1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/' xmlns:
atom=
"http://www.w3.org/2005/Atom">
4 <title>Petter Reinholdtsen
</title>
5 <description></description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
7 <atom:link href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel=
"self" type=
"application/rss+xml" />
10 <title>Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html
</guid>
13 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>This weekend we wrapped up and published the second release
15 candidate for
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu /
16 Skolelinux
</a
> based on Squeeze. The full announcement did for some
17 reason not make it the project announcement list, but is
18 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-devel-announce/
2012/
02/msg00015.html
">available
</a
>
19 from the Debian development announcement list. Check it out if you
20 need a software solution for your school.
</p
>
25 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
26 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
27 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
28 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
29 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
30 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
31 høre fra nyvalgt leder i foreningen
32 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
33 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
35 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
37 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
38 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
39 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
40 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
41 på like vilkår. Nå er det
42 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
43 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
44 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
46 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
48 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
49 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
50 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
51 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
52 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
53 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
54 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
55 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
56 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
58 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
59 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
60 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
61 en periode på
5-
6 år.
</p
>
63 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
64 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
65 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
66 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
67 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
68 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
69 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
70 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
71 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
72 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
74 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
76 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
77 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
78 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
79 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
81 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
82 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
83 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
84 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
85 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
86 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
87 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
88 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
90 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
91 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
92 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
93 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
94 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
95 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
96 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
97 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
100 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
102 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
103 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
104 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
105 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
106 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
107 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
108 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
109 Foundation.
</p
>
111 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
112 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
113 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
114 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
115 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
116 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
117 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
118 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
120 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
121 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
122 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
123 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
124 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
125 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
126 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
127 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
129 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
130 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
131 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
132 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
133 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
134 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
135 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
136 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
137 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
138 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
140 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
142 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
143 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
144 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
145 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
146 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
147 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
149 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
150 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
152 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
153 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
154 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
155 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
156 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
157 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
158 støttetjenester.
</p
>
160 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
161 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
162 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
163 selges til kommuner.
</p
>
168 <title>First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
</title>
169 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html
</link>
170 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html
</guid>
171 <pubDate>Sun,
19 Feb
2012 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
172 <description><p
>One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
173 wrap up and publish the first release candidate for
174 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu / Skolelinux
</a
> based
175 on Squeeze. The full announcement is
176 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
02/msg00001.html
">available
</a
>
177 on the project announcement list. Check it out if you need a software
178 solution for your school.
</p
>
183 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
184 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
185 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
186 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
187 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
188 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
189 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
190 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
191 Skolen
</a
>.
</p
>
193 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
195 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
196 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
197 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
199 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
201 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
202 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
203 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
204 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
205 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
208 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
210 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
211 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
212 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
213 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
214 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
216 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
218 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
219 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
220 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
221 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
223 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
225 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
226 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
227 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
228 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
229 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
230 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
231 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
232 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
234 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
235 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
237 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
238 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
239 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
240 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
241 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
242 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
243 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
244 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
245 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
246 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
251 <title>How to figure out which RAID disk to replace when it fail
</title>
252 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html
</link>
253 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html
</guid>
254 <pubDate>Tue,
14 Feb
2012 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
255 <description><p
>Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux
256 Software RAID, I have not lost data yet (but
257 <a href=
"http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/
34532">I was
258 close
</a
> this summer :). But once a disk is starting to behave
259 funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux
260 device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify
261 the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA
262 disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to
263 figure out how to query the disk to get the ID out.
</p
>
265 <p
>After fumbling a bit, I
266 <a href=
"http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/
">found
267 that hdparm -I
</a
> will report the disk serial number, which is
268 printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be
269 used to look up the ID of all the failed disks:
</p
>
271 <blockquote
><pre
>
272 for d in $(cat /proc/mdstat |grep
'(F)
'|tr
' ' "\n
"|grep
'(F)
'|cut -d\[ -f1|sort -u);
274 printf
"Failed disk $d:
"
275 hdparm -I /dev/$d |grep
'Serial Num
'
277 </blockquote
></pre
>
279 <p
>Putting it here to make sure I do not have to search for it the
280 next time, and in case other find it useful.
</p
>
282 <p
>At the moment I have two failing disk. :(
</p
>
284 <blockquote
><pre
>
285 Failed disk sdd1: Serial Number: WD-WCASJ1860823
286 Failed disk sdd2: Serial Number: WD-WCASJ1860823
287 Failed disk sde2: Serial Number: WD-WCASJ1840589
288 </blockquote
></pre
>
290 <p
>The last time I had failing disks, I added the serial number on
291 labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able
292 to figure out which disk to take out of the box without having to
293 remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor
294 label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are
295 mounted inside my box.
</p
>
297 <p
>I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux
299 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html
">nagios-plugins-standard
</a
>
300 debian package would look up this value automatically, as it would
301 make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment
302 it only report a failure when there are no more spares left (it really
303 should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which
304 disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.
