New post.

[homepage.git] / blog / archive / 2015 / 11 / 11.rss

<?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen - Entries from November 2015</title>
                <description>Entries from November 2015</description>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>

        
        <item>
                <title>PGP key transition statement for key EE4E02F9</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/PGP_key_transition_statement_for_key_EE4E02F9.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/PGP_key_transition_statement_for_key_EE4E02F9.html</guid>
                <pubDate>Tue, 17 Nov 2015 10:50:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I&#39;ve needed a new OpenPGP key for a while, but have not had time to
set it up properly.  I wanted to generate it offline and have it
available on &lt;a href=&quot;http://shop.kernelconcepts.de/#openpgp&quot;&gt;a OpenPGP
smart card&lt;/a&gt; for daily use, and learning how to do it and finding
time to sit down with an offline machine almost took forever.  But
finally I&#39;ve been able to complete the process, and have now moved
from my old GPG key to a new GPG key.  See
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-11-17-new-gpg-key-transition.txt&quot;&gt;the
full transition statement, signed with both my old and new key&lt;/a&gt; for
the details.  This is my new key:&lt;/p&gt;

&lt;pre&gt;
pub   3936R/&lt;a href=&quot;http://pgp.cs.uu.nl/stats/EE4E02F9.html&quot;&gt;EE4E02F9&lt;/a&gt; 2015-11-03 [expires: 2019-11-14]
      Key fingerprint = 3AC7 B2E3 ACA5 DF87 78F1  D827 111D 6B29 EE4E 02F9
uid                  Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere@hungry.com&amp;gt;
uid                  Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere@debian.org&amp;gt;
sub   4096R/87BAFB0E 2015-11-03 [expires: 2019-11-02]
sub   4096R/F91E6DE9 2015-11-03 [expires: 2019-11-02]
sub   4096R/A0439BAB 2015-11-03 [expires: 2019-11-02]
&lt;/pre&gt;

&lt;p&gt;The key can be downloaded from the OpenPGP key servers, signed by
my old key.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you signed my old key
(&lt;a href=&quot;http://pgp.cs.uu.nl/stats/2A30D729.html&quot;&gt;DB4CCC4B2A30D729&lt;/a&gt;),
I&#39;d very much appreciate a signature on my new key, details and
instructions in the transition statement. I m happy to reciprocate if
you have a similarly signed transition statement to present.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Redegjørelse holdt i Pentagon om «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet» - klagesak hos Sivilombudsmannen</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redegj_relse_holdt_i_Pentagon_om__Internet_Governance_og_p_virkning_p__nasjonal_sikkerhet____klagesak_hos_Sivilombudsmannen.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redegj_relse_holdt_i_Pentagon_om__Internet_Governance_og_p_virkning_p__nasjonal_sikkerhet____klagesak_hos_Sivilombudsmannen.html</guid>
                <pubDate>Wed, 11 Nov 2015 23:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html&quot;&gt;blogget
for noen dager siden&lt;/a&gt; hva jeg har klart å finne ut så langt om en
redegjørelse med tittelen «Internet Governance og påvirkning på
nasjonal sikkerhet» fra et møte «holdt i Pentagon for et avgrenset
utvalg av NATO-nasjoner, hvor arrangør ikke hadde til hensikt å gjøre
innholdet offentlig kjent».  Innsynssaken er påklaget til
Sivilombudsmannen, og her er utvekslingen med Sivilombudsmannen så
langt.  Det startet med en innsynshenvendelse til Samferdselsdepartementet
(sak
&lt;a href=&quot;https://oep.no/search/result.html?period=none&amp;dateType=documentDate&amp;descType=both&amp;caseNumber=2012%2F914&amp;senderType=both&amp;documentType=all&amp;list2=89&amp;searchType=advanced&amp;Search=S%C3%B8k+i+journaler&quot;&gt;2012/914&lt;/a&gt;
-
&lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914&quot;&gt;kopi
av noen av dokumenter på Mimes brønn&lt;/a&gt;).  Deretter gikk det slag i slag.
Se den overnevnte bloggposten for detaljer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Da det virket rart at Utenriksdepartementet og
Samferdselsdepartementet ikke er enige i hvorfor dokumentet skulle
unndras offentlighet, og at et dokument relevant for en tre år gammel
forhandling fortsatt skulle holdes hemmelig for å ikke avsløre Norges
forhandlingsposisjon, klaget vi saken inn for Sivilombudsmannen.
