blog/index.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen</title>
   5                 <description></description>
   6                 <link></link>
   7                 <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
   8
   9         <item>
  10                 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge</title>
  11                 <link>Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html</guid>
  13                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>
  15 &lt;p&gt;I regi av
  16 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt; har jeg
  17 startet på
  18 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;et
  19 kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen er at det etter
  20 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
  21 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
  22 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
  23 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
  24 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
  25 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
  26 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
  27 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
  28 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
  29 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
  30 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i &lt;a
  31 href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, sa hentes det
  32 automatisk over i spesialkartet.&lt;/p&gt;
  33 </description>
  34         </item>
  35
  36         <item>
  37                 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut</title>
  38                 <link>Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</link>
  39                 <guid isPermaLink="true">Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</guid>
  40                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100</pubDate>
  41                 <description>
  42 &lt;p&gt;Endelig er &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt;
  43 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2009/20090214&quot;&gt;Lenny&lt;/a&gt; gitt ut.
  44 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
  45 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
  46 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
  47 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; /
  48 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; ferdig
  49 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
  50 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
  51 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
  52 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
  53 &lt;tt&gt;insserv&lt;/tt&gt;.&lt;/p&gt;
  54 </description>
  55         </item>
  56
  57         <item>
  58                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
  59                 <link>F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html</link>
  60                 <guid isPermaLink="true">F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html</guid>
  61                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
  62                 <description>
  63 &lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
  64 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
  65 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
  66 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
  67 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
  68 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
  69 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
  70 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
  71 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
  72 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
  73 </description>
  74         </item>
  75
  76         <item>
  77                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
  78                 <link>Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
  79                 <guid isPermaLink="true">Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
  80                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
  81                 <description>
  82 &lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
  83 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
  84 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
  85 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
  86 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
  87 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
  88 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
  89 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
  90
  91 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
  92 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
  93 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
  94 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
  95 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
  96 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
  97
  98 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
  99 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
 100 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
 101
 102 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
 103 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
 104 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
 105 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
 106 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
 107
 108 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
 109 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
 110 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
 111 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
 112 arbeidet.&lt;/p&gt;
 113 </description>
 114         </item>
 115
 116         <item>
 117                 <title>Norge trenger en personvernforening</title>
 118                 <link>Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
 119                 <guid isPermaLink="true">Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
 120                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
 121                 <description>
 122 &lt;p&gt;De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
 123 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;foreningen Personvern i Norge&lt;/a&gt;.  Norge
 124 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
 125 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
 126 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
 127 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
 128 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
 129 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
 130 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
 131 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
 132 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
 133 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
 134 nå får vi se om noen er enig.&lt;/p&gt;
 135 </description>
 136         </item>
 137
 138         <item>
 139                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
 140                 <link>Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
 141                 <guid isPermaLink="true">Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
 142                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
 143                 <description>
 144 &lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
 145 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
 146 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
 147 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
 148 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
 149 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
 150 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
 151 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 152
 153 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
 154 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
 155 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
 156 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
 157 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
 158 forteller videre at noen jobber med å skrive
 159 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
 160 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
 161 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
 162 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
 163 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
 164 </description>
 165         </item>
 166
 167         <item>
 168                 <title>Fri  og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
 169                 <link>Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
 170                 <guid isPermaLink="true">Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
 171                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
 172                 <description>
 173 &lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
 174 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
 175 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
 176 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
 177 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
 178 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
 179 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.
 180
 181 Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
 182 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
 183 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
 184 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
 185 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
 186 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
 187
 188 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
 189 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
 190 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
 191 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
 192 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
 193 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
 194 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
 195 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
 196
 197 &lt;blockquote&gt;
 198 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 199
 200 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
 201 som følger:&lt;/p&gt;
 202 &lt;ul&gt;
 203 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
 204 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
 205 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
 206 tid.&lt;/li&gt;
 207 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
 208 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
 209 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
 210 å delta.&lt;/li&gt;
 211 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
 212 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
 213 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
 214 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
 215 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
 216 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
 217 &lt;/ul&gt;
 218 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
 219 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
 220 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
 221 &lt;/blockquote&gt;
 222
 223 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
 224 </description>
 225         </item>
 226
 227         <item>
 228                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
 229                 <link>Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</link>
 230                 <guid isPermaLink="true">Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html</guid>
 231                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
 232                 <description>
 233 &lt;p&gt;Kom over
 234 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
 235 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
 236 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
 237 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
 238 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
 239 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
 240 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
 241 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
 242
 243 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
 244 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
 245 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
 246 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
 247 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
 248 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
 249 og
 250 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
 251 oppløsning.&lt;/p&gt;
 252 </description>
 253         </item>
 254
 255         <item>
 256                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
 257                 <link>ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</link>
 258                 <guid isPermaLink="true">ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html</guid>
 259                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
 260                 <description>
 261 &lt;p&gt;I går publiserte
 262 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
 263 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
 264 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
 265 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
 266 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
 267 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
 268 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
 269
 270 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
 271 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
 272 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
 273 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
 274 </description>
 275         </item>
 276
 277         <item>
 278                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
 279                 <link>Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
 280                 <guid isPermaLink="true">Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
 281                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
 282                 <description>
 283 &lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
 284 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
 285 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
 286 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
 287 var involvert i
 288 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
 289 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
 290 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
 291 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
 292 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
 293 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
 294 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
 295 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
 296 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
 297 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
 298 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
 299
 300 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
 301 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
 302 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
 303 slike lesere.&lt;/p&gt;
 304
 305 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
 306 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
 307 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
 308 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
 309 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
 310 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
 311 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
 312 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
 313 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
 314 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
 315 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
 316 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
 317 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
 318
 319 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
 320 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
 321 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
 322 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
 323 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
 324 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
 325 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
 326 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
 327 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
 328 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
 329 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
 330 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
 331 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
 332 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
 333 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
 334 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
 335 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 336
 337 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
 338 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
 339 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
 340 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
 341 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
 342
 343 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
 344 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
 345 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
 346 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
 347 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
 348 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
 349 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
 350 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
 351 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
 352 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
 353 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
 354 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
 355 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
 356 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
 357 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
 358 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
 359
 360 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
 361 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
 362 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
 363 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
 364 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
 365 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
 366 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
 367 strid med kriteriene for Free Software
 368 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
 369 av FSF&lt;/a&gt;,
 370 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
 371 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
 372 publisert i
 373 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
 374 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
 375 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
 376 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
 377 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
 378 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
 379 </description>
 380         </item>
 381
 382         </channel>
 383 </rss>