blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a></div>
  24   <div class="date">2011-02-13 21:10</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>NUUGs Fiksgatami-tjeneste tar sakte form, og den siste uka har vi
  27 betalt mySociety i England for å tilpasse kildekoden til deres
  28 tjeneste slik at den skal fungere for Norge.  I løpet av kommende uke
  29 regner jeg at vi skal i gang med testing.</p>
  30
  31 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
  32 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
  33 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
  34 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
  35 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
  36 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
  37 tittet også på
  38 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
  39 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
  40
  41 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
  42 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
  43 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
  44 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
  45 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
  46
  47 <table>
  48 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
  49 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
  50 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
  51 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
  52 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
  53 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
  54 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
  55 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
  56 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
  57 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
  58 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
  59 </table>
  60
  61 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
  62 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
  63 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
  64 eller via post.</p>
  65
  66 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
  67 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
  68 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
  69 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
  70 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
  71 </div>
  72   <div class="tags">
  73
  74
  75
  76    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  77
  78   </div>
  79  </div>
  80  <div class="padding"></div>
  81
  82  <div class="entry">
  83   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a></div>
  84   <div class="date">2011-02-07 10:35</div>
  85   <div class="body">
  86 <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
  87 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
  88 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
  89 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
  90 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
  91 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
  92 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
  93 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
  94 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
  95 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
  96 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
  97 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
  98 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
  99 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
 100
 101 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
 102 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
 103 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
 104 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
 105 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
 106 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
 107 for Oslogrensa.</p>
 108
 109 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
 110 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
 111 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
 112 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
 113 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
 114 etc.</p>
 115
 116 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
 117 kartet tilgjengelig fra
 118 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
 119 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
 120 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
 121 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
 122 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
 123 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
 124 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
 125 gang.<p>
 126
 127 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
 128 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
 129 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
 130 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
 131 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
 132 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
 133 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
 134
 135 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
 136 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
 137 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
 138 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
 139 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
 140 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
 141 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
 142 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
 143
 144 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
 145 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
 146 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
 147 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
 148 Oslogrensa krysser vei.  De ble
 149 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
 150 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
 151 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
 152 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
 153 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
 154 bedre. :)</p>
 155
 156 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
 157 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
 158 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
 159 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
 160 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
 161 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
 162 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
 163 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
 164 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
 165 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
 166 informasjon.</p>
 167 </div>
 168   <div class="tags">
 169
 170
 171
 172    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 173
 174   </div>
 175  </div>
 176  <div class="padding"></div>
 177
 178  <div class="entry">
 179   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html">Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</a></div>
 180   <div class="date">2011-01-28 15:40</div>
 181   <div class="body">
 182 <p>The last few days I have looked at ways to track open security
 183 issues here at my work with the University of Oslo.  My idea is that
 184 it should be possible to use the information about security issues
 185 available on the Internet, and check our locally
 186 maintained/distributed software against this information.  It should
 187 allow us to verify that no known security issues are forgotten.  The
 188 CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
 189 and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
 190 the testing security team, I believed it should be possible to figure
 191 out which security holes were present in our free software
 192 collection.</p>
 193
 194 <p>After reading up on the topic, it became obvious that the first
 195 building block is to be able to name software packages in a unique and
 196 consistent way across data sources.  I considered several ways to do
 197 this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
 198 to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
 199 existing naming scheme.  And it seem like I am not the first one to
 200 come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
 201 solution.  Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common
 202 Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to
 203 software, hardware and other platform components.  The CPE ids are
 204 mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National
 205 Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security
 206 issues for any CPE name.  With this in place, all I need to do is to
 207 locate the CPE id for the software packages we use at the university.