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Foreningen NUUG&lt;/a&gt; sa seg villig til å
dekke advokatkostnader til å formulere klagen, og advokat Ola Tellesbø
tok på seg oppgaven.  Her er klagen vi sendte for noen uker siden:&lt;/&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Klage til Sivilombudsmannen&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Norsk Unix User Group, heretter NUUG, klager på vegne av sitt
medlem Petter Reinholdtsen over manglende innsyn. Det klages også over
manglende journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Geneve.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om NUUG og offentlighet&lt;/strong&gt;

&lt;p&gt;Herværende sak er av stor prinsipiell verdi for NUUG. NUUG er en
ikke-kommersiell forening som arbeider for utbredelse av UNIX-lignende
systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. Foreningen har
306 medlemmer og driver tjenestene FiksGataMi og Mimes Brønn.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tjenesten Mimes Brønn er en innsynstjeneste hvor NUUGs medlemmer og
allmennheten kan spørre om innsyn i statens og kommunens
dokumenter. Mimes Brønn er basert på programvare fra MySociety i
England og er tilpasset på dugnad av NUUGs medlemmer. Noen av
medlemmene har benyttet tjenesten til selv å be om innsyn i
dokumenter. Vi i NUUG holder på med dette først og fremst fordi vi
syntes det er gøy å benytte fri programvare til samfunnsnyttige
formål. Dessuten ønsker NUUG å støtte opp under allmennhetens
innsynsrett etter Grunnlovens §100 og formålet til
offentlighetsloven. NUUG ønsker å legge til rette for en mer åpen,
tilgjengelig og vennlig forvaltning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Innsynshenvendelser flest imøtekommes tilfredsstillende. Enkelte
andre henvendelser har avstedkommet mindre imøtekommende svar og en
mer lukket forvaltning. En av sakene som har vist seg vanskelig og
uoversiktlig, er NUUG-medlem Petter Reinholdtsens langvarige søk etter
opplysninger om dokumenter i en sak som berører &#39;Interent
Governance&#39;. Siden NUUG mener behandlingen strider med formålet til
offentlighetsloven, og svekker tilliten til forvaltningen, trer NUUG
inn i sitt medlems krav om rett til innsyn i opplysninger i disse
dokumentene. Saken er av stor prinsipiell verdi for NUUG fordi NUUG
driver Mimes Brønn og medlemmene ønsker informasjon om hvordan Norge
forsøker å påvirke reguleringen av Internettet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;NUUG ønsker at flere borgere engasjerer seg i de tingene våre
utøvende myndigheter foretar seg og er bekymret for at saksbehandling
som dette kan svekke den demokratisk deltakelsen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det legges til at NUUG sitter på betydelig kompetanse på &#39;Internett
Governance&#39; med gode forutsetninger til å bidra konstruktivt. Det er
viktig at staten ikke begrenser innsyn i Internettets fellesanliggende
utover det loven hjemler samt aktivt praktiserer meroffentlighet på
feltet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Sakens bakgrunn&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I 2012 ba Petter Reinholdtsen om innsyn i et brev datert 22.5.2012
med tittelen &#39;Internet Governance og påvirkning på nasjonal
sikkerhet&#39;. Det ble gitt avslag med begrunnelse i pågående
forhandlinger.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tre år etterpå begjærte Reinholdtsen på ny innsyn, henholdsvis av
10.6.2015 til Utenriksdepartementet (UD) som avsender av brevet og av
21.6.2015 til Samferdselsdepartementet (SD) som mottaker.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;UD avslo innsyn &#39;med henvisning til offentleglova § 20 1. ledd
litra b&#39;. Som bevis for det tilbys:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Link 1: &lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p&quot;&gt;https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;SD avslo innsyn &#39;med begrunnelse i offentleglova § 20, bokstav
c&#39;. Som bevis for det tilbys:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Link 2: &lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914&quot;&gt;https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Begge departementene vurderte merinnsyn.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Linkene viser at det er klaget. SD opprettholdt den 28.8.2015
avslaget med begrunnelse at dokumentet &#39;tilkjennegir posisjoner i de
internasjonale forhandlingene om regulering av Internett. Dette er
forhandlinger som pågår fremdeles i ulike internasjonale fora der
Norge deltar.&#39;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;UD har ikke besvart klagen. Det ble purret 7.10.2015.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det klages herved på avslagene. Det klages også over manglende
begrunnelse for hvorfor SD og UD hver for seg har kommet til at
meroffentlighet ikke kommer til anvendelse.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Klagen utvides til å omfatte at Norges FN-delegasjon i Geneve som
stod som avsender til SD, ikke har journalført dokumentet i sin
postjournal. Manglende journalføring forklarte UD 31.6.2015 med at
&#39;siden delegasjonen kun var kopimottaker for dokumentet og
videresending til Samferdselsdepartementet ikke inngikk som en del av
intern saksbehandling er dokumentet ikke blitt journalført ved
delegasjonen&#39;. Det anføres at dette ikke er et tilstrekkelig grunnlag
for ikke å journalføre dokumentet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dersom Sivilombudsmannen kommer fram til at innsyn ikke skal gis,
ber vi om å få vurdert rett til innsyn i metainformasjon om når det
