blog/archive/2011/03/03.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from March 2011</title>
   5                 <description>Entries from March 2011</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</guid>
  13                 <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>
  15 &lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
  16 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
  17 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
  18 på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
  19 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
  20 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
  21 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
  22 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
  23 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
  24 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt; på
  25 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;
  26
  27 &lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
  28 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
  29 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
  30 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
  31 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
  32 via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;
  33
  34 &lt;table&gt;
  35 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
  36 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  37 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  38 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  39 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  40 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  41 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  42 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  43 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  44 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  45 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  46 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  47 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  48 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  49 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  50 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  51 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  52 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  53 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  54 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  55 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  56 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  57 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  58 &lt;/table&gt;
  59
  60 &lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
  61 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
  62 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
  63 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;
  64
  65 &lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
  66 en ting å si.  Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
  67 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
  68 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;
  69
  70 &lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
  71 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
  72 ses kanskje der?&lt;/p&gt;
  73 </description>
  74         </item>
  75
  76         <item>
  77                 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
  78                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html</link>
  79                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html</guid>
  80                 <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
  81                 <description>
  82 &lt;p&gt;Etter mandagens lansering av
  83 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; har responsen vært
  84 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
  85 saker er allerede løst, og responstiden til
  86 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/490&quot;&gt;Bø i Nordland&lt;/a&gt; og
  87 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/550&quot;&gt;Melhus&lt;/a&gt; imponerer
  88 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)&lt;/p&gt;
  89
  90 &lt;p&gt;En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
  91 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
  92 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
  93 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
  94 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
  95 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
  96 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
  97 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
  98 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
  99 litt finansiering for å ta dem i bruk.&lt;/p&gt;
 100
 101 &lt;p&gt;Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
 102 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
 103 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
 104 så vidt jeg kan se
 105 &lt;a href=http://www.fiksgatami.no/report/385&quot;&gt;Lørenskog&lt;/a&gt;.  All kudos
 106 til dem!&lt;/p&gt;
 107
 108 &lt;p&gt;I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
 109 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
 110 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
 111 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/imedia.shtml&quot;&gt;oversikt over omtalen&lt;/a&gt;
 112 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
 113 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
 114 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
 115 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
 116 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
 117 for å dyrke frem de beste løsningene. :)&lt;/p&gt;
 118 </description>
 119         </item>
 120
 121         <item>
 122                 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
 123                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
 124                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
 125                 <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
 126                 <description>
 127 &lt;p&gt;FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
 128 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
 129 Jeg la inn to kommentarer på
 130 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/&quot;&gt;bloggen
 131 der forslaget ble lansert&lt;/a&gt; som jeg vil dele med mine lesere:&lt;/p&gt;
 132
 133 &lt;blockquote&gt;
 134
 135 &lt;p&gt;Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
 136 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
 137 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
 138 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
 139 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.&lt;/p&gt;
 140
 141 &lt;p&gt;Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
 142 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
 143 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
 144 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
 145 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
 146 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
 147 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
 148 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
 149 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
 150 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
 151 (dvs. vha. krypto-signaturer).&lt;/p&gt;
 152
 153 &lt;p&gt;I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
 154 &quot;public domain&quot;, og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
 155 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
 156 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
 157 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
 158 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
 159 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
 160 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
 161 åpner for &quot;gummilover&quot; og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
 162 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
 163 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
 164 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
 165 trekke bruksretten til datakilden tilbake.&lt;/p&gt;
 166
 167 &lt;/blockquote&gt;
 168
 169 &lt;p&gt;Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
 170 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
 171 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
 172 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
 173 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
 174 gjenbruk av offentlige data.&lt;/p&gt;
 175 </description>
 176         </item>
 177
 178         <item>
 179                 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
 180                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html</link>
 181                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html</guid>
 182                 <pubDate>Fri, 25 Mar 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
 183                 <description>
 184 &lt;p&gt;Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
 185 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
 186 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
 187 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
 188 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på denne skolen,
 189 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
 190 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.&lt;/p&gt;
