blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a></div>
  24   <div class="date">2011-03-28 14:10</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Høyre har i dag annonsert at
  27 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
  28 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
  29 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
  30 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
  31 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
  32 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
  33 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
  34 mistenkt for noe kriminelt.</p>
  35
  36 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
  37 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
  38 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
  39 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
  40 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
  41 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
  42 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
  43
  44 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
  45 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
  46 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
  47 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
  48 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
  49 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
  50 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
  51
  52 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
  53 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
  54 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
  55 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
  56 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
  57 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
  58 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
  59
  60 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
  61 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
  62 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
  63 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
  64 offentlige rom.</p>
  65
  66 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
  67 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
  68 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
  69 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
  70 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
  71 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
  72 </div>
  73   <div class="tags">
  74
  75
  76
  77    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
  78
  79   </div>
  80  </div>
  81  <div class="padding"></div>
  82
  83  <div class="entry">
  84   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a></div>
  85   <div class="date">2011-03-25 12:00</div>
  86   <div class="body">
  87 <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
  88 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
  89 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
  90 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
  91 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
  92 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
  93 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
  94
  95 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  96
  97 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
  98 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
  99 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
 100
 101 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 102
 103 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
 104 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
 105 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
 106 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
 107 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
 108 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
 109 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
 110 klientsiden.</p>
 111
 112 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
 113 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
 114 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
 115 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
 116 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
 117 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
 118
 119 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
 120 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
 121
 122 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
 123 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
 124 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
 125 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
 126 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
 127 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
 128 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
 129 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
 130 fra ErgoGroup).</p>
 131
 132 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
 133 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
 134 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
 135 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
 136 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
 137 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
 138 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
 139 hvordan vi gjør ting :-)</p>
 140
 141 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 142
 143 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
 144 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
 145 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
 146 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
 147 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
 148 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
 149 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
 150 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
 151 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
 152
 153 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
 154 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
 155 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
 156 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
 157 det!</p>
 158
 159 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
 160 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
 161 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
 162 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
 163 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
 164 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
 165 interessert i en liten del av den.</p>
 166
 167 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
 168 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
 169 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
 170 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
 171 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
 172 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
 173
 174 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 175
 176 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
 177 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
 178 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
 179 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
 180 f.eks. AskiRaski.</p>
 181
 182 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
 183 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
 184 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
 185
 186 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 187
 188 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
 189 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
 190 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
 191 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
 192 sluttbrukerprogrammer.</p>
 193
 194 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
 195 osv.</p>
 196
 197 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
 198 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
 199 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
 200
 201 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 202 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 203
 204 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
 205 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
 206 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
 207 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
 208 skvettbillig.</p>
 209
 210 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
 211 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
 212 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
 213 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
 214 Microsoft-løsning.</p>
 215
 216 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
 217 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
 218 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
 219 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
 220 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
 221
 222 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
 223 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
 224 å gjøre det ;-)</p>
 225 </div>
 226   <div class="tags">
 227
 228
 229
 230    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 231
 232   </div>
 233  </div>
 234  <div class="padding"></div>
 235
 236  <div class="entry">
 237   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a></div>
 238   <div class="date">2011-03-24 23:00</div>
 239   <div class="body">
 240 <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
 241 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
 242 Jeg la inn to kommentarer på
 243 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
 244 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
 245
 246 <blockquote>
 247
 248 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
 249 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
 250 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
 251 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
 252 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
 253
 254 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
 255 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
 256 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
 257 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
 258 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
 259 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
 260 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
 261 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
 262 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
 263 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
 264 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
 265
 266 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
 267 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
 268 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
 269 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
 270 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
 271 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
 272 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
 273 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
 274 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
 275 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
 276 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
 277 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
 278 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
 279
 280 </blockquote>
 281
 282 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
 283 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
 284 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
 285 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
 286 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
 287 gjenbruk av offentlige data.</p>
 288 </div>
 289   <div class="tags">
 290
 291
 292
 293    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 294
 295   </div>
 296  </div>
 297  <div class="padding"></div>
 298
 299  <div class="entry">
 300   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a></div>
 301   <div class="date">2011-03-09 23:45</div>