aktuelle møtet i Pentagon var, saksnummer hos avsender, hvilke stater
som deltok og navn på delegatene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Rettslige anførsler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Avslagene er hjemlet i offentlighetslovens §20 som gjelder &#39;omsyn
til Norges utanrikspolitiske interesser&#39;. UD viser til bokstav b om
rett til å avslå innsyn fordi opplysningene er gitt under forutsetning
av hemmelighold. SD viser til bokstav c om rett til å avslå innsyn i
opplysninger som gjelder norske forhandlingsposisjoner,
forhandlingsstrategier eller liknende.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Offentlighetslovens §1 gir klare føringer for hvordan loven skal praktiseres:
&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&#39;Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er
open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og
ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for
den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå
ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg
informasjon.&#39;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Lovgiver har lagt til grunn at hensynene som er nevnt §1 skal
tillegges vekt som tolkningsmoment og ved tolkningstvil,
jf. Innst.O.nr.41 (2005-2006), punkt 2.2:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&#39;Komiteen viser til at en formålsbestemmelse først og fremst har
betydning som en programerklæring og målsetning for loven. Men
komiteen vil fremheve at den også har en viktig betydning når det er
tolkningstvil i forhold til andre bestemmelser i loven. Ved tvil om
tolkning skal en prinsipielt sett falle ned på det som er mest i tråd
med formålsparagrafen. Komiteen vil påpeke at man i forslaget til
formålsbestemmelse mangler det viktigste og mest åpenbare formålet med
loven, nemlig å skape tillit til forvaltningen.&#39;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Unntaket i både bokstav b og c i §20 gjelder opplysninger, ikke for
hele dokumenter. Med andre ord skal opplysningene det er grunnlag for
å unnta, tas ut av dokumentet, mens resten av dokumentet skal
frigis. Dette følger direkte av ordlyden, og er framhevet både i
forarbeider og i Justis- og politidepartementets &#39;Rettleiar til
offentleglova&#39; (G-2009-419). Av veilederen framgår at unntak for
opplysninger av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, er
&#39;presisert og snevra inn i den nye lova&#39; sammenlignet med
offentlighetsloven av 1970 (s.126).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dette framgår også klart av Stortingets behandling av loven i
Innst.O.nr.41 (2005-2006), jf. punkt 2.7 Unntak for å ivareta
utanrikspolitiske interesser mv.:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;&#39;Komiteen er klar over at det på områder som har med utenrikspolitikk
og andre avtaler av særlig nasjonal betydning, eksempelvis avtaler med
andre land om utveksling av etterretningsinformasjon, er nødvendig med
unntak av innsyn. Komiteen vil likevel påpeke at det samtidig skal
vurderes om deler av informasjonen skal kunne gjøres tilgjengelig
dersom dette ikke skader forholdet til andre land eller bryter avtaler
om gjensidig fortrolighet. Komiteen vil begrunne dette med at åpenhet
ofte er en forutsetning for befolkningens aksept og at det således er
grunnlaget for tiltaket.

&lt;p&gt;Komiteen vil derfor presisere at de nødvendige unntaksbestemmelser
skal nyttes med varsomhet.&#39;&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;UD viser til at brevet omhandler et møte i Pentagon med et
avgrenset utvalg NATO-nasjoner der arrangør ikke hadde til hensikt å
gjøre innholdet offentlig kjent, samt at innsyn kan gi redusert
tilgang til lignende informasjon og slik ha skadevirkninger for norske
utenrikspolitiske interesser. Den nevnte veilederen uttrykker
imidlertid:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&#39;Kravet om at unntak må vere påkravd, vil likevel i praksis føre til
at det oftare ikkje vil vere høve til å gjere unntak der det ligg føre
ein fast praksis enn der det gjeld ei folkerettsleg plikt til
hemmeleghald (fyrste ledd bokstav a). Ei rekkje statar fører no ein
meir open utanrikspolitikk. Dette påverkar internasjonal
praksis. Jamvel om det framleis ligg føre ein internasjonal praksis på
eit område, vil det dermed ikkje i alle tilfelle vere fare for
skadeverknader dersom det blir gitt innsyn i opplysningar som er
omfatta av ein slik praksis.&#39; (s.132-133)
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;At unntaket må være påkrevd av hensyn til Norges utenrikspolitiske
interesser setter et strengt vilkår for å unnta opplysninger
innsyn. Ut fra ordlyden er det altså ikke nok at det er ønskelig eller
mest hensiktsmessig. Justis- og politidepartementet forklarer det slik
i veilederen:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&#39;At unntak må vere «påkravd» inneber at det må eksistere ei verkeleg
fare for at innsyn kan gje skadeverknader av eit visst omfang for
norske utanrikspolitiske interesser. Fjerntliggjande og små farar for
skadeverknader er ikkje tilstrekkeleg.&#39; (s.128)
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det anføres at det ikke eksisterer en fare for skade dersom det gis
innsyn.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Avslag begrunnet i bokstav c forutsetter at opplysningene gjelder norske forhandlinger, forhandlingsstrategier og lignende der innsyn vil kunne svekke Norges forhandlingsposisjon. Det følger av veilederen at unntaket som hovedregel kun gjelder fram til forhandlingene er avsluttet:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&#39;Etter at forhandlingane er avslutta vil det vanlegvis ikkje lenger vere behov for å gjere unntak for opplysningar om forhandlingsposisjonar og liknande. Høvet til å gjere unntak etter fyrste ledd bokstav c gjeld difor i utgangspunktet berre inntil dei aktuelle forhandlingane er avslutta.&#39; (s.133)
