blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a></div>
  24   <div class="date">2011-02-27 10:15</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
  27 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
  28 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
  29 med at ideen om
  30 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
  31 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
  32 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
  33 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
  34 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
  35 kategoriarbeidet.</p>
  36
  37 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
  38 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
  39 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
  40 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
  41 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
  42 (at) nuug.no</a>.</p>
  43
  44 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
  45 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
  46 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
  47 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
  48 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
  49
  50 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
  51 med:</p>
  52
  53 <ul>
  54
  55   <li>Hull i veien</li>
  56   <li>Gater/Veier</li>
  57   <li>Fortau/gangstier</li>
  58   <li>Veinavn-skilt</li>
  59   <li>Sykkelvei</li>
  60   <li>Glatt vei</li>
  61   <li>Snøbrøyting</li>
  62   <li>Gatelys</li>
  63   <li>Dumpet skrot</li>
  64   <li>Forsøpling</li>
  65   <li>Parkering</li>
  66   <li>Grafitti/tagging</li>
  67   <li>Hundedritt</li>
  68   <li>Gaterydding</li>
  69   <li>Trafikkskilter</li>
  70   <li>Forlatte kjøretøy</li>
  71   <li>Trær</li>
  72   <li>Trafikklys</li>
  73   <li>Park/landskap</li>
  74   <li>Ulovlige oppslag</li>
  75   <li>Buss- og togstopp</li>
  76   <li>Offentlige toalett</li>
  77   <li>Vannforsyning</li>
  78   <li>Tett avløpsrist</li>
  79   <li>Oljesøl</li>
  80   <li>Annet</li>
  81
  82 </ul>
  83
  84 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
  85 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
  86 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
  87 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
  88 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
  89
  90 </div>
  91   <div class="tags">
  92
  93
  94
  95    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  96
  97   </div>
  98  </div>
  99  <div class="padding"></div>
 100
 101  <div class="entry">
 102   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a></div>
 103   <div class="date">2011-02-22 14:00</div>
 104   <div class="body">
 105 <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
 106 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
 107 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
 108 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
 109 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
 110 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
 111 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
 112 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
 113 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
 114 hvor kommunegrensa går.</p>
 115
 116 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
 117 <a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
 118 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
 119 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
 120 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
 121 stemmer.</p
 122
 123 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
 124 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
 125 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
 126 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
 127 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
 128 informasjon til riktig kommune.<p>
 129
 130 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
 131 og
 132 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
 133 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
 134 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
 135 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
 136 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
 137 fortsettelsen.</p>
 138 </div>
 139   <div class="tags">
 140
 141
 142
 143    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 144
 145   </div>
 146  </div>
 147  <div class="padding"></div>
 148
 149  <div class="entry">
 150   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a></div>
 151   <div class="date">2011-02-16 12:00</div>
 152   <div class="body">
 153 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 154 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
 155 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
 156 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
 157
 158 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 159
 160 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
 161 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
 162 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
 163 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
 164 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
 165 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
 166 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
 167 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
 168 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
 169 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
 170
 171 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 172
 173 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
 174 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
 175 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
 176 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
 177
 178 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 179
 180 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
 181 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
 182 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
 183 på.</p>
 184
 185 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
 186 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
 187 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
 188 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
 189 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
 190 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
 191 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
 192 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
 193 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
 194 samhandling på tvers av grenser.</p>
 195
 196 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
 197 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
 198 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
 199 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
 200 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
 201 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
 202 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
 203 som burde fokuseres mer på.</p>
 204
 205 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 206
 207 <p>De største ulempene er:</p>
 208
 209 <ul>
 210 <li>Mangel på kompetanse</li>
 211 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
 212   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
 213   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
 214 </ul>
 215
 216 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
 217 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
 218 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
 219 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
 220 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
 221 måte.</p>
 222
 223 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 224
 225 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
 226 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
 227 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
 228 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
 229
 230 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 231 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 232
 233 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
 234 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
 235 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
 236 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
 237 </div>
 238   <div class="tags">
 239
 240
 241
 242    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 243
 244   </div>
 245  </div>
 246  <div class="padding"></div>
 247
 248  <div class="entry">
 249   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a></div>
 250   <div class="date">2011-02-13 21:10</div>
 251   <div class="body">
