 (16. juni),
1735 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
1736 Utenriks</a> (11. juni),
1737 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
1738 Reise</a> (22. juni),
1739 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
1740 (22. juni) og
1741 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
1742 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
1743 en kopi av den Østeriske
1744 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
1745 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
1746 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
1747 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
1748 har hatt en sak i dag i tillegg til en
1749 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
1750 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
1751
1752 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
1753 Norges del er hus i en by beskyttet i
1754 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
1755 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
1756 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
1757 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
1758 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
1759 åndsverkloven.</p>
1760
1761 <p>Hallstatt står på
1762 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
1763 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
1764 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
1765 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
1766 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
1767 vil.</p>
1768
1769       </div>
1770       <div class="tags">
1771
1772
1773         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1774
1775
1776       </div>
1777     </div>
1778     <div class="padding"></div>
1779
1780     <div class="entry">
1781       <div class="title">
1782         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
1783       </div>
1784       <div class="date">
1785         21st June 2012
1786       </div>
1787       <div class="body">
1788         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
1789 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
1790 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
1791 fri og åpen standard</a> i henhold til
1792 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
1793 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
1794 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
1795 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
1796 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
1797 nødvendig, så har store aktører som
1798 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
1799 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
1800 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
1801 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
1802 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
1803 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
1804 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
1805 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
1806 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
1807
1808 <p><blockquote>
1809
1810 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
1811 <br>From: Petter Reinholdtsen
1812 <br>To: postmottak@dss.dep.no
1813 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
1814
1815 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
1816 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
1817 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
1818 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
1819
1820 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
1821 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
1822 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
1823 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
1824 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
1825 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
1826 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
1827
1828 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
1829 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
1830 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
1831
1832 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
1833 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
1834 &gt;:</p>
1835
1836 <p><blockquote>
1837
1838   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
1839   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
1840   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
1841   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
1842   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
1843   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
1844   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
1845   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
1846   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
1847   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
1848   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
1849
1850 </blockquote></p>
1851
1852 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
1853 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
1854
1855 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
1856 følgende klausul i følge &lt;URL:
1857 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
1858 &gt;:</p>
1859
1860 <p><blockquote>
1861
1862   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
1863   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
1864   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
1865   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
1866   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
1867   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
1868   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
1869   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
1870   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
1871   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
1872   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
1873 </blockquote></p>
1874
1875 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
1876 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
1877 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
1878 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
1879
1880 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
1881 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
1882 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
1883 </blockquote></p>
1884
1885 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
1886 her.</p>
1887
1888       </div>
1889       <div class="tags">
1890
1891
1892         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1893
1894
1895       </div>
1896     </div>
1897     <div class="padding"></div>
1898
1899     <div class="entry">
1900       <div class="title">
1901         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
1902       </div>
1903       <div class="date">
1904         19th June 2012
1905       </div>
1906       <div class="body">
1907         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
1908 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
1909 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
1910 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
1911 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
1912 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
1913 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
1914 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
1915 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
1916 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
1917 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
1918 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
1919 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
1920 artikkel om at selgerne av
1921 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
1922 Sorgenfri</a> i Trondheim også
1923 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
1924 utenlandske selgere</a>.</p>
1925
1926 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
1927 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
1928 referanser om temaet, fant jeg et
1929 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
1930 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
1931 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
1932 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
1933 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
1934 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
1935 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
1936 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
1937 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
1938 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
1939 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
1940 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
1941 Norge ekskluderes.</p>
1942
1943 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
1944 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
1945 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
1946 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
1947 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
1948
1949       </div>
1950       <div class="tags">
1951
1952
1953         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1954
1955
1956       </div>
1957     </div>
1958     <div class="padding"></div>
1959
1960     <div class="entry">
1961       <div class="title">
1962         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
1963       </div>
1964       <div class="date">
1965         15th June 2012
1966       </div>
1967       <div class="body">
1968         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
1969 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
1970 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
1971 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
1972 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
1973 lager en
1974 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
1975 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
1976 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
1977 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
1978 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
1979 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
1980 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
1981 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
1982
1983 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
1984 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
1985 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
1986 Doffin</a> følgende:</p>
1987
1988 <p><blockquote>
1989
1990 <p>Opphavsrett mv</p>
1991
1992 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
1993 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
1994 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
1995 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
1996 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
1997
1998 </blockquote></p>
1999
2000 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2001 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2002 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
2003 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2004 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
2005 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2006 informasjonen allerede er publisert.</p>
2007
2008       </div>
2009       <div class="tags">
2010
2011
2012         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2013
2014
2015       </div>
2016     </div>
2017     <div class="padding"></div>
2018
2019     <div class="entry">
2020       <div class="title">
2021         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
2022       </div>
2023       <div class="date">
2024         10th June 2012
2025       </div>
2026       <div class="body">
2027         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2028 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2029 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2030 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2031 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
2032 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2033 etater.</p>
2034
2035 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2036 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
2037 opp</a> ved hjelp av
2038 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
2039 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
2040 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
2041
2042 <p><table border="1">
2043 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
2044 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
2045 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
2046 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
2047 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
2048 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
2049 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
2050 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
2051 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
2052 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
2053 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
2054 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
2055 </table></p>
2056
2057 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2058 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
2059 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2060 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2061 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
2062 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2063 dag beregnet fra
2064 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
2065 Scraperwiki-database</a>:</p>
2066
2067 <p><table border="1">
2068
2069 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
2070 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2071 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2072 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2073 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2074 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2075 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2076 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2077 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
2078 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2079 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2080 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2081 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2082 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2083 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2084
2085 </table></p>
2086
2087 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2088 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2089 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2090 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
2091
2092 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2093 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2094 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2095 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
2096
2097       </div>
2098       <div class="tags">
2099
2100
2101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2102
2103
2104       </div>
2105     </div>
2106     <div class="padding"></div>
2107
2108     <div class="entry">
2109       <div class="title">
2110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
2111       </div>
2112       <div class="date">
2113          2nd June 2012
2114       </div>
2115       <div class="body">
2116         <p>Jeg oppdaget nylig en
2117 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
2118 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
2119 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
2120 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
2121 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
2122
2123 <p><blockquote>
2124
2125 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
2126 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
2127
2128 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
2129 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
2130 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
2131 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
2132 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
2133 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
2134 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
2135 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
2136 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
2137 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
2138 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
2139 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
2140 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
2141 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
2142 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
2143 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
2144 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
2145 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
2146 forvaltningslovens krav.</p>
2147
2148 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
2149 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
2150 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
2151 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
2152 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
2153
2154 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
2155
2156 </blockquote></p>
2157
2158 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
2159 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
2160
2161       </div>
2162       <div class="tags">
2163
2164
2165         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2166
2167
2168       </div>
2169     </div>
2170     <div class="padding"></div>
2171
2172     <div class="entry">
2173       <div class="title">
2174         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
2175       </div>
2176       <div class="date">
2177          1st June 2012
2178       </div>
2179       <div class="body">
2180         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
2181 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
2182 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
2183 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
2184 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
2185 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
2186 som PDF</a> fra DIFI).</p>
2187
2188 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
2189 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
2190 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
2191 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
2192 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
2193 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
2194 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
2195 det).</p>
2196
2197 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
2198 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
2199 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
2200 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
2201 informasjon på som åpne data.  Jeg har
2202 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
2203 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
2204
2205 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
2206 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
2207 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
2208 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
2209 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
2210 med får en kopi.</p>
2211
2212       </div>
2213       <div class="tags">
2214
2215
2216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2217
2218
2219       </div>
2220     </div>
2221     <div class="padding"></div>
2222
2223     <div class="entry">
2224       <div class="title">
2225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
2226       </div>
2227       <div class="date">
2228         31st May 2012
2229       </div>
2230       <div class="body">
2231         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
2232 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
2233 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
2234 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
2235 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
2236 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
2237 dag.</p>
2238
2239 <dl>
2240
2241 <dt>Dinside.no nettside</dt>
2242
2243 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
2244 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
2245 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
2246 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
2247 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
2248 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
2249 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
2250 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
2251 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
2252 området 10-35, og jeg har startet på
2253 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
2254 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
2255
2256 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
2257
2258 <dd>I fjor lanserte
2259 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
2260 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
2261 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
2262 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
2263 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
2264 kan hentes ut ved hjelp av et
2265 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
2266 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
2267 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
2268 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
2269
2270
2271
2272 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
2273
2274 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
2275 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
2276 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
2277 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
2278 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
2279 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
2280
2281 <dt>bensinpris.net</dt>
2282
2283 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
2284 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
2285 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
2286 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
2287 tiden.</dd>
2288
2289 </dl>
2290
2291 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
2292 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
2293 inn driftstoffpriser hver måned og
2294 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
2295 PDF-format</a>.</p>
2296
2297 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
2298 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
2299 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
2300 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
2301 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
2302 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
2303 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
2304 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
2305 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
2306 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
2307 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
2308 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
2309
2310 <table>
2311
2312 <tr>
2313 <th>Tjeneste</th>
2314 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
2315 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
2316 <th>Publisert API for inn-legging</th>
2317 <th>Publisert API for ut-henting</th>
2318 <th>Publisert alle priser</th>
2319 <th>Publisert database</th>
2320 <th>Lands-dekkende</th>
2321 </tr>
2322
2323 <tr>
2324 <td>Dinside</td>
2325 <td>(ja)</td>
2326 <td>nei</td>
2327 <td>nei</td>
2328 <td>nei</td>
2329 <td>ja</td>
2330 <td>(ja)</td>
2331 <td>ja</td>
2332 </tr>
2333
2334 <tr>
2335 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
2336 <td>nei</td>
2337 <td>ja</td>
2338 <td>(ja)</td>
2339 <td>(ja)</td>
2340 <td>nei</td>
2341 <td>nei</td>
2342 <td>ja</td>
2343 </tr>
2344
2345 <tr>
2346 <td>drivstoffpriser.no</td>
2347 <td>ja</td>
2348 <td>ja</td>
2349 <td>nei</td>
2350 <td>nei</td>
2351 <td>nei</td>
2352 <td>nei</td>
2353 <td>ja</td>
2354 </tr>
2355
2356 <tr>
2357 <td>bensinpris.net</td>
2358 <td>ja</td>
2359 <td>nei</td>
2360 <td>nei</td>
2361 <td>nei</td>
2362 <td>nei</td>
2363 <td>nei</td>
2364 <td>nei</td>
2365 </tr>
2366
2367 </table>
2368
2369 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
2370 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
2371 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
2372 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
2373 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
2374 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
2375 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
2376
2377 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
2378 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
2379 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
2380 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
2381
2382       </div>
2383       <div class="tags">
2384
2385
2386         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2387
2388
2389       </div>
2390     </div>
2391     <div class="padding"></div>
2392
2393     <div class="entry">
2394       <div class="title">
2395         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
2396       </div>
2397       <div class="date">
2398         30th May 2012
2399       </div>
2400       <div class="body">
2401         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
2402 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
2403 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
2404 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
2405 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
2406 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
2407 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
2408 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
2409 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
2410 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
2411 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
2412 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
2413 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
2414 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
2415 titt på
2416 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
2417 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
2418 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
2419 bensinprisene i Norge
2420 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
2421 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
2422 bensinstasjoner.</p>
2423
2424 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
2425 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
2426 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
2427 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
2428 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
2429 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
2430 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
2431 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
2432 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
2433
2434       </div>
2435       <div class="tags">
2436
2437
2438         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
2439
2440
2441       </div>
2442     </div>
2443     <div class="padding"></div>
2444
2445     <div class="entry">
2446       <div class="title">
2447         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
2448       </div>
2449       <div class="date">
2450         28th May 2012
2451       </div>
2452       <div class="body">
2453         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
2454 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
2455 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
2456 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
2457 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
2458 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
2459 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
2460 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
2461 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
2462 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
2463 API-dokumentasjon.</p>
2464
2465 <p>Utrolig nok er det i følge
2466 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
2467 Næringsliv</a> og
2468 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
2469 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
2470 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
2471 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
2472 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
2473 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
2474 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
2475 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
2476 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
2477
2478 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
2479 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
2480 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
2481 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
2482 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
2483 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
2484 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
2485
2486 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
2487
2488 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
2489
2490 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
2491 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
2492 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
2493 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
2494 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
2495 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
2496 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
2497 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
2498 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
2499
2500 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
2501
2502 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
2503
2504 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
2505 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
2506 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
2507 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
2508 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
2509 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
2510
2511 <p><pre>
2512 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
2513 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
2514 &lt;STASJON&gt;
2515 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
2516 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
2517 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
2518 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
2519 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
2520 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
2521 &lt;/STASJON&gt;
2522 &lt;STASJON&gt;
2523 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
2524 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
2525 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
2526 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
2527 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
2528 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
2529 &lt;/STASJON&gt;
2530 [...]
2531 &lt;STASJON&gt;
2532 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
2533 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
2534 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
2535 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
2536 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
2537 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
2538 &lt;/STASJON&gt;
2539 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
2540 </pre></p>
2541
2542 <p><b>GetBanStatus</b></p>
2543
2544 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
2545
2546 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
2547 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
2548 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
2549 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
2550 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
2551 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
2552 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
2553 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
2554
2555 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
2556
2557 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
2558
2559 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
2560 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
2561 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
2562 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
2563 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
2564 det skal hentes ut informasjon.</p>
2565
2566 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
2567 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
2568 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
2569
2570 <p><table>
2571 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
2572 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
2573 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
2574 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
2575 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
2576 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
2577 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
2578 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
2579 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
2580 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
2581 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
2582 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
2583 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
2584 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
2585 </table></p>
2586
2587 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
2588 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
2589 disel.</p>
2590
2591 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
2592
2593 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
2594
2595 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
2596 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
2597 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
2598 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
2599
2600 <p><b>AllePriser</b></p>
2601
2602 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
2603
2604 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
2605 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
2606 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
2607 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
2608 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
2609
2610       </div>
2611       <div class="tags">
2612
2613
2614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2615
2616
2617       </div>
2618     </div>
2619     <div class="padding"></div>
2620
2621     <div class="entry">
2622       <div class="title">
2623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
2624       </div>
2625       <div class="date">
2626         21st May 2012
2627       </div>
2628       <div class="body">
2629         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2630 standardkatalog v3.1 blitt
2631 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
2632 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
2633 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
2634 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2635 er
2636 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
2637 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2638 med sin blinde kone blant annet
2639 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
2640 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
2641
2642 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
2643 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2644 grunnlag:</p>
2645
2646 <p><blockquote>
2647 <p>Bruk av fri programvare
2648
2649 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2650 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
2651 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2652 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2653 universelt utformet."</p>
2654
2655 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2656 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2657 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2658 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2659 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2660 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
2661
2662 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2663 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2664 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2665 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2666 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2667 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2668 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2669 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2670 programvareleverandør/produsent.</p>
2671
2672 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2673 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2674 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
2675
2676 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2677 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2678 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2679 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2680 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2681 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2682 hjelpemiddelprogramvare.</p>
2683
2684 </blockquote></p>
2685
2686 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2687 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2688 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2689 fungerer fint også for blinde.</p>
2690
2691 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2692 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
2693 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
2694 utmerket for blinde.</p>
2695
2696       </div>
2697       <div class="tags">
2698
2699
2700         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2701
2702
2703       </div>
2704     </div>
2705     <div class="padding"></div>
2706
2707     <div class="entry">
2708       <div class="title">
2709         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
2710       </div>
2711       <div class="date">
2712         20th May 2012
2713       </div>
2714       <div class="body">
2715         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
2716 musiker og mannen bak
2717 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
2718 i Rosegarden</a>
2719 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
2720 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
2721 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
2722 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
2723 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
2724 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
2725
2726 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2727
2728 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
2729 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
2730 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
2731 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
2732 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
2733 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
2734 musikkundervisning.</p>
2735
2736 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
2737 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
2738
2739 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
2740 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
2741 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
2742 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
2743 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
2744 dette operativsystemet.</p>
2745
2746 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2747
2748 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
2749 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
2750 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
2751 Skolelinuxprosjektet.</p>
2752
2753 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2754
2755 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
2756 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
2757 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
2758 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
2759 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
2760
2761 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2762
2763 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
2764 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
2765 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
2766
2767 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
2768 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
2769 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
2770 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
2771 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
2772 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
2773 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
2774 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
2775 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
2776 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
2777 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
2778 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
2779
2780 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
2781 fullført en ønsket oppgave.</p>
2782
2783 <p>Eksempel:</p>
2784
2785 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
2786 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
2787 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
2788 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
2789 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
2790 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
2791
2792 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
2793 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
2794 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
2795
2796 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
2797 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
2798 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
2799
2800 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
2801 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
2802 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
2803 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
2804 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
2805 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
2806 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
2807 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
2808
2809 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2810
2811 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
2812 k3b, openttd og libreoffice.
2813
2814 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2815 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2816
2817 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
2818 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
2819 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
2820 alternativer.
2821
2822       </div>
2823       <div class="tags">
2824
2825
2826         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2827
2828
2829       </div>
2830     </div>
2831     <div class="padding"></div>
2832
2833     <div class="entry">
2834       <div class="title">
2835         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
2836       </div>
2837       <div class="date">
2838         15th May 2012
2839       </div>
2840       <div class="body">
2841         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2842 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
2843 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
2844 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2845 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
2846 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2847 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
2848 = uinteressant"</a>.</p>
2849
2850 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
2851 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2852 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2853 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
2854 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
2855
2856 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
2857 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
2858 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
2859 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
2860 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
2861 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
2862 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
2863 har i dag fokus på Linux.</p>
2864
2865       </div>
2866       <div class="tags">
2867
2868
2869         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2870
2871
2872       </div>
2873     </div>
2874     <div class="padding"></div>
2875
2876     <div class="entry">
2877       <div class="title">
2878         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
2879       </div>
2880       <div class="date">
2881         11th May 2012
2882       </div>
2883       <div class="body">
2884         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
2885 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
2886 jeg hadde noen kommentarer til
2887 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
2888 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
2889 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
2890 sitater i
2891 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
2892 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
2893
2894 <p><blockquote>
2895 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
2896
2897 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
2898 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
2899 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
2900 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
2901 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
2902
2903 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
2904 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
2905 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
2906 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
2907 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
2908 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
2909 tillatelse fra det offentlige.</p>
2910
2911 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
2912 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
2913 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
2914 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
2915 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
2916 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
2917 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
2918 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
2919 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
2920 </blockquote></p>
2921
2922       </div>
2923       <div class="tags">
2924
2925
2926         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2927
2928
2929       </div>
2930     </div>
2931     <div class="padding"></div>
2932
2933     <div class="entry">
2934       <div class="title">
2935         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
2936       </div>
2937       <div class="date">
2938         27th April 2012
2939       </div>
2940       <div class="body">
2941         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2942 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
2943 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
2944 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
2945 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2946 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
2947 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
2948 sider med innspill</a>.</p>
2949
2950       </div>
2951       <div class="tags">
2952
2953
2954         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2955
2956
2957       </div>
2958     </div>
2959     <div class="padding"></div>
2960
2961     <div class="entry">
2962       <div class="title">
2963         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
2964       </div>
2965       <div class="date">
2966         22nd April 2012
2967       </div>
2968       <div class="body">
2969         <p>I
2970 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
2971 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
2972 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
2973 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
2974 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
2975 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
2976
2977 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
2978 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
2979 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
2980 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
2981 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
2982 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
2983 git</a>.</p>
2984
2985 <p>På
2986 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
2987 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
2988 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
2989 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
2990 til å ta en sniktitt.</p>
2991
2992       </div>
2993       <div class="tags">
2994
2995
2996         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2997
2998
2999       </div>
3000     </div>
3001     <div class="padding"></div>
3002
3003     <div class="entry">
3004       <div class="title">
3005         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
3006       </div>
3007       <div class="date">
3008         15th April 2012
3009       </div>
3010       <div class="body">
3011         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
3012 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
3013 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
3014 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
3015 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
3016
3017 <p><blockquote>
3018
3019 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
3020 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
3021 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
3022 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
3023 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
3024 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
3025 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
3026
3027 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
3028 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
3029 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
3030 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
3031 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
3032 er:</p>
3033
3034 <ul>
3035 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
3036 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
3037 </ul>
3038
3039 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
3040 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
3041 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
3042 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
3043 dialog med informantene.</p>
3044
3045 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
3046 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
3047 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
3048 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
3049 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
3050 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
3051 OpenOffice.org.</p>
3052
3053 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
3054 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
3055 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
3056 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
3057 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
3058 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
3059 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
3060 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
3061 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
3062 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
3063 formater.</p>
3064
3065 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
3066 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
3067 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
3068 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
3069 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
3070 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
3071 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
3072 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
3073 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
3074 </blockquote></p>
3075
3076 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
3077 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
3078 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
3079 til DUO...</p>
3080
3081
3082       </div>
3083       <div class="tags">
3084
3085
3086         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3087
3088
3089       </div>
3090     </div>
3091     <div class="padding"></div>
3092
3093     <div class="entry">
3094       <div class="title">
3095         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
3096       </div>
3097       <div class="date">
3098         13th April 2012
3099       </div>
3100       <div class="body">
3101         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
3102 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
3103 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
3104 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
3105 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
3106
3107       </div>
3108       <div class="tags">
3109
3110
3111         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3112
3113
3114       </div>
3115     </div>
3116     <div class="padding"></div>
3117
3118     <div class="entry">
3119       <div class="title">
3120         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
3121       </div>
3122       <div class="date">
3123         30th March 2012
3124       </div>
3125       <div class="body">
3126         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
3127 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
3128 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3129 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
3130 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
3131 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
3132 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
3133 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
3134 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
3135 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
3136 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
3137 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
3138
3139 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
3140 FiksGataMi.</p>
3141
3142       </div>
3143       <div class="tags">
3144
3145
3146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3147
3148
3149       </div>
3150     </div>
3151     <div class="padding"></div>
3152
3153     <div class="entry">
3154       <div class="title">
3155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
3156       </div>
3157       <div class="date">
3158         30th March 2012
3159       </div>
3160       <div class="body">
3161         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
3162 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
3163 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
3164
3165 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
3166 landsgjennomsnittet</strong></p>
3167
3168 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
3169
3170 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
3171 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
3172 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
3173 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
3174 dårligere enn snittet i landet.</p>
3175
3176 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
3177 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
3178 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
3179 Nord-Odal:</p>
3180
3181 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
3182 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
3183 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
3184 pengene."</blockquote></p>
3185
3186 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
3187 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
3188 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
3189 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
3190 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
3191 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
3192 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
3193 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
3194
3195 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
3196
3197 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
3198 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
3199 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
3200 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
3201 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
3202 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
3203 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
3204 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
3205
3206 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
3207 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
3208 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
3209 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
3210 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
3211 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
3212 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
3213 Norge og verden.</p>
3214
3215 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
3216
3217 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
3218 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
3219
3220 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
3221
3222 <p>Knut Yrvin</p>
3223
3224 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
3225
3226 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
3227 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
3228
3229 <p><strong>Referanser</strong></p>
3230
3231 <p><ul>
3232
3233  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
3234  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
3235  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
3236  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
3237  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
3238  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
3239  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
3240
3241 </ul></p>
3242
3243       </div>
3244       <div class="tags">
3245
3246
3247         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3248
3249
3250       </div>
3251     </div>
3252     <div class="padding"></div>
3253
3254     <div class="entry">
3255       <div class="title">
3256         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
3257       </div>
3258       <div class="date">
3259         28th March 2012
3260       </div>
3261       <div class="body">
3262         <p>I serien med intervjuer av folk i
3263 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
3264 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
3265 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
3266
3267 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3268
3269 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
3270 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
3271 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
3272 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
3273
3274 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
3275 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
3276 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
3277 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
3278 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
3279 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
3280 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
3281 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
3282
3283 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
3284 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3285
3286 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
3287 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
3288 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
3289 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
3290 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
3291 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
3292 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
3293 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
3294 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
3295 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
3296 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
3297 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
3298 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
3299 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
3300 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
3301 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
3302 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
3303 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
3304 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
3305 logistikkproblemer.</p>
3306
3307 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3308
3309 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
3310 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
3311 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
3312 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
3313 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
3314 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
3315 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
3316 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
3317 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
3318 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
3319 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
3320 samarbeid med andre.
