blog/index.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen</title>
   5                 <description></description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
   8
   9         <item>
  10                 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
  13                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
  15 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
  16 to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers.  Recently
  17 I have learned from colleges here at the
  18 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
  19 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
  20 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
  21 readable information about the support status.  This perl code
  22 demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
  23
  24 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
  25 use strict;
  26 use warnings;
  27 use SOAP::Lite;
  28 use Data::Dumper;
  29 my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
  30 my $App = &#39;test&#39;;
  31 my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
  32 my ($deal, $latest, @dates);
  33 my $s = SOAP::Lite
  34     -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
  35     -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
  36     -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
  37     ;
  38 my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
  39     SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
  40     SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
  41     SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
  42 );
  43 print Dumper($a -&gt; result) ;
  44 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
  45
  46 &lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
  47
  48 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
  49 $VAR1 = {
  50           &#39;Asset&#39; =&gt; {
  51                      &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
  52                                        &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
  53                                                             {
  54                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
  55                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
  56                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
  57                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
  58                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
  59                                                             },
  60                                                             {
  61                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
  62                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
  63                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
  64                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
  65                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
  66                                                             },
  67                                                             {
  68                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
  69                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
  70                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
  71                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
  72                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
  73                                                             }
  74                                                           ]
  75                                      },
  76                      &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
  77                                           &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
  78                                           &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
  79                                           &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
  80                                           &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
  81                                           &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
  82                                           &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
  83                                           &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
  84                                         }
  85                    }
  86         };
  87 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
  88
  89 &lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
  90 service outside the
  91 &lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
  92 documentation&lt;/a&gt;, and according to
  93 &lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
  94 comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
  95 scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
  96
  97 &lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
  98 you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
  99 </description>
 100         </item>
 101
 102         <item>
 103                 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
 104                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
 105                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
 106                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
 107                 <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
 108 &lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
 109 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
 110 &quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data.  Del og skap
 111 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
 112 &lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
 113 som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;
 114
 115 &lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
 116 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
 117 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
 118 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
 119 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
 120 github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
 121 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
 122 det).&lt;/p&gt;
 123
 124 &lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
 125 &lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
 126 stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
 127 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
 128 informasjon på som åpne data.  Jeg har
 129 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
 130 en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;
 131
 132 &lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
 133 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
 134 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
 135 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
 136 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
 137 med får en kopi.&lt;/p&gt;
 138 </description>
 139         </item>
 140
 141         <item>
 142                 <title>First monitor calibration using ColorHug</title>
 143                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</link>
 144                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</guid>
 145                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 22:10:00 +0200</pubDate>
 146                 <description>&lt;p&gt;A few days ago my color calibration gadget
 147 &lt;a href=&quot;http://www.hughski.com/index.html&quot;&gt;ColorHug&lt;/a&gt; arrived in the
 148 mail, and I&#39;ve had a few days to test it.  As all my machines are
 149 running Debian Squeeze, where
 150 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html&quot;&gt;the
 151 calibration software&lt;/a&gt; is missing (it is present in Wheezy and Sid),
 152 I ran the calibration using the Fedora based live CD.  This worked
 153 just fine.  So far I have only done the quick calibration.  It was
 154 slow enough for me, so I will leave the more extensive calibration for
 155 another day.&lt;/p&gt;
 156
 157 &lt;p&gt;After calibration, I get a
 158 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ICC_profile&quot;&gt;ICC color
 159 profile&lt;/a&gt; file that can be passed to programs understanding such
 160 tools.  KDE do not seem to understand it out of the box, so I searched
 161 for command line tools to use to load the color profile into X.
