blog/archive/2012/09/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: entries from September 2012</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="09.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <!-- XML FEED -->
  13     <div class="title">
  14  <h1>
  15      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  16
  17  </h1>
  18
  19 </div>
  20
  21
  22     <h3>Entries from September 2012.</h3>
  23
  24     <div class="entry">
  25       <div class="title">
  26         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
  27       </div>
  28       <div class="date">
  29         24th September 2012
  30       </div>
  31       <div class="body">
  32         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
  33 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
  34 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
  35 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
  36 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
  37 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
  38 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
  39 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
  40 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
  41
  42 <ul>
  43
  44 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
  45 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
  46 2012-09-21</li>
  47
  48 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
  49 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet 2012-09-22</li>
  50
  51 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
  52   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
  53   2012-09-22.</li>
  54
  55 </ul>
  56
  57 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
  58 vi vet hvor vi skal fly.</p>
  59
  60       </div>
  61       <div class="tags">
  62
  63
  64         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
  65
  66
  67       </div>
  68     </div>
  69     <div class="padding"></div>
  70
  71     <div class="entry">
  72       <div class="title">
  73         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html">Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture</a>
  74       </div>
  75       <div class="date">
  76         23rd September 2012
  77       </div>
  78       <div class="body">
  79         <p>Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian <a
  80 href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book <a
  81 href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
  82 The reason is that this book is a great primer on what problems exist
  83 in the current copyright laws, and I want it to be available also for
  84 those that are reluctant do read an English book.
  85
  86 When I started, I
  87 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
  88 for volunteers</a> to help me, but too few have volunteered so far,
  89 and progress is a bit slow.  Anyway, today I broken the 70 percent
  90 mark for the first rough translation.  At the moment, less than 700
  91 strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate.  With
  92 my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to
  93 complete the translation.  This graph show the updated progress:</p>
  94
  95 <img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
  96
  97 <p>Progress have slowed down lately due to family and work
  98 commitments.  If you want to help, please get in touch, and check out
  99 the project files currently available from
 100 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
 101
 102 <p>If you are curious what the translated book currently look like,
 103 the updated
 104 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
 105 and
 106 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
 107 are published on github.  The HTML version is published as well, but
 108 github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
 109 saw no point in linking to that version.</p>
 110
 111       </div>
 112       <div class="tags">
 113
 114
 115         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
 116
 117
 118       </div>
 119     </div>
 120     <div class="padding"></div>
 121
 122     <div class="entry">
 123       <div class="title">
 124         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
 125       </div>
 126       <div class="date">
 127         20th September 2012
 128       </div>
 129       <div class="body">
 130         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
 131 Cabinet Office i England ved navn
 132 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
 133 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
 134 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
 135 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
 136 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
 137 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
 138 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
 139 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
 140 fra starten av rapporten:</p>
 141
 142 <blockquote>
 143 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
 144   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
 145   international development, medicine, and business to identify which
 146   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
 147   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
 148
 149 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
 150   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
 151 </blockquote>
 152
 153 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
 154 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
 155 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
 156 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
 157 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
 158
 159       </div>
 160       <div class="tags">
 161
 162
 163         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 164
 165
 166       </div>
 167     </div>
 168     <div class="padding"></div>
 169
 170     <div class="entry">
 171       <div class="title">
 172         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html">Debian Edu interview: Giorgio Pioda</a>
 173       </div>
 174       <div class="date">
 175         17th September 2012
 176       </div>
 177       <div class="body">
 178         <p>After a long break in my row of interviews with people in the
 179 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 180 community, I finally found time to wrap up another.  This time it is
 181 Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
 182 this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
 183 administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
 184 conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
 185
 186 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 187
 188 <p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
 189 in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
 190 university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
 191 Management Service server and slowly I got more and more involved with
 192 IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
 193 got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
 194 labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
 195 the IT-courses during university where sufficient to start. Self
 196 training is anyway very important</p>
 197
 198 <p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
 199 <a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
 200 special sport school for young people who try to became sport pro (for
 201 all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
 202 recognised by the Olympic Swiss Organisation.