3321
3322 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
3323 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
3324 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
3325
3326 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3327
3328 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
3329 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
3330 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
3331 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
3332 dette for enhver pris.</p>
3333
3334 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
3335 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
3336 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
3337 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
3338 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
3339 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
3340 sliter med uansett OS.</p>
3341
3342 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
3343 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
3344 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
3345 skrivere og annen daglig drift.</p>
3346
3347 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
3348 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
3349 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
3350 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
3351 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
3352 mer som krydder å regne.</p>
3353
3354 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
3355 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
3356 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
3357 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
3358 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
3359 en jungel å bevege seg i.</p>
3360
3361 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
3362 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
3363 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
3364 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
3365 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
3366 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
3367 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
3368 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
3369 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
3370 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
3371
3372 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3373
3374 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
3375 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
3376 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
3377 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
3378 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
3379 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
3380 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
3381 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
3382 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
3383 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
3384 Bill G sine produkter.
3385
3386 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3387 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3388
3389 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
3390 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
3391 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
3392 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
3393 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
3394 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
3395 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
3396 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
3397 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
3398
3399       </div>
3400       <div class="tags">
3401
3402
3403         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3404
3405
3406       </div>
3407     </div>
3408     <div class="padding"></div>
3409
3410     <div class="entry">
3411       <div class="title">
3412         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
3413       </div>
3414       <div class="date">
3415         27th March 2012
3416       </div>
3417       <div class="body">
3418         <p>Næringsminister Trond Giske er av
3419 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
3420 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
3421
3422 <p><blockquote>
3423 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
3424 større hest”
3425 </blockquote></p>
3426
3427 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
3428 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
3429 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
3430 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
3431 men raskere hester.</p>
3432
3433 <p>I følge
3434 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
3435 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
3436 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
3437 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
3438 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
3439 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
3440 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
3441
3442 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
3443 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
3444 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
3445
3446       </div>
3447       <div class="tags">
3448
3449
3450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3451
3452
3453       </div>
3454     </div>
3455     <div class="padding"></div>
3456
3457     <div class="entry">
3458       <div class="title">
3459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
3460       </div>
3461       <div class="date">
3462         19th March 2012
3463       </div>
3464       <div class="body">
3465         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
3466 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
3467 Et eksempel er
3468 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
3469 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
3470 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
3471 for diskusjonen har vært undersøkelsen
3472 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
3473 2011</a>, som bruker informasjon fra
3474 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
3475 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
3476 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
3477 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
3478 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
3479 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
3480 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
3481
3482 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
3483 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
3484 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
3485 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
3486 bekreftet med offentlige kilder.</p>
3487
3488 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
3489 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
3490 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
3491 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
3492 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
3493 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
3494 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
3495 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
3496
3497 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
3498 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
3499 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
3500
3501 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
3502 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
3503 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
3504 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
3505
3506 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
3507 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
3508
3509       </div>
3510       <div class="tags">
3511
3512
3513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3514
3515
3516       </div>
3517     </div>
3518     <div class="padding"></div>
3519
3520     <div class="entry">
3521       <div class="title">
3522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
3523       </div>
3524       <div class="date">
3525         13th March 2012
3526       </div>
3527       <div class="body">
3528         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3529 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
3530 er tilgjengelige allerede og
3531 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
3532 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
3533 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3534 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3535 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3536 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
3537 likevel.</p>
3538
3539       </div>
3540       <div class="tags">
3541
3542
3543         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3544
3545
3546       </div>
3547     </div>
3548     <div class="padding"></div>
3549
3550     <div class="entry">
3551       <div class="title">
3552         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
3553       </div>
3554       <div class="date">
3555         12th March 2012
3556       </div>
3557       <div class="body">
3558         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
3559 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
3560 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
3561 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
3562 styremedlem i foreningen
3563 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
3564 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
3565 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
3566 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
3567 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
3568 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
3569 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
3570 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
3571 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
3572 veien.</p>
3573
3574 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3575
3576 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
3577 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
3578 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
3579 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
3580 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
3581 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
3582 slutten.</p>
3583
3584 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3585
3586 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
3587 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
3588 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
3589 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
3590 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
3591 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
3592 admin-siden).</p>
3593
3594 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3595
3596 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
3597 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
3598 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
3599 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
3600 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
3601 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
3602
3603 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3604
3605 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
3606 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
3607 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
3608 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
3609 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
3610 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
3611 sette slike krav til leverandørene.</p>
3612
3613 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3614
3615 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
3616 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
3617 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
3618 alle programarkivene som finnes.</p>
3619
3620 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3621 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3622
3623 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
3624 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
3625 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
3626 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
3627 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
3628 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
3629 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
3630 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
3631 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
3632 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
3633 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
3634 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
3635 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
3636 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
3637 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
3638 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
3639 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
3640 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
3641
3642       </div>
3643       <div class="tags">
3644
3645
3646         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3647
3648
3649       </div>
3650     </div>
3651     <div class="padding"></div>
3652
3653     <div class="entry">
3654       <div class="title">
3655         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
3656       </div>
3657       <div class="date">
3658          5th March 2012
3659       </div>
3660       <div class="body">
3661         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
3662 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
3663 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
3664 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
3665 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
3666 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
3667 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
3668 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
3669 for folkene i Hamar kommune!</p>
3670
3671 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
3672 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
3673
3674 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
3675 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
3676
3677 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
3678 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
3679 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
3680 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
3681 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
3682
3683       </div>
3684       <div class="tags">
3685
3686
3687         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3688
3689
3690       </div>
3691     </div>
3692     <div class="padding"></div>
3693
3694     <div class="entry">
3695       <div class="title">
3696         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
3697       </div>
3698       <div class="date">
3699          2nd March 2012
3700       </div>
3701       <div class="body">
3702         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
3703 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
3704 overraske over at den så ut til å kjøre
3705 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
3706 Professional</a>.</p>
3707
3708 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
3709
3710 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
3711 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
3712 I følge Wikipedia og
3713 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
3714 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
3715 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
3716 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
3717
3718 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
3719 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
3720 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
3721
3722       </div>
3723       <div class="tags">
3724
3725
3726         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
3727
3728
3729       </div>
3730     </div>
3731     <div class="padding"></div>
3732
3733     <div class="entry">
3734       <div class="title">
3735         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
3736       </div>
3737       <div class="date">
3738         27th February 2012
3739       </div>
3740       <div class="body">
3741         <p>I serien med intervjuer av folk i
3742 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
3743 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
3744 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
3745 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
3746
3747 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3748
3749 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
3750 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
3751 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
3752
3753 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3754
3755 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
3756 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
3757 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
3758 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
3759
3760 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
3761 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3762
3763 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
3764 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
3765
3766 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3767
3768 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
3769 løsninger.</p>
3770
3771 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3772 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3773
3774 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
3775 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
3776 under dette.</p>
3777
3778       </div>
3779       <div class="tags">
3780
3781
3782         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3783
3784
3785       </div>
3786     </div>
3787     <div class="padding"></div>
3788
3789     <div class="entry">
3790       <div class="title">
3791         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
3792       </div>
3793       <div class="date">
3794         21st February 2012
3795       </div>
3796       <div class="body">
3797         <p>I serien med intervjuer av folk i
3798 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
3799 høre fra nyvalgt leder i foreningen
3800 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
3801 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
3802
3803 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3804
3805 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
3806 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
3807 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
3808 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
3809 på like vilkår.  Nå er det
3810 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
3811 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
3812 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
3813
3814 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3815
3816 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
3817 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
3818 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
3819 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
3820 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
3821 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
3822 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
3823 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
3824 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
3825
3826 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
3827 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
3828 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
3829 en periode på 5-6 år.</p>
3830
3831 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
3832 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
3833 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
3834 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
3835 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
3836 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
3837 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
3838 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
3839 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
3840 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
3841
3842 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3843
3844 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
3845 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
3846 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
3847 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
3848
3849 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
3850 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
3851 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
3852 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
3853 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
3854 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
3855 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
3856 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
3857
3858 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
3859 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
3860 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
3861 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
3862 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
3863 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
3864 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
3865 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
3866 PC-er.</p>
3867
3868 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3869
3870 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
3871 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
3872 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
3873 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
3874 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
3875 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
3876 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
3877 Foundation.</p>
3878
3879 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
3880 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
3881 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
3882 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
3883 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
3884 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
3885 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
3886 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
3887
3888 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
3889 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
3890 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
3891 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
3892 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
3893 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
3894 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
3895 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
3896
3897 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
3898 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
3899 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
3900 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
3901 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
3902 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
3903 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
3904 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
3905 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
3906 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
3907
3908 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3909
3910 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
3911 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
3912 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
3913 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
3914 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
3915 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
3916
3917 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3918 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3919
3920 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
3921 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
3922 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
3923 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
3924 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
3925 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
3926 støttetjenester.</p>
3927
3928 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
3929 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
3930 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
3931 selges til kommuner.</p>
3932
3933       </div>
3934       <div class="tags">
3935
3936
3937         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3938
3939
3940       </div>
3941     </div>
3942     <div class="padding"></div>
3943
3944     <div class="entry">
3945       <div class="title">
3946         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
3947       </div>
3948       <div class="date">
3949         18th February 2012
3950       </div>
3951       <div class="body">
3952         <p>I serien med intervjuer av folk i
3953 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
3954 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
3955 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
3956 Skolen</a>.</p>
3957
3958 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3959
3960 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
3961 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
3962 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
3963
3964 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3965
3966 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
3967 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
3968 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
3969 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
3970 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
3971 familien.</p>
3972
3973 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3974
3975 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
3976 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
3977 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
3978 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
3979 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
3980
3981 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3982
3983 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
3984 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
3985 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
3986 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
3987
3988 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3989
3990 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
3991 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
3992 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
3993 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
3994 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
3995 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
3996 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
3997 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
3998
3999 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4000 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4001
4002 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
4003 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
4004 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
4005 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
4006 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
4007 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
4008 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
4009 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
4010 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
4011 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
4012
4013       </div>
4014       <div class="tags">
4015
4016
4017         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4018
4019
4020       </div>
4021     </div>
4022     <div class="padding"></div>
4023
4024     <div class="entry">
4025       <div class="title">
4026         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
4027       </div>
4028       <div class="date">
4029          7th February 2012
4030       </div>
4031       <div class="body">
4032         <p>I serien med intervjuer av folk i
4033 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
4034 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
4035
4036 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4037
4038 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
4039 mere.</p>
4040
4041 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4042
4043 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
4044 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
4045 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
4046 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
4047
4048 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
4049 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
4050 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
4051 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
4052 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
4053 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
4054
4055 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4056
4057 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
4058 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
4059 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
4060 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
4061 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
4062
4063 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4064
4065 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
4066 versjoner.</p>
4067
4068 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
4069 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
4070 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
4071 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
4072 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
4073 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
4074 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
4075
4076 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4077
4078 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
4079 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
4080 en hel haug andre ved behov :-)</p>
4081
4082 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
4083 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
4084 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
4085 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
4086 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
4087 også.</p>
4088
4089 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4090 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4091
4092 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
4093 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
4094 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
4095 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
4096 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
4097 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
4098 bruker.</p>
4099
4100 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
4101 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
4102 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
4103 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
4104 vil ha det.</p>
4105
4106       </div>
4107       <div class="tags">
4108
4109
4110         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4111
4112
4113       </div>
4114     </div>
4115     <div class="padding"></div>
4116
4117     <div class="entry">
4118       <div class="title">
4119         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
4120       </div>
4121       <div class="date">
4122         26th January 2012
4123       </div>
4124       <div class="body">
4125         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
4126 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
4127 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
4128
4129 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
4130 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
4131 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
4132 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
4133 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
4134 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
4135
4136 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
4137 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
4138 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
4139 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
4140
4141 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
4142 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
4143 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
4144 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
4145 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
4146 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
4147 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
4148 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
4149 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
4150 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
4151 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
4152 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
4153 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
4154 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
4155 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
4156 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4157 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
4158 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4159 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
4160 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
4161 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
4162 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
4163
4164       </div>
4165       <div class="tags">
4166
4167
4168         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4169
4170
4171       </div>
4172     </div>
4173     <div class="padding"></div>
4174
4175     <div class="entry">
4176       <div class="title">
4177         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
4178       </div>
4179       <div class="date">
4180         18th January 2012
4181       </div>
4182       <div class="body">
4183         <p>I serien med intervjuer av folk i
4184 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
4185 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
4186 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
4187 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
4188 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
4189
4190 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4191
4192 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
4193 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
4194 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
4195 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
4196 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
4197 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
4198 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
4199 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
4200 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
4201 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
4202
4203 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4204
4205 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
4206 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
4207 dette ble levert.</p>
4208
4209 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4210
4211 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
4212 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
4213 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
4214 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
4215 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
4216
4217 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
4218 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
4219 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
4220 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
4221 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
4222 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
4223 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
4224
4225 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
4226 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
4227 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
4228 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
4229 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
4230 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
4231 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
4232
4233 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
4234 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
4235 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
4236 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
4237 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
4238 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
4239 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
4240 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
4241 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
4242 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
4243 nå.</p>
4244
4245 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
4246 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
4247 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
4248 oss.</p>
4249
4250 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
4251 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
4252 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
4253 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
4254
4255 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4256
4257 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
4258 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
4259 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
4260 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
4261 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
4262 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
4263
4264 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
4265 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
4266 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
4267 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
4268 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
4269 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
4270 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
4271 på hvilket OS man bruker.</p>
4272
4273 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
4274 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
4275
4276 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4277
4278 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
4279 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
4280 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
4281 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
4282 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
4283
4284 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4285 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4286
4287 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
4288 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
4289 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
4290 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
4291 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
4292 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
4293 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
4294 hjemme.</p>
4295
4296       </div>
4297       <div class="tags">
4298
4299
4300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4301
4302
4303       </div>
4304     </div>
4305     <div class="padding"></div>
4306
4307     <div class="entry">
4308       <div class="title">
4309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
4310       </div>
4311       <div class="date">
4312         11th December 2011
4313       </div>
4314       <div class="body">
4315         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
4316 intervjuer av
4317 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
4318
4319 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
4320 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
4321 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
4322
4323 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4324
4325 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
4326 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
4327 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
4328 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
4329 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
4330
4331 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4332
4333 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
4334 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
4335 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
4336 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
4337 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
4338
4339 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4340
4341 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
4342 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
4343 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
4344 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
4345 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
4346 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
4347 og foreldre.</p>
4348
4349 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4350
4351 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
4352 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
4353 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
4354 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
4355
4356 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4357
4358 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
4359 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
4360 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
4361 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
4362 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
4363 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
4364 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
4365 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
4366 på
4367 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
4368
4369 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
4370 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
4371 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
4372 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
4373
4374 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4375 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4376
4377 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
4378 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
4379
4380 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
4381 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
4382 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
4383 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
4384 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
4385 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
4386 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
4387 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
4388 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
4389 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
4390 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
4391 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
4392 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
4393 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
4394
4395       </div>
4396       <div class="tags">
4397
4398
4399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4400
4401
4402       </div>
4403     </div>
4404     <div class="padding"></div>
4405
4406     <div class="entry">
4407       <div class="title">
4408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
4409       </div>
4410       <div class="date">
4411          9th November 2011
4412       </div>
4413       <div class="body">
4414         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
4415 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
4416 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
4417 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
4418 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
4419 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
4420 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
4421 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
4422 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
4423 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
4424
4425 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
4426 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
4427 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
4428 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
4429 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
4430
4431 <p>Besøk
4432 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
4433 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
4434 bidra.</p>
4435
4436 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
4437 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
4438 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
4439
4440 <ul>
4441
4442 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
4443   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
4444   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
4445
4446 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
4447   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
4448
4449 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
4450   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
4451
4452 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
4453   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
4454   i foreningen Digitalt Personvern</li>
4455
4456 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
4457   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
4458
4459 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
4460   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
4461   blogg</li>
4462
4463 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
4464   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
4465
4466 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
4467   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
4468
4469 </ul>
4470
4471       </div>
4472       <div class="tags">
4473
4474
4475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4476
4477
4478       </div>
4479     </div>
4480     <div class="padding"></div>
4481
4482     <div class="entry">
4483       <div class="title">
4484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
4485       </div>
4486       <div class="date">
4487          5th November 2011
4488       </div>
4489       <div class="body">
4490         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
4491 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
4492 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
4493 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
4494 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
4495
4496 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
4497 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
4498 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
4499 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
4500 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
4501 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
4502 episodene i en serie.</p>
4503
4504 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
4505 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
4506 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
4507 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
4508 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
4509 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
4510 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
4511 meningsløs.</p>
4512
4513       </div>
4514       <div class="tags">
4515
4516
4517         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4518
4519
4520       </div>
4521     </div>
4522     <div class="padding"></div>
4523
4524     <div class="entry">
4525       <div class="title">
4526         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
4527       </div>
4528       <div class="date">
4529         28th October 2011
4530       </div>
4531       <div class="body">
4532         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
4533 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
4534 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
4535 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
4536 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
4537 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
4538 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
4539 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
4540 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
4541 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
4542
4543 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
4544 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
4545 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
4546 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
4547 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
4548 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
4549 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
4550 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
4551 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
4552 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
4553 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
4554 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
4555
4556 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
4557 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
4558 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
4559
4560 <p><blockquote>
4561 <pre>
4562 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
4563 To: kontakt@min.kommune.no
4564
4565 Hei,
4566
4567 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
4568 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
4569 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
4570 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
4571 kommune-siden.
4572
4573 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
4574 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
4575 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
4576
4577 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
4578 andre kommuner og fiksgatami.
4579 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
4580 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
4581 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
4582
4583 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
4584 overskriften "Min side / Selvbetjening".