 162 xcalib was the first one I found, and it seem to work fine for single
 163 monitor setups.  But for my video player, a laptop with a flat screen
 164 attached, it was unable to load the color profile for the correct
 165 monitor.  After searching a bit, I
 166 &lt;a href=&quot;http://ubuntuforums.org/showthread.php?t=1347896&quot;&gt;discovered&lt;/a&gt;
 167 that the dispwin tool from the argyll package would do what I wanted,
 168 and a simple&lt;/p&gt;
 169
 170 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
 171 dispwin -d 1 profile.icc
 172 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
 173
 174 &lt;p&gt;later I had the color profile loaded for the correct monitor.  The
 175 result was a bit more pink than I expected.  I guess I picked the
 176 wrong monitor type for the &quot;led&quot; monitor I got, but the result is good
 177 enough for now.&lt;/p&gt;
 178 </description>
 179         </item>
 180
 181         <item>
 182                 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
 183                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
 184                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
 185                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
 186                 <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
 187 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
 188 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
 189 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
 190 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
 191 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
 192 dag.&lt;/p&gt;
 193
 194 &lt;dl&gt;
 195
 196 &lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
 197
 198 &lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
 199 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
 200 inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
 201 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
 202 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
 203 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
 204 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
 205 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
 206 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
 207 området 10-35, og jeg har startet på
 208 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
 209 database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
 210
 211 &lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
 212
 213 &lt;dd&gt;I fjor lanserte
 214 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
 215 sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
 216 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
 217 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
 218 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
 219 kan hentes ut ved hjelp av et
 220 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
 221 som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;.  Stasjonslisten
 222 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
 223 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
 224
 225
 226
 227 &lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
 228
 229 &lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
 230 landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
 231 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
 232 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
 233 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
 234 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
 235
 236 &lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
 237
 238 &lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
 239 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
 240 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
 241 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
 242 tiden.&lt;/dd&gt;
 243
 244 &lt;/dl&gt;
 245
 246 &lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
 247 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
 248 inn driftstoffpriser hver måned og
 249 &lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
 250 PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 251
 252 &lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
 253 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
 254 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
 255 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
 256 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
 257 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
 258 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
 259 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
 260 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
 261 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
 262 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
 263 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
 264
 265 &lt;table&gt;
 266
 267 &lt;tr&gt;
 268 &lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
 269 &lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
 270 &lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
 271 &lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
 272 &lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
 273 &lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
 274 &lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
 275 &lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
 276 &lt;/tr&gt;
 277
 278 &lt;tr&gt;
 279 &lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
 280 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 281 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 282 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 283 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 284 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 285 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 286 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 287 &lt;/tr&gt;
 288
 289 &lt;tr&gt;
 290 &lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
 291 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 292 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 293 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 294 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 295 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 296 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 297 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 298 &lt;/tr&gt;
 299
 300 &lt;tr&gt;
 301 &lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
 302 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 303 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 304 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 305 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 306 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 307 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 308 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 309 &lt;/tr&gt;
 310
 311 &lt;tr&gt;
 312 &lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
 313 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 314 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 315 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 316 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 317 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 318 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 319 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 320 &lt;/tr&gt;
 321
 322 &lt;/table&gt;
 323
 324 &lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
 325 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
 326 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
 327 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
 328 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
 329 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
 330 innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
 331
 332 &lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
 333 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
 334 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
 335 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
 336 </description>
 337         </item>
 338
 339         <item>
 340                 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
 341                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
 342                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
 343                 <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
 344                 <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
 345 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
 346 sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
 347 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
 348 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
 349 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
 350 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
 351 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
 352 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
 353 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
 354 lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
 355 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
 356 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
 357 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
 358 titt på
 359 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
 360 med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
 361 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
 362 bensinprisene i Norge
 363 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
 364 deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
 365 bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
 366
 367 &lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
 368 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
 369 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
 370 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
 371 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
 372 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
 373 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
 374 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
 375 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
 376 </description>
 377         </item>
 378
 379         <item>
 380                 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
 381                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
 382                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
 383                 <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
 384                 <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
 385 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
 386 tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
 387 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
 388 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
 389 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
 390 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
 391 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
 392 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
 393 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
 394 API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
 395
 396 &lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
 397 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
 398 Næringsliv&lt;/a&gt; og
 399 &lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
 400 Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
 401 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
 402 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
 403 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
 404 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
 405 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
 406 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
 407 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
 408
 409 &lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
 410 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
 411 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
 412 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
 413 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
 414 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
 415 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
 416
 417 &lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 418
 419 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 420
 421 &lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
 422 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
 423 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
 424 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
 425 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
 426 til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
 427 scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
 428 konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
 429 konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
 430
 431 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 432
 433 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 434
 435 &lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
 436 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
 437 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
 438 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
 439 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
 440 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
 441
 442 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
 443 &amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
 444 &amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
 445 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
 446 &amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
 447 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
 448 &amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
 449 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
 450 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
 451 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
 452 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
 453 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
 454 &amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
 455 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
 456 &amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
 457 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
 458 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
 459 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
 460 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
 461 [...]
