blog/archive/2011/02/02.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from February 2011</title>
   5                 <description>Entries from February 2011</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
  13                 <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;Tidlig i januar oppdaget vi i
  15 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org-prosjektet&lt;/a&gt;
  16 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
  17 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/&quot;&gt;hvor
  18 piggdekkavgiften gjelder&lt;/a&gt;, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
  19 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
  20 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
  21 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
  22 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
  23 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
  24 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
  25 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
  26 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
  27 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.&lt;/p&gt;
  28
  29 &lt;p&gt;Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
  30 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
  31 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
  32 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
  33 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
  34 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
  35 for Oslogrensa.&lt;/p&gt;
  36
  37 &lt;p&gt;For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
  38 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
  39 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
  40 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
  41 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
  42 etc.&lt;/p&gt;
  43
  44 &lt;p&gt;For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
  45 kartet tilgjengelig fra
  46 &lt;a href=&quot;http://www.norgeskart.no/&quot;&gt;norgeskart.no&lt;/a&gt; til å slå opp
  47 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
  48 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
  49 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
  50 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
  51 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
  52 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
  53 gang.&lt;p&gt;
  54
  55 &lt;p&gt;For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
  56 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
  57 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
  58 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
  59 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
  60 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
  61 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.&lt;/p&gt;
  62
  63 &lt;p&gt;Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
  64 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
  65 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
  66 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
  67 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
  68 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
  69 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få &quot;test-data&quot; av kommunegrensen
  70 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.&lt;/p&gt;
  71
  72 &lt;p&gt;Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
  73 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
  74 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
  75 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
  76 Oslogrensa krysser vei.  De ble
  77 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html&quot;&gt;sendt
  78 til kart-listen&lt;/a&gt; i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
  79 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
  80 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
  81 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
  82 bedre. :)&lt;/p&gt;
  83
  84 &lt;p&gt;Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
  85 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
  86 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
  87 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
  88 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
  89 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt &lt;a
  90 href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo Norge-prosjekt&lt;/a&gt;, og har
  91 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
  92 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
  93 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
  94 informasjon.&lt;/p&gt;
  95 </description>
  96         </item>
  97
  98         <item>
  99                 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
 100                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
 101                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
 102                 <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
 103                 <description>&lt;p&gt;NUUGs &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;
 104 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
 105 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England for å
 106 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
 107 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
 108 testing.&lt;/p&gt;
 109
 110 &lt;p&gt;For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
 111 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
 112 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
 113 &lt;a href=&quot;http://www.gatami.no/&quot;&gt;Tromsø&lt;/a&gt;,
 114 &lt;a href=&quot;http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/&quot;&gt;Porsgrunn&lt;/a&gt;
 115 og &lt;a href=&quot;http://fiksgata.kongsvinger.no/&quot;&gt;Kongsvinger&lt;/a&gt;.  Jeg
 116 tittet også på
 117 &lt;a href=&quot;http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/&quot;&gt;Askers&lt;/a&gt;,
 118 som er litt på siden at det jeg skriver om her&lt;/p&gt;
 119
 120 &lt;p&gt;Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
 121 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
 122 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
 123 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
 124 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:&lt;/p&gt;
 125
 126 &lt;table&gt;
 127 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tromsø&lt;/th&gt;        &lt;th&gt;Porsgrunn&lt;/th&gt;           &lt;th&gt;Kongsvinger&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
 128 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vei&lt;/td&gt;           &lt;td&gt;Hull i veg&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Veg/Vegvedlikehold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 129 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Skilt/Trafikksikkerhet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 130 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Gatelys virker ikke&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 131 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Vann/Avløp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 132 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;                &lt;td&gt;Park/Grønt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 133 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Friluftsliv&lt;/td&gt;   &lt;td&gt;Friluft&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 134 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Renovasjon/Avfall&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 135 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;                   &lt;td&gt;Grafitti-Tagging&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Grafitti/Tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 136 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 137 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;         &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;               &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 138 &lt;/table&gt;
 139
 140 &lt;p&gt;Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
 141 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
 142 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
 143 eller via post.&lt;/p&gt;
 144
 145 &lt;p&gt;Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
 146 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
 147 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
 148 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
 149 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.&lt;/p&gt;
 150 </description>
 151         </item>
 152
 153         <item>
 154                 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
 155                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</link>
 156                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</guid>
 157                 <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
 158                 <description>&lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 159 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
 160 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
 161 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;
 162
 163 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 164
 165 &lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
 166 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
 167 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
 168 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
 169 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
 170 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
 171 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
 172 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
 173 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
 174 har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;
 175
 176 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 177
 178 &lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
 179 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
 180 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
 181 (Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;
 182
 183 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 184
 185 &lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
 186 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
 187 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
 188 på.&lt;/p&gt;
 189
 190 &lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
 191 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
 192 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
 193 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
 194 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
 195 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