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;De aktuelle forhandlingene er avsluttet for tre år siden. Følgelig
kan ikke dokumentet som det begjæres innsyn i, unntas offentlighet. SD
viser imidlertid til at dokumentet &#39;tilkjennegir posisjoner&#39; og til at
forhandlinger om regulering av Internett fremdeles pågår &#39;i ulike
internasjonale fora der Norge deltar&#39;. Mot dette anføres at Norges
posisjon ikke kan være ukjent for andre forhandlingspartnere og at den
norske offentligheten har rett på å kjenne Norges posisjon. Dette får
ekstra vekt ved at spesifikke posisjoner inntatt for tre år siden, vil
være utdaterte og irrelevante for de forhandlingene som fortsatt
pågår, mens de store linjene som fortsatt er relevante, er kjente
posisjoner hos forhandlingspartnerne. Disse sistnevnte posisjonene er
igjen av stor offentlig interesse. Dermed må SD falle tilbake på
utgangspunktet om at unntaket ikke kommer til anvendelse fordi det er
tre år siden de aktuelle forhandlingene ble avsluttet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Subsidiært anføres at sistnevnte uansett må tillegges avgjørende
vekt i vurderingen av meroffentlighet. Dette gjelder både i
vurderingen opp mot bokstav b og c i §20. Uten å praktisere
meroffentlighet kan ikke det offentlige rommet bidra med viktige
innsikter vedrørende regulering av Internettet. Det vitenskapelige
miljøet og andre fagfolk avspises i stedet med å ta nye reguleringer
til etterretning. Internettet angår oss alle, og ikke bare statens
sikkerhet, men alles sikkerhet mot å bli overvåket og mot at
personopplysninger kommer på avveie. Den enkelte borger trenger i et
velfungerende demokrati å kunne gjøre seg kjent med hva som er Norges
posisjoner i reguleringen av Internettet. Offentligheten har således
en særskilt interesse i at det praktiseres meroffentlighet i saker som
vedgår &#39;Internet Governance&#39; og sikkerhet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er for øvrig påtakelig at UD og SD begrunner avslaget
ulikt. Begrunnelsene framstår dermed som tilfeldige og
vikarierende. Hvorfor vektlegger ikke SD at det er forutsatt at møtet
ikke skulle være offentlig? Er det slik å forstå at SD mener at dette
ikke er tilfellet? Hvorfor vektlegger ikke UD at Norges posisjoner med
tanke på framtidige forhandlinger vil bli avdekket? Mener UD at dette
ikke er tilfellet?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det anføres at de ulike begrunnelsene viser at begjæringen om
innsyn ikke har vært grundig vurdert, og dermed enda mindre hvilke
opplysninger som i tilfellet må unntas offentlighet. I stedet antyder
de ulike begrunnelsene at UD eller SD, eller begge, summarisk avslår
innsyn basert på overflatiske kriterier uten en konkret rettslig
vurdering av hvilke opplysninger som det kan gjøres unntak for. Dette
blir særlig framtredende tatt i betraktning at dokumentet er tre år
gammelt og spesifikke posisjoner i det aktuelle møtet vil være
utdaterte mens generelle posisjoner vil være av største allmenne
interesse. SD kan ikke bli hørt med, jf. det endelige avslaget av
28.8.2105, at i &#39;denne saken unntas hele dokumentet, fordi hele
dokumentet inneholder informasjon som oppfyller unntaksvilkårene&#39; i
§20.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Likeledes for unntak etter bokstav b, selv om arrangøren vil at
møtet skulle unntas offentlighet, må UD vurdere hvilke opplysninger
som er påkrevd unntatt ut fra om innsyn vil utgjøre en fare for
skadevirkninger av et visst omfang for norske utenrikspolitiske
interesser. Dersom UD ikke gjør det, vil enhver forutsetning om
ikke-offentlighet innebære at alle dokumenter i sin helhet alltid
unntas offentlighet. Dette vil være i direkte strid med bokstav b i
§20 som ikke gir en generell adgang til å holde dokumenter unna
offentligheten. Dette har lovgiver allerede vurdert og konkret tatt
stilling til og, som påpekt, gir bokstav b kun unntak for
opplysninger, ikke for dokumenter. Til dette anfører vi at det er
direkte feil når det i den omtalte veilederen står at delvis &#39;innsyn
vil truleg i praksis oftast vere aktuelt når det blir gjort unntak
etter § 20 fyrste ledd bokstav c&#39; (s. 134). Det er ikke holdepunkter
for en slik tolkning i forarbeidene. Videre bemerker denne siden at
verken UD eller SD har påberopt seg at &#39;det vil vere urimeleg
arbeidskrevjande [...] å skilje&#39; ut deler av dokumentet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det anføres avslutningsvis at en lettvin vurdering og avslag av
innsynsbegjæringen understreker at departementene ikke kan ha vurdert
meroffentlighet slik §11 forutsetter.&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Klagesaken fikk saksnummer 2015/2866 hos Sivilombudsmannen, og
foreløpig svar fulgte noen dager etter at vi sendte inn klagen:

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;FORELØPIG SVAR - SAK OM INNSYN I BREV OM «INTERNET GOVERNANCE»&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ombudsmannen har mottatt ditt brev 17. september 2015 med vedlegg på
vegne av Norsk Unix User Group, som igjen representerer sitt medlem
Petter Reinholdtsen.  Brevet ble mottatt her 14. oktober 2015.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Saken gjelder for det første spørsmål om rett til innsyn hos
Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet i et dokument med
tittelen «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet».
