1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/' xmlns:
atom=
"http://www.w3.org/2005/Atom">
4 <title>Petter Reinholdtsen
</title>
5 <description></description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
7 <atom:link href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel=
"self" type=
"application/rss+xml" />
10 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
13 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
14 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
15 standardkatalog v3.1 blitt
16 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
17 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
18 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
19 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
21 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
22 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
23 med sin blinde kone blant annet
24 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
25 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
27 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
28 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
31 <p
><blockquote
>
32 <p
>Bruk av fri programvare
34 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
35 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
36 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
37 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
38 universelt utformet.
"</p
>
40 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
41 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
42 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
43 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
44 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
45 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
47 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
48 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
49 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
50 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
51 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
52 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
53 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
54 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
55 programvareleverandør/produsent.
</p
>
57 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
58 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
59 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
61 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
62 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
63 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
64 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
65 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
66 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
67 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
69 </blockquote
></p
>
71 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
72 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
73 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
74 fungerer fint også for blinde.
</p
>
79 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
80 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
81 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
82 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
83 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
85 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
86 i Rosegarden
</a
>
87 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
88 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
89 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
90 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
91 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
92 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
94 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
96 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
97 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
98 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
99 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
100 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
101 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
102 musikkundervisning.
</p
>
104 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
105 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
107 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
108 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
109 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
110 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
111 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
112 dette operativsystemet.
</p
>
114 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
116 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
117 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
118 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
119 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
121 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
123 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
124 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
125 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
126 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
127 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
129 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
131 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
132 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
133 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
135 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
136 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
137 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
138 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
139 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
140 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
141 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
142 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
143 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
144 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
145 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
146 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
148 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
149 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
151 <p
>Eksempel:
</p
>
153 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
154 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
155 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
156 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
157 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
158 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
160 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
161 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
162 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
164 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
165 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
166 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
168 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
169 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
170 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
171 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
172 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
173 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
174 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
175 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
177 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
179 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
180 k3b, openttd og libreoffice.
182 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
183 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
185 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
186 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
187 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
193 <title>ColorHug - USB and free software based screen color calibration
</title>
194 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html
</link>
195 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html
</guid>
196 <pubDate>Fri,
18 May
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
197 <description><p
>In january, I
198 <a href=
"http://blog.cihar.com/archives/
2012/
01/
17/colorhug-has-arrived/
">discovered
199 the ColorHug
</a
>, a USB dongle from
200 <a href=
"http://www.hughski.com/index.html
">Hughski
</a
> to calibrate
201 the color on a computer screen. The software required is
202 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html
">included
203 in Debian
</a
>, and I decided back then to preorder from the next
204 batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the
205 opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the
206 delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
207 should go in the mail on monday. :)
</p
>
209 <p
>If you want to ensure the colors on the screen match the intended
210 colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
211 drivers. :)
</p
>
216 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
217 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
218 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
219 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
220 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
221 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
222 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
223 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
224 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
225 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
226 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
227 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
229 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
230 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
231 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
232 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
233 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
235 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
236 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
237 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
238 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
239 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
240 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
241 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
242 har i dag fokus på Linux.
</p
>
247 <title>Debian Edu interview: Jürgen Leibner
</title>
248 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html
</link>
249 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html
</guid>
250 <pubDate>Sun,
13 May
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
251 <description><p
>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
252 publish another interview with the people behind
253 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu and Skolelinux
</a
>.
254 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
255 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
256 details get right before release.
258 <p
><strong
>Who are you, and how do you spend your days?
</strong
></p
>
260 <p
>My name is Jürgen Leibner, I
'm
49 years old and living in
261 Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly
20 years as
262 certified engineer in the department for plant design and layout of an
263 international company for machinery and equipment. Since
2011 I
'm a
264 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
265 documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year
266 I will manage the department of technical documentation at a
267 manufacturer of automation and assembly line engineering.
</p
>
269 <p
>My first contact with linux was around
1993. Since that time I used
270 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
271 home since
2006.