 208 This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the
 209 NVD entry if a CVE for the package exist).</p>
 210
 211 <p>To give you an example.  The GNU gzip source package have the CPE
 212 name cpe:/a:gnu:gzip.  If the old version 1.3.3 was the package to
 213 check out, one could look up
 214 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
 215 in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
 216 The most recent one is
 217 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>,
 218 and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
 219 list of affected versions is provided.</p>
 220
 221 <p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
 222 for offline processing of issues.  Using this dump, I've written a
 223 small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
 224 affecting the packages represented by these CPEs.  One give it CPEs
 225 with version numbers as specified above and get a list of open
 226 security issues out.</p>
 227
 228 <p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
 229 information need to be high.  For that to happen, I believe as many as
 230 possible need to use and contribute to the NVD database.  I notice
 231 RHEL is providing
 232 <a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a
 233 map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE
 234 information.  I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p>
 235
 236 <p>To get an idea about the quality for free software, I spent some
 237 time making it possible to compare the CVE database from Debian with
 238 the CVE database in NVD.  The result look fairly good, but there are
 239 some inconsistencies in NVD (same software package having several
 240 CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
 241 Debian believe are affected by a CVE).  Hope to find time to improve
 242 the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
 243 someone maintaining it.  So far my three emails with questions and
 244 corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
 245 established soon.</p>
 246
 247 <p>An interesting application for CPEs is cross platform package
 248 mapping.  It would be useful to know which packages in for example
 249 RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
 250 this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
 251 for their packages.</p>
 252 </div>
 253   <div class="tags">
 254
 255
 256
 257    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 258
 259   </div>
 260  </div>
 261  <div class="padding"></div>
 262
 263  <div class="entry">
 264   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a></div>
 265   <div class="date">2011-01-23 12:00</div>
 266   <div class="body">
 267 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
 268 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 269 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
 270 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
 271
 272 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 273
 274 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
 275 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
 276 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
 277 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
 278 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
 279 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
 280 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
 281 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
 282
 283 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 284
 285 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
 286 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
 287
 288 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
 289 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
 290 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
 291 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
 292
 293 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 294
 295 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
 296 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
 297 elevene skal jobbe.</p>
 298
 299 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 300
 301 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
 302 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
 303 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
 304 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
 305 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
 306 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
 307 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
 308 og det er synd.</p>
 309
 310 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 311
 312 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
 313 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
 314 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
 315 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
 316 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
 317 av maskinvaren.</p>
 318
 319 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 320 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 321
 322 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
 323 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
 324 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
 325 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
 326 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
 327 </div>
 328   <div class="tags">
 329
 330
 331
 332    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 333
 334   </div>
 335  </div>
 336  <div class="padding"></div>
 337
 338  <div class="entry">
 339   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html">Which module is loaded for a given PCI and USB device?</a></div>
 340   <div class="date">2011-01-23 00:20</div>
 341   <div class="body">
 342 <p>In the
 343 <a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a>
 344 package in Debian, there is a script to report useful information
 345 about the running hardware for use when people report missing
 346 information.  One part of this script that I find very useful when
 347 debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
 348 to the PCI device it claims.  It allow me to quickly see if the kernel
 349 module I expect is driving the hardware I am struggling with.  To see
 350 the output, make sure discover-data is installed and run
 351 <tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>.  The relevant output on
 352 one of my machines like this:</p>
 353
 354 <pre>
 355 loaded modules:
 356 10de:03eb i2c_nforce2
 357 10de:03f1 ohci_hcd
 358 10de:03f2 ehci_hcd
 359 10de:03f0 snd_hda_intel
 360 10de:03ec pata_amd
 361 10de:03f6 sata_nv
 362 1022:1103 k8temp
 363 109e:036e bttv
 364 109e:0878 snd_bt87x
 365 11ab:4364 sky2
 366 </pre>
 367
 368 <p>The code in question look like this, slightly modified for
 369 readability and to drop the output to file descriptor 3:</p>
 370
 371 <pre>
 372 if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
 373     echo loaded pci modules:
 374     (
 375         cd /sys/bus/pci/devices/
 376         for address in * ; do
 377             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
 378                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 379                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
 380                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 381                     id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
 382                     echo "$id $module"
 383                 fi
 384             fi
 385         done
 386     )
 387     echo
 388 fi
 389 </pre>
 390
 391 <p>Similar code could be used to extract USB device module
 392 mappings:</p>
 393
 394 <pre>
 395 if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
 396     echo loaded usb modules:
 397     (
 398         cd /sys/bus/usb/devices/
 399         for address in * ; do
 400             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
 401                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 402                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
 403                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 404                     id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
 405                     if [ "$id" ] ; then
 406                         echo "$id $module"
 407                     fi
 408                 fi
 409             fi
 410         done
 411     )
 412     echo
 413 fi
 414 </pre>
 415
 416 <p>This might perhaps be something to include in other tools as
 417 well.</p>
 418 </div>
 419   <div class="tags">
 420
 421
 422
 423    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 424
 425   </div>
 426  </div>
 427  <div class="padding"></div>
 428
 429  <div class="entry">
 430   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a></div>
 431   <div class="date">2011-01-19 12:00</div>
 432   <div class="body">
 433 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
 434 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
 435 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
 436 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
 437 Florø.</p>
 438
 439 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 440
 441 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
 442 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
 443 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
 444 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
 445 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
 446 Universitetet i Oslo.</p>
 447
 448 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 449
 450 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
 451 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
 452 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
 453 Skulelinux for alvor.</p>
 454
 455 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
 456 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
 457 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
 458 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
 459 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
 460 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
 461 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
 462 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
 463 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
 464 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
 465 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
 466 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
 467 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
 468 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
 469 skulle få levert med Skulelinux.</p>
 470
 471 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
 472 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
 473 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
 474
 475 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 476
 477 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
 478
 479 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
 480 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
 481 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
 482 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
 483 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
 484 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
 485
 486 <ul>
 487
 488 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
 489 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
 490 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
 491 og det er lett å utvide med fleire.