 191
 192 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 193
 194 &lt;p&gt;Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
 195 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
 196 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).&lt;/p&gt;
 197
 198 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 199
 200 &lt;p&gt;I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
 201 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
 202 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
 203 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
 204 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
 205 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen &quot;standardiserte&quot; løsning på
 206 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
 207 klientsiden.&lt;/p&gt;
 208
 209 &lt;p&gt;I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
 210 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
 211 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
 212 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
 213 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
 214 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)&lt;/p&gt;
 215
 216 &lt;p&gt;Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
 217 &lt;a href=&quot;http://www.gnuskole.no/&quot;&gt;http://www.gnuskole.no/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 218
 219 &lt;p&gt;For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
 220 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
 221 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
 222 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
 223 nå har &lt;strong&gt;god&lt;/strong&gt; linux-kompetanse ift. å drifte et større
 224 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
 225 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
 226 mot windows (de kjøper en &lt;strong&gt;masse&lt;/strong&gt; konsulenttjenester
 227 fra ErgoGroup).&lt;/p&gt;
 228
 229 &lt;p&gt;I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
 230 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
 231 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
 232 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
 233 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
 234 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
 235 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
 236 hvordan vi gjør ting :-)&lt;/p&gt;
 237
 238 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 239
 240 &lt;p&gt;Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
 241 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
 242 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
 243 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
 244 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
 245 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
 246 &lt;strong&gt;ser&lt;/strong&gt; nytt ut, fordi det hele tiden blir
 247 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
 248 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).&lt;/p&gt;
 249
 250 &lt;p&gt;Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
 251 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
 252 som &quot;nye&quot; tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
 253 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
 254 det!&lt;/p&gt;
 255
 256 &lt;p&gt;En av de &lt;strong&gt;store&lt;/strong&gt; fordelene med fri programvare er at
 257 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
 258 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
 259 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
 260 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
 261 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
 262 interessert i en liten del av den.&lt;/p&gt;
 263
 264 &lt;p&gt;Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
 265 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
 266 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
 267 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
 268 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
 269 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.&lt;/p&gt;
 270
 271 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 272
 273 &lt;p&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
 274 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
 275 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
 276 &quot;programmer&quot; som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
 277 f.eks. AskiRaski.&lt;/p&gt;
 278
 279 &lt;p&gt;Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
 280 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
 281 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.&lt;/p&gt;
 282
 283 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 284
 285 &lt;p&gt;Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
 286 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
 287 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
 288 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
 289 sluttbrukerprogrammer.&lt;/p&gt;
 290
 291 &lt;p&gt;På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
 292 osv.&lt;/p&gt;
 293
 294 &lt;p&gt;Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
 295 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
 296 programvare også i Windows 7 og OSX.&lt;/p&gt;
 297
 298 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 299 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 300
 301 &lt;p&gt;Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
 302 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
 303 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
 304 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
 305 skvettbillig.&lt;/p&gt;
 306
 307 &lt;p&gt;Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
 308 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
 309 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
 310 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
 311 Microsoft-løsning.&lt;/p&gt;
 312
 313 &lt;p&gt;Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
 314 vi tilbyr &lt;strong&gt;veldig&lt;/strong&gt; mange tjenester som ikke er så
 315 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
 316 &lt;strong&gt;elevene&lt;/strong&gt; også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
 317 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.&lt;/p&gt;
 318
 319 &lt;p&gt;Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
 320 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
 321 å gjøre det ;-)&lt;/p&gt;
 322 </description>
 323         </item>
 324
 325         <item>
 326                 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
 327                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html</link>
 328                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html</guid>
 329                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
 330                 <description>
 331 &lt;p&gt;Høyre har i dag annonsert at
 332 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645&quot;&gt;de
 333 ønsker det totalitære samfunn velkommen&lt;/a&gt;, der innbyggerne overvåkes
 334 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
 335 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
 336 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
 337 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
 338 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
 339 mistenkt for noe kriminelt.&lt;/p&gt;
 340
 341 &lt;p&gt;Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
 342 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
 343 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
 344 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
 345 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
 346 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
 347 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.&lt;/p&gt;
 348
 349 &lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
 350 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
 351 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
 352 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
 353 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
 354 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
 355 gjort noe med dagens massive overvåkning.&lt;/p&gt;
 356
 357 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/&quot;&gt;En
 358 undersøkelse fra Ås i fjor&lt;/a&gt; viste at det er umulig å gå inn til
 359 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
 360 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
 361 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
 362 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
 363 å fjerne dem nå når VM er over.&lt;/p&gt;
 364
 365 &lt;p&gt;Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
 366 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
 367 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
 368 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
 369 offentlige rom.&lt;/p&gt;
 370
 371 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet
 372 over overvåkningskamera&lt;/a&gt; er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
 373 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra &lt;a
 374 href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
 375 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
 376 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
 377 </description>
 378         </item>
 379
 380         </channel>
 381 </rss>