blog/archive/2012/09/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: entries from September 2012</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="09.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <!-- XML FEED -->
  13     <div class="title">
  14  <h1>
  15      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  16
  17  </h1>
  18
  19 </div>
  20
  21
  22     <h3>Entries from September 2012.</h3>
  23
  24     <div class="entry">
  25       <div class="title">
  26         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
  27       </div>
  28       <div class="date">
  29         11th September 2012
  30       </div>
  31       <div class="body">
  32         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  33 ute på høring, og
  34 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
  35 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
  36 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
  37 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
  38 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
  39 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
  40 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
  41 kan ha valg over Internet.</p>
  42
  43 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
  44 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
  45 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
  46 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
  47 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
  48 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
  49
  50 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
  51 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
  52 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
  53
  54 <blockquote>
  55 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
  56 stemmegivning</strong></p>
  57
  58 <p>Petter Reinholdtsen
  59 <br>Leder i foreningen NUUG
  60 <br>2006-09-30</p>
  61
  62 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
  63 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
  64 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
  65 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
  66 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
  67
  68 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
  69 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
  70 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
  71 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
  72 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
  73
  74 <ul>
  75
  76 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
  77 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
  78 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
  79 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
  80 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
  81 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
  82 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
  83 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
  84
  85 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
  86 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
  87 gang.</li>
  88
  89 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
  90 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
  91 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
  92 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
  93 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
  94 måte.</li>
  95
  96 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
  97 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
  98
  99 </ul>
 100
 101 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 102 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 103
 104 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 105 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 106 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 107 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 108 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 109 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 110 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 111 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 112 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 113 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 114 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 115 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 116 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 117 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 118 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 119 kontrolleres på nytt.</p>
 120
 121 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 122 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 123 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 124 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 125 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 126 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 127 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 128 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 129 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 130 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 131 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 132 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 133 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 134 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 135 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 136 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 137 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 138 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 139 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 140 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 141 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 142 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 143
 144 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 145
 146 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 147 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 148 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 149 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 150 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 151 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 152 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 153 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 154 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 155 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 156 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 157 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 158
 159 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 160 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 161 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 162 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 163 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 164
 165 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 166
 167 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 168 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 169 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 170 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 171 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 172 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 173 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 174 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 175 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 176 USA.</p>
 177
 178 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 179 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 180 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 181 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 182 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 183 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 184 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 185 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 186 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 187 problemene.</p>
 188
 189 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 190
 191 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 192 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 193 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 194 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 195 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 196 fri programvare.</p>
 197
 198 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 199 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 200 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 201 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 202 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 203 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 204 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 205 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 206 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 207 et fri programvaresystem.</p>
 208
 209 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 210 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 211 bør vurderes nøye.</p>
 212
 213 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 214 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 215 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 216 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 217 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 218 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 219 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 220 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 221 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 222 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 223 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 224 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 225 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 226 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 227 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 228
 229 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 230 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 231 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 232 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 233 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 234 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 235
 236 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 237 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 238 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 239 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 240
 241 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 242 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 243 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 244 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 245 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 246 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 247 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 248 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 249 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 250 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 251 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 252 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 253 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 254 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 255
 256 <p><strong>Referanser</strong></p>
 257
 258 <ul>
 259
 260 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 261 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 262 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 263 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 264
 265 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 266 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 267
 268 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 269 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 270
 271 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 272 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 273
 274 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 275 elektroniske valgsystemer må være
 276 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 277
 278 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 279 elektronisk stemmegivingssystem
 280 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 281
 282 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 283 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 284
 285 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 286 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 287 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 288 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 289
 290 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 291 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 292
 293 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 294 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 295 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 296 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 297
 298 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 299 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 300 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 301
 302 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 303
 304 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 305
 306 </ul>
 307 </blockquote>
 308
 309 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 310 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 311 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 312 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 313 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 314 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 315
 316       </div>
 317       <div class="tags">
 318
 319
 320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 321
 322
 323       </div>
 324     </div>
 325     <div class="padding"></div>
 326
 327     <div class="entry">
 328       <div class="title">
 329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html">Git repository for song book for Computer Scientists</a>
 330       </div>
 331       <div class="date">
 332          7th September 2012
 333       </div>
 334       <div class="body">
 335         <p>As I
 336 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned
 337 this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few
 338 years ago, and today I finally found time to create a public
 339 <a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious
 340 repository for the project</a>.</p>
 341
 342 <p>If you want to help out, please clone the source and submit patches
 343 to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
 344 please use prince XML, or let me know about a useful free software
 345 processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p>
 346
 347 <p>Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
 348 PostScript formats at
 349 <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer
 350 Science Songbook</a>.</p>
 351
 352       </div>
 353       <div class="tags">
 354
 355
 356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>.
 357
 358
 359       </div>
 360     </div>
 361     <div class="padding"></div>
 362
 363     <p style="text-align: right;"><a href="09.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
 364     <div id="sidebar">
 365
 366
 367
 368 <h2>Archive</h2>
 369 <ul>
 370
 371 <li>2012
 372 <ul>
 373
 374 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 375
 376 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 377
 378 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 379
 380 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 381
 382 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 383
 384 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 385
 386 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 387
 388 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 389
 390 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (2)</a></li>
 391
 392 </ul></li>
 393
 394 <li>2011
 395 <ul>
 396
 397 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 398
 399 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 400
 401 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 402
 403 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 404
 405 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 406
 407 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 408
 409 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 410
 411 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 412
 413 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 414
 415 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 416
 417 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 418
 419 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 420
 421 </ul></li>
 422
 423 <li>2010
 424 <ul>
 425
 426 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 427
 428 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 429
 430 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 431
 432 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 433
 434 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 435
 436 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 437
 438 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 439
 440 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 441
 442 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 443
 444 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 445
 446 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 447
 448 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 449
 450 </ul></li>
 451
 452 <li>2009
 453 <ul>
 454
 455 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 456
 457 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 458
 459 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 460
 461 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 462
 463 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 464
 465 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 466
 467 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 468
 469 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 470
 471 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 472
 473 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 474
 475 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 476
 477 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 478
 479 </ul></li>
 480
 481 <li>2008
 482 <ul>
 483
 484 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 485
 486 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 487
 488 </ul></li>
 489
 490 </ul>
 491
 492
 493
 494 <h2>Tags</h2>
 495 <ul>
 496
 497  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 498
 499  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 500
 501  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 502
 503  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 504
 505  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 506
 507  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 508
 509  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 510
 511  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (111)</a></li>
 512
 513  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 514
 515  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
 516
 517  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 518
 519  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (148)</a></li>
 520
 521  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 522
 523  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 524
 525  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
 526
 527  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
 528
 529  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
 530
 531  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
 532
 533  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 534
 535  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 536
 537  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 538
 539  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (23)</a></li>
 540
 541  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (194)</a></li>
 542
 543  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
 544
 545  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 546
 547  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 548
 549  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
 550
 551  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
 552
 553  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 554
 555  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 556
 557  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 558
 559  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 560
 561  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 562
 563  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 564
 565  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 566
 567  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 568
 569  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 570
 571  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
 572
 573  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
 574
 575  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 576
 577  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 578
 579  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 580
 581  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 582
 583  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (32)</a></li>
 584
 585  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 586
 587  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
 588
 589 </ul>
 590
 591
 592     </div>
 593     <p style="text-align: right">
 594  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 595 </p>
 596
 597   </body>
 598 </html>