Det klages på Utenriksdepartementets avslag på innsyn i dokumentet
23. juli 2015 og Samferdselsdepartementets avslag på innsyn, som etter
klage ble opprettholdt 28. august 2015.  Klagen gjelder også manglende
journalføring hos FN-delegasjonen i Genève.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Samferdselsdepartementet er i brev herfra i dag bedt om å oversendte
sakens dokumenter, se vedlagte kopi.  Når dokumentene er mottatt, vil
ombudsmannen vurdere om den delen av klagen som gjelder
Samferdselsdepartementets behandling av innsynsbegjæringen gir grunn
til videre behandling.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det fremgår av klagen at Reinholdtsen klaget til Utenriksdepartementet
på departementets avslag, men at han ikke har fått svar, og at han
purret departementet 7. oktober 2015.  Det er herfra tatt kontakt med
Utenriksdepartementet Birger Veum opplyste til seniorrådgiver
Elisabeth Fougner, at svaret på grunn av en intern misforståelse ikke
er blitt sendt ut, men at Reinholdtsen nå vil få svar i løpet av få
dager.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ombudsmannens kontroll med forvaltningen skal være etterfølgende.  Det
vil si at en sak ikke kan behandles før den er endelig avgjort i
forvaltningen.  I første omgang må Norsk Unix User Group derfor
avvente Utenriksdepartementet behandling av klagen.  Når departementet
har gitt et svar, kan det eventuelt rettes en ny klage hit om saken.
Dersom Reinholdtsen ikke snarlig mottar svar fra departementet kan det
også sendes en ny klage hit om dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Prinsippet om at ombudsmannens kontroll skal være etterfølgende
tilsier også at Riksarkivet, som har tilsynssvar for arkivarbeid i
offentlige organer, bør ta stilling til klagen på manglende
journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Genève før spørsmålet
behandles her.  Norsk Unix User Group må derfor i første omgang ta
denne delen av klagen opp med Riksarkivet.  Når Riksarkivet har tatt
endelig stilling til Journalføringsspørsmålet, kan det eventuelt
rettes en ny klage hit om dette spørsmålet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det vil bli gikk tilbakemelding i saken om Samferdselsdepartementets
avslag på innsyn innen 2 - 4 uker.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Henvendelsen fra Sivilombudsmannen til Samferdselsdepartementet ble
gitt samme saksnummer som opprinnelig avslag (sak
&lt;a href=&quot;https://oep.no/search/result.html?period=none&amp;dateType=documentDate&amp;descType=both&amp;caseNumber=2015%2F3192&amp;senderType=both&amp;documentType=all&amp;list2=89&amp;searchType=advanced&amp;Search=S%C3%B8k+i+journaler&quot;&gt;2015/3192&lt;/a&gt;),
og jeg ser fra Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) at
Samferdselsdepartementet har svart Sivilombudsmannen 2015-10-29.
Venter spent på hva de kommer frem til der.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi ble bedt om å ta opp manglende journalføring først med
Riksarkivet, så der sendte jeg inn et
&lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/request/journalforing_av_brevepost_for_k&quot;&gt;spørsmål
om innsyn i praksis og klage på manglende journalføring via Mimes
brønn&lt;/a&gt;, og har fått beskjed om at denne har fått
&lt;a href=&quot;https://oep.no/search/result.html?period=none&amp;fromDate=&amp;toDate=&amp;dateType=documentDate&amp;caseDescription=&amp;descType=both&amp;caseNumber=2015%2F29039&amp;documentNumber=&amp;sender=&amp;senderType=both&amp;documentType=all&amp;legalAuthority=&amp;archiveCode=&amp;list2=159&amp;searchType=advanced&amp;Search=S%C3%B8k+i+journaler&quot;&gt;saksnummer
2015/29039&lt;/a&gt;.  Den saken har ikke dukket opp på OEP i skrivende
stund, men jeg antar den kommer inn om noen dager.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Samtidig som Sivilombudsmannen sendte oss det foreløpige svaret om
avslaget fra Samferdselsdepartementet kom Utenriksdepartementets svar
der de opprettholdt avslaget på innsyn.  Dette sendte vi beskjed om
til Sivilombudsmannen like etter:

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Vi viser til Sivilombudsmannens foreløpige svar av 22.10.2015.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Utenriksdepartementet opprettholdt den 22.10.2015 sitt avslag, se
siste postering i linken:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&amp;lt;&lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p&quot;&gt;https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p&lt;/a&gt;&amp;gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Originaldokumentet fra Utenriksdepartementet kan lastes ned fra den
samme posteringen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Saken er dermed endelig avgjort i forvaltningen. Vi ber
Sivilombudsmannen om å ta opp igjen vår klage til fortsatt
behandling.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Dette brevet ble tilordnet ny sak 2015/3077 hos Sivilombudsmannen,
som så vidt jeg kan forstå gjelder klagen mot Utenriksdepartementet.