</p
>
273 <p
><strong
>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
274 project?
</strong
></p
>
276 <p
>Once a day in the early year of
2001 when I wanted to fetch my
277 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
278 middle of
20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
279 him to get them booting. That was seen by the school director and she
280 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
281 computers in use. I answered:
"Yes
".
</p
>
283 <p
>Some weeks later every of the
10 classrooms had one computer
284 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
285 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
286 network. I did my work at school without being payed in my spare time
287 and with a lot of fun. About one year later the school was connected
288 to Internet and a local area network was installed in the school
289 building. That was the time to have a server and I knew it must be a
290 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
291 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
292 costs for things like licence and software. So I searched for a
293 school server system running under Linux and I found a couple of
294 people nearby who founded
'skolelinux.de
'. It was the Skolelinux
295 prerelease
32 I first tried out for being used at the school. I
296 managed the IT of that school until the municipal authority took over
297 the IT management and centralised the services for all schools in
298 Bielefeld in December of
2006.
</p
>
300 <p
><strong
>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
301 Edu?
</strong
></p
>
303 <p
>When I
'm looking back to the beginning, there were other advantages
304 for me as today.
</p
>
306 <p
>In the past there were advantages like:
</p
>
310 <li
>I don
't need to buy it so it generates no costs to the school as
311 they had little money to spent for computers and software.
</li
>
313 <li
>It has a licence which grands all rights to use it without
316 <li
>It was more able to fit all requirements of a server system for
317 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
318 clients because of it
's preconfigured overall concept of being a
319 infrastructure solution and community for schools, not only a
322 <li
>I was able to configure the server to the needs of the
325 </ul
></p
>
327 <p
>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
328 came up in this way:
</p
>
332 <li
>Most schools here do have money to buy hardware and software
335 <li
>They are today mostly managed from central IT departments which
336 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
337 because they are to close to Microsoft ideology.
</li
>
339 <li
>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
340 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
341 interfaces used in the past.
</li
>
343 <li
>It is more modular than in the past and fits even better to the
344 different needs.
</li
>
346 <li
>The documentation is usable and gets better every day.
</li
>
348 <li
>More people than ever before are using Debian Edu all over the
349 world and so the community, which is an very important part I think,
350 is sharing knowledge and minds.
</li
>
352 <li
>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
353 solved today by Debian Edu.
</li
>
355 </ul
></p
>
357 <p
><strong
>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
358 Edu?
</strong
></p
>
362 <li
>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
363 their product portfolio for serving schools with concepts or even
364 whole municipality areas.
</li
>
366 <li
>Debian Edu has beside other free and open software projects not
367 enough lobbyists which promote free and open software to
368 politicians.
</li
>
370 <li
>Technically there are no disadvantages I
'm aware of.
</li
>
372 </ul
></p
>
374 <p
><strong
>Which free software do you use daily?
</strong
></p
>
376 <p
>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
377 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
378 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
379 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
380 need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt,
381 screen, irssi and all the other famous and useful tools.
</p
>
383 <p
>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
384 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
385 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
386 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
387 and the whole family. I probably forgot something.
</p
>
389 <p
><strong
>Which strategy do you believe is the right one to use to
390 get schools to use free software?
</strong
></p
>
392 <p
>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
393 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
394 countries and areas all over the world.
</p
>
399 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
400 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
401 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
402 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
403 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
404 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
405 jeg hadde noen kommentarer til
406 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
407 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
408 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
410 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
411 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
413 <p
><blockquote
>
414 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
416 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
417 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
418 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
419 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
420 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
422 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
423 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
424 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
425 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
426 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
427 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
428 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
430 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
431 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
432 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
433 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
434 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
435 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
436 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
437 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
438 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
439 </blockquote
></p
>
444 <title>Cutting it short - and picking the right tool for the job
</title>
445 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html
</link>
446 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html
</guid>
447 <pubDate>Mon,
30 Apr
2012 23:
30:
00 +
0200</pubDate>
448 <description><p
><!-- IMG_5869.JPG --
>
449 <img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/panasonic-er-
1611.jpeg
"></p
>
451 <p
>I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a
452 common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway.