 492
 493 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
 494 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
 495 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
 496 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
 497 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
 498 krav til kraftigare tenar heller.
 499
 500 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
 501 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
 502 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
 503 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
 504
 505 </ul>
 506
 507 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
 508 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
 509 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
 510 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
 511 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
 512
 513 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 514
 515 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
 516 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
 517 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
 518 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
 519 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
 520
 521 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 522
 523 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
 524 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
 525 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
 526 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
 527 som passar best til kvar del av jobben.</p>
 528
 529 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 530 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 531
 532 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
 533 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
 534 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
 535 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
 536 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
 537 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
 538 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
 539
 540 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
 541 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
 542 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
 543 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
 544 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
 545 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
 546 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
 547 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
 548 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
 549 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
 550 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
 551 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
 552 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
 553 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
 554 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
 555 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
 556 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
 557 </div>
 558   <div class="tags">
 559
 560
 561
 562    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 563
 564   </div>
 565  </div>
 566  <div class="padding"></div>
 567
 568  <div class="entry">
 569   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a></div>
 570   <div class="date">2011-01-18 15:10</div>
 571   <div class="body">
 572 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
 573 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
 574 med tittelen
 575 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
 576 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
 577 oppsummering:</p>
 578
 579 <blockquote>
 580 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
 581 to look at the security, both for the user and for the system owner to
 582 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
 583 the RFID standards and it is important to see how the old standards
 584 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
 585 RFID systems that are already in use, which is especially close to
 586 NFC. For example is
 587 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
 588 in many public transportation systems as ticket and in contactless
 589 access cards. Another example is
 590 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
 591 passports</a> which uses a standard which is included in
 592 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
 593 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
 594 </blockquote>
 595
 596 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
 597 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
 598 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
 599 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
 600 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
 601 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
 602 </div>
 603   <div class="tags">
 604
 605
 606
 607    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
 608
 609   </div>
 610  </div>
 611  <div class="padding"></div>
 612
 613  <div class="entry">
 614   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a></div>
 615   <div class="date">2011-01-16 12:00</div>
 616   <div class="body">
 617 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
 618 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
 619 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
 620 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
 621
 622 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 623
 624 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
 625 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
 626 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
 627 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
 628 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
 629 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
 630 på skolen.</p>
 631
 632 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 633
 634 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
 635 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
 636 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
 637 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
 638 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
 639 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
 640
 641 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 642
 643 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
 644 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
 645 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
 646 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
 647 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
 648 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
 649 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
 650 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
 651 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
 652 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
 653 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
 654 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
 655
 656 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 657
 658 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
 659 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
 660 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
 661 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
 662 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
 663 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
 664 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
 665 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
 666 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
 667 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
 668 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
 669 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
 670
 671 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 672
 673 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
 674 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
 675 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
 676 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
 677 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
 678 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
 679 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
 680 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
 681 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
 682 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
 683 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
 684 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
 685
 686 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 687 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 688
 689 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
 690 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
 691 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
 692 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
 693 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
 694 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
 695 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
 696 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
 697 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
 698 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
 699 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
 700 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
 701 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
 702 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
 703 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
 704 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
 705
 706 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
 707 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
 708 </div>
 709   <div class="tags">
 710
 711
 712
 713    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 714
 715   </div>
 716  </div>
 717  <div class="padding"></div>
 718
 719  <div class="entry">
 720   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a></div>
 721   <div class="date">2011-01-16 11:40</div>
 722   <div class="body">
 723 <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
 724 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
 725 følge med på hvor de beveger seg.