Postjournalen hos Sivilombudsmannen har kun det ene dokumentet så
langt, og jeg fant ingenting hos Utenriksdepartementet fra
Sivilombudsmannen i OEP.  Regner med at det dukker opp mer om noen
dager, når Sivilombudsmannen har bedt om mer informasjon.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg venter spent på fortsettelsen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2015-11-17: Innsynshenvendelsen og klagen har fått &lt;a href=&quot;https://oep.no/search/result.html?period=none&amp;dateType=documentDate&amp;descType=both&amp;caseNumber=2015%2F9816&amp;senderType=both&amp;documentType=all&amp;list2=93&amp;searchType=advanced&amp;Search=S%C3%B8k+i+journaler&quot;&gt;saksnummer 2015/9816&lt;/a&gt; hos Utenriksdepartementet.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Snurpenot-overvåkning av sensitiv personinformasjon</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html</guid>
                <pubDate>Mon, 9 Nov 2015 22:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Tenk om et norsk sykehus delte informasjon om hva som blir lest og
hvem som leser på sykehusets nettsted, med noen som samarbeider med et
fremmed lands etterretningsvesen, og at flere andre fremmede lands
etterretningstjenester kan snappe opp informasjonen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tenk om flere sykehus, kommuner, helsestasjoner, universitet,
høyskoler, grunnskoler, Stortinget, det meste av offentlig
forvaltning, medier, adopsjonstjenester og krisesenter gjør det
samme?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tenk om de som lytter kan holde oversikt over norske borgeres
interesser, sykdommer, rusmisbruk, adopsjon, abort, barnehager,
politiske interesser og sympatier samt hvilke argumenter som har best
effekt på beslutningstagere og måter de kan påvirkes. Ville det gitt
grunn til bekymring?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Høres det ut som noe tatt ut fra fantasien til George Orwell,
forfatteren av dystopien 1984?  Det er virkeligheten i Norge i dag,
takket være bruken av statistikktjenester som Google Analytics.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Du kan beskytte deg&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men borgerne har et forsvar mot dette angrepet på privatsfæren.
Dagens nettlesere har utvidelser som støtter å blokkere slik
utlevering av informasjon.  Personlig bruker jeg Privacy Badger,
Ghostery, NoScript og AdBlock, og anbefaler alle å gjøre noe
tilsvarende.  Merk at noen av verktøyene lekker informasjon, i tillegg
til å gjøre en nyttig jobb, så det er lurt å bruke flere sammen.  I
tillegg bør hver og en av oss sende inn protest til organisasjonene
bak nettsteder som bidrar til dette inngrepet i privatsfæren.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem bidrar til overvåkningen?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Takket være Ghostery la jeg merke til at flere og flere norske
nettsteder begynte å la Google Analytics overvåke brukerne. Jeg ble
nysgjerrig på hvor mange det gjaldt, og gikk igjennom ca. 2700 norske
nettsteder, hovedsakelig offentlig forvaltning.  Jeg laget et system
for å koble seg opp automatisk og sjekke hvor nettstedene spredte
informasjon om besøket. Jeg ble overrasket både over omfanget og hva
slags nettsteder som rapporterer besøksinformasjon ut av landet.
Omtrent 70 prosent av de 2700 sender informasjon til Google Analytics.