4585
4586 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
4587 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
4588
4589    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
4590    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
4591    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
4592    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
4593    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
4594    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
4595    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
4596    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
4597    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
4598   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
4599   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
4600   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
4601   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
4602   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
4603   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
4604   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
4605   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
4606   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
4607   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
4608   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
4609   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
4610   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
4611   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
4612   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
4613   25. Nissedal kommune,
4614       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
4615   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
4616   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
4617   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
4618   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
4619   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
4620   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
4621   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
4622   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
4623   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
4624   35. Ullensvang Herad,
4625       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
4626   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
4627   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
4628   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
4629   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
4630   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
4631 </pre>
4632 </blockquote></p>
4633
4634 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
4635 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
4636 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
4637 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
4638 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
4639 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
4640 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
4641 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
4642 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
4643 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
4644
4645       </div>
4646       <div class="tags">
4647
4648
4649         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4650
4651
4652       </div>
4653     </div>
4654     <div class="padding"></div>
4655
4656     <div class="entry">
4657       <div class="title">
4658         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
4659       </div>
4660       <div class="date">
4661         14th September 2011
4662       </div>
4663       <div class="body">
4664         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
4665 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
4666 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
4667 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
4668 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
4669 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
4670 valgsystemet.</p>
4671
4672       </div>
4673       <div class="tags">
4674
4675
4676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4677
4678
4679       </div>
4680     </div>
4681     <div class="padding"></div>
4682
4683     <div class="entry">
4684       <div class="title">
4685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
4686       </div>
4687       <div class="date">
4688         13th September 2011
4689       </div>
4690       <div class="body">
4691         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
4692 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
4693 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
4694 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
4695 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
4696 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
4697 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
4698 hemmelige valg.</p>
4699
4700 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
4701 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
4702 meg:</p>
4703
4704 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
4705 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
4706 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
4707 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
4708 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
4709 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
4710 stemmer.</p>
4711
4712 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
4713 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
4714 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
4715 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
4716 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
4717 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
4718 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
4719 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
4720 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
4721 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
4722 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
4723 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
4724 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
4725
4726 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
4727 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
4728 hindre dette.</p>
4729
4730 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
4731 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
4732 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
4733 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
4734
4735 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
4736 County, California hvordan
4737 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
4738 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
4739 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
4740 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
4741 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
4742 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
4743 programvare, og tilgjengelig fra
4744 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
4745
4746       </div>
4747       <div class="tags">
4748
4749
4750         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4751
4752
4753       </div>
4754     </div>
4755     <div class="padding"></div>
4756
4757     <div class="entry">
4758       <div class="title">
4759         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
4760       </div>
4761       <div class="date">
4762          9th September 2011
4763       </div>
4764       <div class="body">
4765         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
4766 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
4767 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
4768 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
4769 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
4770 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
4771 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
4772 nettsted</a>.</p>
4773
4774 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
4775 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
4776 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
4777 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
4778 og
4779 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
4780
4781 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
4782 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
4783 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
4784
4785 <p><ul>
4786
4787 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
4788   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
4789
4790 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
4791 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
4792
4793 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
4794   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
4795
4796 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
4797
4798 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
4799   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
4800
4801 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
4802   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
4803   2006.</li>
4804
4805 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
4806   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
4807
4808 </ul></p>
4809
4810 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
4811 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
4812 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
4813 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
4814 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
4815
4816       </div>
4817       <div class="tags">
4818
4819
4820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4821
4822
4823       </div>
4824     </div>
4825     <div class="padding"></div>
4826
4827     <div class="entry">
4828       <div class="title">
4829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
4830       </div>
4831       <div class="date">
4832         23rd August 2011
4833       </div>
4834       <div class="body">
4835         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
4836 vi ble brått eier av et hus og skal
4837 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
4838 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
4839 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
4840 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
4841 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
4842 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
4843 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
4844
4845       </div>
4846       <div class="tags">
4847
4848
4849         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4850
4851
4852       </div>
4853     </div>
4854     <div class="padding"></div>
4855
4856     <div class="entry">
4857       <div class="title">
4858         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
4859       </div>
4860       <div class="date">
4861          7th August 2011
4862       </div>
4863       <div class="body">
4864         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
4865 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
4866 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
4867
4868 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
4869 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
4870 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
4871 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
4872 nettleser over Internet.  Slike valg
4873 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
4874 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
4875 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
4876 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
4877
4878 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
4879 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
4880 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
4881 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
4882 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
4883 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
4884 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
4885 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
4886 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
4887 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
4888 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
4889 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
4890 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
4891 kunde/husstand.</p>
4892
4893 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
4894 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
4895 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
4896 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
4897 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
4898 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
4899 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
4900 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
4901 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
4902 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
4903 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
4904 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
4905
4906 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
4907 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
4908 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
4909 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
4910 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
4911 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
4912 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
4913 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
4914 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
4915 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
4916 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
4917 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
4918 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
4919 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
4920 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
4921 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
4922
4923       </div>
4924       <div class="tags">
4925
4926
4927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4928
4929
4930       </div>
4931     </div>
4932     <div class="padding"></div>
4933
4934     <div class="entry">
4935       <div class="title">
4936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
4937       </div>
4938       <div class="date">
4939          6th August 2011
4940       </div>
4941       <div class="body">
4942         <p>Via
4943 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
4944 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
4945 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
4946 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
4947 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
4948 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
4949 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
4950 en befinner seg.</p>
4951
4952 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
4953 NUUG en
4954 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
4955 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
4956
4957       </div>
4958       <div class="tags">
4959
4960
4961         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4962
4963
4964       </div>
4965     </div>
4966     <div class="padding"></div>
4967
4968     <div class="entry">
4969       <div class="title">
4970         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
4971       </div>
4972       <div class="date">
4973          2nd August 2011
4974       </div>
4975       <div class="body">
4976         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
4977 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
4978 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
4979 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
4980 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
4981 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
4982 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
4983 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
4984 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
4985 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
4986
4987 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
4988 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
4989 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
4990 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
4991 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
4992
4993       </div>
4994       <div class="tags">
4995
4996
4997         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4998
4999
5000       </div>
5001     </div>
5002     <div class="padding"></div>
5003
5004     <div class="entry">
5005       <div class="title">
5006         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
5007       </div>
5008       <div class="date">
5009          1st August 2011
5010       </div>
5011       <div class="body">
5012         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
5013 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
5014 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
5015 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
5016 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
5017 registrerer at det i Danmark
5018 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
5019 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
5020 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
5021 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
5022 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
5023 innføres.</p>
5024
5025 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
5026 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
5027 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
5028 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
5029 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
5030 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
5031 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
5032 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
5033 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
5034 og bør aldri glemmes.</p>
5035
5036       </div>
5037       <div class="tags">
5038
5039
5040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5041
5042
5043       </div>
5044     </div>
5045     <div class="padding"></div>
5046
5047     <div class="entry">
5048       <div class="title">
5049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
5050       </div>
5051       <div class="date">
5052         27th July 2011
5053       </div>
5054       <div class="body">
5055         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
5056 personer er en tidligere styreleder i
5057 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
5058 fra starten av
5059 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
5060
5061 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5062
5063 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
5064 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
5065 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
5066 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
5067 helhet.</p>
5068
5069 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5070
5071 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
5072 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
5073 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
5074
5075 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5076
5077 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
5078 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
5079 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
5080 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
5081 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
5082 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
5083
5084 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5085
5086 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
5087 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
5088 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
5089 utfordringer.</p>
5090
5091 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
5092 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
5093 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
5094 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
5095 løsningen.</p>
5096
5097 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
5098 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
5099 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
5100 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
5101 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
5102 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
5103 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
5104
5105 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
5106 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
5107 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
5108 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
5109 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
5110 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
5111 utfordring også for andre plattformer.</p>
5112
5113 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
5114 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
5115 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
5116 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
5117 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
5118 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
5119 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
5120 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
5121 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
5122 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
5123 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
5124 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
5125 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
5126 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
5127 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
5128 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
5129
5130 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5131
5132 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
5133 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
5134 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
5135 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
5136 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
5137 Kontact, Kopete, Amarok,
5138 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
5139 rsync, backuppc m.m.</p>
5140
5141 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5142 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5143
5144 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
5145
5146 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
5147 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
5148 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
5149 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
5150 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
5151 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
5152
5153 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
5154 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
5155 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
5156
5157 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
5158 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
5159 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
5160 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
5161 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
5162 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
5163 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
5164 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
5165 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
5166 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
5167 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
5168 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
5169 sidelinjen.</p>
5170
5171       </div>
5172       <div class="tags">
5173
5174
5175         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5176
5177
5178       </div>
5179     </div>
5180     <div class="padding"></div>
5181
5182     <div class="entry">
5183       <div class="title">
5184         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
5185       </div>
5186       <div class="date">
5187         23rd July 2011
5188       </div>
5189       <div class="body">
5190         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
5191 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
5192 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
5193 jeg kjenner har klart seg.</p>
5194
5195 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
5196 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
5197 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
5198 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
5199 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
5200 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
5201 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
5202 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
5203 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
5204 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
5205 kriminelt).</p>
5206
5207 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
5208 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
5209 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
5210 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
5211 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
5212 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
5213 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
5214 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
5215 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
5216 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
5217
5218       </div>
5219       <div class="tags">
5220
5221
5222         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
5223
5224
5225       </div>
5226     </div>
5227     <div class="padding"></div>
5228
5229     <div class="entry">
5230       <div class="title">
5231         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
5232       </div>
5233       <div class="date">
5234         22nd July 2011
5235       </div>
5236       <div class="body">
5237         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
5238 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
5239 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
5240 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
5241 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
5242 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
5243 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
5244 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
5245 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
5246
5247       </div>
5248       <div class="tags">
5249
5250
5251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5252
5253
5254       </div>
5255     </div>
5256     <div class="padding"></div>
5257
5258     <div class="entry">
5259       <div class="title">
5260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
5261       </div>
5262       <div class="date">
5263         21st July 2011
5264       </div>
5265       <div class="body">
5266         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
5267 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
5268 siden
5269 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
5270 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
5271 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
5272 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
5273 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
5274
5275 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
5276 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
5277 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
5278 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
5279 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
5280 datasettene kan brukes.</p>
5281
5282 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
5283 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
5284 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
5285 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
5286 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
5287 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
5288 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
5289 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
5290 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
5291 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
5292 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
5293 men har ikke funnet tid til det.</p>
5294
5295 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5296 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5297 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
5298 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5299 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
5300
5301       </div>
5302       <div class="tags">
5303
5304
5305         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5306
5307
5308       </div>
5309     </div>
5310     <div class="padding"></div>
5311
5312     <div class="entry">
5313       <div class="title">
5314         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
5315       </div>
5316       <div class="date">
5317         18th June 2011
5318       </div>
5319       <div class="body">
5320         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
5321 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
5322 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
5323 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
5324 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
5325 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
5326 eiendommen.</p>
5327
5328 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
5329 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
5330 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
5331 å gjøre et geometrisk søk.
5332
5333 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
5334 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
5335
5336 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
5337 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
5338
5339 <blockquote><pre>
5340 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
5341 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
5342 %
5343 </pre></blockquote>
5344
5345 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
5346 eiendom basert på koordinat:</p>
5347
5348 <blockquote><pre>
5349 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
5350 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
5351 %
5352 </pre></blockquote>
5353
5354 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
5355 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
5356 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
5357 en HTML-side med informasjon:</p>
5358
5359 <blockquote><pre>
5360 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
5361 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
5362 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
5363     &lt;head>
5364         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
5365 [...]
5366 </pre></blockquote>
5367
5368 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
5369 dokumentert og tilgjengelig på
5370 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
5371 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
5372 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
5373 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
5374
5375 <blockquote><pre>
5376 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
5377   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
5378 [...]
5379 %
5380 </pre></blockquote>
5381
5382 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
5383 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
5384 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
5385 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
5386 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
5387 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
5388 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
5389 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
5390 form.</p>
5391
5392 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
5393 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
5394 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
5395
5396 <blockquote><pre>
5397 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
5398 [...]
5399 %
5400 </pre></blockquote>
5401
5402 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
5403 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
5404 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
5405 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
5406
5407
5408       </div>
5409       <div class="tags">
5410
5411
5412         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5413
5414
5415       </div>
5416     </div>
5417     <div class="padding"></div>
5418
5419     <div class="entry">
5420       <div class="title">
5421         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
5422       </div>
5423       <div class="date">
5424         21st May 2011
5425       </div>
5426       <div class="body">
5427         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
5428 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
5429 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
5430 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
5431 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
5432 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
5433 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
5434 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
5435 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
5436 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
5437 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
5438 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
5439 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
5440 kortene.</p>
5441
5442 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
5443 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
5444 offentlige bør skrinlegges.</p>
5445
5446       </div>
5447       <div class="tags">
5448
5449
5450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5451
5452
5453       </div>
5454     </div>
5455     <div class="padding"></div>
5456
5457     <div class="entry">
5458       <div class="title">
5459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
5460       </div>
5461       <div class="date">
5462         20th May 2011
5463       </div>
5464       <div class="body">
5465         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
5466 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
5467 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
5468 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
5469 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
5470 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
5471 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
5472 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
5473 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
5474 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
5475 med FiksGataMi.</p>
5476
5477 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
5478 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
5479 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
5480 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
5481 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
5482 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
5483 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
5484 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
5485
5486 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
5487 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
5488 skrapeprosjektet
5489 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
5490 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
5491 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
5492 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
5493 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
5494 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
5495 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
5496 relevant informasjon er
5497 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
5498 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
5499 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
5500 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
5501 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
5502
5503 <p>Første
5504 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
5505 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
5506 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
5507 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
5508 forannevnte, eller den polske
5509 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
5510
5511 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5512 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5513 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
5514 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5515 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
5516
5517       </div>
5518       <div class="tags">
5519
5520
5521         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5522
5523
5524       </div>
5525     </div>
5526     <div class="padding"></div>
5527
5528     <div class="entry">
5529       <div class="title">
5530         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
5531       </div>
5532       <div class="date">
5533          4th May 2011
5534       </div>
5535       <div class="body">
5536         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
5537 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
5538 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
5539 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
5540 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
5541 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
5542
5543 <p><blockquote>
5544 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
5545 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
5546 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
5547 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
5548 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
5549 ikke ble varslet.</p>
5550 </blockquote>
5551
5552 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
5553 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
5554 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
5555 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
5556 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
5557 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
5558 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
5559 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
5560 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
5561 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
5562 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
5563 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
5564 trenger den.</p>
5565
5566 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
5567 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
5568 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
5569 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
5570 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
5571 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
5572 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
5573 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
5574 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
5575 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
5576
5577 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
5578 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
5579 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
5580 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
5581 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
5582 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
5583 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
5584 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
5585
5586       </div>
5587       <div class="tags">
5588
5589
5590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5591
5592
5593       </div>
5594     </div>
5595     <div class="padding"></div>
5596
5597     <div class="entry">
5598       <div class="title">
5599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
5600       </div>
5601       <div class="date">
5602         15th April 2011
5603       </div>
5604       <div class="body">
5605         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
5606 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
5607 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
5608 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
5609 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
5610
5611 <ul>
5612
5613   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
5614   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
5615   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
5616   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
5617   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
5618   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
5619   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
5620   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
5621   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
5622   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
5623   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
5624   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
5625   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
5626   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
5627   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
5628   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
5629   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
5630   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
5631   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
5632
5633 </ul>
5634
5635 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
5636 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
5637 tjenesten.</p>
5638
5639 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
5640 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
5641
5642       </div>
5643       <div class="tags">
5644
5645
5646         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5647
5648
5649       </div>
5650     </div>
5651     <div class="padding"></div>
5652
5653     <div class="entry">
5654       <div class="title">
5655         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
5656       </div>
5657       <div class="date">
5658         10th April 2011
5659       </div>
5660       <div class="body">
5661         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
5662 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
5663 bidragsyter i
5664 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
5665
5666 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5667
5668 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
5669 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
5670 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
5671 jeg har noe å bidra med.</p>
5672
5673 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5674
5675 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
5676 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
5677 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
5678 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
5679 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
5680 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
5681 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
5682 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
5683
5684 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5685
5686 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
5687 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
5688 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
5689 maskinvare for god ytelse.</p>
5690
5691 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5692
5693 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
5694 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
5695 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
5696 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
5697 distribusjoner i tillegg?</p>
5698
5699 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5700
5701 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
5702 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
5703 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
5704 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
5705 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
5706 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
5707 og boost-bibliotekene for C++.</p>
5708
5709 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5710 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5711
5712 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
5713 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
5714 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
5715 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
5716 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
5717 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
5718 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
5719 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
5720 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
5721 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
5722 av.</p>
5723
5724       </div>
5725       <div class="tags">
5726
5727
5728         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5729
5730
5731       </div>
5732     </div>
5733     <div class="padding"></div>
5734
5735     <div class="entry">
5736       <div class="title">
5737         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
5738       </div>
5739       <div class="date">
5740          4th April 2011
5741       </div>
5742       <div class="body">
5743         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
5744 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
5745 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
5746 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
5747 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
5748 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
5749 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
5750
5751 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
5752 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
5753 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
5754 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
5755 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
5756
5757 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
5758 likegodt
5759 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
5760 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
5761
5762 <p><blockquote>
5763
5764 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
5765 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
5766 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
5767
5768 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
5769 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
5770 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
5771 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
5772 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
5773 lommen.</p>
5774
5775 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
5776 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
5777
5778 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
5779 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
5780 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
5781 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
5782
5783 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
5784 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
5785 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
5786 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
5787 noe galt.</p>
5788
5789 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
5790 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
5791 som følger etter og overvåker oss.</p>
5792
5793 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
5794 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
5795 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
5796 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
5797 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
5798 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
5799 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
5800 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
5801 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
5802
5803 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
5804 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
5805 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
5806 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
5807 i disse dager.</p>
5808 </blockquote></p>
5809
5810 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
5811 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
5812
5813 <p><ul>
5814
5815 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
5816   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
5817   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
5818   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
5819   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
5820   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
5821   uten offentlige debatt.</li>
5822
5823 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
5824   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
5825   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
5826   datalagringsarkiv.</li>
5827
5828 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
5829   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
5830   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
5831   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
5832   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
5833
5834 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
5835   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
5836   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
5837   datalagringsdirektivet.</li>
5838
5839 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
5840   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
5841   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
5842   personvernet.</li>
5843
5844 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
5845   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
5846   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
5847   innføre datalagringdirektivet.</li>
5848
5849 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
5850   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
5851   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
5852   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
5853   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
5854   snakkes om konsekvensen.