 462 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
 463 &amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
 464 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
 465 &amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
 466 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
 467 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
 468 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
 469 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
 470 &amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
 471 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
 472
 473 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 474
 475 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 476
 477 &lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
 478 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
 479 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
 480 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
 481 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
 482 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
 483 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
 484 returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
 485
 486 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 487
 488 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 489
 490 &lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
 491 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
 492 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
 493 settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
 494 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
 495 det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
 496
 497 &lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
 498 enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
 499 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
 500
 501 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
 502 &lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
 503 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 504 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 505 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 506 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 507 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. &lt;b&gt;Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelse en gitt pris har fått.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 508 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 509 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 510 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 511 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 512 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 513 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 514 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 515 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 516 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 517
 518 &lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
 519 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
 520 disel.&lt;/p&gt;
 521
 522 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 523
 524 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 525
 526 &lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
 527 Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
 528 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
 529 intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
 530
 531 &lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 532
 533 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 534
 535 &lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
 536 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
 537 Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
 538 dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
 539 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
 540 </description>
 541         </item>
 542
 543         <item>
 544                 <title>Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</title>
 545                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</link>
 546                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</guid>
 547                 <pubDate>Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200</pubDate>
 548                 <description>&lt;p&gt;In 2003, a German teacher showed up on the
 549 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
 550 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
 551 up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
 552 Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
 553 since then, helping to make sure the
 554 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
 555 Squeeze&lt;/a&gt; release became as good as it is..&lt;/p&gt;
 556
 557 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 558
 559 &lt;p&gt;I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
 560 Mathematics, and Computer Science (&quot;Informatik&quot;). During the past 12
 561 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
 562 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
 563 O- or A-level (&quot;Abitur&quot;).  For quite as long, I&#39;ve been taking care of
 564 our computer network.&lt;/p&gt;
 565
 566 &lt;p&gt;Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
 567 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
 568 (4 months).&lt;/p&gt;
 569
 570 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 571 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 572
 573 &lt;p&gt;We had tried different Linux based school servers, when members of
 574 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
 575 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
 576 (&quot;Best Newcomer Distribution&quot;, also nominated: Ubuntu) that was given
 577 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
 578 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
 579 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
 580 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
 581 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
 582 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
 583 locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
 584 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
 585 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
 586 one more reason to stick to Skolelinux.&lt;/p&gt;
 587
 588 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 589 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 590
 591 &lt;p&gt;Debian driven, you are given all the advantages of a community
 592 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
 593 the network layout, you can easily roll out an entire educational
 594 computer infrastructure, from just one installation media. As only
 595 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
 596 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
 597 labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
 598 administration costs tend towards zero.&lt;/p&gt;
 599
 600 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 601 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 602
 603 &lt;p&gt;While Debian&#39;s stability has loads of advantages for servers, this
 604 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
 605 budget might buy new hardware with components that are not yet
 606 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
 607 office packages or desktop environments.  These schools have the
 608 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
 609 capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
 610 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
 611 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
 612 within the new setting of the version to come. During this process,
 613 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
 614 i.e. harder to understand for novices.&lt;/p&gt;
 615
 616 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 617
 618 &lt;p&gt;LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
 619 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
 620 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)&lt;/p&gt;
 621
 622 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
 623 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 624
 625 &lt;p&gt;&lt;ol&gt;
 626
 627 &lt;li&gt;Support computer science as regular subject in schools to make
 628 people really &quot;own&quot; their hardware, to make them understand the
 629 difference between proprietary software products, and free software
 630 developing.&lt;/li&gt;
 631
 632 &lt;li&gt;Make budget baskets corresponding: In Germany&#39;s public schools
 633 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
 634 licenses), so schools won&#39;t benefit from any savings here. This
 635 privilege is left to private schools which have consequently a large
 636 share among German Skolelinux schools.&lt;/li&gt;
 637
 638 &lt;li&gt;Get free software in the seminars where would-be teachers are
 639 trained. In many cases, teachers&#39; software customs are respected by
 640 decision makers rather than the expertise of any IT experts.&lt;/li&gt;
 641
 642 &lt;li&gt;Don&#39;t limit ourself to free software run natively. Everybody uses
 643 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
 644 general concept should get expanded to free educational content to be
 645 shared world wide (school books e.g.).&lt;/li&gt;
 646
 647 &lt;li&gt;Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
 648 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don&#39;t
 649 need to know the &quot;ribbon menu&quot; in order to get employed.&lt;/li&gt;
 650
 651 &lt;li&gt;Talk about the difference between freeware and free software.&lt;/li&gt;
 652
 653 &lt;li&gt;Spread free software, or even collections of portable free apps
 654 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
 655 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
 656 keep sending documents in ODF formats.&lt;/li&gt;
 657
 658 &lt;/ol&gt;&lt;/p&gt;
 659 </description>
 660         </item>
 661
 662         <item>
 663                 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
 664                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
 665                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
 666                 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
 667                 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
 668 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
 669 government.  I just sent him an email to let him know that his
 670 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
 671 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
