]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/archive/2009/01/index.html
Generated.
[homepage.git] / blog / archive / 2009 / 01 / index.html
1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html>
4 <head>
5 <title>Petter Reinholdtsen: entries from January 2009</title>
6 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
7 <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="01.rss" type="application/rss+xml">
8 </head>
9 <body>
10 <!-- XML FEED -->
11
12 <div class="title">
13 <h1>
14 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
15
16 </h1>
17
18 </div>
19
20 <p>Entries from January 2009.</p>
21
22
23 <div class="entry">
24 <div class="title">
25 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
26 </div>
27 <div class="date">
28 2009-01-02 13:55
29 </div>
30
31 <div class="body">
32
33 <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
34 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
35 i dag.</p>
36
37 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
38 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
39 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
40 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
41 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
42 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
43 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
44 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
45 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
46 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
47 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
48
49 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
50 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
51 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
52 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
53 bidra med sin kompetanse. :)</p>
54
55 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
56 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
57 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
58 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
59 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
60 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
61 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
62 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan
63 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
64 når rammen begynner å ta form.</p>
65
66 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
67 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
68 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
69 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
70 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
71 påstår det skulle skje i 2008.</p>
72
73 </div>
74 <div class="tags">
75
76
77
78 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
79
80 </div>
81 </div>
82 <div class="padding"></div>
83
84 <div class="entry">
85 <div class="title">
86 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
87 </div>
88 <div class="date">
89 2009-01-08 11:20
90 </div>
91
92 <div class="body">
93
94 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
95 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
96 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
97 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
98 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
99 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
100 er skammelig.</p>
101
102 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
103 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
104 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
105 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
106 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
107 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
108 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
109 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
110 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
111 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
112 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
113 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
114 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
115 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
116
117 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
118 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
119 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
120 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
121 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
122 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
123 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
124 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
125 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
126 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
127 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
128 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
129 motsatte er bevist.</p>
130
131 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
132 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
133 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
134 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
135 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
136 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
137 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
138 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
139 gangen.</p>
140
141 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
142 kontanter for noen dager siden.</p>
143
144 </div>
145 <div class="tags">
146
147
148
149 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
150
151 </div>
152 </div>
153 <div class="padding"></div>
154
155 <div class="entry">
156 <div class="title">
157 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner____ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
158 </div>
159 <div class="date">
160 2009-01-15 23:15
161 </div>
162
163 <div class="body">
164
165 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
166 med en norsk utgave av
167 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
168 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
169 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
170 å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En
171 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
172 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
173 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
174 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
175 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
176 til ny funksjonalitet.
177 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
178 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
179 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
180 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
181 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
182 med dem. Dette blir bra.</p>
183
184 </div>
185 <div class="tags">
186
187
188
189 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
190
191 </div>
192 </div>
193 <div class="padding"></div>
194
195 <div class="entry">
196 <div class="title">
197 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
198 </div>
199 <div class="date">
200 2009-01-17 18:50
201 </div>
202
203 <div class="body">
204
205 <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
206 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
207 page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
208 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
209 browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
210 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
211 browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
212 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
213 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
214 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
215 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
216 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
217 the &lt;applet&gt; tag. All of these take a lot of options, and
218 finding the best options is a major challenge.</p>
219
220 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
221 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
222 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
223 I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
224 from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
225 definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
226 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
227 of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
228 for several minutes for the downloading to finish. When the download
229 is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
230 download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
231 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
232 to get a play button to pres to start the video. Adding
233 autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
234 test version of Opera, and that future implementations of the
235 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
236 playing when the download is done.</p>
237
238 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
239 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
240 from the nuug site</a>. Will have to test it with the new Firefox
241 too.</p>
242
243 <p>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
244 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
245 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
246 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
247
248 </div>
249 <div class="tags">
250
251
252
253 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
254
255 </div>
256 </div>
257 <div class="padding"></div>
258
259 <div class="entry">
260 <div class="title">
261 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
262 </div>
263 <div class="date">
264 2009-01-22 22:15
265 </div>
266
267 <div class="body">
268
269 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
270 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
271 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
272 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
273 var involvert i
274 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
275 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
276 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
277 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
278 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
279 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
280 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
281 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
282 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
283 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
284 opphavsrettsloven.</p>
285
286 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
287 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
288 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
289 slike lesere.</p>
290
291 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
292 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
293 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
294 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
295 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
296 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
297 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
298 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
299 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
300 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
301 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
302 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
303 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
304
305 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
306 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
307 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
308 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
309 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
310 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
311 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