</p
>
309 <title>Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux
</title>
310 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html
</link>
311 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html
</guid>
312 <pubDate>Mon,
13 Feb
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
313 <description><p
>New in the Squeeze version of
314 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu / Skolelinux
</a
> is the
315 ability for clients to automatically configure their proxy settings
316 based on their environment. We want all systems on the client to use
317 the WPAD based proxy definition fetched from
<tt
>http://wpad/wpad.dat
</tt
>, to
318 allow sites to control the proxy setting from a central place and make
319 sure clients do not have hard coded proxy settings. The schools can
320 change the global proxy setting by editing
321 <tt
>tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat
</tt
> and the change propagate
322 to all Debian Edu clients in the network.
</p
>
324 <p
>The problem is that some systems do not understand the WPAD system.
325 In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a
326 simple one, they can run arbitrary code):
</p
>
328 <blockquote
><pre
>
329 function FindProxyForURL(url, host)
331 if (!isResolvable(host) ||
332 isPlainHostName(host) ||
333 dnsDomainIs(host,
".intern
"))
334 return
"DIRECT
";
336 return
"PROXY webcache:
3128; DIRECT
";
338 </pre
></blockquote
>
340 <p
>to a proxy setting in the process environment looking like this:
</p
>
342 <blockquote
><pre
>
343 http_proxy=http://webcache:
3128/
344 ftp_proxy=http://webcache:
3128/
345 </pre
></blockquote
>
347 <p
>To do this conversion I developed a perl script that will execute
348 the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that
350 <tt
><a href=
"http://www.debian.org/
">http://www.debian.org/
</a
></tt
>,
351 and insert this extracted proxy URL in
<tt
>/etc/environment
</tt
> and
352 <tt
>/etc/apt/apt.conf
</tt
>. The perl script wpad-extract work just
353 fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the
354 javascript code is
<a href=
"http://bugs.debian.org/
631045">no longer
355 able to build
</a
> because the C library it depended on is now a C++
356 library. I hope someone find a solution to that problem before Wheezy
357 is frozen. An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to
358 use some other javascript library currently working in Wheezy, but no
359 known alternative is known at the moment.
</p
>
361 <p
>This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka
362 laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop
363 is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to
364 automatically use any proxy present and announced using the WPAD
365 feature when it is connected to other networks. And if no proxy is
366 announced, direct connections will be used instead.
</p
>
368 <p
>Silently using a proxy announced on the network might be a privacy
369 or security problem. But those controlling DHCP and DNS on a network
370 could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP
371 and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that
372 distinction to be academic. If you are afraid of using the wrong
373 proxy, you should avoid connecting to the network in question in the
374 first place. In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and
375 ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time
376 the network setup changes.
</p
>
378 <p
>The WPAD system is documented in a
379 <a href=
"http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-wrec-wpad-
01">IETF
380 draft
</a
> and a
381 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Web_Proxy_Autodiscovery_Protocol
">Wikipedia
382 page
</a
> for those that want to learn more.
</p
>
387 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
388 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
389 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
390 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
391 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
392 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
393 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
395 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
397 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
400 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
402 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
403 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
404 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
405 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
407 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
408 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
409 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
410 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
411 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
412 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
414 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
416 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
417 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
418 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
419 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
420 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
422 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
424 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
427 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
428 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
429 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
430 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
431 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
432 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
433 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
435 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
437 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
438 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
439 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
441 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
442 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
443 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
444 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
445 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
448 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
449 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
451 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
452 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
453 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
454 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
455 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
456 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
459 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
460 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
461 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
462 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
463 vil ha det.
</p
>
468 <title>Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night
</title>
469 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html
</link>
470 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html
</guid>
471 <pubDate>Sun,
5 Feb
2012 09:
45:
00 +
0100</pubDate>
472 <description><p
>Since the Lenny version of
473 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu / Skolelinux
</a
>, a
474 feature to save power have been included. It is as simple as it is
475 practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again
476 in the morning. This is done using the
477 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/s/shutdown-at-night.html
">shutdown-at-night
</a
> Debian package.
</p
>
479 <p
>To enable this feature on a client, the machine need to be added to
480 the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, this is done in
481 LDAP, and once this is in place, the machine in question will check
482 every hour from
16:
00 until
06:
00 to see if the machine is unused, and
483 shut it down if it is. If the hardware in question is supported by
485 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/n/nvram-wakeup.html
">nvram-wakeup
</a
>
486 package, the BIOS is told to turn the machine back on around
07:
00 +-
487 10 minutes. If this isn
't working, one can configure wake-on-lan to
488 try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented
489 and not enabled by default in Debian Edu.
</p
>
491 <p
>It is important to not turn all machines on at once, as this can
492 blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like
493 the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work
494 for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I
've seen old
495 machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were
496 starting from
0 (or was it
1990?) every boot. If you have one of
497 those, you have to turn on the computer manually.