Noen tilfeldige eksempler er Akershus Universitetssykehus, Sykehuset
Østfold, Lommelegen, Oslo krisesenter, Stortinget, den norske
regjering, de fleste politiske partier på Stortinget, NAV, Altinn,
NRK, TV2, Helse Førde, Helse Stavanger, Oslo kommune,
Nasjonalbiblioteket, Pasientombudet, Kongehuset, Politiet,
Teknologirådet, Tollvesenet, Norsk romsenter, Forsvarsbygg og
Sivilforsvaret. Og det er mange flere.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvordan kan det offentlige Norge omfavne en slik praksis? Det er
gode hensikter bak. Google har laget en god tjeneste for
nettstedseiere, der de uten å betale med noe annet enn en bit av de
besøkenes privatsfære får tilgang til nyttig og presis statistikk over
nettstedets bruk ved å besøke netttjenesten hos Google.  De færreste
merker ulempene angrepet på privatsfæren som nettstedene og Google
utgjør.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan foregår det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I nettsider kan nettsteder legge inn lenker til programkode som
skal kjøres av brukerens nettleser.  De som tar i bruk Google
Analytics legger typisk inn lenke til et javascript-program hos Google
som ber nettleseren ta kontakt med Google og dele IP-adresse, side
besøkt, aktuelle cookies og endel informasjon om nettleseren med
Google Analytics.  Programmet trenger ikke være det samme for alle som
henter det fra Google.  Det finnes et Google Analytics-tilvalg kalt
«anonymisering» som nettstedeier kan ta i bruk.  Dette instruerer det
omtalte programmet om å be Google slette deler av den oversendte
IP-adressen.  Full IP-adresse sendes likevel over og er tilgjengelig
for alle som snapper opp informasjonen underveis.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Takket være varsleren Edward Snowden, som bidro til uvurderlig
dokumentasjon på snurpenot-overvåkningen som nordmenn blir utsatt for,
vet vi at Google samarbeider med USAs etteretning som avlytter trafikk
sendt til Google Analytics.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men allerede før Snowden var det bekreftet at både britiske GCHQ og
USAs NSA avlytter og lagrer blant annet Internett-trafikk som er innom
et av landene, i tillegg til at FRA i Sverige avlytter og lagrer
trafikk som passerte grensa til Sverige.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Og som
&lt;a href=&quot;http://www.dn.no/tekno/2013/02/03/amerikanerne-kan-se-hvert-ord-du-skriver&quot;&gt;Datatilsynet
sa til Dagens Næringsliv i 2013&lt;/a&gt; kunne de vanskelig nekte bruk av
skytjenester som Google Analytics når Norge var bundet av EUs «Safe
Harbour»-avtale med USA.  De måtte derfor se bort fra
f.eks. FISAAA-loven (som lar NSA avlytte Internett-trafikk) i sine
vurderinger.  Når nå EUs «Safe Harbour»-avtale er underkjent, og det
foreslås å bruke individuell avtalerett mellom selskaper som juridisk
grunnlag for å sende personopplysninger til USA, er det greit å huske
på at FISAA-loven og andre som brukes av USA som grunnlag for
masseovervåkning overstyrer slike avtaler.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
Norge.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>TISA - nok en problematisk og hemmelig handelsavtale</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html</guid>
                <pubDate>Thu, 5 Nov 2015 09:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Norge er aktiv i Trade in Services Agreement-forhandlingene, og
regjeringen forteller at
«&lt;a href=&quot;https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/handelspolitikk/tisa/id2403335/&quot;&gt;TISA
vil sikre norske tjenesteeksportører forutsigbar og
ikke-diskriminerende adgang til utenlandske tjenestemarkeder&lt;/a&gt;».
Det er mulig at det stemmer.  Men den gjør mye mer enn det.  Avtalen
forhandles i hemmelighet, og kun takket være
&lt;a href=&quot;https://wikileaks.org/tisa/&quot;&gt;Wikileaks&lt;/a&gt; er
utkast og biter kjent i offentligheten.  Det som er blitt kjent er
for eksempel at TISA kan
&lt;a href=&quot;https://www.techdirt.com/articles/20150604/06324931218/tisa-agreement-might-outlaw-governments-mandating-open-source-software-many-situations.shtml&quot;&gt;blokkere
myndigheter fra å kreve bruk av fri programvare i mange
situasjoner&lt;/a&gt;, hvilket vil fjerne muligheten vår til å ha kontroll
over egne datasystemer i slike tilfeller.  Den kan også
&lt;a href=&quot;https://www.eff.org/deeplinks/2015/05/tisa-yet-another-leaked-treaty-youve-never-heard-makes-secret-rules-internet&quot;&gt;blokkere
Norges mulighet til å holde kontroll med overføring av
personinformasjon ut av landet&lt;/a&gt;, hvilket Snowden-bekreftelsene har
dokumentert er svært problematisk.

&lt;p&gt;Jeg ble derfor veldig glad da jeg i dag ble tipset i dag om at det
allerede finnes en aktiv organisasjon,
&lt;a href=&quot;http://www.folkeaksjonenmottisa.no/&quot;&gt;Folkeaksjonen mot
TISA&lt;/a&gt;, som jobber for å hindre at Norge signerer på TISA-avtalen.
Her må alle gode krefter jobbe sammen.  Jeg skal sende dem litt
penger, og se om jeg har kapasitet til å bidra med mer.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Is Pentagon deciding the Norwegian negotiating position on Internet governance?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html</guid>
                <pubDate>Tue, 3 Nov 2015 13:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;In Norway, all government offices are required by law to keep a
list of every document or letter arriving and leaving their offices.