 252 <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
 253 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
 254 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
 255 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
 256 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
 257 testing.</p>
 258
 259 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
 260 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
 261 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
 262 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
 263 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
 264 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
 265 tittet også på
 266 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
 267 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
 268
 269 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
 270 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
 271 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
 272 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
 273 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
 274
 275 <table>
 276 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
 277 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
 278 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
 279 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
 280 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
 281 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
 282 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
 283 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
 284 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
 285 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
 286 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
 287 </table>
 288
 289 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
 290 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
 291 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
 292 eller via post.</p>
 293
 294 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
 295 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
 296 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
 297 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
 298 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
 299 </div>
 300   <div class="tags">
 301
 302
 303
 304    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 305
 306   </div>
 307  </div>
 308  <div class="padding"></div>
 309
 310  <div class="entry">
 311   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a></div>
 312   <div class="date">2011-02-07 10:35</div>
 313   <div class="body">
 314 <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
 315 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
 316 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
 317 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
 318 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
 319 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
 320 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
 321 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
 322 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
 323 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
 324 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
 325 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
 326 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
 327 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
 328
 329 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
 330 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
 331 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
 332 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
 333 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
 334 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
 335 for Oslogrensa.</p>
 336
 337 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
 338 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
 339 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
 340 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
 341 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
 342 etc.</p>
 343
 344 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
 345 kartet tilgjengelig fra
 346 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
 347 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
 348 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
 349 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
 350 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
 351 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
 352 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
 353 gang.<p>
 354
 355 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
 356 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
 357 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
 358 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
 359 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
 360 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
 361 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
 362
 363 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
 364 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
 365 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
 366 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
 367 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
 368 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
 369 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
 370 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
 371
 372 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
 373 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
 374 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
 375 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
 376 Oslogrensa krysser vei.  De ble
 377 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
 378 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
 379 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
 380 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
 381 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
 382 bedre. :)</p>
 383
 384 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
 385 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
 386 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
 387 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
 388 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
 389 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
 390 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
 391 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
 392 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
 393 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
 394 informasjon.</p>
 395 </div>
 396   <div class="tags">
 397
 398
 399
 400    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 401
 402   </div>
 403  </div>
 404  <div class="padding"></div>
 405
 406  <div class="entry">
 407   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html">Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</a></div>
 408   <div class="date">2011-01-28 15:40</div>
 409   <div class="body">
 410 <p>The last few days I have looked at ways to track open security
 411 issues here at my work with the University of Oslo.  My idea is that
 412 it should be possible to use the information about security issues
 413 available on the Internet, and check our locally
 414 maintained/distributed software against this information.  It should
 415 allow us to verify that no known security issues are forgotten.  The
 416 CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
 417 and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
 418 the testing security team, I believed it should be possible to figure
 419 out which security holes were present in our free software
 420 collection.</p>
 421
 422 <p>After reading up on the topic, it became obvious that the first
 423 building block is to be able to name software packages in a unique and
 424 consistent way across data sources.  I considered several ways to do
 425 this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
 426 to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
 427 existing naming scheme.  And it seem like I am not the first one to
 428 come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
 429 solution.  Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common
 430 Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to
 431 software, hardware and other platform components.  The CPE ids are
 432 mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National
 433 Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security
 434 issues for any CPE name.  With this in place, all I need to do is to
 435 locate the CPE id for the software packages we use at the university.