5855
5856 </ul></p>
5857
5858       </div>
5859       <div class="tags">
5860
5861
5862         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5863
5864
5865       </div>
5866     </div>
5867     <div class="padding"></div>
5868
5869     <div class="entry">
5870       <div class="title">
5871         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
5872       </div>
5873       <div class="date">
5874         30th March 2011
5875       </div>
5876       <div class="body">
5877         <p>I 2005 fortalte
5878 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
5879 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
5880 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
5881 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
5882 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
5883 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
5884 2005 enn i dag.</p>
5885
5886 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
5887 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
5888 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
5889 samfunnet.</p>
5890
5891 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
5892 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
5893
5894 <ul>
5895
5896 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
5897    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
5898    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
5899
5900 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
5901   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
5902   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
5903   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
5904   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
5905
5906 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
5907   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
5908   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
5909
5910 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
5911   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
5912   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
5913   dag.</li>
5914
5915 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
5916   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
5917   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
5918   situasjon.</li>
5919
5920 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
5921   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
5922   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
5923   demokratiet.</li>
5924
5925 </ul>
5926
5927 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
5928 i dag.  Ta en titt på
5929 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
5930 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
5931
5932       </div>
5933       <div class="tags">
5934
5935
5936         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5937
5938
5939       </div>
5940     </div>
5941     <div class="padding"></div>
5942
5943     <div class="entry">
5944       <div class="title">
5945         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
5946       </div>
5947       <div class="date">
5948         28th March 2011
5949       </div>
5950       <div class="body">
5951         <p>Høyre har i dag annonsert at
5952 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
5953 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
5954 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
5955 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
5956 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
5957 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
5958 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
5959 mistenkt for noe kriminelt.</p>
5960
5961 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
5962 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
5963 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
5964 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
5965 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
5966 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
5967 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
5968
5969 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
5970 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
5971 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
5972 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
5973 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
5974 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
5975 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
5976
5977 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
5978 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
5979 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
5980 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
5981 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
5982 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
5983 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
5984
5985 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
5986 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
5987 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
5988 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
5989 offentlige rom.</p>
5990
5991 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
5992 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
5993 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
5994 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
5995 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
5996 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
5997
5998       </div>
5999       <div class="tags">
6000
6001
6002         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
6003
6004
6005       </div>
6006     </div>
6007     <div class="padding"></div>
6008
6009     <div class="entry">
6010       <div class="title">
6011         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
6012       </div>
6013       <div class="date">
6014         28th March 2011
6015       </div>
6016       <div class="body">
6017         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
6018 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
6019 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
6020 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
6021 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
6022 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
6023 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
6024
6025 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6026
6027 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
6028 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
6029 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
6030
6031 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6032
6033 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
6034 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
6035 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
6036 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
6037 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
6038 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
6039 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
6040 klientsiden.</p>
6041
6042 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
6043 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
6044 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
6045 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
6046 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
6047 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
6048
6049 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
6050 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
6051
6052 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
6053 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
6054 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
6055 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
6056 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
6057 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
6058 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
6059 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
6060 fra ErgoGroup).</p>
6061
6062 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
6063 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
6064 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
6065 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
6066 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
6067 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
6068 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
6069 hvordan vi gjør ting :-)</p>
6070
6071 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6072
6073 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
6074 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
6075 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
6076 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
6077 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
6078 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
6079 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
6080 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
6081 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
6082
6083 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
6084 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
6085 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
6086 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
6087 det!</p>
6088
6089 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
6090 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
6091 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
6092 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
6093 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
6094 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
6095 interessert i en liten del av den.</p>
6096
6097 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
6098 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
6099 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
6100 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
6101 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
6102 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
6103
6104 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6105
6106 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
6107 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
6108 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
6109 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
6110 f.eks. AskiRaski.</p>
6111
6112 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
6113 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
6114 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
6115
6116 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6117
6118 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
6119 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
6120 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
6121 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
6122 sluttbrukerprogrammer.</p>
6123
6124 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
6125 osv.</p>
6126
6127 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
6128 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
6129 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
6130
6131 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6132 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6133
6134 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
6135 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
6136 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
6137 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
6138 skvettbillig.</p>
6139
6140 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
6141 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
6142 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
6143 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
6144 Microsoft-løsning.</p>
6145
6146 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
6147 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
6148 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
6149 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
6150 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
6151
6152 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
6153 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
6154 å gjøre det ;-)</p>
6155
6156       </div>
6157       <div class="tags">
6158
6159
6160         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6161
6162
6163       </div>
6164     </div>
6165     <div class="padding"></div>
6166
6167     <div class="entry">
6168       <div class="title">
6169         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
6170       </div>
6171       <div class="date">
6172         24th March 2011
6173       </div>
6174       <div class="body">
6175         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
6176 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
6177 Jeg la inn to kommentarer på
6178 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
6179 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
6180
6181 <blockquote>
6182
6183 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
6184 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
6185 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
6186 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
6187 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
6188
6189 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
6190 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
6191 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
6192 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
6193 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
6194 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
6195 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
6196 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
6197 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
6198 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
6199 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
6200
6201 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
6202 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
6203 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
6204 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
6205 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
6206 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
6207 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
6208 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
6209 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
6210 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
6211 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
6212 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
6213 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
6214
6215 </blockquote>
6216
6217 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
6218 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
6219 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
6220 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
6221 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
6222 gjenbruk av offentlige data.</p>
6223
6224       </div>
6225       <div class="tags">
6226
6227
6228         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6229
6230
6231       </div>
6232     </div>
6233     <div class="padding"></div>
6234
6235     <div class="entry">
6236       <div class="title">
6237         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
6238       </div>
6239       <div class="date">
6240          9th March 2011
6241       </div>
6242       <div class="body">
6243         <p>Etter mandagens lansering av
6244 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
6245 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
6246 saker er allerede løst, og responstiden til
6247 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
6248 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
6249 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
6250
6251 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
6252 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
6253 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
6254 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
6255 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
6256 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
6257 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
6258 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
6259 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
6260 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
6261
6262 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
6263 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
6264 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
6265 så vidt jeg kan se
6266 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
6267 til dem!</p>
6268
6269 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
6270 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
6271 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
6272 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
6273 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
6274 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
6275 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
6276 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
6277 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
6278 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
6279
6280       </div>
6281       <div class="tags">
6282
6283
6284         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6285
6286
6287       </div>
6288     </div>
6289     <div class="padding"></div>
6290
6291     <div class="entry">
6292       <div class="title">
6293         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
6294       </div>
6295       <div class="date">
6296          8th March 2011
6297       </div>
6298       <div class="body">
6299         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
6300 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
6301 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
6302 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
6303 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
6304 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
6305 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
6306 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
6307 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
6308 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
6309 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
6310
6311 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
6312 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
6313 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
6314 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
6315 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
6316 via FiksGatami så langt.</p>
6317
6318 <table>
6319 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
6320 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
6321 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
6322 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
6323 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
6324 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
6325 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
6326 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
6327 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
6328 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
6329 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
6330 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
6331 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
6332 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
6333 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
6334 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
6335 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
6336 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
6337 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
6338 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
6339 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
6340 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
6341 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
6342 </table>
6343
6344 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
6345 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
6346 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
6347 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
6348
6349 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
6350 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
6351 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
6352 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
6353
6354 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
6355 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
6356 ses kanskje der?</p>
6357
6358       </div>
6359       <div class="tags">
6360
6361
6362         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6363
6364
6365       </div>
6366     </div>
6367     <div class="padding"></div>
6368
6369     <div class="entry">
6370       <div class="title">
6371         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
6372       </div>
6373       <div class="date">
6374         27th February 2011
6375       </div>
6376       <div class="body">
6377         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
6378 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6379 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
6380 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
6381
6382 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6383
6384 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
6385 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
6386 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
6387 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
6388
6389 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
6390 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
6391 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
6392 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
6393
6394 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
6395 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
6396
6397 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6398
6399 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
6400 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
6401 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
6402 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
6403 etc.</p>
6404
6405 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6406
6407 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
6408 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
6409 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
6410 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
6411 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
6412 Skolelinux.</p>
6413
6414 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6415
6416 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
6417 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
6418 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
6419 Linux.</p>
6420
6421 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
6422 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
6423 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
6424 departement en jobb å gjøre.</p>
6425
6426 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6427
6428 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
6429 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
6430 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
6431 og Joomla som hjemmeside.<p>
6432
6433 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
6434 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
6435
6436 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6437 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6438
6439 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
6440 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
6441 er en god strategi å bruke.</p>
6442
6443       </div>
6444       <div class="tags">
6445
6446
6447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6448
6449
6450       </div>
6451     </div>
6452     <div class="padding"></div>
6453
6454     <div class="entry">
6455       <div class="title">
6456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
6457       </div>
6458       <div class="date">
6459         27th February 2011
6460       </div>
6461       <div class="body">
6462         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
6463 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
6464 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
6465 med at ideen om
6466 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
6467 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
6468 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
6469 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
6470 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
6471 kategoriarbeidet.</p>
6472
6473 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
6474 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
6475 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
6476 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
6477 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
6478 (at) nuug.no</a>.</p>
6479
6480 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
6481 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
6482 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
6483 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
6484 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
6485
6486 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
6487 med:</p>
6488
6489 <ul>
6490
6491   <li>Hull i veien</li>
6492   <li>Gater/Veier</li>
6493   <li>Fortau/gangstier</li>
6494   <li>Veinavn-skilt</li>
6495   <li>Sykkelvei</li>
6496   <li>Glatt vei</li>
6497   <li>Snøbrøyting</li>
6498   <li>Gatelys</li>
6499   <li>Dumpet skrot</li>
6500   <li>Forsøpling</li>
6501   <li>Parkering</li>
6502   <li>Grafitti/tagging</li>
6503   <li>Hundedritt</li>
6504   <li>Gaterydding</li>
6505   <li>Trafikkskilter</li>
6506   <li>Forlatte kjøretøy</li>
6507   <li>Trær</li>
6508   <li>Trafikklys</li>
6509   <li>Park/landskap</li>
6510   <li>Ulovlige oppslag</li>
6511   <li>Buss- og togstopp</li>
6512   <li>Offentlige toalett</li>
6513   <li>Vannforsyning</li>
6514   <li>Tett avløpsrist</li>
6515   <li>Oljesøl</li>
6516   <li>Annet</li>
6517
6518 </ul>
6519
6520 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
6521 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
6522 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
6523 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
6524 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
6525
6526
6527       </div>
6528       <div class="tags">
6529
6530
6531         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6532
6533
6534       </div>
6535     </div>
6536     <div class="padding"></div>
6537
6538     <div class="entry">
6539       <div class="title">
6540         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
6541       </div>
6542       <div class="date">
6543         22nd February 2011
6544       </div>
6545       <div class="body">
6546         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
6547 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
6548 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
6549 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
6550 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
6551 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
6552 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
6553 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
6554 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
6555 hvor kommunegrensa går.</p>
6556
6557 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
6558 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
6559 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
6560 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
6561 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
6562 stemmer.</p
6563
6564 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
6565 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
6566 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
6567 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
6568 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
6569 informasjon til riktig kommune.<p>
6570
6571 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
6572 og
6573 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
6574 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
6575 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
6576 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
6577 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
6578 fortsettelsen.</p>
6579
6580       </div>
6581       <div class="tags">
6582
6583
6584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6585
6586
6587       </div>
6588     </div>
6589     <div class="padding"></div>
6590
6591     <div class="entry">
6592       <div class="title">
6593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
6594       </div>
6595       <div class="date">
6596         16th February 2011
6597       </div>
6598       <div class="body">
6599         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6600 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
6601 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
6602 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
6603
6604 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6605
6606 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
6607 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
6608 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
6609 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
6610 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
6611 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
6612 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
6613 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
6614 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
6615 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
6616
6617 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6618
6619 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
6620 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
6621 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
6622 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
6623
6624 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6625
6626 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
6627 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
6628 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
6629 på.</p>
6630
6631 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
6632 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
6633 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
6634 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
6635 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
6636 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
6637 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
6638 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
6639 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
6640 samhandling på tvers av grenser.</p>
6641
6642 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
6643 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
6644 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
6645 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
6646 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
6647 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
6648 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
6649 som burde fokuseres mer på.</p>
6650
6651 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6652
6653 <p>De største ulempene er:</p>
6654
6655 <ul>
6656 <li>Mangel på kompetanse</li>
6657 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
6658   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
6659   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
6660 </ul>
6661
6662 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
6663 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
6664 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
6665 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
6666 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
6667 måte.</p>
6668
6669 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6670
6671 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
6672 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
6673 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
6674 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
6675
6676 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6677 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6678
6679 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
6680 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
6681 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
6682 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
6683
6684       </div>
6685       <div class="tags">
6686
6687
6688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6689
6690
6691       </div>
6692     </div>
6693     <div class="padding"></div>
6694
6695     <div class="entry">
6696       <div class="title">
6697         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
6698       </div>
6699       <div class="date">
6700         13th February 2011
6701       </div>
6702       <div class="body">
6703         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
6704 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
6705 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
6706 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
6707 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
6708 testing.</p>
6709
6710 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
6711 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
6712 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
6713 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
6714 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
6715 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
6716 tittet også på
6717 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
6718 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
6719
6720 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
6721 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
6722 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
6723 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
6724 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
6725
6726 <table>
6727 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
6728 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
6729 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
6730 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
6731 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
6732 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
6733 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
6734 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
6735 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
6736 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
6737 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
6738 </table>
6739
6740 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
6741 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
6742 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
6743 eller via post.</p>
6744
6745 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
6746 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
6747 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
6748 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
6749 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
6750
6751       </div>
6752       <div class="tags">
6753
6754
6755         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6756
6757
6758       </div>
6759     </div>
6760     <div class="padding"></div>
6761
6762     <div class="entry">
6763       <div class="title">
6764         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
6765       </div>
6766       <div class="date">
6767          7th February 2011
6768       </div>
6769       <div class="body">
6770         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
6771 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
6772 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
6773 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
6774 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
6775 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
6776 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
6777 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
6778 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
6779 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
6780 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
6781 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
6782 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
6783 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
6784
6785 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
6786 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
6787 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
6788 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
6789 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
6790 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
6791 for Oslogrensa.</p>
6792
6793 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
6794 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
6795 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
6796 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
6797 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
6798 etc.</p>
6799
6800 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
6801 kartet tilgjengelig fra
6802 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
6803 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
6804 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
6805 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
6806 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
6807 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
6808 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
6809 gang.<p>
6810
6811 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
6812 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
6813 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
6814 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
6815 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
6816 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
6817 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
6818
6819 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
6820 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
6821 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
6822 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
6823 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
6824 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
6825 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
6826 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
6827
6828 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
6829 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
6830 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
6831 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
6832 Oslogrensa krysser vei.  De ble
6833 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
6834 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
6835 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
6836 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
6837 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
6838 bedre. :)</p>
6839
6840 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
6841 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
6842 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
6843 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
6844 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
6845 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
6846 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
6847 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
6848 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
6849 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
6850 informasjon.</p>
6851
6852       </div>
6853       <div class="tags">
6854
6855
6856         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6857
6858
6859       </div>
6860     </div>
6861     <div class="padding"></div>
6862
6863     <div class="entry">
6864       <div class="title">
6865         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
6866       </div>
6867       <div class="date">
6868         23rd January 2011
6869       </div>
6870       <div class="body">
6871         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
6872 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
6873 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
6874 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
6875
6876 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6877
6878 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
6879 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
6880 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
6881 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
6882 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
6883 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
6884 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
6885 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
6886
6887 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6888
6889 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
6890 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
6891
6892 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
6893 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
6894 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
6895 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
6896
6897 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6898
6899 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
6900 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
6901 elevene skal jobbe.</p>
6902
6903 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6904
6905 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
6906 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
6907 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
6908 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
6909 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
6910 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
6911 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
6912 og det er synd.</p>
6913
6914 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6915
6916 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
6917 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
6918 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
6919 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
6920 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
6921 av maskinvaren.</p>
6922
6923 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6924 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6925
6926 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
6927 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
6928 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
6929 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
6930 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
6931
6932       </div>
6933       <div class="tags">
6934
6935
6936         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6937
6938
6939       </div>
6940     </div>
6941     <div class="padding"></div>
6942
6943     <div class="entry">
6944       <div class="title">
6945         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
6946       </div>
6947       <div class="date">
6948         19th January 2011
6949       </div>
6950       <div class="body">
6951         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
6952 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
6953 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
6954 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
6955 Florø.</p>
6956
6957 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6958
6959 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
6960 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
6961 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
6962 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
6963 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
6964 Universitetet i Oslo.</p>
6965
6966 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6967
6968 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
6969 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
6970 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
6971 Skulelinux for alvor.</p>
6972
6973 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
6974 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
6975 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
6976 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
6977 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
6978 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
6979 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
6980 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
6981 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
6982 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
6983 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
6984 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
6985 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
6986 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
6987 skulle få levert med Skulelinux.</p>
6988
6989 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
6990 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
6991 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
6992
6993 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6994
6995 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
6996
6997 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
6998 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
6999 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
7000 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
7001 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
7002 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
7003
7004 <ul>
7005
7006 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
7007 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
7008 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
7009 og det er lett å utvide med fleire.
7010
7011 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
7012 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
7013 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
7014 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
7015 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
7016 krav til kraftigare tenar heller.
7017
7018 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
7019 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
7020 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
7021 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
7022
7023 </ul>
7024
7025 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
7026 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
7027 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
7028 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
7029 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
7030
7031 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7032
7033 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
7034 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
7035 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
7036 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
7037 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
7038
7039 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7040
7041 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
7042 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
7043 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
7044 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
7045 som passar best til kvar del av jobben.</p>
7046
7047 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7048 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7049
7050 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
7051 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
7052 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
7053 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
7054 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
7055 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
7056 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
7057
7058 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
7059 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
7060 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
7061 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
7062 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
7063 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
7064 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
7065 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
7066 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
7067 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
7068 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
7069 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
7070 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
7071 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
7072 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
7073 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
7074 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
7075
7076       </div>
7077       <div class="tags">
7078
7079
7080         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7081
7082
7083       </div>
7084     </div>
7085     <div class="padding"></div>
7086
7087     <div class="entry">
7088       <div class="title">
7089         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
7090       </div>
7091       <div class="date">
7092         18th January 2011
7093       </div>
7094       <div class="body">
7095         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
7096 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
7097 med tittelen
7098 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
7099 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
7100 oppsummering:</p>
7101
7102 <blockquote>
7103 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
7104 to look at the security, both for the user and for the system owner to
7105 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
7106 the RFID standards and it is important to see how the old standards
7107 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
7108 RFID systems that are already in use, which is especially close to
7109 NFC. For example is
7110 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
7111 in many public transportation systems as ticket and in contactless
7112 access cards. Another example is
7113 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
7114 passports</a> which uses a standard which is included in
7115 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
7116 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
7117 </blockquote>
7118
7119 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
7120 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
7121 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
7122 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
7123 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
7124 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
7125
7126       </div>
7127       <div class="tags">
7128
7129
7130         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
7131
7132
7133       </div>
7134     </div>
7135     <div class="padding"></div>
7136
7137     <div class="entry">
7138       <div class="title">
7139         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
7140       </div>
7141       <div class="date">
7142         16th January 2011
7143       </div>
7144       <div class="body">
7145         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
7146 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
7147 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
7148 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
7149
7150 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7151
7152 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
7153 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
7154 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
7155 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
7156 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
7157 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
7158 på skolen.</p>
7159
7160 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7161
7162 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
7163 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
7164 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
7165 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
7166 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
7167 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
7168
7169 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7170
7171 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
7172 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
7173 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
7174 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
7175 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
7176 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
7177 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
7178 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
7179 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
7180 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
7181 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
7182 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
7183
7184 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7185
7186 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
7187 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
7188 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
7189 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
7190 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
7191 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
7192 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
7193 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
7194 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
7195 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
7196 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
7197 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
7198
7199 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7200
7201 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
7202 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
7203 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
7204 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
7205 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
7206 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
7207 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
7208 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
7209 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
7210 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
7211 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
7212 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
7213
7214 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7215 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7216
7217 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
7218 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
7219 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
7220 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
7221 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
7222 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
7223 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
7224 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
7225 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
7226 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
7227 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
7228 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
7229 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
7230 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
7231 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
7232 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
7233
7234 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
7235 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
7236
7237       </div>
7238       <div class="tags">
7239
7240
7241         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7242
7243
7244       </div>
7245     </div>
7246     <div class="padding"></div>
7247
7248     <div class="entry">
7249       <div class="title">
7250         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
7251       </div>
7252       <div class="date">
7253         16th January 2011
7254       </div>
7255       <div class="body">
7256         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
7257 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
7258 følge med på hvor de beveger seg.
7259 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
7260 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
7261 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
7262 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
7263 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
7264 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
7265 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
7266 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
7267 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
7268 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
7269
7270 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
7271 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
7272 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
7273
7274 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
7275 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
7276 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
7277 at Ruter sitt
7278 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
7279 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
7280 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
7281 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
7282 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
7283 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
7284 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
7285 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
7286 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
7287 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
7288
7289 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
7290 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
7291 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
7292 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
7293 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
7294 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
7295 avstand.</p>
7296
7297 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
7298 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
7299 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
7300 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
7301 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
7302 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
7303 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
7304 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
7305
7306       </div>
7307       <div class="tags">
7308
7309
7310         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
7311
7312
7313       </div>
7314     </div>
7315     <div class="padding"></div>
7316
7317     <div class="entry">
7318       <div class="title">
7319         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
7320       </div>
7321       <div class="date">
7322         12th January 2011
7323       </div>
7324       <div class="body">
7325         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
7326 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
7327 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
7328 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
7329 Han er styremedlem i
7330 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
7331 FRISK</a>.</p>
7332
7333 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7334
7335 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
7336 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
7337 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
7338 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
7339 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
7340 Joomla-installasjoner.</p>
7341
7342 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7343
7344 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
7345 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
7346
7347 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
7348 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
7349 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
7350 ny jobb i Narvik kommune.</p>
7351
7352 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
7353 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
7354 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
7355 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
7356 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
7357 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
7358 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
7359 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
7360 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
7361 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
7362 Kubuntu.</p>
7363
7364 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7365
7366 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
7367 enn for andre systemer.</p>
7368
7369 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7370
7371 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
7372 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
7373 plasser.</p>
7374
7375 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
7376 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
7377
7378 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
7379 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
7380 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
7381 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
7382
7383 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7384
7385 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
7386 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
7387 servere.</p>
7388
7389       </div>
7390       <div class="tags">
7391
7392
7393         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7394
7395
7396       </div>
7397     </div>
7398     <div class="padding"></div>
7399
7400     <div class="entry">
7401       <div class="title">
7402         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
7403       </div>
7404       <div class="date">
7405         11th January 2011
7406       </div>
7407       <div class="body">
7408         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
7409 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
7410 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
7411 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
7412 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
7413 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
7414 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
7415 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
7416
7417 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
7418 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
7419 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
7420 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
7421 ansvarlig.</p>
7422
7423 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
7424 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
7425 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
7426
7427 <p><blockquote><pre>
7428 Fra: Petter Reinholdtsen
7429 Sendt: 11. januar 2011 10:42
7430 Til: info (at) stortinget.no
7431 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
7432
7433 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
7434 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
7435 Stortinget?
7436
7437 Vennlig hilsen,
7438 --
7439 Petter Reinholdtsen
7440 </pre></blockquote></p>
7441
7442 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
7443
7444 <p><blockquote><pre>
7445 From: Postmottak Informasjonshjornet
7446 To: Petter Reinholdtsen
7447 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
7448 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
7449
7450 Hei.
7451 Takk for henvendelsen.
7452
7453 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
7454 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
7455 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
7456 funksjon.
7457 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
7458
7459 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
7460 har vært behandlet i Stortinget.
7461
7462 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
7463 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
7464 utskrift.
7465
7466 Med vennlig hilsen
7467 Elin B. Relander Tømte
7468 Stortingets Informasjonsseksjon
7469 tlf 23313596
7470
7471 www.stortinget.no
7472 www.tinget.no
7473 </pre></blockquote></p>
7474
7475 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
7476 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
7477 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
7478 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
7479 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
7480 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
7481
7482       </div>
7483       <div class="tags">
7484
7485
7486         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7487
7488
7489       </div>
7490     </div>
7491     <div class="padding"></div>
7492
7493     <div class="entry">
7494       <div class="title">
7495         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
7496       </div>
7497       <div class="date">
7498          9th January 2011
7499       </div>
7500       <div class="body">
7501         <p>Inspirert av
7502 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
7503 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
7504 lyst til å gjøre det samme med folk i
7505 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
7506 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
7507 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
7508 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
7509 til Skolelinux-prosjektet.</p>
7510
7511 <p>Først ut er nyvalgt leder i
7512 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
7513 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
7514 alltid flere medlemmer, så
7515 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
7516 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
7517
7518 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7519
7520 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
7521 for tiden bor Trondheim. -->
7522 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
7523
7524 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
7525 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
7526 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
7527 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
7528 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
7529 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
7530 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
7531 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
7532 FRISK sin hjemmeside.</p>
7533
7534 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7535
7536 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
7537 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
7538 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
7539 2003.</p>
7540
7541 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
7542 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
7543 det selv.</p>
7544
7545 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
7546 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
7547 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
7548 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
7549 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
7550 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
7551 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
7552
7553 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7554
7555 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
7556 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
7557 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
7558 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
7559 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
7560
7561 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7562
7563 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
7564 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
7565
7566 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7567
7568 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
7569 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
7570 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
7571 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
7572
7573 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
7574 Thunderbird og Evolution til e-post,
7575
7576 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
7577
7578 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
7579 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
7580 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
7581 å bli hektet :)</p>
7582
7583       </div>
7584       <div class="tags">
7585
7586
7587         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7588
7589
7590       </div>
7591     </div>
7592     <div class="padding"></div>
7593
7594     <div class="entry">
7595       <div class="title">
7596         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
7597       </div>
7598       <div class="date">
7599          9th January 2011
7600       </div>
7601       <div class="body">
7602         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
7603 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
7604 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
7605 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
7606 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
7607 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
7608 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
7609
7610 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
7611 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
7612 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
7613 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
7614 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
7615 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
7616 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
7617 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
7618
7619 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
7620 mer.</p>
7621
7622 <ul>
7623
7624 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
7625   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
7626   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
7627   deg å gjøre det samme</li>
7628
7629 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
7630   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
7631   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
7632   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
7633   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
7634   av semantisk web</a> kl. 18:30.