 203
 204 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 205 project?</strong></p>
 206
 207 <p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
 208 already several years ago. But since the system was still not
 209 Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
 210 use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
 211 next school year, since the squeeze release solved this security
 212 hole.</p>
 213
 214 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 215 Edu?</strong></p>
 216
 217 <p>Many. First of all there is a strong and living community that is
 218 very generous for help and hints.  Chat help is crucial, together with
 219 the mailing list.  Second. With Skolelinux you get an already well
 220 engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
 221 and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
 222 can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
 223 platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
 224 head IT is sick another one could pick up the task without too much
 225 hassle.</p>
 226
 227 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 228 Edu?</strong></p>
 229
 230 <p>The only real problem I see is that it is a little too less
 231 flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
 232 there are many reasons that force for another choice. For example the
 233 need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
 234 devices that have specific software packages for another specific
 235 distribution (I have such a case for whiteboards that have only
 236 Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
 237 and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
 238
 239 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 240
 241 <p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
 242 mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
 243 combination is exotic... well I discovered right yesterday that
 244 <a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
 245 has the same...</p>
 246
 247 <p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
 248 only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
 249 something breaks.  Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
 250 statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
 251
 252 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 253 get schools to use free software?</strong></p>
 254
 255 <P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
 256 cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
 257 just because they are normally not open to change.</p>
 258
 259 <p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
 260 to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
 261 don't.</p>
 262
 263 <p>We decided to move to Linux because students at our school have own
 264 laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
 265 we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
 266 machine to fix for viral infections... With Linux this has been
 267 reduced to zero, since people installs almost only from official
 268 repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
 269 Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
 270
 271       </div>
 272       <div class="tags">
 273
 274
 275         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 276
 277
 278       </div>
 279     </div>
 280     <div class="padding"></div>
 281
 282     <div class="entry">
 283       <div class="title">
 284         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
 285       </div>
 286       <div class="date">
 287         16th September 2012
 288       </div>
 289       <div class="body">
 290         <p>Veldig morsomt å se at
 291 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
 292 Akershus</a> bruker kart fra
 293 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
 294 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
 295 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
 296 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
 297 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
 298 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
 299 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
 300 det.</p>
 301
 302 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
 303 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
 304 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
 305 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
 306
 307       </div>
 308       <div class="tags">
 309
 310
 311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 312
 313
 314       </div>
 315     </div>
 316     <div class="padding"></div>
 317
 318     <div class="entry">
 319       <div class="title">
 320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html">IETF activity to standardise video codec</a>
 321       </div>
 322       <div class="date">
 323         15th September 2012
 324       </div>
 325       <div class="body">
 326         <p>After the
 327 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus
 328 codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as
 329 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look
 330 to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
 331 too, and I was happy to discover that there is some activity in this
 332 area.  A non-"working group" mailing list
 333 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a>
 334 was
 335 <a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>.  It is intended to discuss the topic and if a
 336 formal working group should be formed.</p>
 337
 338 <p>I look forward to see how this plays out.  There is already
 339 <a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an
 340 email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to
 341 participate in the ISO group.  Given how ISO failed with OOXML and given
 342 that it so far (as far as I can remember) only have produced
 343 multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
 344 joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
 345 involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p>
 346
 347 <p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
 348 join this work to standardise a royalty free video codec within
 349 IETF.</p>
 350
 351       </div>
 352       <div class="tags">
 353
 354
 355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 356
 357
 358       </div>
 359     </div>
 360     <div class="padding"></div>
 361
 362     <div class="entry">
 363       <div class="title">
 364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">IETF standardize its first multimedia codec: Opus</a>
 365       </div>
 366       <div class="date">
 367         12th September 2012
 368       </div>
 369       <div class="body">
 370         <p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
 371 publication of of
 372 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
 373 of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
 374 intended for both VoIP, film and music.  This is the first time, as
 375 far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec.  In
 376 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
 377 standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
 378 royalty free container for audio, video and movies.  I hope IETF will
 379 continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
 380 have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
 381 multimedia content on the Internet.</p>
 382
 383 <p>IETF require two interoperating independent implementations to
 384 ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
 385 free specifications.  Both are key factors to allow everyone (rich and
 386 poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
 387
 388 <p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
 389 you want to learn more about the solution.</p>
 390
 391       </div>
 392       <div class="tags">
 393
 394
 395         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 396
 397
 398       </div>
 399     </div>
 400     <div class="padding"></div>
 401
 402     <div class="entry">
 403       <div class="title">
 404         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
 405       </div>
 406       <div class="date">
 407         11th September 2012
 408       </div>
 409       <div class="body">
 410         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 411 ute på høring, og
 412 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 413 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 414 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 415 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 416 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 417 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 418 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 419 kan ha valg over Internet.</p>
 420
 421 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 422 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 423 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 424 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 425 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 426 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 427
 428 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 429 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 430 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 431
 432 <blockquote>
 433 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 434 stemmegivning</strong></p>
 435
 436 <p>Petter Reinholdtsen
 437 <br>Leder i foreningen NUUG
 438 <br>2006-09-30</p>
 439
 440 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 441 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 442 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 443 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 444 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 445