Internal notes should also be documented.  The document list (called a mail
journal - &quot;postjournal&quot; in Norwegian) is public information and thanks
to the Norwegian Freedom of Information Act (Offentleglova) the mail
journal is available for everyone.  Most offices even publish the mail
journal on their web pages, as PDFs or tables in web pages.  The state-level offices even have a shared web based search service (called
&lt;a href=&quot;https://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal -
OEP&lt;/a&gt;) to make it possible to search the entries in the list.  Not
all journal entries show up on OEP, and the search service is hard to
use, but OEP does make it easier to find at least some interesting
journal entries .&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;In 2012 I came across a document in the mail journal for the
Norwegian Ministry of Transport and Communications on OEP that
piqued my interest.  The title of the document was
&quot;&lt;a href=&quot;https://www.oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=4192362&quot;&gt;Internet
Governance and how it affects national security&lt;/a&gt;&quot; (Norwegian:
&quot;Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet&quot;).  The
document date was 2012-05-22, and it was said to be sent from the
&quot;Permanent Mission of Norway to the United Nations&quot;.  I asked for a
copy, but my request was rejected with a reference to a legal clause said to authorize them to reject it
(&lt;a href=&quot;http://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§20&quot;&gt;offentleglova § 20,
letter c&lt;/a&gt;) and an explanation that the document was exempt because
of foreign policy interests as it contained information related to the
Norwegian negotiating position, negotiating strategies or similar.  I
was told the information in the document related to the ongoing
negotiation in the International Telecommunications Union (ITU).  The
explanation made sense to me in early January 2013, as a ITU
conference in Dubay discussing Internet Governance
(&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/International_Telecommunication_Union#World_Conference_on_International_Telecommunications_2012_.28WCIT-12.29&quot;&gt;World
Conference on International Telecommunications - WCIT-12&lt;/a&gt;) had just
ended,
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/kommentarer/2012/12/18/tvil-om-usas-rolle-pa-teletoppmote&quot;&gt;reportedly
in chaos&lt;/a&gt; when USA walked out of the negotiations and 25 countries
including Norway refused to sign the new treaty.  It seemed
reasonable to believe talks were still going on a few weeks later.
Norway was represented at the ITU meeting by two authorities, the
&lt;a href=&quot;http://www.nkom.no/&quot;&gt;Norwegian Communications Authority&lt;/a&gt;
and the &lt;a href=&quot;https://www.regjeringen.no/no/dep/sd/&quot;&gt;Ministry of
Transport and Communications&lt;/a&gt;.  This might be the reason the letter
was sent to the ministry.  As I was unable to find the document in the
mail journal of any Norwegian UN mission, I asked the ministry who had
sent the document to the ministry, and was told that it was the Deputy
Permanent Representative with the Permanent Mission of Norway in
Geneva.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Three years later, I was still curious about the content of that
document, and again asked for a copy, believing the negotiation was
over now.  This time
&lt;a href=&quot;https://mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914&quot;&gt;I
asked both the Ministry of Transport and Communications as the
receiver&lt;/a&gt; and
&lt;a href=&quot;https://mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p&quot;&gt;asked
the Permanent Mission of Norway in Geneva as the sender&lt;/a&gt; for a
copy, to see if they both agreed that it should be withheld from the
public.  The ministry upheld its rejection quoting the same law
reference as before, while the permanent mission rejected it quoting a
different clause
(&lt;a href=&quot;http://lovdata.no/lov/2006-05-19-16/§20&quot;&gt;offentleglova § 20
letter b&lt;/a&gt;), claiming that they were required to keep the
content of the document from the public because it contained
information given to Norway with the expressed or implied expectation
that the information should not be made public.  I asked the permanent
mission for an explanation, and was told that the document contained
an account from a meeting held in the Pentagon for a limited group of NATO
nations where the organiser of the meeting did not intend the content
of the meeting to be publicly known.  They explained that giving me a
copy might cause Norway to not get access to similar information in
the future and thus hurt the future foreign interests of Norway.  They
also explained that the Permanent Mission of Norway in Geneva was not
the author of the document, they only got a copy of it, and because of
this had not listed it in their mail journal.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Armed with this
knowledge I asked the Ministry to reconsider and asked who was the
author of the document, now realising that it was not same as the
&quot;sender&quot; according to Ministry of Transport and Communications.  The
ministry upheld its rejection but told me the name of the author of
the document.  According to
&lt;a href=&quot;https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/unga69_rapport1/id2001204/&quot;&gt;a
government report&lt;/a&gt; the author was with the Permanent Mission of
Norway in New York a bit more than a year later (2014-09-22), so I
guessed that might be the office responsible for writing and sending
the report initially and
&lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/request/mote_2012_i_pentagon_om_itu&quot;&gt;asked
them for a copy&lt;/a&gt; but I was obviously wrong as I was told that the
document was unknown to them and that the author did not work there
when the document was written.  Next, I asked the Permanent Mission of
Norway in Geneva and the Foreign Ministry to reconsider and at least
tell me who sent the document to Deputy Permanent Representative with
the Permanent Mission of Norway in Geneva.  The Foreign Ministry also
upheld its rejection, but told me that the person sending the document
to Permanent Mission of Norway in Geneva was the defence attaché with
the Norwegian Embassy in Washington.  I do not know if this is the
same person as the author of the document.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If I understand the situation correctly, someone capable of
inviting selected NATO nations to a meeting in Pentagon organised a
meeting where someone representing the Norwegian defence attaché in
Washington attended, and the account from this meeting is interpreted
by the Ministry of Transport and Communications to expose Norways
negotiating position, negotiating strategies and similar regarding the
ITU negotiations on Internet Governance.  It is truly amazing what can
be derived from mere meta-data.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I wonder which NATO countries besides Norway attended this meeting?
And what exactly was said and done at the meeting?  Anyone know?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>