7635
7636 <li>Stopp DLD har fått et
7637   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
7638   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
7639   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
7640   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
7641   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
7642
7643 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
7644   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
7645   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
7646   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
7647   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
7648   feil.</li>
7649
7650 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
7651   grunnloven i Tyskland, og
7652   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
7653   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
7654   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
7655   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
7656   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
7657   tyske grunnloven, men ikke den norske.
7658
7659 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
7660   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
7661   liste</a> er tilgjengelig fra
7662   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
7663   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
7664
7665 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
7666   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
7667   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
7668   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
7669   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
7670   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
7671   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
7672   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
7673   datatilsynets sider</a>.
7674
7675 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
7676   jeg at du tar en titt på
7677   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
7678   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
7679
7680 </ul>
7681
7682       </div>
7683       <div class="tags">
7684
7685
7686         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7687
7688
7689       </div>
7690     </div>
7691     <div class="padding"></div>
7692
7693     <div class="entry">
7694       <div class="title">
7695         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
7696       </div>
7697       <div class="date">
7698          5th January 2011
7699       </div>
7700       <div class="body">
7701         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
7702 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
7703 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
7704 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
7705 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
7706 kameraet tar opp. :)</p>
7707
7708 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
7709 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
7710 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
7711 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
7712 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
7713 se hva det er som sendes ut.</p>
7714
7715 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
7716
7717 <blockquote><pre>
7718 SupraLink
7719 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
7720
7721 default channel [ ]
7722   identity code [ ]
7723
7724 VTQ Videotronik
7725 06268 Querfurt
7726 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
7727 Made in Germany
7728
7729 AC 230V   [strekkode]
7730 max 10W   84230936
7731 </pre></blockquote>
7732
7733 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
7734 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
7735 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
7736 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
7737 kraftigere scanner. :)</p>
7738
7739       </div>
7740       <div class="tags">
7741
7742
7743         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
7744
7745
7746       </div>
7747     </div>
7748     <div class="padding"></div>
7749
7750     <div class="entry">
7751       <div class="title">
7752         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
7753       </div>
7754       <div class="date">
7755          4th January 2011
7756       </div>
7757       <div class="body">
7758         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
7759 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
7760 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
7761 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
7762 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
7763 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
7764
7765 <blockquote>
7766 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
7767 <br>av Inspektør Siri (gjest)
7768
7769 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
7770 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
7771 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
7772 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
7773
7774 <ul>
7775
7776 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
7777 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
7778 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
7779 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
7780 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
7781 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
7782 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
7783 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
7784 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
7785 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
7786 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
7787 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
7788 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
7789 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
7790
7791 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
7792 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
7793 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
7794 som er mulig å fjernstyre.</li>
7795
7796 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
7797 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
7798 bærbare PCer til lærere osv.</li>
7799
7800 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
7801 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
7802 om.</li>
7803
7804 </ul>
7805
7806 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
7807 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
7808 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
7809 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
7810 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
7811 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
7812 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
7813
7814 <ul>
7815
7816 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
7817 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
7818 de horrible tingene begynner å skje. </li>
7819
7820 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
7821 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
7822 dette.</li>
7823
7824 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
7825 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
7826 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
7827 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
7828
7829 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
7830 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
7831 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
7832 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
7833
7834 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
7835
7836 </ul>
7837
7838 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
7839 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
7840 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
7841 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
7842 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
7843 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
7844
7845 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
7846 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
7847 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
7848 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
7849 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
7850 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
7851 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
7852 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
7853 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
7854 tilsidesette. </p>
7855
7856 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
7857 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
7858 systematisk motarbeidet. </p>
7859
7860 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
7861 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
7862 her. </p>
7863
7864 <ul>
7865
7866 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
7867 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
7868 mulig.</li>
7869
7870 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
7871 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
7872 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
7873 skolene.</li>
7874
7875 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
7876 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
7877 perioder.</li>
7878
7879 </ul>
7880
7881 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
7882 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
7883 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
7884 rutine her nå. </p>
7885
7886 <ul>
7887
7888 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
7889 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
7890 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
7891 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
7892 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
7893 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
7894 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
7895 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
7896
7897 </ul>
7898
7899 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
7900
7901 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
7902 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
7903 </blockquote>
7904
7905 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
7906
7907 <blockquote>
7908 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
7909 <br>av captain_obvious</p>
7910
7911 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
7912 historien videre?</p>
7913
7914 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
7915 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
7916 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
7917 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
7918 </blockquote>
7919
7920 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
7921
7922 <blockquote>
7923 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
7924 <br>av Inspektør Siri (gjest)
7925
7926 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
7927 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
7928 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
7929 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
7930 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
7931 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
7932 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
7933 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
7934
7935 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
7936 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
7937 det vil bare rote til igjen. </p>
7938
7939 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
7940 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
7941 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
7942 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
7943 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
7944 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
7945 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
7946 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
7947 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
7948 utrolig hva som kommer fram. </p>
7949
7950 <ul>
7951
7952 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
7953 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
7954 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
7955 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
7956 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
7957 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
7958 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
7959 bare en bonus. </li>
7960
7961 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
7962 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
7963 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
7964 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
7965 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
7966 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
7967 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
7968 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
7969 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
7970 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
7971 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
7972 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
7973 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
7974 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
7975 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
7976 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
7977 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
7978 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
7979 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
7980 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
7981 beste læremester. </li>
7982
7983 </ul>
7984
7985 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
7986 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
7987 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
7988 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
7989 ettertid.</p>
7990
7991 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
7992 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
7993 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
7994 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
7995 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
7996 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
7997 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
7998 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
7999 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
8000 jeg da lære?"</p>
8001
8002 </blockquote>
8003
8004 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
8005 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
8006 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
8007
8008       </div>
8009       <div class="tags">
8010
8011
8012         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8013
8014
8015       </div>
8016     </div>
8017     <div class="padding"></div>
8018
8019     <div class="entry">
8020       <div class="title">
8021         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
8022       </div>
8023       <div class="date">
8024          2nd January 2011
8025       </div>
8026       <div class="body">
8027         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
8028 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
8029 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
8030 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
8031 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
8032 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
8033 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
8034 totalt
8035 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
8036 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
8037 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
8038 langt.</p>
8039
8040       </div>
8041       <div class="tags">
8042
8043
8044         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8045
8046
8047       </div>
8048     </div>
8049     <div class="padding"></div>
8050
8051     <div class="entry">
8052       <div class="title">
8053         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
8054       </div>
8055       <div class="date">
8056         24th December 2010
8057       </div>
8058       <div class="body">
8059         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
8060 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
8061 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
8062 i Norge som
8063 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
8064 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
8065 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
8066 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
8067 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
8068
8069 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
8070 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
8071 legg inn ved å følge instruksene fra
8072 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8073 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
8074 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8075
8076       </div>
8077       <div class="tags">
8078
8079
8080         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8081
8082
8083       </div>
8084     </div>
8085     <div class="padding"></div>
8086
8087     <div class="entry">
8088       <div class="title">
8089         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
8090       </div>
8091       <div class="date">
8092         11th December 2010
8093       </div>
8094       <div class="body">
8095         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
8096 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
8097 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
8098 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
8099 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
8100 med tittelen
8101 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
8102 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
8103 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
8104 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
8105 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
8106 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
8107 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
8108 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
8109 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
8110 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
8111 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
8112 kan.</p>
8113
8114       </div>
8115       <div class="tags">
8116
8117
8118         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8119
8120
8121       </div>
8122     </div>
8123     <div class="padding"></div>
8124
8125     <div class="entry">
8126       <div class="title">
8127         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
8128       </div>
8129       <div class="date">
8130          9th December 2010
8131       </div>
8132       <div class="body">
8133         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
8134 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
8135 følgende
8136 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
8137 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
8138 her.</p>
8139
8140 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
8141 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
8142 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
8143 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
8144 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
8145
8146 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
8147 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
8148 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
8149 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
8150 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
8151 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
8152
8153 <ul>
8154 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
8155 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
8156 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
8157 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
8158 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
8159 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
8160 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
8161 </ul>
8162
8163 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
8164 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
8165 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
8166 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
8167 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
8168 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
8169
8170 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
8171 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
8172
8173 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
8174 hvis du har spørsmål om <acronym
8175 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
8176 gjelde.</p>
8177
8178 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
8179 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
8180 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
8181 den!</p>
8182 </blockquote></p>
8183
8184 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
8185 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
8186 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
8187 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
8188 får snart se om det stemmer.</p>
8189
8190       </div>
8191       <div class="tags">
8192
8193
8194         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8195
8196
8197       </div>
8198     </div>
8199     <div class="padding"></div>
8200
8201     <div class="entry">
8202       <div class="title">
8203         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
8204       </div>
8205       <div class="date">
8206         23rd November 2010
8207       </div>
8208       <div class="body">
8209         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
8210 <a
8211 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
8212 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
8213 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
8214
8215 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
8216 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
8217 egne valg.</p>
8218
8219 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
8220 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
8221 med Computerworld Norge</A>:</p>
8222
8223 <p><blockquote>
8224 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
8225 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
8226 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
8227 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
8228 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
8229 dette.
8230 </blockquote></p>
8231
8232 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
8233 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
8234 virtuell
8235 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
8236 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
8237 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
8238
8239 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
8240 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
8241 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
8242 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
8243 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
8244 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
8245 lese alle de tre bøkene.</p>
8246
8247       </div>
8248       <div class="tags">
8249
8250
8251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8252
8253
8254       </div>
8255     </div>
8256     <div class="padding"></div>
8257
8258     <div class="entry">
8259       <div class="title">
8260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
8261       </div>
8262       <div class="date">
8263         18th November 2010
8264       </div>
8265       <div class="body">
8266         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
8267 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
8268 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
8269 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
8270 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
8271 nå ikke lenger er gyldig (se
8272 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
8273 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
8274 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
8275 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
8276 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
8277 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
8278
8279 <p>Det er dukket opp kamera på
8280 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
8281 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
8282 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
8283 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
8284 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
8285 kamera finnes på websiden for kartet hos
8286 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
8287
8288       </div>
8289       <div class="tags">
8290
8291
8292         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8293
8294
8295       </div>
8296     </div>
8297     <div class="padding"></div>
8298
8299     <div class="entry">
8300       <div class="title">
8301         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
8302       </div>
8303       <div class="date">
8304         10th November 2010
8305       </div>
8306       <div class="body">
8307         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
8308 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
8309 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
8310 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
8311 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
8312 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
8313 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
8314
8315 Selve teksten finner en på bloggen til
8316 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
8317
8318 <p><blockquote>
8319 <p>Copying is not theft.
8320 <br>Stealing a thing leaves one less left
8321 <br>Copying it makes one thing more;
8322 <br>that's what copying's for.</p>
8323
8324 <p>Copying is not theft.
8325 <br>If I copy yours you have it too
8326 <br>One for me and one for you
8327 <br>That's what copies can do</p>
8328
8329 <p>If I steal your bicycle
8330 <br>you have to take the bus,
8331 <br>but if I just copy it
8332 <br>there's one for each of us!</p>
8333
8334 <p>Making more of a thing,
8335 <br>that is what we call "copying"
8336 <br>Sharing ideas with everyone
8337 <br>That's why copying
8338 <br>is
8339 <br>FUN!</p>
8340 </blockquote></p>
8341
8342 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
8343 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
8344
8345 <p><blockquote>
8346 <p>Kopiering er ikke tyveri.
8347 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
8348 <br>Kopier den og det er ting til.
8349 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
8350
8351 <p>Kopiering er ikke tyveri.
8352 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
8353 <br>En for meg og en for deg.
8354 <br>Det er det kopier gir oss</p>
8355
8356 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
8357 <br>så må du ta bussen,
8358 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
8359 <br>så får vi hver vår!</p>
8360
8361 <p>Lage mer av en ting,
8362 <br>det er det vi kaller "kopiering".
8363 <br>Deler ideer med enhver
8364 <br>Det er derfor kopiering
8365 <br>er
8366 <br>MORSOMT!</p>
8367 </blockquote></p>
8368
8369 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
8370 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
8371 (at) nuug.no.</p>
8372
8373       </div>
8374       <div class="tags">
8375
8376
8377         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8378
8379
8380       </div>
8381     </div>
8382     <div class="padding"></div>
8383
8384     <div class="entry">
8385       <div class="title">
8386         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
8387       </div>
8388       <div class="date">
8389          9th November 2010
8390       </div>
8391       <div class="body">
8392         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
8393 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
8394 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
8395 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
8396 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
8397 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
8398 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
8399 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
8400
8401 <p><blockquote>
8402 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
8403 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8404 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
8405 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
8406
8407 <p>Hei.</p>
8408
8409 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
8410 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
8411 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
8412
8413 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
8414 søke på i &lt;URL:
8415 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
8416 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
8417 &lt;URL:
8418 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
8419
8420 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
8421 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
8422
8423 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
8424 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
8425 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
8426 gjøre egne søk.</p>
8427
8428 <p>Vennlig hilsen,
8429 <br>--
8430 <br>Petter Reinholdtsen
8431 </blockquote></p>
8432
8433 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
8434
8435 <p><blockquote>
8436 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
8437 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
8438 <br>To: Petter Reinholdtsen
8439 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
8440
8441 <p>Viser til e-post av 2. november.
8442
8443 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
8444 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
8445 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
8446 personopplysninger.</p>
8447
8448 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
8449 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
8450
8451 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
8452 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
8453 finner her:
8454 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
8455
8456 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
8457 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
8458 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
8459 opp.</p>
8460
8461 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
8462 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
8463 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
8464 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
8465 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
8466 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
8467
8468 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
8469 overvåke med kamera, se lenke:
8470 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
8471
8472 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
8473 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
8474 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
8475 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
8476 kameraet anmeldes til politiet.</p>
8477
8478 <p>Med vennlig hilsen</p>
8479
8480 <p>Maria Bakke
8481 <br>Juridisk veiledningstjeneste
8482 <br>Datatilsynet</p>
8483 </blockquote></p>
8484
8485 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
8486 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
8487 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
8488 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
8489 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
8490 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
8491 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
8492 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
8493 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
8494 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
8495 konsekvenser.</p>
8496
8497 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
8498 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
8499 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
8500 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
8501 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
8502 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
8503 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
8504
8505       </div>
8506       <div class="tags">
8507
8508
8509         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8510
8511
8512       </div>
8513     </div>
8514     <div class="padding"></div>
8515
8516     <div class="entry">
8517       <div class="title">
8518         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
8519       </div>
8520       <div class="date">
8521          1st November 2010
8522       </div>
8523       <div class="body">
8524         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
8525 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
8526 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
8527 fribrukskart til sine tjenester:</p>
8528
8529 <p><ul>
8530
8531 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
8532 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
8533 XML feature extracts via
8534 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
8535 nedlastingssider</a>.</li>
8536
8537 <li>Geofabric tilbyr
8538 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
8539 XML</a>,
8540 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
8541 protobuf binærformat</a> og
8542 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
8543 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
8544
8545 <li>Frikart.no tilbyr
8546 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
8547 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
8548
8549 </ul></p>
8550
8551 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
8552 dermed være noe for enhver smak.</p>
8553
8554       </div>
8555       <div class="tags">
8556
8557
8558         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8559
8560
8561       </div>
8562     </div>
8563     <div class="padding"></div>
8564
8565     <div class="entry">
8566       <div class="title">
8567         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
8568       </div>
8569       <div class="date">
8570         30th October 2010
8571       </div>
8572       <div class="body">
8573         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
8574 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
8575 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
8576 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
8577 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
8578 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
8579
8580 <p><blockquote>
8581 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
8582 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
8583 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
8584 nødvendige forkunnskapen."</p>
8585
8586 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
8587 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
8588 er å forlede leseren.</p>
8589
8590 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
8591 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
8592
8593 <p>Anbefaler forresten å lese
8594 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
8595 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
8596 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
8597 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
8598 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
8599 opp under.</p>
8600 </blockquote></p>
8601
8602 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
8603 NRKBeta:</p>
8604
8605 <p><blockquote>
8606 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
8607 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
8608 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
8609 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
8610 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
8611
8612 <p>Hei Petter.
8613 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
8614 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
8615 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
8616 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
8617
8618 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
8619 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
8620 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
8621
8622 <p>Med hilsen,
8623 <br>-anders</p>
8624
8625 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
8626 </blockquote></p>
8627
8628 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
8629 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
8630 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
8631 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
8632 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
8633
8634 <p><blockquote>
8635 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
8636 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
8637 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
8638 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
8639 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
8640 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
8641 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
8642
8643 <p>[Anders Hofseth]
8644 <br>> Hei Petter.</p>
8645
8646 <p>Hei.</p>
8647
8648 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
8649 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
8650 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
8651 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
8652
8653 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
8654 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
8655
8656 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
8657 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
8658 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
8659
8660 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
8661 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
8662 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
8663 det.</p>
8664
8665 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
8666 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
8667 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
8668
8669 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
8670 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
8671 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
8672
8673 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
8674 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
8675 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
8676 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
8677 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
8678 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
8679 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
8680
8681 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
8682 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
8683 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
8684
8685 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
8686 titt på
8687 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
8688 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
8689
8690 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
8691 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
8692 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
8693 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
8694 langt på overtid.</p>
8695
8696 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
8697
8698 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
8699 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
8700 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
8701 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
8702 ryggraden på plass.</p>
8703
8704 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
8705
8706 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
8707 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
8708 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
8709 NRK1. :)</p>
8710
8711 <p>Vennlig hilsen,
8712 <br>--
8713 <br>Petter Reinholdtsen</p>
8714
8715       </div>
8716       <div class="tags">
8717
8718
8719         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8720
8721
8722       </div>
8723     </div>
8724     <div class="padding"></div>
8725
8726     <div class="entry">
8727       <div class="title">
8728         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
8729       </div>
8730       <div class="date">
8731         17th October 2010
8732       </div>
8733       <div class="body">
8734         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
8735 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
8736 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
8737 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
8738 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
8739 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
8740 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
8741 leveranser.</p>
8742
8743 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
8744 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
8745 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
8746 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
8747 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
8748 støtter.</p>
8749
8750 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
8751 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
8752 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
8753 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
8754 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
8755 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
8756 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
8757 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
8758 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
8759 fungere:</p>
8760
8761 <p><blockquote>
8762 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
8763 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
8764 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
8765 når en kobler seg til oppstart via ssh.