 302   <div class="body">
 303 <p>Etter mandagens lansering av
 304 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
 305 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
 306 saker er allerede løst, og responstiden til
 307 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
 308 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
 309 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
 310
 311 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
 312 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
 313 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
 314 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
 315 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
 316 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
 317 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
 318 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
 319 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
 320 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
 321
 322 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
 323 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
 324 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
 325 så vidt jeg kan se
 326 <a href=http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
 327 til dem!</p>
 328
 329 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
 330 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
 331 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
 332 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
 333 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
 334 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
 335 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
 336 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
 337 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
 338 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
 339 </div>
 340   <div class="tags">
 341
 342
 343
 344    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 345
 346   </div>
 347  </div>
 348  <div class="padding"></div>
 349
 350  <div class="entry">
 351   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a></div>
 352   <div class="date">2011-03-08 15:30</div>
 353   <div class="body">
 354 <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
 355 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
 356 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
 357 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
 358 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
 359 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
 360 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
 361 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
 362 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
 363 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
 364 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
 365
 366 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
 367 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
 368 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
 369 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
 370 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
 371 via FiksGatami så langt.</p>
 372
 373 <table>
 374 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
 375 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
 376 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
 377 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
 378 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
 379 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
 380 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
 381 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
 382 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
 383 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
 384 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
 385 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
 386 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
 387 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
 388 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
 389 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
 390 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
 391 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
 392 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
 393 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
 394 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
 395 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
 396 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
 397 </table>
 398
 399 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
 400 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
 401 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
 402 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
 403
 404 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
 405 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
 406 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
 407 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
 408
 409 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
 410 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
 411 ses kanskje der?</p>
 412 </div>
 413   <div class="tags">
 414
 415
 416
 417    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 418
 419   </div>
 420  </div>
 421  <div class="padding"></div>
 422
 423  <div class="entry">
 424   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a></div>
 425   <div class="date">2011-02-27 12:50</div>
 426   <div class="body">
 427 <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
 428 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 429 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
 430 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
 431
 432 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 433
 434 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
 435 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
 436 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
 437 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
 438
 439 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
 440 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
 441 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
 442 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
 443
 444 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
 445 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
 446
 447 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 448
 449 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
 450 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
 451 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
 452 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
 453 etc.</p>
 454
 455 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 456
 457 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
 458 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
 459 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
 460 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
 461 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
 462 Skolelinux.</p>
 463
 464 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 465
 466 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
 467 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
 468 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
 469 Linux.</p>
 470
 471 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
 472 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
 473 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
 474 departement en jobb å gjøre.</p>
 475
 476 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 477
 478 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
 479 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
 480 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
 481 og Joomla som hjemmeside.<p>
 482
 483 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
 484 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
 485
 486 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 487 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 488
 489 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
 490 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
 491 er en god strategi å bruke.</p>
 492 </div>
 493   <div class="tags">
 494
 495
 496
 497    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 498
 499   </div>
 500  </div>
 501  <div class="padding"></div>
 502
 503  <div class="entry">
 504   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a></div>
 505   <div class="date">2011-02-27 10:15</div>
 506   <div class="body">
 507 <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
 508 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
 509 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
 510 med at ideen om
 511 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
 512 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
 513 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
 514 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
 515 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
 516 kategoriarbeidet.</p>
 517
 518 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
 519 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
 520 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
 521 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
 522 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
 523 (at) nuug.no</a>.</p>
 524
 525 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
 526 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
 527 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
 528 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
 529 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
 530
 531 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
 532 med:</p>
 533
 534 <ul>
 535
 536   <li>Hull i veien</li>
 537   <li>Gater/Veier</li>
 538   <li>Fortau/gangstier</li>
 539   <li>Veinavn-skilt</li>
 540   <li>Sykkelvei</li>
 541   <li>Glatt vei</li>
 542   <li>Snøbrøyting</li>
 543   <li>Gatelys</li>
 544   <li>Dumpet skrot</li>
 545   <li>Forsøpling</li>
 546   <li>Parkering</li>
 547   <li>Grafitti/tagging</li>
 548   <li>Hundedritt</li>
 549   <li>Gaterydding</li>
 550   <li>Trafikkskilter</li>
 551   <li>Forlatte kjøretøy</li>
 552   <li>Trær</li>
 553   <li>Trafikklys</li>
 554   <li>Park/landskap</li>
 555   <li>Ulovlige oppslag</li>
 556   <li>Buss- og togstopp</li>
 557   <li>Offentlige toalett</li>
 558   <li>Vannforsyning</li>
 559   <li>Tett avløpsrist</li>
 560   <li>Oljesøl</li>
 561   <li>Annet</li>
 562
 563 </ul>
 564
 565 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
 566 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
 567 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
 568 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
 569 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
 570
 571 </div>
 572   <div class="tags">
 573
 574
 575
 576    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 577
 578   </div>
 579  </div>
 580  <div class="padding"></div>
 581
 582  <div class="entry">
 583   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a></div>
 584   <div class="date">2011-02-22 14:00</div>
 585   <div class="body">
 586 <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
 587 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
 588 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
 589 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
 590 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
 591 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
 592 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
 593 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
 594 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
 595 hvor kommunegrensa går.</p>
 596
 597 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
 598 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
 599 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
 600 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
 601 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
 602 stemmer.</p
 603
 604 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