 672
 673 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
 674 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
 675 comment:&lt;/p&gt;
 676
 677 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
 678 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
 679 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
 680 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
 681 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
 682 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 683
 684 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
 685 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
 686 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
 687 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
 688 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
 689 existing document need to be converted from one of the MS Office
 690 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
 691 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
 692 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
 693 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
 694 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
 695 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
 696 of wasted effort.&lt;/p&gt;
 697
 698 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
 699 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
 700 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
 701
 702 &lt;p&gt;See
 703 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
 704 and
 705 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
 706 for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
 707 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 708 </description>
 709         </item>
 710
 711         <item>
 712                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
 713                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
 714                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
 715                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
 716                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
 717 standardkatalog v3.1 blitt
 718 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
 719 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
 720 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
 721 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
 722 er
 723 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
 724 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
 725 med sin blinde kone blant annet
 726 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
 727 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
 728
 729 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
 730 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
 731 grunnlag:&lt;/p&gt;
 732
 733 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 734 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
 735
 736 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
 737 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
 738 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
 739 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
 740 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
 741
 742 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
 743 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
 744 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
 745 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
 746 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
 747 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
 748
 749 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
 750 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
 751 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
 752 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
 753 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
 754 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
 755 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
 756 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
 757 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
 758
 759 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
 760 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
 761 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
 762
 763 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
 764 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
 765 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
 766 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
 767 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
 768 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
 769 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
 770
 771 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 772
 773 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
 774 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
 775 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
 776 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
 777
 778 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
 779 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
 780 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
 781 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
 782 </description>
 783         </item>
 784
 785         <item>
 786                 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
 787                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
 788                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
 789                 <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
 790                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
 791 musiker og mannen bak
 792 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
 793 i Rosegarden&lt;/a&gt;
 794 (&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
 795 utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
 796 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
 797 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
 798 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
 799 ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
 800
 801 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 802
 803 &lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
 804 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
 805 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
 806 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
 807 ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
 808 ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
 809 musikkundervisning.&lt;/p&gt;
 810
 811 &lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
 812 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
 813
 814 &lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
 815 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
 816 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
 817 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
 818 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
 819 dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
 820
 821 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 822
 823 &lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
 824 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
 825 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
 826 Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
 827
 828 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 829
 830 &lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
 831 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
 832 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
 833 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
 834 de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
 835
 836 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 837
 838 &lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
 839 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
 840 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
 841
 842 &lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
 843 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
 844 &lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
 845 &lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
 846 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
 847 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
 848 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
 849 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
 850 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
 851 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
 852 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
 853 opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
 854
 855 &lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
 856 fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
 857
 858 &lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
 859
 860 &lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
 861 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
 862 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
 863 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
 864 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
 865 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
 866
 867 &lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
 868 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
 869 dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
 870
 871 &lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
 872 &lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
 873 også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
 874
 875 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
 876 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
 877 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
 878 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
 879 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
 880 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
 881 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
 882 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
 883
 884 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 885
 886 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
 887 k3b, openttd og libreoffice.
 888
 889 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 890 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 891
 892 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
 893 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
 894 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
 895 alternativer.
 896 </description>
 897         </item>
 898
 899         </channel>
 900 </rss>