8766 </blockquote></p>
8767
8768 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
8769 VT100-spesifikasjonen.</p>
8770
8771 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
8772 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
8773
8774 <p><blockquote>
8775 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
8776 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
8777 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
8778 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
8779 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
8780 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
8781 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
8782 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
8783 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
8784 Opera 9, etc.
8785 </blockquote></p>
8786
8787 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
8788 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
8789 nettlesere?</p>
8790
8791 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
8792 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
8793 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
8794 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
8795 i anbudsutlysninger?</p>
8796
8797 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
8798 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
8799 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
8800 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
8801 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
8802
8803       </div>
8804       <div class="tags">
8805
8806
8807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8808
8809
8810       </div>
8811     </div>
8812     <div class="padding"></div>
8813
8814     <div class="entry">
8815       <div class="title">
8816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
8817       </div>
8818       <div class="date">
8819         14th October 2010
8820       </div>
8821       <div class="body">
8822         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
8823 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
8824 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
8825 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
8826 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
8827 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
8828 så langt.</p>
8829
8830 <p><blockquote>
8831 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
8832 <br>From: Petter Reinholdtsen
8833 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
8834 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
8835
8836 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
8837 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
8838 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
8839 bruksvilkårene[2]:</p>
8840
8841 <p><blockquote>
8842   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
8843   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
8844   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
8845 </blockquote></p>
8846
8847 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
8848 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
8849 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
8850
8851 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
8852 bil?</p>
8853
8854 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
8855 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
8856 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
8857 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
8858 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
8859 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
8860 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
8861 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
8862
8863 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
8864 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
8865 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
8866
8867 <p>Vennlig hilsen,
8868 <br>--
8869 <br>Petter Reinholdtsen
8870 </blockquote></p>
8871
8872 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
8873
8874 <p><blockquote>
8875 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
8876 <br>From: Henok Tesfazghi
8877 <br>To: Petter Reinholdtsen
8878 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
8879
8880 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
8881
8882 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
8883 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
8884 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
8885 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
8886 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
8887 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
8888 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
8889 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
8890 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
8891
8892 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
8893 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
8894 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
8895 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
8896 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
8897
8898 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
8899 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
8900 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
8901 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
8902 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
8903 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
8904 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
8905
8906 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
8907 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
8908 se lenke:
8909 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
8910 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
8911
8912
8913 <p>Vennlig hilsen
8914 <br>Henok Tesfazghi
8915 <br>Rådgiver, Datatilsynet
8916 </blockquote></p>
8917
8918 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
8919 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
8920 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
8921
8922       </div>
8923       <div class="tags">
8924
8925
8926         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8927
8928
8929       </div>
8930     </div>
8931     <div class="padding"></div>
8932
8933     <div class="entry">
8934       <div class="title">
8935         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
8936       </div>
8937       <div class="date">
8938         14th October 2010
8939       </div>
8940       <div class="body">
8941         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
8942 stemmer i debatten.</p>
8943
8944 <p><ul>
8945
8946 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
8947   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
8948   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
8949   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
8950
8951 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
8952   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
8953   oppdagelsen fra EFN.</li>
8954
8955 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
8956   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
8957   Dagbladet</li>
8958
8959 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
8960   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
8961
8962 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
8963 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
8964
8965 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
8966   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
8967   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
8968   årene.</li>
8969
8970 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
8971   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
8972   Bjørn Remseth i EFN</li>
8973
8974 </ul></p>
8975
8976       </div>
8977       <div class="tags">
8978
8979
8980         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8981
8982
8983       </div>
8984     </div>
8985     <div class="padding"></div>
8986
8987     <div class="entry">
8988       <div class="title">
8989         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
8990       </div>
8991       <div class="date">
8992          1st October 2010
8993       </div>
8994       <div class="body">
8995         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
8996 talks</a> kringkastet på
8997 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
8998 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
8999 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
9000 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
9001 mine favoritter er
9002 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
9003 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
9004 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
9005 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
9006 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
9007 undertekster.  Registrer deg på
9008 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
9009 dag!</p>
9010
9011 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
9012 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
9013 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
9014 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
9015 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
9016 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
9017 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
9018 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
9019 ser i dag ut til å være
9020 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
9021 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
9022
9023       </div>
9024       <div class="tags">
9025
9026
9027         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9028
9029
9030       </div>
9031     </div>
9032     <div class="padding"></div>
9033
9034     <div class="entry">
9035       <div class="title">
9036         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
9037       </div>
9038       <div class="date">
9039         23rd September 2010
9040       </div>
9041       <div class="body">
9042         <p>Jeg er med i
9043 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
9044 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
9045 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
9046 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
9047 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
9048 lese.</p>
9049
9050 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
9051 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
9052 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
9053 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
9054 Bilkollektivet.
9055 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
9056 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
9057 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
9058 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
9059 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
9060 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
9061 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
9062 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
9063 2010-08-26:</p>
9064
9065 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
9066 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
9067 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
9068
9069 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
9070 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
9071 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
9072 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
9073 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
9074
9075       </div>
9076       <div class="tags">
9077
9078
9079         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9080
9081
9082       </div>
9083     </div>
9084     <div class="padding"></div>
9085
9086     <div class="entry">
9087       <div class="title">
9088         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
9089       </div>
9090       <div class="date">
9091         22nd September 2010
9092       </div>
9093       <div class="body">
9094         <p>For ca. et og et halvt år siden
9095 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
9096 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
9097 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
9098 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
9099 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
9100 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
9101 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
9102
9103 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
9104 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
9105 automatisk over i
9106 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
9107 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
9108 OSM-dumpen for Norge.</p>
9109
9110       </div>
9111       <div class="tags">
9112
9113
9114         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9115
9116
9117       </div>
9118     </div>
9119     <div class="padding"></div>
9120
9121     <div class="entry">
9122       <div class="title">
9123         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
9124       </div>
9125       <div class="date">
9126         15th September 2010
9127       </div>
9128       <div class="body">
9129         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
9130 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
9131 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
9132 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
9133 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
9134 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
9135 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
9136
9137 <p>Fant en grei kilde for dette i et
9138 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
9139 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
9140
9141 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
9142 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
9143 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
9144 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
9145 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
9146 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
9147 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
9148 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
9149
9150 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
9151 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
9152 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
9153 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
9154 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
9155 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
9156 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
9157 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
9158
9159       </div>
9160       <div class="tags">
9161
9162
9163         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9164
9165
9166       </div>
9167     </div>
9168     <div class="padding"></div>
9169
9170     <div class="entry">
9171       <div class="title">
9172         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
9173       </div>
9174       <div class="date">
9175          7th September 2010
9176       </div>
9177       <div class="body">
9178         <p>Jeg ble riktig fascinert av
9179 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
9180 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
9181 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
9182 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
9183 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
9184 som er tilgjengelig på
9185 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
9186 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
9187 kan kjøpe for penger får til.</p>
9188
9189 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
9190 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
9191 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
9192 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
9193 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
9194 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
9195 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
9196 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
9197 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
9198 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
9199
9200       </div>
9201       <div class="tags">
9202
9203
9204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9205
9206
9207       </div>
9208     </div>
9209     <div class="padding"></div>
9210
9211     <div class="entry">
9212       <div class="title">
9213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
9214       </div>
9215       <div class="date">
9216         31st August 2010
9217       </div>
9218       <div class="body">
9219         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
9220 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
9221 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
9222 behandling</a> i Stortinget.
9223 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
9224 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
9225
9226 <p>Håper det får flertall.</p>
9227
9228       </div>
9229       <div class="tags">
9230
9231
9232         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9233
9234
9235       </div>
9236     </div>
9237     <div class="padding"></div>
9238
9239     <div class="entry">
9240       <div class="title">
9241         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
9242       </div>
9243       <div class="date">
9244         28th August 2010
9245       </div>
9246       <div class="body">
9247         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
9248 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
9249 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
9250 nettopp over en
9251 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
9252 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
9253 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
9254 veldig sans for piloten omtalt i <a
9255 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
9256 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
9257 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
9258 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
9259 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
9260 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
9261 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
9262 tiltakene.</p>
9263
9264 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
9265 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
9266 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
9267 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
9268 problemet.</p>
9269
9270 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
9271 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
9272 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
9273 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
9274 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
9275 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
9276
9277       </div>
9278       <div class="tags">
9279
9280
9281         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9282
9283
9284       </div>
9285     </div>
9286     <div class="padding"></div>
9287
9288     <div class="entry">
9289       <div class="title">
9290         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
9291       </div>
9292       <div class="date">
9293         26th August 2010
9294       </div>
9295       <div class="body">
9296         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
9297 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
9298 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
9299 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
9300 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
9301 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
9302 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
9303 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
9304 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
9305 Løsningen leveres av
9306 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
9307 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
9308 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
9309 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
9310 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
9311 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
9312 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
9313 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
9314 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
9315
9316       </div>
9317       <div class="tags">
9318
9319
9320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9321
9322
9323       </div>
9324     </div>
9325     <div class="padding"></div>
9326
9327     <div class="entry">
9328       <div class="title">
9329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
9330       </div>
9331       <div class="date">
9332         23rd August 2010
9333       </div>
9334       <div class="body">
9335         <p>I Norge pågår en prosess for å
9336 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
9337 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
9338 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
9339 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
9340 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
9341 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
9342 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
9343 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
9344 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
9345 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
9346 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
9347 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
9348 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
9349
9350 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
9351 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
9352 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
9353 etter land.  En
9354 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
9355 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
9356 der valgkomisjonen har valgt
9357 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
9358 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
9359 valgsystemet.</p>
9360
9361 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
9362 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
9363 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
9364 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
9365
9366 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
9367 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
9368 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
9369 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
9370 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
9371 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
9372 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
9373
9374       </div>
9375       <div class="tags">
9376
9377
9378         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9379
9380
9381       </div>
9382     </div>
9383     <div class="padding"></div>
9384
9385     <div class="entry">
9386       <div class="title">
9387         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
9388       </div>
9389       <div class="date">
9390         21st August 2010
9391       </div>
9392       <div class="body">
9393         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
9394 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
9395 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
9396 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
9397 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
9398 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
9399 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
9400 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
9401 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
9402 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
9403 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
9404 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
9405 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
9406 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
9407 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
9408 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
9409 utgangspunkt i den.</p>
9410
9411 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
9412 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
9413 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
9414 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
9415 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
9416 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
9417 klienten om til en tjener.</p>
9418
9419 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
9420 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
9421 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
9422 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
9423 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
9424 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
9425 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
9426
9427 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
9428 samle notater og referanser på <a
9429 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
9430 der hvis du er nysgjerrig.</p>
9431
9432       </div>
9433       <div class="tags">
9434
9435
9436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
9437
9438
9439       </div>
9440     </div>
9441     <div class="padding"></div>
9442
9443     <div class="entry">
9444       <div class="title">
9445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
9446       </div>
9447       <div class="date">
9448         18th August 2010
9449       </div>
9450       <div class="body">
9451         <p>Jeg kjøpte nettopp to
9452 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
9453 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
9454 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
9455 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
9456 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
9457 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
9458 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
9459 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
9460
9461 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
9462 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
9463 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
9464 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
9465 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
9466 firmwaren. :)</p>
9467
9468 <ul>
9469 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
9470 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
9471 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
9472 </ul>
9473
9474       </div>
9475       <div class="tags">
9476
9477
9478         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
9479
9480
9481       </div>
9482     </div>
9483     <div class="padding"></div>
9484
9485     <div class="entry">
9486       <div class="title">
9487         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
9488       </div>
9489       <div class="date">
9490         22nd July 2010
9491       </div>
9492       <div class="body">
9493         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
9494 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
9495 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
9496 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
9497 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
9498 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
9499 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
9500
9501 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
9502 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
9503 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
9504 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
9505 fornøyd.</p>
9506
9507 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
9508 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
9509 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
9510
9511 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
9512 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
9513 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
9514 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
9515 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
9516
9517       </div>
9518       <div class="tags">
9519
9520
9521         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9522
9523
9524       </div>
9525     </div>
9526     <div class="padding"></div>
9527
9528     <div class="entry">
9529       <div class="title">
9530         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
9531       </div>
9532       <div class="date">
9533          8th July 2010
9534       </div>
9535       <div class="body">
9536         <p>De siste dagene har Aftenposten
9537 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
9538 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
9539 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
9540 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
9541 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
9542 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
9543 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
9544 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
9545 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
9546 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
9547 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
9548 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
9549 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
9550 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
9551 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
9552 Office.</p>
9553
9554 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
9555 offentlig myndighet?</p>
9556
9557       </div>
9558       <div class="tags">
9559
9560
9561         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9562
9563
9564       </div>
9565     </div>
9566     <div class="padding"></div>
9567
9568     <div class="entry">
9569       <div class="title">
9570         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
9571       </div>
9572       <div class="date">
9573         16th June 2010
9574       </div>
9575       <div class="body">
9576         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
9577 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
9578 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
9579 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
9580 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
9581 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
9582 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
9583 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
9584 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
9585 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
9586 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
9587
9588 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
9589 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
9590
9591 <blockquote>
9592 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
9593
9594 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
9595 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
9596 hver enhet.</p>
9597
9598 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
9599 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
9600 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
9601
9602 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
9603 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
9604 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
9605 </blockquote>
9606
9607 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
9608 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
9609 håndheves strengt.</p>
9610
9611       </div>
9612       <div class="tags">
9613
9614
9615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9616
9617
9618       </div>
9619     </div>
9620     <div class="padding"></div>
9621
9622     <div class="entry">
9623       <div class="title">
9624         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
9625       </div>
9626       <div class="date">
9627         12th June 2010
9628       </div>
9629       <div class="body">
9630         <p>Veldig glad for å oppdage via
9631 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
9632 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
9633 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
9634 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
9635 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
9636 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
9637 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
9638 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
9639 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
9640 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
9641 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
9642 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
9643 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
9644 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
9645 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
9646 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
9647 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
9648 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
9649 anstrenge oss for å beholde.</p>
9650
9651       </div>
9652       <div class="tags">
9653
9654
9655         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9656
9657
9658       </div>
9659     </div>
9660     <div class="padding"></div>
9661
9662     <div class="entry">
9663       <div class="title">
9664         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
9665       </div>
9666       <div class="date">
9667          9th June 2010
9668       </div>
9669       <div class="body">
9670         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
9671 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
9672 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
9673 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
9674 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
9675 blygsel:</p>
9676
9677 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
9678 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
9679 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
9680 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
9681 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
9682 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
9683
9684 <p>En <a
9685 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
9686 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
9687 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
9688 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
9689 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
9690 nettet sendte meg til
9691 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
9692 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
9693
9694 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
9695 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
9696 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
9697 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
9698 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
9699
9700 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
9701 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
9702 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
9703 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
9704 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
9705 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
9706 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
9707 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
9708 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
9709
9710 <blockquote>
9711 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
9712 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
9713 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
9714 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
9715 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
9716 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
9717 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
9718 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
9719
9720 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
9721 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
9722 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
9723 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
9724 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
9725 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
9726 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
9727 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
9728 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
9729 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
9730
9731 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
9732 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
9733 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
9734 administrasjon av brukarar.</p>
9735
9736 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
9737 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
9738 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
9739 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
9740 arbeid.</p>
9741 </blockquote>
9742
9743 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
9744 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
9745 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
9746 minner.</p>
9747
9748       </div>
9749       <div class="tags">
9750
9751
9752         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9753
9754
9755       </div>
9756     </div>
9757     <div class="padding"></div>
9758
9759     <div class="entry">
9760       <div class="title">
9761         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
9762       </div>
9763       <div class="date">
9764          2nd June 2010
9765       </div>
9766       <div class="body">
9767         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
9768 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
9769 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
9770 fikset på togproblemene i Norge.</p>
9771
9772 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
9773 effekt på området der?</p>
9774
9775       </div>
9776       <div class="tags">
9777
9778
9779         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9780
9781
9782       </div>
9783     </div>
9784     <div class="padding"></div>
9785
9786     <div class="entry">
9787       <div class="title">
9788         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
9789       </div>
9790       <div class="date">
9791         21st May 2010
9792       </div>
9793       <div class="body">
9794         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
9795 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
9796 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
9797 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
9798
9799 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
9800 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
9801 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
9802
9803 <pre>
9804 Flytoget Airport Express Train
9805
9806 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
9807 Kategori         : Voksen
9808 Pris             : Nok 170,00
9809 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
9810 Betaling         : Kontant
9811 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
9812 Utstedt:         : 08.05.10
9813 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
9814 Billetttype      : Enkeltbillett
9815
9816 102-1015-100508-48382-01-08
9817 </pre>
9818
9819 <p>På selve magnetstripen er innholdet
9820 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
9821 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
9822 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
9823 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
9824 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
9825
9826 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
9827 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
9828 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
9829
9830 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
9831
9832 <pre>
9833 Romnummer 727
9834 Hurtigruten
9835 Midnatsol
9836 Reinholdtsen
9837 Petter
9838 Bookingno: SAX69   0742193
9839 Harstad-Bergen
9840 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
9841 Lugar fra Risøyhamn
9842 Kost: FRO=4
9843 </pre>
9844
9845 <p>På selve magnetstripen er innholdet
9846 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
9847 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
9848
9849       </div>
9850       <div class="tags">
9851
9852
9853         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9854
9855
9856       </div>
9857     </div>
9858     <div class="padding"></div>
9859
9860     <div class="entry">
9861       <div class="title">
9862         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
9863       </div>
9864       <div class="date">
9865          6th March 2010
9866       </div>
9867       <div class="body">
9868         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
9869 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
9870 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
9871 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
9872 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
9873 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
9874 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
9875 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
9876
9877 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
9878
9879       </div>
9880       <div class="tags">
9881
9882
9883         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9884
9885
9886       </div>
9887     </div>
9888     <div class="padding"></div>
9889
9890     <div class="entry">
9891       <div class="title">
9892         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
9893       </div>
9894       <div class="date">
9895          3rd March 2010
9896       </div>
9897       <div class="body">
9898         <p>Den norske bokbransjen har
9899 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
9900 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
9901 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
9902 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
9903 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
9904 eller nei.
9905 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
9906 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
9907 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
9908 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
9909 gjerne gjøre for min del.</p>
9910
9911 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
9912 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
9913 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
9914 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
9915 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
9916 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
9917 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
9918
9919 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
9920 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
9921 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
9922 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
9923 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
9924 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
9925 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
9926 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
9927 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
9928 der</a> for å se hva de har.