312 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
313 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
314 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
315 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
316 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
317 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
318 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
319 begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
320 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
321 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
322
323 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
324 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
325 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i
326 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
327 innholdet hvis de endres):</p>
328
329 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
330 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
331 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
332 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
333 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
334 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
335 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
336 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
337 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
338 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
339 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
340 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
341 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
342 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
343 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
344 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
345
346 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
347 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
348 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
349 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
350 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
351 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
352 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
353 strid med kriteriene for Free Software
354 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
355 av FSF</a>,
356 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
357 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
358 publisert i
359 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
360 folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
361 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
362 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
363 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
364 og endrer på betingelsene.</p>
365
366 </div>
367 <div class="tags">
368
369
370
371 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
372
373 </div>
374 </div>
375 <div class="padding"></div>
376
377 <div class="entry">
378 <div class="title">
379 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
380 </div>
381 <div class="date">
382 2009-01-22 23:00
383 </div>
384
385 <div class="body">
386
387 <p>I går publiserte
388 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
389 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
390 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
391 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
392 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
393 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
394 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
395
396 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
397 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
398 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
399 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
400
401 </div>
402 <div class="tags">
403
404
405
406 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
407
408 </div>
409 </div>
410 <div class="padding"></div>
411
412 <div class="entry">
413 <div class="title">
414 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
415 </div>
416 <div class="date">
417 2009-01-24 15:00
418 </div>
419
420 <div class="body">
421
422 <p>Kom over
423 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
424 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
425 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
426 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
427 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
428 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
429 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
430 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
431
432 <p>Innlegget minner meg på
433 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
434 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
435 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
436 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
437 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
438 og
439 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
440 oppløsning.</p>
441
442 </div>
443 <div class="tags">
444
445
446
447 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
448
449 </div>
450 </div>
451 <div class="padding"></div>
452
453 <div class="entry">
454 <div class="title">
455 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
456 </div>
457 <div class="date">
458 2009-01-31 23:10
459 </div>
460
461 <div class="body">
462
463 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
464 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
465 pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
466 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
467 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
468 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
469 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
470
471 Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
472 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
473 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
474 arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
475 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
476 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
477
478 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
479 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
480 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
481 definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
482 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
483 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
484 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
485 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
486
487 <blockquote>
488 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
489
490 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
491 som følger:</p>
492 <ul>
493 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
494 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
495 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
496 tid.</li>
497 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
498 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
499 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
500 å delta.</li>
501 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
502 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
503 bruke den uten begresninger.</li>
504 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
505 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
506 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
507 </ul>
508 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
509 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
510 produkter basert på standarden.</p>
511 </blockquote>
512
513 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
514
515 </div>
516 <div class="tags">
517
518
519
520 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
521
522 </div>
523 </div>
524 <div class="padding"></div>
525
526 <p style="text-align: right;"><a href="01.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14"></a></p>
527
528
529
530 <div id="sidebar">
531
532 <h2>Archive</h2>
533 <ul>
534
535 <li>2011
536 <ul>
537
538 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (6)</a></li>
539
540 </ul></li>
541
542 <li>2010
543 <ul>
544
545 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
546
547 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
548
549 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
550
551 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
552
553 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
554
555 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
556
557 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
558
559 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
560
561 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
562
563 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
564
565 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
566
567 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
568
569 </ul></li>
570
571 <li>2009
572 <ul>
573
574 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
575
576 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
577
578 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
579
580 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
581
582 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
583
584 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
585
586 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
587
588 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
589
590 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
591
592 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
593
594 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
595
596 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
597
598 </ul></li>
599
600 <li>2008
601 <ul>
602
603 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
604
605 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
606
607 </ul></li>
608
609 </ul>
610
611
612
613 <h2>Tags</h2>
614 <ul>
615
616 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
617
618 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
619
620 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
621
622 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
623
624 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
625
626 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (46)</a></li>
627
628 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (55)</a></li>
629
630 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (82)</a></li>
631
632 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
633
634 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
635
636 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (1)</a></li>
637
638 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (5)</a></li>
639
640 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
641
642 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
643
644 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
645
646 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
647
648 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (100)</a></li>
649
650 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (115)</a></li>
651
652 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (18)</a></li>
653
654 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (33)</a></li>
655
656 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
657
658 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
659
660 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
661
662 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (22)</a></li>
663
664 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
665
666 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (21)</a></li>
667
668 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
669
670 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (7)</a></li>
671
672 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (17)</a></li>
673
674 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
675
676 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
677
678 </ul>
679
680 </div>
681 </body>
682 </html>