blog/archive/2011/03/03.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from March 2011</title>
   5                 <description>Entries from March 2011</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</guid>
  13                 <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
  15 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
  16 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
  17 på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
  18 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
  19 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
  20 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
  21 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
  22 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
  23 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt; på
  24 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;
  25
  26 &lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
  27 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
  28 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
  29 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
  30 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
  31 via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;
  32
  33 &lt;table&gt;
  34 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
  35 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  36 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  37 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  38 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  39 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  40 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  41 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  42 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  43 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  44 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  45 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  46 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  47 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  48 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  49 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  50 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  51 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  52 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  53 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  54 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  55 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  56 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  57 &lt;/table&gt;
  58
  59 &lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
  60 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
  61 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
  62 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;
  63
  64 &lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
  65 en ting å si.  Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
  66 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
  67 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;
  68
  69 &lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
  70 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
  71 ses kanskje der?&lt;/p&gt;
  72 </description>
  73         </item>
  74
  75         <item>
  76                 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
  77                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</link>
  78                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</guid>
  79                 <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
  80                 <description>&lt;p&gt;Etter mandagens lansering av
  81 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; har responsen vært
  82 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
  83 saker er allerede løst, og responstiden til
  84 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/490&quot;&gt;Bø i Nordland&lt;/a&gt; og
  85 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/550&quot;&gt;Melhus&lt;/a&gt; imponerer
  86 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)&lt;/p&gt;
  87
  88 &lt;p&gt;En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
  89 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
  90 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
  91 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
  92 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
  93 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
  94 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
  95 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
  96 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
  97 litt finansiering for å ta dem i bruk.&lt;/p&gt;
  98
  99 &lt;p&gt;Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
 100 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
 101 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
 102 så vidt jeg kan se
 103 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/385&quot;&gt;Lørenskog&lt;/a&gt;.  All kudos
 104 til dem!&lt;/p&gt;
 105
 106 &lt;p&gt;I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
 107 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
 108 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
 109 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/imedia.shtml&quot;&gt;oversikt over omtalen&lt;/a&gt;
 110 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
 111 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
 112 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
 113 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
 114 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
 115 for å dyrke frem de beste løsningene. :)&lt;/p&gt;
 116 </description>
 117         </item>
 118
 119         <item>
 120                 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
 121                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
 122                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
 123                 <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
 124                 <description>&lt;p&gt;FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
 125 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
 126 Jeg la inn to kommentarer på
 127 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/&quot;&gt;bloggen
 128 der forslaget ble lansert&lt;/a&gt; som jeg vil dele med mine lesere:&lt;/p&gt;
 129
 130 &lt;blockquote&gt;
 131
 132 &lt;p&gt;Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
 133 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
 134 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
 135 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
 136 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.&lt;/p&gt;
 137
 138 &lt;p&gt;Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
 139 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
 140 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
 141 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
 142 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
 143 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
 144 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
 145 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
 146 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
 147 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
 148 (dvs. vha. krypto-signaturer).&lt;/p&gt;
 149
 150 &lt;p&gt;I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
 151 &quot;public domain&quot;, og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
 152 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
 153 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
 154 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
 155 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
 156 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
 157 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
 158 åpner for &quot;gummilover&quot; og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
 159 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
 160 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
 161 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
 162 trekke bruksretten til datakilden tilbake.&lt;/p&gt;
 163
 164 &lt;/blockquote&gt;
 165
 166 &lt;p&gt;Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
 167 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
 168 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
 169 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
 170 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
 171 gjenbruk av offentlige data.&lt;/p&gt;
 172 </description>
 173         </item>
 174
 175         <item>
 176                 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
 177                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</link>
 178                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</guid>
 179                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
 180                 <description>&lt;p&gt;Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
 181 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
 182 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
 183 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
 184 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på denne skolen,
 185 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
 186 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.&lt;/p&gt;
 187
 188 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 189
 190 &lt;p&gt;Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
 191 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
 192 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).&lt;/p&gt;
 193
 194 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 195
 196 &lt;p&gt;I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
 197 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
 198 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
 199 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
 200 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
 201 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen &quot;standardiserte&quot; løsning på
 202 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
 203 klientsiden.&lt;/p&gt;
 204
 205 &lt;p&gt;I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
 206 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
 207 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
 208 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
 209 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
 210 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)&lt;/p&gt;
 211
 212 &lt;p&gt;Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
 213 &lt;a href=&quot;http://www.gnuskole.no/&quot;&gt;http://www.gnuskole.no/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 214
 215 &lt;p&gt;For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
 216 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