9929
9930       </div>
9931       <div class="tags">
9932
9933
9934         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9935
9936
9937       </div>
9938     </div>
9939     <div class="padding"></div>
9940
9941     <div class="entry">
9942       <div class="title">
9943         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
9944       </div>
9945       <div class="date">
9946         29th January 2010
9947       </div>
9948       <div class="body">
9949         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
9950 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
9951 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
9952 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
9953
9954 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
9955 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
9956 til artikkelen og
9957 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
9958 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
9959
9960 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
9961 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
9962 platforme.</blockquote></p>
9963
9964 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
9965
9966       </div>
9967       <div class="tags">
9968
9969
9970         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9971
9972
9973       </div>
9974     </div>
9975     <div class="padding"></div>
9976
9977     <div class="entry">
9978       <div class="title">
9979         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
9980       </div>
9981       <div class="date">
9982         30th December 2009
9983       </div>
9984       <div class="body">
9985         <p>Via Slashdot fant jeg en
9986 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
9987 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
9988 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
9989 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
9990 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
9991
9992 <p>Oppdatering: Kom over
9993 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
9994 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
9995 på flyplassene.</p>
9996
9997       </div>
9998       <div class="tags">
9999
10000
10001         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10002
10003
10004       </div>
10005     </div>
10006     <div class="padding"></div>
10007
10008     <div class="entry">
10009       <div class="title">
10010         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
10011       </div>
10012       <div class="date">
10013         17th December 2009
10014       </div>
10015       <div class="body">
10016         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
10017 av en avgjørelse på årsmøtet i
10018 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
10019 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
10020 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
10021 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
10022 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
10023 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
10024 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
10025 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
10026 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
10027 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
10028 til å arrangere
10029 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
10030 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
10031 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
10032 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
10033 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
10034 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
10035 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
10036 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
10037 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
10038 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
10039 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
10040 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
10041 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
10042 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
10043 Resten er historie. :)</p>
10044
10045       </div>
10046       <div class="tags">
10047
10048
10049         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10050
10051
10052       </div>
10053     </div>
10054     <div class="padding"></div>
10055
10056     <div class="entry">
10057       <div class="title">
10058         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
10059       </div>
10060       <div class="date">
10061          8th December 2009
10062       </div>
10063       <div class="body">
10064         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
10065 TV.  Foredraget om
10066 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
10067 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
10068 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
10069 teksting av video skulle gjøres.</p>
10070
10071 <p>NUUG har vært involvert i
10072 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
10073 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
10074 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
10075
10076 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
10077 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
10078 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
10079 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
10080 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
10081
10082       </div>
10083       <div class="tags">
10084
10085
10086         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10087
10088
10089       </div>
10090     </div>
10091     <div class="padding"></div>
10092
10093     <div class="entry">
10094       <div class="title">
10095         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
10096       </div>
10097       <div class="date">
10098         12th November 2009
10099       </div>
10100       <div class="body">
10101         <p>Dagens
10102 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
10103 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
10104 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
10105 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
10106 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
10107 interesse.</p>
10108
10109 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
10110 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
10111 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
10112 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
10113 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
10114 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
10115 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
10116 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
10117 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
10118 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
10119
10120 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
10121 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
10122 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
10123 nok fortsette å bruke data fra
10124 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
10125 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
10126 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
10127
10128 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
10129 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
10130 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
10131 er ubrukelig til dette.</p>
10132
10133 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
10134 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
10135 nye i stedet</a>.</p>
10136
10137       </div>
10138       <div class="tags">
10139
10140
10141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10142
10143
10144       </div>
10145     </div>
10146     <div class="padding"></div>
10147
10148     <div class="entry">
10149       <div class="title">
10150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
10151       </div>
10152       <div class="date">
10153          6th November 2009
10154       </div>
10155       <div class="body">
10156         <p>Det er svært gledelig å se at
10157 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
10158 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
10159 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
10160 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
10161 behandlet, som har
10162 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
10163 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
10164 Polen.</p>
10165
10166 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
10167 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
10168 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
10169 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
10170 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
10171 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
10172 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
10173 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
10174 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
10175 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
10176 publiserer, ikke noen andre.</p>
10177
10178 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
10179 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
10180
10181       </div>
10182       <div class="tags">
10183
10184
10185         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10186
10187
10188       </div>
10189     </div>
10190     <div class="padding"></div>
10191
10192     <div class="entry">
10193       <div class="title">
10194         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
10195       </div>
10196       <div class="date">
10197          2nd November 2009
10198       </div>
10199       <div class="body">
10200         <p>Under helgens utviklersamling i
10201 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
10202 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
10203 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
10204 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
10205 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
10206 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
10207 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
10208 hjertelig velkommen til
10209 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
10210 inn</a>. Formålet lyder:</p>
10211
10212 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
10213 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
10214 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
10215 GNU.</blockquote>
10216
10217       </div>
10218       <div class="tags">
10219
10220
10221         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10222
10223
10224       </div>
10225     </div>
10226     <div class="padding"></div>
10227
10228     <div class="entry">
10229       <div class="title">
10230         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
10231       </div>
10232       <div class="date">
10233         30th October 2009
10234       </div>
10235       <div class="body">
10236         <p>Min hovedbankforbindelse,
10237 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
10238 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
10239 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
10240 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
10241 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
10242 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
10243 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
10244 BankID-avtalen.</p>
10245
10246 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
10247 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
10248 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
10249 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
10250 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
10251 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
10252 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
10253 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
10254 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
10255 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
10256 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
10257 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
10258 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
10259
10260 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
10261 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
10262 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
10263 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
10264 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
10265 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
10266 passord.</p>
10267
10268
10269 <p>I postbankens
10270 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
10271 for BankID</a> står følgende:</p>
10272
10273 <blockquote>
10274   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
10275
10276   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
10277   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
10278   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
10279   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
10280   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
10281   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
10282   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
10283 </blockquote>
10284
10285 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
10286 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
10287 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
10288 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
10289 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
10290 for å få BankID.</p>
10291
10292 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
10293 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
10294 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
10295 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
10296 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
10297 signere avtaler på vegne av meg.</p>
10298
10299 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
10300 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
10301 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
10302 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
10303 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
10304 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
10305 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
10306 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
10307 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
10308
10309 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
10310 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
10311 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
10312 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
10313 begrensing.</p>
10314
10315 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
10316 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
10317 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
10318 nettbankkontroll over egne midler. :(
10319
10320       </div>
10321       <div class="tags">
10322
10323
10324         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10325
10326
10327       </div>
10328     </div>
10329     <div class="padding"></div>
10330
10331     <div class="entry">
10332       <div class="title">
10333         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
10334       </div>
10335       <div class="date">
10336         10th October 2009
10337       </div>
10338       <div class="body">
10339         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
10340 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
10341 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
10342 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
10343 resultatet fra den rettsaken.</p>
10344
10345 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
10346 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
10347 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
10348 sensur".  Jeg tok en titt på
10349 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
10350 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
10351 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
10352 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
10353 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
10354 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
10355 korrekt sitert.</p>
10356
10357 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
10358 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
10359 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
10360 musikkbransjenes egne tall?  De har
10361 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
10362 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
10363 bruk av musikk.</p>
10364
10365       </div>
10366       <div class="tags">
10367
10368
10369         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10370
10371
10372       </div>
10373     </div>
10374     <div class="padding"></div>
10375
10376     <div class="entry">
10377       <div class="title">
10378         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
10379       </div>
10380       <div class="date">
10381         23rd September 2009
10382       </div>
10383       <div class="body">
10384         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
10385 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
10386 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
10387 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
10388 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
10389 en
10390 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
10391 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
10392 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
10393 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
10394 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
10395 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
10396 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
10397 papirbøker.</p>
10398
10399 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
10400 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
10401 DRM må anses som et kjøp.</p>
10402
10403       </div>
10404       <div class="tags">
10405
10406
10407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10408
10409
10410       </div>
10411     </div>
10412     <div class="padding"></div>
10413
10414     <div class="entry">
10415       <div class="title">
10416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
10417       </div>
10418       <div class="date">
10419         23rd August 2009
10420       </div>
10421       <div class="body">
10422         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
10423 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
10424 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
10425 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
10426 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
10427
10428 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
10429 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
10430 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
10431 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
10432
10433 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
10434 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
10435 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
10436 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
10437 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
10438 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
10439 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
10440 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
10441
10442 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
10443 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
10444 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
10445 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
10446 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
10447 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
10448 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
10449 ikke har sjøkart i båten.</p>
10450
10451 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
10452 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
10453 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
10454 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
10455 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
10456 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
10457 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
10458
10459 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
10460 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
10461 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
10462 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
10463 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
10464
10465 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
10466 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
10467 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
10468
10469 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
10470 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
10471 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
10472 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
10473 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
10474 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
10475
10476       </div>
10477       <div class="tags">
10478
10479
10480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10481
10482
10483       </div>
10484     </div>
10485     <div class="padding"></div>
10486
10487     <div class="entry">
10488       <div class="title">
10489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
10490       </div>
10491       <div class="date">
10492          9th July 2009
10493       </div>
10494       <div class="body">
10495         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
10496 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
10497 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
10498 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
10499 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
10500 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
10501 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
10502 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
10503 UTKAST</a>".</p>
10504
10505 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
10506 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
10507 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
10508 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
10509 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
10510 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
10511 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
10512 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
10513 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
10514 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
10515
10516       </div>
10517       <div class="tags">
10518
10519
10520         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10521
10522
10523       </div>
10524     </div>
10525     <div class="padding"></div>
10526
10527     <div class="entry">
10528       <div class="title">
10529         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
10530       </div>
10531       <div class="date">
10532          6th July 2009
10533       </div>
10534       <div class="body">
10535         <p>Jeg ble glad da regjeringen
10536 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
10537 versjon 2 av
10538 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
10539 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
10540 faktisk var vedtatt etter
10541 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
10542 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
10543 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
10544 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
10545 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
10546 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
10547 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
10548 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
10549 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
10550 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
10551 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
10552 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
10553 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
10554 lyden.</p>
10555
10556 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
10557 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
10558 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
10559 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
10560 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
10561 mot dette i
10562 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
10563 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
10564
10565 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
10566 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
10567 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
10568 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
10569
10570       </div>
10571       <div class="tags">
10572
10573
10574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10575
10576
10577       </div>
10578     </div>
10579     <div class="padding"></div>
10580
10581     <div class="entry">
10582       <div class="title">
10583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
10584       </div>
10585       <div class="date">
10586         26th June 2009
10587       </div>
10588       <div class="body">
10589         <p>I
10590 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
10591 sin høringsuttalelse</a> til
10592 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
10593 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
10594 de av seg følgende FUD-perle:</p>
10595
10596 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
10597   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
10598   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
10599   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
10600   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
10601   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
10602   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
10603   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
10604   standarder."</blockquote></p>
10605
10606 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
10607 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
10608 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
10609 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
10610 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
10611 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
10612 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
10613
10614 under standardisering via IETF, med
10615 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
10616 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
10617 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
10618 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
10619 jeg ikke finner tegn til at <a
10620 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
10621 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
10622 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
10623 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
10624 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
10625 til FLAC.</p>
10626
10627 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
10628 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
10629 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
10630
10631       </div>
10632       <div class="tags">
10633
10634
10635         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10636
10637
10638       </div>
10639     </div>
10640     <div class="padding"></div>
10641
10642     <div class="entry">
10643       <div class="title">
10644         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
10645       </div>
10646       <div class="date">
10647         17th June 2009
10648       </div>
10649       <div class="body">
10650         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
10651 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
10652 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
10653 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
10654 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
10655 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
10656 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
10657 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
10658 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
10659 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
10660 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
10661 stemmene har vært oppbevart.</p>
10662
10663 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
10664 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
10665 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
10666 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
10667 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
10668 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
10669 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
10670 innført.</p>
10671
10672 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
10673 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
10674 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
10675 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
10676 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
10677 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
10678 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
10679
10680       </div>
10681       <div class="tags">
10682
10683
10684         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10685
10686
10687       </div>
10688     </div>
10689     <div class="padding"></div>
10690
10691     <div class="entry">
10692       <div class="title">
10693         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
10694       </div>
10695       <div class="date">
10696         19th May 2009
10697       </div>
10698       <div class="body">
10699         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
10700 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
10701 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
10702 uttalelsene som er kommet inn til
10703 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
10704 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
10705 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
10706 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
10707 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
10708 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
10709 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
10710 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
10711 bidrar positivt.</p>
10712
10713       </div>
10714       <div class="tags">
10715
10716
10717         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10718
10719
10720       </div>
10721     </div>
10722     <div class="padding"></div>
10723
10724     <div class="entry">
10725       <div class="title">
10726         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
10727       </div>
10728       <div class="date">
10729         17th May 2009
10730       </div>
10731       <div class="body">
10732         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
10733 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
10734 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
10735 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
10736 dager siden kom
10737 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
10738 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
10739 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
10740 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
10741 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
10742
10743 <blockquote>
10744 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
10745 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
10746 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
10747 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
10748 </blockquote>
10749
10750 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
10751 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
10752 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
10753 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
10754 Copyright Treaty Work?</a></p>
10755
10756 <p>Fant lenkene via <a
10757 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
10758 på Slashdot</a>.</p>
10759
10760       </div>
10761       <div class="tags">
10762
10763
10764         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10765
10766
10767       </div>
10768     </div>
10769     <div class="padding"></div>
10770
10771     <div class="entry">
10772       <div class="title">
10773         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
10774       </div>
10775       <div class="date">
10776         16th May 2009
10777       </div>
10778       <div class="body">
10779         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
10780 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
10781 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
10782 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
10783 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
10784 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
10785 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
10786 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
10787 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
10788 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
10789 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
10790 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
10791 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
10792 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
10793
10794 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
10795 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
10796 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
10797 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
10798 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
10799 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
10800 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
10801 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
10802 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
10803 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
10804 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
10805 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
10806 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
10807 er tilgjengelig i eksporten.</p>
10808
10809 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
10810 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
10811 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
10812 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
10813 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
10814
10815 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
10816 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
10817 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
10818 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
10819 ham.</p>
10820
10821 <p>Høres dette interessant ut, besøk
10822 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
10823 titt.</p>
10824
10825       </div>
10826       <div class="tags">
10827
10828
10829         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10830
10831
10832       </div>
10833     </div>
10834     <div class="padding"></div>
10835
10836     <div class="entry">
10837       <div class="title">
10838         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
10839       </div>
10840       <div class="date">
10841         16th May 2009
10842       </div>
10843       <div class="body">
10844         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
10845 og
10846 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
10847 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
10848 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
10849 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
10850 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
10851 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
10852 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
10853 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
10854 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
10855 Osloområdet.</p>
10856
10857       </div>
10858       <div class="tags">
10859
10860
10861         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
10862
10863
10864       </div>
10865     </div>
10866     <div class="padding"></div>
10867
10868     <div class="entry">
10869       <div class="title">
10870         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
10871       </div>
10872       <div class="date">
10873         10th May 2009
10874       </div>
10875       <div class="body">
10876         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
10877 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
10878 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
10879 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
10880 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
10881 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
10882 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
10883 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
10884 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
10885 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
10886 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
10887 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
10888 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
10889 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
10890 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
10891
10892 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
10893 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
10894 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
10895 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
10896 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
10897 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
10898 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
10899 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
10900 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
10901 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
10902 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
10903 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
10904 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
10905 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
10906 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
10907 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
10908 massemarkedet.</p>
10909
10910       </div>
10911       <div class="tags">
10912
10913
10914         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10915
10916
10917       </div>
10918     </div>
10919     <div class="padding"></div>
10920
10921     <div class="entry">
10922       <div class="title">
10923         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
10924       </div>
10925       <div class="date">
10926          9th May 2009
10927       </div>
10928       <div class="body">
10929         <ul>
10930
10931 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
10932 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
10933 offentligheten.</li>
10934
10935 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
10936 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
10937
10938 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
10939 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
10940 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
10941
10942 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
10943 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
10944 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
10945
10946 </ul>
10947
10948       </div>
10949       <div class="tags">
10950
10951
10952         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10953
10954
10955       </div>
10956     </div>
10957     <div class="padding"></div>
10958
10959     <div class="entry">
10960       <div class="title">
10961         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
10962       </div>
10963       <div class="date">
10964          7th May 2009
10965       </div>
10966       <div class="body">
10967         <p>Kom over
10968 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
10969 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
10970 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
10971 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
10972 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
10973 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
10974 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
10975
10976       </div>
10977       <div class="tags">
10978
10979
10980         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10981
10982
10983       </div>
10984     </div>
10985     <div class="padding"></div>
10986
10987     <div class="entry">
10988       <div class="title">
10989         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
10990       </div>
10991       <div class="date">
10992          2nd May 2009
10993       </div>
10994       <div class="body">
10995         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
10996 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
10997 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
10998 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
10999 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
11000 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
11001 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
11002 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
11003 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
11004 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
11005 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
11006 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
11007 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
11008 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
11009 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
11010 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
11011 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
11012 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
11013 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
11014 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
11015
11016 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
11017 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
11018 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
11019 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
11020 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
11021 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
11022 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
11023 betydelige.</p>
11024
11025       </div>
11026       <div class="tags">
11027
11028
11029         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11030
11031
11032       </div>
11033     </div>
11034     <div class="padding"></div>
11035
11036     <div class="entry">
11037       <div class="title">
11038         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
11039       </div>
11040       <div class="date">
11041         26th April 2009
11042       </div>
11043       <div class="body">
11044         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
11045 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
11046 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
11047 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
11048 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
11049 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
11050 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
11051 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
11052 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
11053 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
11054 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
11055 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
11056 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
11057 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11058 I dag er den 70 år.</p>
11059
11060 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
11061 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
11062 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
11063
11064       </div>
11065       <div class="tags">
11066
11067
11068         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11069
11070
11071       </div>
11072     </div>
11073     <div class="padding"></div>
11074
11075     <div class="entry">
11076       <div class="title">
11077         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
11078       </div>
11079       <div class="date">
11080         24th April 2009
11081       </div>
11082       <div class="body">
11083         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11084 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11085 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
11086 ting fra noen år tilbake.</p>
11087
11088 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
11089 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11090 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11091 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11092 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
11093 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11094 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11095 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11096 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
11097 Norge AS</a> og
11098 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
11099 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
11100
11101 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
11102 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11103 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
11104 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
11105 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
11106 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
11107 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
11108
11109       </div>
11110       <div class="tags">
11111
11112
11113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11114
11115
11116       </div>
11117     </div>
11118     <div class="padding"></div>
11119
11120     <div class="entry">
11121       <div class="title">
11122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
11123       </div>
11124       <div class="date">
11125         23rd April 2009
11126       </div>
11127       <div class="body">
11128         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
11129 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11130 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11131 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11132 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11133 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
11134
11135 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11136 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11137 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
11138 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11139 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11140 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
11141 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11142 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
11143 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
11144 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
11145 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11146 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11147 som kunde.</p>
11148
11149 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11150 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11151 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11152 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
11153 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11154 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11155 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
11156
11157       </div>
11158       <div class="tags">
11159
11160
11161         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11162
11163
11164       </div>
11165     </div>
11166     <div class="padding"></div>
11167
11168     <div class="entry">
11169       <div class="title">
11170         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
11171       </div>
11172       <div class="date">
11173         23rd April 2009
11174       </div>
11175       <div class="body">
11176         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
11177 melder</a> at
11178 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
11179 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
11180 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
11181 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
11182 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
11183 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
11184 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
11185 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
11186 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
11187 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
11188 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
11189 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
11190 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
11191 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
11192
11193 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
11194 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
11195 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
11196 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
11197
11198 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
11199 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
11200 fortløpende.</p>
11201
11202
11203       </div>
11204       <div class="tags">
11205
11206
11207         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11208
11209
11210       </div>
11211     </div>
11212     <div class="padding"></div>
11213
11214     <div class="entry">
11215       <div class="title">
11216         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
11217       </div>
11218       <div class="date">
11219         21st April 2009
11220       </div>
11221       <div class="body">
11222         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
11223 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
11224 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
11225 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
11226 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
11227 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
11228 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
11229 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
11230 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
11231 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
11232 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
11233 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
11234 i Bush-regjeringen.  Les mer i
11235 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
11236 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
11237 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
11238
11239       </div>
11240       <div class="tags">
11241
11242
11243         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11244
11245
11246       </div>
11247     </div>
11248     <div class="padding"></div>
11249
11250     <div class="entry">
11251       <div class="title">
11252         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
11253       </div>
11254       <div class="date">
11255         17th April 2009
11256       </div>
11257       <div class="body">
11258         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
11259 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
11260 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
11261 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
11262 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
11263 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
11264 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
11265 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
11266 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
11267 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
11268 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
11269 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
11270 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
11271 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
11272 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
11273 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
11274
11275       </div>
11276       <div class="tags">
11277
11278
11279         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11280
11281
11282       </div>
11283     </div>
11284     <div class="padding"></div>
11285
11286     <div class="entry">
11287       <div class="title">
11288         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
11289       </div>
11290       <div class="date">
11291         12th April 2009
11292       </div>
11293       <div class="body">
11294         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
11295 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
11296 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
11297 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
11298 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
11299 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
11300 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
11301 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
11302 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
11303 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
11304 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
11305
11306 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
11307 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
11308 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
11309 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
11310 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
11311 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
11312 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
11313 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
11314
11315 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
11316 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
11317 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
11318 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
11319 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
11320 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
11321 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
11322 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
11323 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
11324 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
11325 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
11326 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
11327 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
11328 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
11329 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
11330 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
11331 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
11332 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
11333 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
11334 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
11335 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
11336 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
11337 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
11338 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
11339 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
11340 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
11341 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
11342 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
11343 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
11344 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
11345 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
11346 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
11347
11348       </div>
11349       <div class="tags">
11350
11351
11352         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11353
11354
11355       </div>
11356     </div>
11357     <div class="padding"></div>
11358
11359     <div class="entry">
11360       <div class="title">
11361         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
11362       </div>
11363       <div class="date">
11364         10th April 2009
11365       </div>
11366       <div class="body">
11367         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
11368 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
11369 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
11370 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
11371 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
11372 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
11373 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
11374 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
11375 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
11376
11377 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
11378 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
11379 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
11380 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
11381 rettet mot seg.</p>
11382
11383       </div>
11384       <div class="tags">
11385
11386
11387         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11388
11389
11390       </div>
11391     </div>
11392     <div class="padding"></div>
11393
11394     <div class="entry">
11395       <div class="title">
11396         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
11397       </div>
11398       <div class="date">
11399         28th March 2009
11400       </div>
11401       <div class="body">
11402         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
11403 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
11404 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
11405 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
11406 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
11407 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
11408 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
11409 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
11410 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
11411 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
11412 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
11413 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
11414 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
11415 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
11416 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
11417 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
11418 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
11419 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
11420 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
11421 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
11422 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
11423 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
11424 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
11425 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
11426 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
11427 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
11428
11429 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
11430 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
11431 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
11432 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
11433 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
11434 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
11435 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
11436 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
11437 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
11438 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
11439 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
11440 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
11441 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
11442 unngå dette dumme.</p>
11443
11444 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
11445 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
11446 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
11447 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
11448 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
11449 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
11450 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
11451 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
11452
11453 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
11454 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
11455 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
11456 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
11457 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
11458 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
11459 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
11460 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
11461 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
11462 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
11463 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
11464 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
11465 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
11466 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
11467 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
11468 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
11469 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
11470 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
11471 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
11472 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
11473 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
11474 den måten.</p>
11475
11476 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
11477 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
11478 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
11479 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
11480 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
11481 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
11482 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
11483 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
11484 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
11485 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
11486 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
11487 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
11488 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
11489 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
11490
11491 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
11492 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
11493 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
11494 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
11495 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
11496 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
11497 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