 196 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
 197 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
 198 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
 199 samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;
 200
 201 &lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
 202 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
 203 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
 204 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
 205 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
 206 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
 207 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
 208 som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;
 209
 210 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 211
 212 &lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;
 213
 214 &lt;ul&gt;
 215 &lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
 216 &lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
 217   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
 218   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;
 219 &lt;/ul&gt;
 220
 221 &lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
 222 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
 223 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
 224 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
 225 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
 226 måte.&lt;/p&gt;
 227
 228 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 229
 230 &lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
 231 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
 232 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
 233 dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;
 234
 235 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 236 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 237
 238 &lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
 239 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
 240 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
 241 opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
 242 </description>
 243         </item>
 244
 245         <item>
 246                 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
 247                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
 248                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
 249                 <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
 250                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med å få på plass NUUGs
 251 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt; går videre
 252 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
 253 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
 254 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
 255 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
 256 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
 257 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
 258 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
 259 hvor kommunegrensa går.&lt;/p&gt;
 260
 261 &lt;p&gt;Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
 262 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&amp;lat=59.25634&amp;lon=10.41679&amp;layers=B00000&quot;&gt;i
 263 dag tegnet opp&lt;/a&gt; slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
 264 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
 265 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
 266 stemmer.&lt;/p
 267
 268 &lt;p&gt;Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
 269 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
 270 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
 271 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
 272 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
 273 informasjon til riktig kommune.&lt;p&gt;
 274
 275 &lt;p&gt;Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
 276 og
 277 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html&quot;&gt;i
 278 går ble det kjent&lt;/a&gt; at &lt;a href=&quot;http://www.nuug-foundation.no/&quot;&gt;NUUG
 279 Foundation&lt;/a&gt; støtter &lt;a href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo
 280 Norge&lt;/a&gt;-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
 281 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
 282 fortsettelsen.&lt;/p&gt;
 283 </description>
 284         </item>
 285
 286         <item>
 287                 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
 288                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</link>
 289                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</guid>
 290                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
 291                 <description>&lt;p&gt;Det nærmer seg lansering av NUUGs
 292 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;, og siste
 293 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
 294 med at ideen om
 295 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html&quot;&gt;å
 296 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering&lt;/a&gt;
 297 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
 298 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
 299 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
 300 kategoriarbeidet.&lt;/p&gt;
 301
 302 &lt;p&gt;Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
 303 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
 304 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
 305 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
 306 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
 307 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 308
 309 &lt;p&gt;Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
 310 ordet &#39;Other&#39; brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
 311 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med &#39;Annet&#39; som samlekategori.
 312 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
 313 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.&lt;/p&gt;
 314
 315 &lt;p&gt;Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
 316 med:&lt;/p&gt;
 317
 318 &lt;ul&gt;
 319
 320   &lt;li&gt;Hull i veien&lt;/li&gt;
 321   &lt;li&gt;Gater/Veier&lt;/li&gt;
 322   &lt;li&gt;Fortau/gangstier&lt;/li&gt;
 323   &lt;li&gt;Veinavn-skilt&lt;/li&gt;
 324   &lt;li&gt;Sykkelvei&lt;/li&gt;
 325   &lt;li&gt;Glatt vei&lt;/li&gt;
 326   &lt;li&gt;Snøbrøyting&lt;/li&gt;
 327   &lt;li&gt;Gatelys&lt;/li&gt;
 328   &lt;li&gt;Dumpet skrot&lt;/li&gt;
 329   &lt;li&gt;Forsøpling&lt;/li&gt;
 330   &lt;li&gt;Parkering&lt;/li&gt;
 331   &lt;li&gt;Grafitti/tagging&lt;/li&gt;
 332   &lt;li&gt;Hundedritt&lt;/li&gt;
 333   &lt;li&gt;Gaterydding&lt;/li&gt;
 334   &lt;li&gt;Trafikkskilter&lt;/li&gt;
 335   &lt;li&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/li&gt;
 336   &lt;li&gt;Trær&lt;/li&gt;
 337   &lt;li&gt;Trafikklys&lt;/li&gt;
 338   &lt;li&gt;Park/landskap&lt;/li&gt;
 339   &lt;li&gt;Ulovlige oppslag&lt;/li&gt;
 340   &lt;li&gt;Buss- og togstopp&lt;/li&gt;
 341   &lt;li&gt;Offentlige toalett&lt;/li&gt;
 342   &lt;li&gt;Vannforsyning&lt;/li&gt;
 343   &lt;li&gt;Tett avløpsrist&lt;/li&gt;
 344   &lt;li&gt;Oljesøl&lt;/li&gt;
 345   &lt;li&gt;Annet&lt;/li&gt;
 346
 347 &lt;/ul&gt;
 348
 349 &lt;p&gt;Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
 350 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra &#39;Annet&#39;?  Er det noen
 351 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
 352 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
 353 med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;
 354
 355 </description>
 356         </item>
 357
 358         <item>
 359                 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
 360                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
 361                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
 362                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
 363                 <description>&lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
 364 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 365 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
 366 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;
 367
 368 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 369
 370 &lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
 371 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
 372 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
 373 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;
 374
 375 &lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
 376 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
 377 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
 378 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;
 379
 380 &lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
 381 i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;
 382
 383 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 384
 385 &lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
 386 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
 387 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
 388 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
 389 etc.&lt;/p&gt;
 390
 391 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 392
 393 &lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
 394 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
 395 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
 396 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
 397 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
 398 Skolelinux.&lt;/p&gt;
 399
 400 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 401
 402 &lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
 403 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
 404 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
 405 Linux.&lt;/p&gt;
 406
 407 &lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
 408 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
 409 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
 410 departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;
 411
 412 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 413
 414 &lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
 415 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
 416 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
 417 og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;
 418
 419 &lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
 420 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;
 421
 422 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 423 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 424
 425 &lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
 426 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
 427 er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
 428 </description>
 429         </item>
 430
 431         </channel>
 432 </rss>