 446 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 447 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 448 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 449 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 450 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 451
 452 <ul>
 453
 454 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 455 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 456 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 457 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 458 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 459 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 460 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 461 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 462
 463 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 464 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 465 gang.</li>
 466
 467 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 468 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 469 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 470 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 471 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 472 måte.</li>
 473
 474 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 475 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 476
 477 </ul>
 478
 479 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 480 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 481
 482 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 483 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 484 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 485 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 486 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 487 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 488 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 489 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 490 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 491 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 492 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 493 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 494 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 495 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 496 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 497 kontrolleres på nytt.</p>
 498
 499 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 500 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 501 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 502 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 503 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 504 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 505 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 506 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 507 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 508 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 509 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 510 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 511 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 512 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 513 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 514 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 515 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 516 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 517 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 518 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 519 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 520 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 521
 522 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 523
 524 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 525 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 526 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 527 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 528 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 529 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 530 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 531 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 532 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 533 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 534 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 535 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 536
 537 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 538 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 539 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 540 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 541 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 542
 543 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 544
 545 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 546 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 547 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 548 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 549 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 550 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 551 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 552 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 553 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 554 USA.</p>
 555
 556 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 557 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 558 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 559 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 560 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 561 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 562 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 563 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 564 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 565 problemene.</p>
 566
 567 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 568
 569 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 570 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 571 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 572 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 573 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 574 fri programvare.</p>
 575
 576 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 577 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 578 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 579 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 580 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 581 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 582 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 583 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 584 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 585 et fri programvaresystem.</p>
 586
 587 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 588 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 589 bør vurderes nøye.</p>
 590
 591 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 592 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 593 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 594 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 595 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 596 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 597 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 598 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 599 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 600 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 601 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 602 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 603 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 604 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 605 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 606
 607 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 608 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 609 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 610 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 611 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 612 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 613
 614 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 615 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 616 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 617 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 618
 619 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 620 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 621 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 622 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 623 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 624 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 625 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 626 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 627 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 628 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 629 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 630 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 631 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 632 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 633
 634 <p><strong>Referanser</strong></p>
 635
 636 <ul>
 637
 638 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 639 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 640 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 641 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 642
 643 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 644 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 645
 646 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 647 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 648
 649 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 650 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 651