11498 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
11499 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
11500
11501       </div>
11502       <div class="tags">
11503
11504
11505         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11506
11507
11508       </div>
11509     </div>
11510     <div class="padding"></div>
11511
11512     <div class="entry">
11513       <div class="title">
11514         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
11515       </div>
11516       <div class="date">
11517         27th March 2009
11518       </div>
11519       <div class="body">
11520         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
11521 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
11522 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
11523 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
11524 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
11525 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
11526 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
11527 antagelsene som legges til grunn.</p>
11528
11529 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
11530 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
11531 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
11532 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
11533 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
11534 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
11535 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
11536 middelalderen.</p>
11537
11538 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
11539 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
11540 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
11541 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
11542 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
11543 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
11544 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
11545 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
11546 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
11547 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
11548 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
11549 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
11550 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
11551 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
11552 dag.</p>
11553
11554 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
11555 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
11556 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
11557 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
11558 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
11559 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
11560 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
11561 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
11562 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
11563 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
11564 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
11565 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
11566 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
11567 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
11568 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
11569 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
11570 og matematikk.</p>
11571
11572 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
11573 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
11574 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
11575 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
11576 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
11577 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
11578 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
11579 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
11580 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
11581 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
11582 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
11583 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
11584 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
11585 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
11586 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
11587 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
11588
11589       </div>
11590       <div class="tags">
11591
11592
11593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
11594
11595
11596       </div>
11597     </div>
11598     <div class="padding"></div>
11599
11600     <div class="entry">
11601       <div class="title">
11602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
11603       </div>
11604       <div class="date">
11605         19th March 2009
11606       </div>
11607       <div class="body">
11608         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
11609 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
11610 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
11611 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
11612 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
11613 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
11614 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
11615 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
11616 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
11617 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
11618 har nok kraft til å få hele akslingen til å
11619 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
11620 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
11621 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
11622 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
11623 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
11624 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
11625 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
11626 må strammes skikkelig til før første
11627 utskrift.</p>
11628
11629 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
11630 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
11631 limingen, som
11632 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
11633 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
11634 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
11635 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
11636 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
11637 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
11638 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
11639
11640       </div>
11641       <div class="tags">
11642
11643
11644         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11645
11646
11647       </div>
11648     </div>
11649     <div class="padding"></div>
11650
11651     <div class="entry">
11652       <div class="title">
11653         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
11654       </div>
11655       <div class="date">
11656         15th March 2009
11657       </div>
11658       <div class="body">
11659         <p>Jeg kom over bloggposten
11660 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
11661 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
11662 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
11663 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
11664 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
11665
11666       </div>
11667       <div class="tags">
11668
11669
11670         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11671
11672
11673       </div>
11674     </div>
11675     <div class="padding"></div>
11676
11677     <div class="entry">
11678       <div class="title">
11679         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
11680       </div>
11681       <div class="date">
11682         13th March 2009
11683       </div>
11684       <div class="body">
11685         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
11686 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
11687 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
11688
11689 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
11690 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
11691 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
11692 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
11693 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
11694 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
11695 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
11696 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
11697 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
11698 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
11699 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
11700 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
11701 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
11702 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
11703
11704 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
11705 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
11706 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
11707 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
11708 publisert offentlig på web.</p>
11709
11710       </div>
11711       <div class="tags">
11712
11713
11714         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11715
11716
11717       </div>
11718     </div>
11719     <div class="padding"></div>
11720
11721     <div class="entry">
11722       <div class="title">
11723         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
11724       </div>
11725       <div class="date">
11726         12th March 2009
11727       </div>
11728       <div class="body">
11729         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
11730 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
11731 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
11732 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
11733 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
11734 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
11735 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
11736 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
11737 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
11738 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
11739 delen jeg mangler på denne.</p>
11740
11741 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
11742 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
11743 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
11744 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
11745 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
11746 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
11747 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
11748 beskrevet på
11749 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
11750 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
11751 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
11752 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
11753 vha. et Google-søk
11754 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
11755 meg</A> om at en nedgradering
11756 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
11757 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
11758 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
11759 reprap-en kvikner til.</p>
11760
11761       </div>
11762       <div class="tags">
11763
11764
11765         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11766
11767
11768       </div>
11769     </div>
11770     <div class="padding"></div>
11771
11772     <div class="entry">
11773       <div class="title">
11774         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
11775       </div>
11776       <div class="date">
11777         11th March 2009
11778       </div>
11779       <div class="body">
11780         <p>I går
11781 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
11782 NUUGs videogruppe
11783 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
11784 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
11785 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
11786 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
11787 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
11788 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
11789 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
11790 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
11791 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
11792
11793 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
11794 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
11795 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
11796 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
11797 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
11798 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
11799
11800 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
11801 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
11802 religiøst sludder, fra
11803 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
11804 i jerusalem</a> via
11805 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
11806 vinklede nyheter</a> til
11807 <a
11808 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
11809 retorikk</a>, men også fine
11810 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
11811 om redningsselskapet</a> og
11812 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
11813 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
11814 er
11815
11816 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
11817 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
11818 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
11819
11820       </div>
11821       <div class="tags">
11822
11823
11824         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11825
11826
11827       </div>
11828     </div>
11829     <div class="padding"></div>
11830
11831     <div class="entry">
11832       <div class="title">
11833         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
11834       </div>
11835       <div class="date">
11836          6th March 2009
11837       </div>
11838       <div class="body">
11839         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
11840 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
11841 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
11842 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
11843 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
11844 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
11845 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
11846 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
11847 i denne sammenhengen.</p>
11848
11849       </div>
11850       <div class="tags">
11851
11852
11853         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11854
11855
11856       </div>
11857     </div>
11858     <div class="padding"></div>
11859
11860     <div class="entry">
11861       <div class="title">
11862         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
11863       </div>
11864       <div class="date">
11865          5th March 2009
11866       </div>
11867       <div class="body">
11868         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
11869 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
11870 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
11871 å dømme blir det disse 9:</p>
11872
11873 <ul>
11874
11875 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
11876   Jon "maddog" Hall</li>
11877 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
11878 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
11879   technology used" med Andy Allan </li>
11880 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
11881 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
11882 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
11883 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
11884   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
11885   JavaBin-miljøet</li>
11886 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
11887 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
11888   Trachtenberg</li>
11889
11890 </ul>
11891
11892 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
11893 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
11894 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
11895 stort.</p>
11896
11897       </div>
11898       <div class="tags">
11899
11900
11901         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11902
11903
11904       </div>
11905     </div>
11906     <div class="padding"></div>
11907
11908     <div class="entry">
11909       <div class="title">
11910         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
11911       </div>
11912       <div class="date">
11913         15th February 2009
11914       </div>
11915       <div class="body">
11916         <p>I regi av
11917 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
11918 startet på
11919 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
11920 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
11921 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
11922 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
11923 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
11924 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
11925 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
11926 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
11927 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
11928 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
11929 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
11930 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
11931 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
11932 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
11933 automatisk over i spesialkartet.</p>
11934
11935       </div>
11936       <div class="tags">
11937
11938
11939         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11940
11941
11942       </div>
11943     </div>
11944     <div class="padding"></div>
11945
11946     <div class="entry">
11947       <div class="title">
11948         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
11949       </div>
11950       <div class="date">
11951         15th February 2009
11952       </div>
11953       <div class="body">
11954         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
11955 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
11956 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
11957 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
11958 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
11959 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
11960 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
11961 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
11962 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
11963 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
11964 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
11965 <tt>insserv</tt>.</p>
11966
11967       </div>
11968       <div class="tags">
11969
11970
11971         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11972
11973
11974       </div>
11975     </div>
11976     <div class="padding"></div>
11977
11978     <div class="entry">
11979       <div class="title">
11980         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
11981       </div>
11982       <div class="date">
11983         11th February 2009
11984       </div>
11985       <div class="body">
11986         <p>Jeg ble glad for å se under
11987 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
11988 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
11989 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
11990 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
11991 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
11992 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
11993 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
11994 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
11995 webserver og komprimert.</p>
11996
11997       </div>
11998       <div class="tags">
11999
12000
12001         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12002
12003
12004       </div>
12005     </div>
12006     <div class="padding"></div>
12007
12008     <div class="entry">
12009       <div class="title">
12010         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
12011       </div>
12012       <div class="date">
12013          3rd February 2009
12014       </div>
12015       <div class="body">
12016         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
12017 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12018 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
12019 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12020 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12021 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12022 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
12023 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
12024
12025 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12026 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12027 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12028 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12029 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
12030 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
12031
12032 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12033 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12034 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
12035
12036 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12037 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12038 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12039 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
12040 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
12041
12042 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12043 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12044 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12045 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
12046 arbeidet.</p>
12047
12048       </div>
12049       <div class="tags">
12050
12051
12052         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12053
12054
12055       </div>
12056     </div>
12057     <div class="padding"></div>
12058
12059     <div class="entry">
12060       <div class="title">
12061         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
12062       </div>
12063       <div class="date">
12064          1st February 2009
12065       </div>
12066       <div class="body">
12067         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12068 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
12069 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12070 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12071 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12072 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
12073 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12074 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
12075 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12076 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12077 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12078 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
12079 nå får vi se om noen er enig.</p>
12080
12081       </div>
12082       <div class="tags">
12083
12084
12085         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12086
12087
12088       </div>
12089     </div>
12090     <div class="padding"></div>
12091
12092     <div class="entry">
12093       <div class="title">
12094         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
12095       </div>
12096       <div class="date">
12097          1st February 2009
12098       </div>
12099       <div class="body">
12100         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12101 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
12102 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
12103 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12104 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12105 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12106 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
12107 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
12108
12109 <p>I dag kom jeg over
12110 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
12111 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
12112 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12113 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
12114 forteller videre at noen jobber med å skrive
12115 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
12116 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
12117 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12118 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12119 forretningshemmeligheter framover.</p>
12120
12121       </div>
12122       <div class="tags">
12123
12124
12125         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12126
12127
12128       </div>
12129     </div>
12130     <div class="padding"></div>
12131
12132     <div class="entry">
12133       <div class="title">
12134         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
12135       </div>
12136       <div class="date">
12137         31st January 2009
12138       </div>
12139       <div class="body">
12140         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12141 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
12142 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
12143 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
12144 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
12145 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
12146 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
12147
12148 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12149 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12150 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
12151 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
12152 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12153 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
12154
12155 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12156 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
12157 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
12158 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
12159 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12160 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12161 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
12162 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
12163
12164 <blockquote>
12165 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
12166
12167 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12168 som følger:</p>
12169 <ul>
12170 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12171 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12172 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12173 tid.</li>
12174 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12175 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12176 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12177 å delta.</li>
12178 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12179 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12180 bruke den uten begresninger.</li>
12181 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12182 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
12183 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
12184 </ul>
12185 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12186 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12187 produkter basert på standarden.</p>
12188 </blockquote>
12189
12190 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
12191
12192       </div>
12193       <div class="tags">
12194
12195
12196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12197
12198
12199       </div>
12200     </div>
12201     <div class="padding"></div>
12202
12203     <div class="entry">
12204       <div class="title">
12205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
12206       </div>
12207       <div class="date">
12208         24th January 2009
12209       </div>
12210       <div class="body">
12211         <p>Kom over
12212 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
12213 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
12214 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
12215 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
12216 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
12217 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
12218 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
12219 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
12220
12221 <p>Innlegget minner meg på
12222 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
12223 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
12224 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
12225 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
12226 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
12227 og
12228 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
12229 oppløsning.</p>
12230
12231       </div>
12232       <div class="tags">
12233
12234
12235         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12236
12237
12238       </div>
12239     </div>
12240     <div class="padding"></div>
12241
12242     <div class="entry">
12243       <div class="title">
12244         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
12245       </div>
12246       <div class="date">
12247         22nd January 2009
12248       </div>
12249       <div class="body">
12250         <p>I går publiserte
12251 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
12252 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
12253 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
12254 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
12255 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
12256 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
12257 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
12258
12259 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
12260 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
12261 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
12262 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
12263
12264       </div>
12265       <div class="tags">
12266
12267
12268         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12269
12270
12271       </div>
12272     </div>
12273     <div class="padding"></div>
12274
12275     <div class="entry">
12276       <div class="title">
12277         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
12278       </div>
12279       <div class="date">
12280         22nd January 2009
12281       </div>
12282       <div class="body">
12283         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
12284 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
12285 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
12286 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
12287 var involvert i
12288 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
12289 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
12290 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
12291 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
12292 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
12293 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
12294 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
12295 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
12296 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
12297 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
12298 opphavsrettsloven.</p>
12299
12300 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
12301 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
12302 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
12303 slike lesere.</p>
12304
12305 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
12306 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
12307 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
12308 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
12309 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
12310 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
12311 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
12312 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
12313 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
12314 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
12315 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
12316 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
12317 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
12318
12319 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
12320 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
12321 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
12322 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
12323 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
12324 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
12325 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
12326 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
12327 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
12328 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
12329 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
12330 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
12331 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
12332 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
12333 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
12334 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
12335 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
12336
12337 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
12338 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
12339 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
12340 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
12341 innholdet hvis de endres):</p>
12342
12343 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
12344 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
12345 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
12346 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
12347 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
12348 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
12349 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
12350 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
12351 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
12352 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
12353 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
12354 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
12355 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
12356 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
12357 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
12358 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
12359
12360 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
12361 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
12362 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
12363 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
12364 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
12365 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
12366 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
12367 strid med kriteriene for Free Software
12368 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
12369 av FSF</a>,
12370 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
12371 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
12372 publisert i
12373 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
12374 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
12375 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
12376 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
12377 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
12378 og endrer på betingelsene.</p>
12379
12380       </div>
12381       <div class="tags">
12382
12383
12384         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12385
12386
12387       </div>
12388     </div>
12389     <div class="padding"></div>
12390
12391     <div class="entry">
12392       <div class="title">
12393         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
12394       </div>
12395       <div class="date">
12396         15th January 2009
12397       </div>
12398       <div class="body">
12399         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
12400 med en norsk utgave av
12401 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
12402 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
12403 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
12404 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
12405 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
12406 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
12407 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
12408 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
12409 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
12410 til ny funksjonalitet.
12411 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
12412 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
12413 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
12414 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
12415 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
12416 med dem.  Dette blir bra.</p>
12417
12418       </div>
12419       <div class="tags">
12420
12421
12422         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12423
12424
12425       </div>
12426     </div>
12427     <div class="padding"></div>
12428
12429     <div class="entry">
12430       <div class="title">
12431         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
12432       </div>
12433       <div class="date">
12434          8th January 2009
12435       </div>
12436       <div class="body">
12437         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
12438 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
12439 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
12440 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
12441 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
12442 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
12443 er skammelig.</p>
12444
12445 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
12446 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
12447 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
12448 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
12449 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
12450 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
12451 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
12452 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
12453 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
12454 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
12455 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
12456 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
12457 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
12458 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
12459
12460 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
12461 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
12462 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
12463 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
12464 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
12465 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
12466 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
12467 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
12468 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
12469 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
12470 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
12471 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
12472 motsatte er bevist.</p>
12473
12474 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
12475 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
12476 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
12477 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
12478 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
12479 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
12480 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
12481 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
12482 gangen.</p>
12483
12484 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
12485 kontanter for noen dager siden.</p>
12486
12487       </div>
12488       <div class="tags">
12489
12490
12491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12492
12493
12494       </div>
12495     </div>
12496     <div class="padding"></div>
12497
12498     <div class="entry">
12499       <div class="title">
12500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
12501       </div>
12502       <div class="date">
12503          2nd January 2009
12504       </div>
12505       <div class="body">
12506         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
12507 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
12508 i dag.</p>
12509
12510 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
12511 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
12512 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
12513 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
12514 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
12515 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
12516 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
12517 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
12518 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
12519 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
12520 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
12521
12522 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
12523 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
12524 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
12525 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
12526 bidra med sin kompetanse. :)</p>
12527
12528 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
12529 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
12530 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
12531 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
12532 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
12533 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
12534 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
12535 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
12536 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
12537 når rammen begynner å ta form.</p>
12538
12539 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
12540 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
12541 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
12542 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
12543 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
12544 påstår det skulle skje i 2008.</p>
12545
12546       </div>
12547       <div class="tags">
12548
12549
12550         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12551
12552
12553       </div>
12554     </div>
12555     <div class="padding"></div>
12556
12557     <div class="entry">
12558       <div class="title">
12559         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
12560       </div>
12561       <div class="date">
12562         26th December 2008
12563       </div>
12564       <div class="body">
12565         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
12566 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
12567 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
12568 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
12569 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
12570 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
12571 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
12572 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
12573 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
12574 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
12575 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
12576 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
12577 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
12578 Kleveland laget i sin tid.</p>
12579
12580 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
12581 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
12582 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
12583 og
12584 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
12585 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
12586 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
12587 stavekontrollen.</p>
12588
12589       </div>
12590       <div class="tags">
12591
12592
12593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
12594
12595
12596       </div>
12597     </div>
12598     <div class="padding"></div>
12599
12600     <div class="entry">
12601       <div class="title">
12602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
12603       </div>
12604       <div class="date">
12605         17th December 2008
12606       </div>
12607       <div class="body">
12608         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
12609 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
12610 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
12611 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
12612 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
12613 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
12614 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
12615 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
12616 kildekoden er tilgjengelig fra
12617 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
12618 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
12619 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
12620 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
12621 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
12622 "egenutviklet" prosjekt.</p>
12623
12624 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
12625 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
12626 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
12627 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
12628 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
12629 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
12630 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
12631 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
12632 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
12633 <pre><blockquote>&lt;object
12634   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
12635   width="100%"
12636   height="100%"
12637 &gt;</blockquote></pre></p>
12638
12639 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
12640 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
12641 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
12642 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
12643 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
12644 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
12645 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
12646 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
12647 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
12648 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
12649 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
12650
12651 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
12652 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
12653 Eclipse-utvidelse i
12654 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
12655 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
12656 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
12657 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
12658 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
12659 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
12660 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
12661 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
12662 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
12663 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
12664 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
12665 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
12666 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
12667
12668 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
12669 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
12670 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
12671 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
12672 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
12673 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
12674 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
12675 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
12676 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
12677 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
12678 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
12679 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
12680 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
12681 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
12682 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
12683 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
12684 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
12685
12686       </div>
12687       <div class="tags">
12688
12689
12690         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12691
12692
12693       </div>
12694     </div>
12695     <div class="padding"></div>
12696
12697     <div class="entry">
12698       <div class="title">
12699         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
12700       </div>
12701       <div class="date">
12702         16th December 2008
12703       </div>
12704       <div class="body">
12705         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
12706 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
12707 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
12708 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
12709 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
12710 bedre denne gangen.</p>
12711
12712 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
12713 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
12714 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
12715 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
12716 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
12717 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
12718 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
12719 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
12720 jul.</p>
12721
12722       </div>
12723       <div class="tags">
12724
12725
12726         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12727
12728
12729       </div>
12730     </div>
12731     <div class="padding"></div>
12732
12733     <div class="entry">
12734       <div class="title">
12735         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
12736       </div>
12737       <div class="date">
12738          9th December 2008
12739       </div>
12740       <div class="body">
12741         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
12742 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
12743 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
12744 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
12745
12746 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
12747 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
12748 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
12749 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
12750 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
12751 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
12752 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
12753 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
12754 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
12755 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
12756 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
12757 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
12758
12759       </div>
12760       <div class="tags">
12761
12762
12763         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12764
12765
12766       </div>
12767     </div>
12768     <div class="padding"></div>
12769
12770     <div class="entry">
12771       <div class="title">
12772         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
12773       </div>
12774       <div class="date">
12775          2nd December 2008
12776       </div>
12777       <div class="body">
12778         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
12779 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
12780 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
12781 dager, hvis alt går bra.</p>
12782
12783 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
12784 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
12785 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
12786 bort første pakke.</p>
12787
12788       </div>
12789       <div class="tags">
12790
12791
12792         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12793
12794
12795       </div>
12796     </div>
12797     <div class="padding"></div>
12798
12799     <div class="entry">
12800       <div class="title">
12801         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
12802       </div>
12803       <div class="date">
12804         27th November 2008
12805       </div>
12806       <div class="body">
12807         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
12808 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
12809 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
12810 håpe det går bedre denne gangen.</p>
12811
12812 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
12813 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
12814 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
12815 2009</a> i april, så er det greit.</p>
12816
12817       </div>
12818       <div class="tags">
12819
12820
12821         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12822
12823
12824       </div>
12825     </div>
12826     <div class="padding"></div>
12827
12828     <div class="entry">
12829       <div class="title">
12830         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
12831       </div>
12832       <div class="date">
12833         26th November 2008
12834       </div>
12835       <div class="body">
12836         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
12837 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
12838 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
12839 minnet meg på prosjektet Aros.
12840 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
12841 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
12842 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
12843 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
12844 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
12845
12846       </div>
12847       <div class="tags">
12848
12849
12850         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12851
12852
12853       </div>
12854     </div>
12855     <div class="padding"></div>
12856
12857     <div class="entry">
12858       <div class="title">
12859         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
12860       </div>
12861       <div class="date">
12862         24th November 2008
12863       </div>
12864       <div class="body">
12865         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
12866 å få min replikator på plass, har jeg som del av
12867 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
12868 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
12869 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
12870 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
12871 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
12872 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
12873 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
12874 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
12875 hjemmelagede utgaven. :)</p>
12876
12877 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
12878 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
12879 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
12880 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
12881 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
12882 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
12883 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
12884 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
12885 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
12886
12887       </div>
12888       <div class="tags">
12889
12890
12891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12892
12893
12894       </div>
12895     </div>
12896     <div class="padding"></div>
12897
12898     <div class="entry">
12899       <div class="title">
12900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
12901       </div>
12902       <div class="date">
12903          4th November 2008
12904       </div>
12905       <div class="body">
12906         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
12907 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
12908 forsøk.</p>
12909
12910       </div>
12911       <div class="tags">
12912
12913
12914         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
12915
12916
12917       </div>
12918     </div>
12919     <div class="padding"></div>
12920
12921     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
12922     <div id="sidebar">
12923
12924
12925
12926 <h2>Archive</h2>
12927 <ul>
12928
12929 <li>2012
12930 <ul>
12931
12932 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
12933
12934 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
12935
12936 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
12937
12938 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
12939
12940 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
12941
12942 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
12943
12944 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
12945
12946 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (1)</a></li>
12947
12948 </ul></li>
12949
12950 <li>2011
12951 <ul>
12952
12953 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
12954
12955 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
12956
12957 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
12958
12959 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
12960
12961 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
12962
12963 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
12964
12965 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
12966
12967 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
12968
12969 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
12970
12971 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
12972
12973 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
12974
12975 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
12976
12977 </ul></li>
12978
12979 <li>2010
12980 <ul>
12981
12982 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
12983
12984 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
12985
12986 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
12987
12988 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
12989
12990 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
12991
12992 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
12993
12994 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
12995
12996 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
12997
12998 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
12999
13000 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
13001
13002 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
13003
13004 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
13005
13006 </ul></li>
13007
13008 <li>2009
13009 <ul>
13010
13011 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
13012
13013 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
13014
13015 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
13016
13017 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
13018
13019 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
13020
13021 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
13022
13023 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
13024
13025 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
13026
13027 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
13028
13029 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
13030
13031 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
13032
13033 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
13034
13035 </ul></li>
13036
13037 <li>2008
13038 <ul>
13039
13040 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
13041
13042 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
13043
13044 </ul></li>
13045
13046 </ul>
13047
13048
13049
13050 <h2>Tags</h2>
13051 <ul>
13052
13053  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
13054
13055  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
13056
13057  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
13058
13059  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
13060
13061  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
13062
13063  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
13064
13065  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (55)</a></li>
13066
13067  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (110)</a></li>
13068
13069  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
13070
13071  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
13072
13073  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (145)</a></li>
13074
13075  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
13076
13077  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
13078
13079  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
13080
13081  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
13082
13083  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
13084
13085  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
13086
13087  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
13088
13089  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
13090
13091  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (22)</a></li>
13092
13093  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (190)</a></li>
13094
13095  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (142)</a></li>
13096
13097  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
13098
13099  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
13100
13101  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (34)</a></li>
13102
13103  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (48)</a></li>
13104
13105  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
13106
13107  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
13108
13109  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
13110
13111  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
13112
13113  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
13114
13115  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
13116
13117  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
13118
13119  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
13120
13121  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
13122
13123  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
13124
13125  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (36)</a></li>
13126
13127  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
13128
13129  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
13130
13131  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
13132
13133  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
13134
13135  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (32)</a></li>
13136
13137  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
13138
13139  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
13140
13141 </ul>
13142
13143
13144     </div>
13145     <p style="text-align: right">
13146  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
13147 </p>
13148
13149   </body>
13150 </html>