 217 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
 218 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
 219 nå har &lt;strong&gt;god&lt;/strong&gt; linux-kompetanse ift. å drifte et større
 220 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
 221 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
 222 mot windows (de kjøper en &lt;strong&gt;masse&lt;/strong&gt; konsulenttjenester
 223 fra ErgoGroup).&lt;/p&gt;
 224
 225 &lt;p&gt;I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
 226 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
 227 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
 228 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
 229 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
 230 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
 231 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
 232 hvordan vi gjør ting :-)&lt;/p&gt;
 233
 234 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 235
 236 &lt;p&gt;Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
 237 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
 238 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
 239 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
 240 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
 241 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
 242 &lt;strong&gt;ser&lt;/strong&gt; nytt ut, fordi det hele tiden blir
 243 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
 244 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).&lt;/p&gt;
 245
 246 &lt;p&gt;Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
 247 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
 248 som &quot;nye&quot; tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
 249 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
 250 det!&lt;/p&gt;
 251
 252 &lt;p&gt;En av de &lt;strong&gt;store&lt;/strong&gt; fordelene med fri programvare er at
 253 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
 254 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
 255 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
 256 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
 257 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
 258 interessert i en liten del av den.&lt;/p&gt;
 259
 260 &lt;p&gt;Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
 261 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
 262 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
 263 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
 264 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
 265 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.&lt;/p&gt;
 266
 267 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 268
 269 &lt;p&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
 270 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
 271 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
 272 &quot;programmer&quot; som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
 273 f.eks. AskiRaski.&lt;/p&gt;
 274
 275 &lt;p&gt;Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
 276 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
 277 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.&lt;/p&gt;
 278
 279 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 280
 281 &lt;p&gt;Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
 282 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
 283 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
 284 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
 285 sluttbrukerprogrammer.&lt;/p&gt;
 286
 287 &lt;p&gt;På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
 288 osv.&lt;/p&gt;
 289
 290 &lt;p&gt;Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
 291 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
 292 programvare også i Windows 7 og OSX.&lt;/p&gt;
 293
 294 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 295 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 296
 297 &lt;p&gt;Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
 298 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
 299 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
 300 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
 301 skvettbillig.&lt;/p&gt;
 302
 303 &lt;p&gt;Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
 304 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
 305 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
 306 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
 307 Microsoft-løsning.&lt;/p&gt;
 308
 309 &lt;p&gt;Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
 310 vi tilbyr &lt;strong&gt;veldig&lt;/strong&gt; mange tjenester som ikke er så
 311 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
 312 &lt;strong&gt;elevene&lt;/strong&gt; også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
 313 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.&lt;/p&gt;
 314
 315 &lt;p&gt;Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
 316 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
 317 å gjøre det ;-)&lt;/p&gt;
 318 </description>
 319         </item>
 320
 321         <item>
 322                 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
 323                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</link>
 324                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</guid>
 325                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
 326                 <description>&lt;p&gt;Høyre har i dag annonsert at
 327 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645&quot;&gt;de
 328 ønsker det totalitære samfunn velkommen&lt;/a&gt;, der innbyggerne overvåkes
 329 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
 330 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
 331 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
 332 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
 333 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
 334 mistenkt for noe kriminelt.&lt;/p&gt;
 335
 336 &lt;p&gt;Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
 337 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
 338 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
 339 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
 340 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
 341 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
 342 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.&lt;/p&gt;
 343
 344 &lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
 345 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
 346 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
 347 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
 348 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
 349 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
 350 gjort noe med dagens massive overvåkning.&lt;/p&gt;
 351
 352 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/&quot;&gt;En
 353 undersøkelse fra Ås i fjor&lt;/a&gt; viste at det er umulig å gå inn til
 354 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
 355 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
 356 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
 357 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
 358 å fjerne dem nå når VM er over.&lt;/p&gt;
 359
 360 &lt;p&gt;Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
 361 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
 362 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
 363 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
 364 offentlige rom.&lt;/p&gt;
 365
 366 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet
 367 over overvåkningskamera&lt;/a&gt; er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
 368 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra &lt;a
 369 href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
 370 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
 371 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
 372 </description>
 373         </item>
 374
 375         <item>
 376                 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
 377                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</link>
 378                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</guid>
 379                 <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
 380                 <description>&lt;p&gt;I 2005 fortalte
 381 &lt;a href=&quot;http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;politiets
 382 fellesforbund&lt;/a&gt; til stortinget at de måtte få lov til å bruke
 383 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
 384 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
 385 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
 386 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
 387 2005 enn i dag.&lt;/p&gt;
 388
 389 &lt;p&gt;Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
 390 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
 391 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
 392 samfunnet.&lt;/p&gt;
 393
 394 &lt;p&gt;Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
 395 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.&lt;/p&gt;
 396
 397 &lt;ul&gt;
 398
 399 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere&quot;&gt;DLD
 400    - et våpen mot varslere&lt;/a&gt; artikkel på digi.no om innspill fra
 401    advokan Jon Wessel-Aas.&lt;/li&gt;
 402
 403 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
 404   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
 405   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
 406   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
 407   om datalagringsdirektivet blir innført&lt;/li&gt;
 408
 409 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=666&quot;&gt;Per Kristian Foss og Bent
 410   Høie forsøker å forsvare DLD&lt;/a&gt; - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
 411   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.&lt;/li&gt;
 412
 413 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html&quot;&gt;Politi
 414   og overgripere - en hemmelig historie&lt;/a&gt; - blogpost fra Heidi
 415   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
 416   dag.&lt;/li&gt;
 417
 418 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html&quot;&gt;Hvem
 419   svikter barna?&lt;/a&gt;- blogpost fra &quot;Batcheeba&quot; om hvordan innføring
 420   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
 421   situasjon.&lt;/li&gt;
 422
 423 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte&quot;&gt;Intet
 424   å skjule = intet å frykte?&lt;a&gt; - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
 425   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
 426   demokratiet.&lt;/li&gt;
 427
 428 &lt;/ul&gt;
 429
 430 &lt;p&gt;Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
 431 i dag.  Ta en titt på
 432 &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/&quot;&gt;informasjon
 433 fra Stopp DLD-organisasjonen&lt;/a&gt; for mer informasjon om dette.&lt;/p&gt;
 434 </description>
 435         </item>
 436
 437         </channel>
 438 </rss>