 652 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 653 elektroniske valgsystemer må være
 654 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 655
 656 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 657 elektronisk stemmegivingssystem
 658 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 659
 660 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 661 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 662
 663 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 664 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 665 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 666 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 667
 668 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 669 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 670
 671 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 672 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 673 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 674 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 675
 676 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 677 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 678 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 679
 680 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 681
 682 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 683
 684 </ul>
 685 </blockquote>
 686
 687 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 688 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 689 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 690 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 691 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 692 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 693
 694       </div>
 695       <div class="tags">
 696
 697
 698         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 699
 700
 701       </div>
 702     </div>
 703     <div class="padding"></div>
 704
 705     <div class="entry">
 706       <div class="title">
 707         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html">Git repository for song book for Computer Scientists</a>
 708       </div>
 709       <div class="date">
 710          7th September 2012
 711       </div>
 712       <div class="body">
 713         <p>As I
 714 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned
 715 this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few
 716 years ago, and today I finally found time to create a public
 717 <a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious
 718 repository for the project</a>.</p>
 719
 720 <p>If you want to help out, please clone the source and submit patches
 721 to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
 722 please use prince XML, or let me know about a useful free software
 723 processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p>
 724
 725 <p>Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
 726 PostScript formats at
 727 <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer
 728 Science Songbook</a>.</p>
 729
 730       </div>
 731       <div class="tags">
 732
 733
 734         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>.
 735
 736
 737       </div>
 738     </div>
 739     <div class="padding"></div>
 740
 741     <p style="text-align: right;"><a href="09.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
 742     <div id="sidebar">
 743
 744
 745
 746 <h2>Archive</h2>
 747 <ul>
 748
 749 <li>2012
 750 <ul>
 751
 752 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 753
 754 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 755
 756 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 757
 758 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 759
 760 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 761
 762 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 763
 764 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 765
 766 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 767
 768 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
 769
 770 </ul></li>
 771
 772 <li>2011
 773 <ul>
 774
 775 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 776
 777 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 778
 779 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 780
 781 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 782
 783 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 784
 785 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 786
 787 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 788
 789 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 790
 791 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 792
 793 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 794
 795 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 796
 797 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 798
 799 </ul></li>
 800
 801 <li>2010
 802 <ul>
 803
 804 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 805
 806 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 807
 808 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 809
 810 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 811
 812 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 813
 814 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 815
 816 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 817
 818 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 819
 820 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 821
 822 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 823
 824 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 825
 826 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 827
 828 </ul></li>
 829
 830 <li>2009
 831 <ul>
 832
 833 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 834
 835 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 836
 837 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 838
 839 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 840
 841 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 842
 843 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 844
 845 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 846
 847 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 848
 849 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 850
 851 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 852
 853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 854
 855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 856
 857 </ul></li>
 858
 859 <li>2008
 860 <ul>
 861
 862 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 863
 864 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 865
 866 </ul></li>
 867
 868 </ul>
 869
 870
 871
 872 <h2>Tags</h2>
 873 <ul>
 874
 875  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 876
 877  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 878
 879  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 880
 881  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 882
 883  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 884
 885  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 886
 887  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 888
 889  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (112)</a></li>
 890
 891  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 892
 893  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
 894
 895  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 896
 897  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (152)</a></li>
 898
 899  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 900
 901  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 902
 903  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
 904
 905  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
 906
 907  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
 908
 909  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
 910
 911  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 912
 913  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 914
 915  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 916
 917  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
 918
 919  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (197)</a></li>
 920
 921  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
 922
 923  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 924
 925  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 926
 927  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
 928
 929  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
 930
 931  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 932
 933  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 934
 935  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 936
 937  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 938
 939  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 940
 941  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 942
 943  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 944
 945  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 946
 947  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 948
 949  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (2)</a></li>
 950
 951  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
 952
 953  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 954
 955  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 956
 957  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 958
 959  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 960
 961  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
 962
 963  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (3)</a></li>
 964
 965  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
 966
 967 </ul>
 968
 969
 970     </div>
 971     <p style="text-align: right">
 972  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 973 </p>
 974
 975   </body>
 976 </html>