 726 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
 727 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
 728 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
 729 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
 730 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
 731 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
 732 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
 733 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
 734 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
 735 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
 736
 737 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
 738 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
 739 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
 740
 741 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
 742 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
 743 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
 744 at Ruter sitt
 745 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
 746 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
 747 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
 748 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
 749 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
 750 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
 751 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
 752 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
 753 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
 754 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
 755
 756 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
 757 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
 758 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
 759 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
 760 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
 761 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
 762 avstand.</p>
 763
 764 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
 765 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
 766 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
 767 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
 768 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
 769 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
 770 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
 771 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
 772 </div>
 773   <div class="tags">
 774
 775
 776
 777    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
 778
 779   </div>
 780  </div>
 781  <div class="padding"></div>
 782
 783  <div class="entry">
 784   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a></div>
 785   <div class="date">2011-01-16 00:20</div>
 786   <div class="body">
 787 <p>The video format struggle on the web continues, and the three
 788 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
 789 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
 790 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
 791 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
 792 the Wikipedia article on
 793 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
 794 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
 795 different browsers there.  The format supported by most browsers is
 796 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
 797 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
 798 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
 799 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
 800 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
 801 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
 802 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
 803 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
 804 Safari can install plugins to get it.</p>
 805
 806 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
 807 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
 808 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
 809 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
 810 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
 811 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
 812 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
 813 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
 814 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
 815 from last week</a>.</p>
 816
 817 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
 818 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
 819 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
 820 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
 821 was without royalties and license terms, check out
 822 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
 823 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
 824
 825 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
 826 available from
 827 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
 828 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
 829 similar list for WebM nor H.264.</p>
 830
 831 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
 832 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
 833 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
 834 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
 835 </div>
 836   <div class="tags">
 837
 838
 839
 840    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 841
 842   </div>
 843  </div>
 844  <div class="padding"></div>
 845
 846  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 847
 848 <div id="sidebar">
 849
 850
 851
 852
 853
 854 <h2>Archive</h2>
 855 <ul>
 856
 857 <li>2011
 858 <ul>
 859
 860 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 861
 862 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (2)</a></li>
 863
 864 </ul></li>
 865
 866 <li>2010
 867 <ul>
 868
 869 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 870
 871 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 872
 873 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 874
 875 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 876
 877 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 878
 879 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 880
 881 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 882
 883 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 884
 885 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 886
 887 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 888
 889 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 890
 891 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 892
 893 </ul></li>
 894
 895 <li>2009
 896 <ul>
 897
 898 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 899
 900 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 901
 902 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 903
 904 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 905
 906 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 907
 908 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 909
 910 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 911
 912 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 913
 914 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 915
 916 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 917
 918 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 919
 920 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 921
 922 </ul></li>
 923
 924 <li>2008
 925 <ul>
 926
 927 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 928
 929 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 930
 931 </ul></li>
 932
 933 </ul>
 934
 935
 936
 937 <h2>Tags</h2>
 938 <ul>
 939
 940  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 941
 942  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 943
 944  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 945
 946  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 947
 948  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
 949
 950  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (48)</a></li>
 951
 952  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (59)</a></li>
 953
 954  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 955
 956  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (86)</a></li>
 957
 958  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (2)</a></li>
 959
 960  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 961
 962  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (5)</a></li>
 963
 964  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (7)</a></li>
 965
 966  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 967
 968  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 969
 970  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 971
 972  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
 973
 974  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (108)</a></li>
 975
 976  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
 977
 978  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (19)</a></li>
 979
 980  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (35)</a></li>
 981
 982  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 983
 984  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 985
 986  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 987
 988  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 989
 990  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 991
 992  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
 993
 994  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (23)</a></li>
 995
 996  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 997
 998  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (7)</a></li>
 999
1000  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
1001
1002  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
1003
1004  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
1005
1006 </ul>
1007
1008 </div>
1009
1010 <p style="text-align: right">
1011 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7</a>
1012 </p>
1013 </body>
1014 </html>