453 But the last ones have not really been up to the task. My last
454 cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the
455 time, and cutting my head took forever. And the one before that did
456 not work very well either. We have looked for something better for a
457 while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we
458 discovered that there are indeed better tools available. But these
459 are not marketed and sold to
"regular consumers
". The hair saloons
460 can get them through their suppliers, but their suppliers only sell
461 companies. The models they sell, are very different from the ones
462 available from Elkjøp and Lefdal. The main difference is their
463 efficiency. It would cut my hair in
5 minutes, instead of the
30-
40
464 minutes required by my impotent Braun. The hairdresser I visited had
465 a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the
466 producer. But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.
</p
>
468 <p
>The next step was to find somewhere to buy it. This was not
469 straight forward. The list of suppliers I got from the hairdresser
470 did not want to sell anything to me. But searching for the model on
471 the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for
472 around NOK
4000,-. This was a bit much. We kept searching and
473 finally found a Danish supplier
474 <a href=
"http://nicehair.dk/panasonic-er-
1611-professionel-hartrimmer.html
">selling
475 it for around NOK
1800,-
</a
>. We ordered one, and it arrived a few
478 <p
>The instructions said it had to charge for
8 hours when we started
479 to use it, so we left it charging over night. Normally it will only
480 need one hour to charge. The following evening we successfully tested
481 it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair
482 cutter. The ones we have used until now have been hair cutter
488 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
489 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
490 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
491 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
492 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
493 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
494 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
495 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
496 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
497 høringen. Anbefaler alle å lese våre
498 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
499 sider med innspill
</a
>.
</p
>
504 <title>HTC One X - Your video? What do you mean?
</title>
505 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html
</link>
506 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html
</guid>
507 <pubDate>Thu,
26 Apr
2012 13:
20:
00 +
0200</pubDate>
508 <description><p
>In
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece
">an
509 article today
</a
> published by Computerworld Norway, the photographer
510 <a href=
"http://www.urke.com/eirik/
">Eirik Helland Urke
</a
> reports
511 that the video editor application included with
512 <a href=
"http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs
">HTC One
513 X
</a
> have some quite surprising terms of use. The article is mostly
514 based on the twitter message from mister Urke, stating:
516 <p
><blockquote
>
517 "<a href=
"http://twitter.com/urke/status/
194062269724897280">Drøy
518 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
519 kan jeg KUN bruke dem privat.
</a
>"
520 </blockquote
></p
>
522 <p
>I quickly translated it to this English message:
</p
>
524 <p
><blockquote
>
525 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
526 commercially. Although I can ONLY use them privately.
"
527 </blockquote
></p
>
529 <p
>I
've been unable to find the text of the license term myself, but
530 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
531 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">discovered
532 with my Canon IXUS
130</a
>. The HTC One X specification specifies that
533 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
535 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues
">Adaptive
536 Multi-Rate audio codec
</a
> with patents which according to the
537 Wikipedia article require an license agreement with
538 <a href=
"http://www.voiceage.com/
">VoiceAge
</a
>. MP4 is
539 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/H
.264/MPEG-
4_AVC#Patent_licensing
">MPEG4 with
540 H
.264</a
>, which according to Wikipedia require a licence agreement
541 with
<a href=
"http://www.mpegla.com/
">MPEG-LA
</a
>.
</p
>
543 <p
>I know why I prefer
544 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and open
545 standards
</a
> also for video.
</p
>
550 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
551 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
552 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
553 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
554 <description><p
>I
555 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
556 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
557 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
558 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
559 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
560 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
562 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
563 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
564 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
565 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
566 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
567 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
568 git
</a
>.
</p
>
571 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
572 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
573 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
574 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
575 til å ta en sniktitt.
</p
>
projects / homepage.git / blob