 605 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
 606 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
 607 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
 608 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
 609 informasjon til riktig kommune.<p>
 610
 611 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
 612 og
 613 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
 614 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
 615 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
 616 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
 617 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
 618 fortsettelsen.</p>
 619 </div>
 620   <div class="tags">
 621
 622
 623
 624    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 625
 626   </div>
 627  </div>
 628  <div class="padding"></div>
 629
 630  <div class="entry">
 631   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a></div>
 632   <div class="date">2011-02-16 12:00</div>
 633   <div class="body">
 634 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 635 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
 636 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
 637 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
 638
 639 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 640
 641 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
 642 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
 643 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
 644 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
 645 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
 646 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
 647 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
 648 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
 649 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
 650 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
 651
 652 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 653
 654 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
 655 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
 656 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
 657 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
 658
 659 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 660
 661 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
 662 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
 663 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
 664 på.</p>
 665
 666 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
 667 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
 668 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
 669 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
 670 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
 671 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
 672 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
 673 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
 674 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
 675 samhandling på tvers av grenser.</p>
 676
 677 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
 678 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
 679 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
 680 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
 681 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
 682 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
 683 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
 684 som burde fokuseres mer på.</p>
 685
 686 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 687
 688 <p>De største ulempene er:</p>
 689
 690 <ul>
 691 <li>Mangel på kompetanse</li>
 692 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
 693   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
 694   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
 695 </ul>
 696
 697 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
 698 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
 699 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
 700 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
 701 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
 702 måte.</p>
 703
 704 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 705
 706 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
 707 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
 708 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
 709 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
 710
 711 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 712 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 713
 714 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
 715 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
 716 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
 717 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
 718 </div>
 719   <div class="tags">
 720
 721
 722
 723    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 724
 725   </div>
 726  </div>
 727  <div class="padding"></div>
 728
 729  <div class="entry">
 730   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a></div>
 731   <div class="date">2011-02-13 21:10</div>
 732   <div class="body">
 733 <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
 734 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
 735 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
 736 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
 737 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
 738 testing.</p>
 739
 740 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
 741 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
 742 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
 743 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
 744 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
 745 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
 746 tittet også på
 747 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
 748 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
 749
 750 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
 751 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
 752 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
 753 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
 754 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
 755
 756 <table>
 757 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
 758 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
 759 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
 760 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
 761 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
 762 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
 763 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
 764 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
 765 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
 766 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
 767 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
 768 </table>
 769
 770 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
 771 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
 772 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
 773 eller via post.</p>
 774
 775 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
 776 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
 777 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
 778 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
 779 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
 780 </div>
 781   <div class="tags">
 782
 783
 784
 785    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 786
 787   </div>
 788  </div>
 789  <div class="padding"></div>
 790
 791  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 792
 793 <div id="sidebar">
 794
 795
 796
 797
 798
 799 <h2>Archive</h2>
 800 <ul>
 801
 802 <li>2011
 803 <ul>
 804
 805 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 806
 807 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 808
 809 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (5)</a></li>
 810
 811 </ul></li>
 812
 813 <li>2010
 814 <ul>
 815
 816 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 817
 818 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 819
 820 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 821
 822 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 823
 824 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 825
 826 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 827
 828 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 829
 830 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 831
 832 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 833
 834 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 835
 836 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 837
 838 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 839
 840 </ul></li>
 841
 842 <li>2009
 843 <ul>
 844
 845 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 846
 847 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 848
 849 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 850
 851 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 852
 853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 854
 855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 856
 857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 858
 859 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 860
 861 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 862
 863 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 864
 865 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 866
 867 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 868
 869 </ul></li>
 870
 871 <li>2008
 872 <ul>
 873
 874 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 875
 876 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 877
 878 </ul></li>
 879
 880 </ul>
 881
 882
 883
 884 <h2>Tags</h2>
 885 <ul>
 886
 887  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 888
 889  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 890
 891  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 892
 893  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 894
 895  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
 896
 897  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (48)</a></li>
 898
 899  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (62)</a></li>
 900
 901  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 902
 903  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (86)</a></li>
 904
 905  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (6)</a></li>
 906
 907  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 908
 909  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (8)</a></li>
 910
 911  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (12)</a></li>
 912
 913  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 914
 915  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 916
 917  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 918
 919  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
 920
 921  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (117)</a></li>
 922
 923  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
 924
 925  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (20)</a></li>
 926
 927  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (36)</a></li>
 928
 929  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 930
 931  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 932
 933  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 934
 935  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 936
 937  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 938
 939  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
 940
 941  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
 942
 943  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 944
 945  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (8)</a></li>
 946
 947  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
 948
 949  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 950
 951  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
 952
 953 </ul>
 954
 955 </div>
 956
 957 <p style="text-align: right">
 958 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.2</a>
 959 </p>
 960 </body>
 961 </html>