</p
>
499 <p
>The shutdown-at-night package is completely self contained, and can
500 also be used outside the Debian Edu environment. For those without a
501 central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file
502 <tt
>/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night
</tt
> to enable it.
503 Perhaps you too can use it to save some power?
</p
>
508 <title>Third beta version of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
</title>
509 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html
</link>
510 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html
</guid>
511 <pubDate>Sat,
4 Feb
2012 13:
25:
00 +
0100</pubDate>
512 <description><p
>I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and
513 publish the third beta version of
514 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu / Skolelinux
</a
> based
515 on Squeeze. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with
516 out of the box PXE configuration for running diskless machines and
517 installing new machines, check it out. If you need a software
518 solution for your school, check it out too. The full announcement is
519 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
02/msg00000.html
">available
</a
>
520 on the project announcement list.
</p
>
522 <p
>I am very happy to report these changes and improvements since
523 beta2 (there are more, see announcement for full list):
</p
>
527 <li
>It is now possible to change the pre-configured IP subnet from
528 10.0.0.0/
8 to something else by using the subnet-change tool after
529 the installation.
</li
>
531 <li
>Too full partitions are now automatically extended on the Main
532 Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab.
</li
>
534 <li
>The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all
535 disabled queues are restarted every hour. This should cut down on
536 the amount of manual administration needed for printers.
</li
>
538 <li
>The set of initial users have been changed. Now a personal user
539 for the local system administrator is created during installation
540 instead of the previously created localadmin and super-admin users,
541 and this user is granted administrative privileges using group
542 membership. This reduces the number of passwords one need to keep
543 up to date on the system.
</li
>
547 <p
>The new main server seem to work so well that I am testing it as my
548 private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home. I will use it look
549 for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the
550 final Squeeze release is published.
</p
>
552 <p
>Next weekend the project organise a
553 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
01/msg00001.html
">developer
554 gathering
</a
> in Oslo. We will continue the work on the Squeeze
555 version, and start initial planning for the Wheezy version. Perhaps I
556 will see you there?
</p
>
561 <title>Handling non-free firmware in Debian Edu/Squeeze
</title>
562 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Handling_non_free_firmware_in_Debian_Edu_Squeeze.html
</link>
563 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Handling_non_free_firmware_in_Debian_Edu_Squeeze.html
</guid>
564 <pubDate>Fri,
27 Jan
2012 23:
30:
00 +
0100</pubDate>
565 <description><p
>With some computer hardware, one need non-free firmware blobs.
566 This is the sad fact of todays computers. In the next version of
567 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu / Skolelinux
</a
> based
568 on Squeeze, we provide several scripts and modifications to make
569 firmware blobs easier to handle. The common use case I run into is a
570 laptop with a wireless network card requiring non-free firmware to
571 work, but there are other use cases as well.
</p
>
573 <p
>First and foremost, Debian Edu provide ISO images for DVD and CD
574 with all firmware packages in the Debian sections main and non-free
575 included, to ensure debian-installer find and can install all of them
576 during installation. This take care firmware for network devices used
577 by the installer when installing from from local media. But for
578 example multimedia devices are not activated in the installer and are
579 not taken care of by this.
</p
>
581 <p
>For non-network devices, we provide the script
582 <tt
>/usr/share/debian-edu-config/tools/auto-addfirmware
</tt
> which
583 search through the
<tt
>dmesg
</tt
> output for drivers requesting extra
584 firmware. The firmware file name is looked up in the Contents-ARCH.gz
585 file available in the package repository, and the packages providing
586 the requested firmware file(s) is installed. I have proposed to do
587 something similar in debian-installer (BTS report
588 <a href=
"http://bugs.debian.org/
655507">#
655507</a
>), to allow PXE
589 installs of Debian to handle firmware installation better. Run the
590 script as root from the command line to fetch and install the needed
591 firmware packages.
</p
>
593 <p
>Debian Edu provide PXE installation of Debian out of the box, and
594 because some machines need firmware to get their network cards
595 working, the installation initrd some times need extra firmware
596 included to be able to install at all. To fill the PXE installation
597 initrd with extra firmware, the
598 <tt
>/usr/share/debian-edu-config/tools/pxe-addfirmware
</tt
> script is
599 provided. Again, just run it as root on the command line to fill the
600 PXE initrd with firmware packages.
</p
>
602 <p
>Last, some LTSP clients might also need firmware to get their
603 network cards working. For this,
604 <tt
>/usr/share/debian-edu-config/tools/ltsp-addfirmware
</tt
> is
605 provided to update the LTSP initrd with firmware blobs. It is used
606 the same way as the other firmware related tools.
</p
>
608 <p
>At the moment, we do not run any of these during installation. We
609 do not know if this is acceptable for the local administrator to use
610 non-free software, and it is their choice.
</p
>
612 <p
>We plan to release beta3 this weekend. You might want to give it a
projects / homepage.git / blob