 436 This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the
 437 NVD entry if a CVE for the package exist).</p>
 438
 439 <p>To give you an example.  The GNU gzip source package have the CPE
 440 name cpe:/a:gnu:gzip.  If the old version 1.3.3 was the package to
 441 check out, one could look up
 442 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
 443 in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
 444 The most recent one is
 445 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>,
 446 and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
 447 list of affected versions is provided.</p>
 448
 449 <p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
 450 for offline processing of issues.  Using this dump, I've written a
 451 small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
 452 affecting the packages represented by these CPEs.  One give it CPEs
 453 with version numbers as specified above and get a list of open
 454 security issues out.</p>
 455
 456 <p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
 457 information need to be high.  For that to happen, I believe as many as
 458 possible need to use and contribute to the NVD database.  I notice
 459 RHEL is providing
 460 <a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a
 461 map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE
 462 information.  I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p>
 463
 464 <p>To get an idea about the quality for free software, I spent some
 465 time making it possible to compare the CVE database from Debian with
 466 the CVE database in NVD.  The result look fairly good, but there are
 467 some inconsistencies in NVD (same software package having several
 468 CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
 469 Debian believe are affected by a CVE).  Hope to find time to improve
 470 the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
 471 someone maintaining it.  So far my three emails with questions and
 472 corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
 473 established soon.</p>
 474
 475 <p>An interesting application for CPEs is cross platform package
 476 mapping.  It would be useful to know which packages in for example
 477 RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
 478 this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
 479 for their packages.</p>
 480 </div>
 481   <div class="tags">
 482
 483
 484
 485    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 486
 487   </div>
 488  </div>
 489  <div class="padding"></div>
 490
 491  <div class="entry">
 492   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a></div>
 493   <div class="date">2011-01-23 12:00</div>
 494   <div class="body">
 495 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
 496 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 497 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
 498 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
 499
 500 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 501
 502 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
 503 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
 504 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
 505 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
 506 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
 507 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
 508 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
 509 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
 510
 511 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 512
 513 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
 514 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
 515
 516 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
 517 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
 518 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
 519 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
 520
 521 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 522
 523 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
 524 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
 525 elevene skal jobbe.</p>
 526
 527 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 528
 529 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
 530 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
 531 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
 532 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
 533 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
 534 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
 535 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
 536 og det er synd.</p>
 537
 538 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 539
 540 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
 541 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
 542 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
 543 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
 544 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
 545 av maskinvaren.</p>
 546
 547 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 548 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 549
 550 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
 551 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
 552 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
 553 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
 554 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
 555 </div>
 556   <div class="tags">
 557
 558
 559
 560    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 561
 562   </div>
 563  </div>
 564  <div class="padding"></div>
 565
 566  <div class="entry">
 567   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html">Which module is loaded for a given PCI and USB device?</a></div>
 568   <div class="date">2011-01-23 00:20</div>
 569   <div class="body">
 570 <p>In the
 571 <a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a>
 572 package in Debian, there is a script to report useful information
 573 about the running hardware for use when people report missing
 574 information.  One part of this script that I find very useful when
 575 debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
 576 to the PCI device it claims.  It allow me to quickly see if the kernel
 577 module I expect is driving the hardware I am struggling with.  To see
 578 the output, make sure discover-data is installed and run
 579 <tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>.  The relevant output on
 580 one of my machines like this:</p>
 581
 582 <pre>
 583 loaded modules:
 584 10de:03eb i2c_nforce2
 585 10de:03f1 ohci_hcd
 586 10de:03f2 ehci_hcd
 587 10de:03f0 snd_hda_intel
 588 10de:03ec pata_amd
 589 10de:03f6 sata_nv
 590 1022:1103 k8temp
 591 109e:036e bttv
 592 109e:0878 snd_bt87x
 593 11ab:4364 sky2
 594 </pre>
 595
 596 <p>The code in question look like this, slightly modified for
 597 readability and to drop the output to file descriptor 3:</p>
 598
 599 <pre>
 600 if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
 601     echo loaded pci modules:
 602     (
 603         cd /sys/bus/pci/devices/
 604         for address in * ; do
 605             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
 606                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 607                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
 608                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 609                     id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
 610                     echo "$id $module"
 611                 fi
 612             fi
 613         done
 614     )
 615     echo
 616 fi
 617 </pre>
 618
 619 <p>Similar code could be used to extract USB device module
 620 mappings:</p>
 621
 622 <pre>
 623 if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
 624     echo loaded usb modules:
 625     (
 626         cd /sys/bus/usb/devices/
 627         for address in * ; do
 628             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
 629                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 630                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
 631                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 632                     id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
 633                     if [ "$id" ] ; then
 634                         echo "$id $module"
 635                     fi
 636                 fi
 637             fi
 638         done
 639     )
 640     echo
 641 fi
 642 </pre>
 643
 644 <p>This might perhaps be something to include in other tools as
 645 well.</p>
 646 </div>
 647   <div class="tags">
 648
 649
 650
 651    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 652
 653   </div>
 654  </div>
 655  <div class="padding"></div>
 656
 657  <div class="entry">
 658   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a></div>
 659   <div class="date">2011-01-19 12:00</div>
 660   <div class="body">
 661 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
 662 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
 663 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
 664 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
 665 Florø.</p>
 666
 667 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 668
 669 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
 670 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
 671 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
 672 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
 673 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
 674 Universitetet i Oslo.</p>
 675
 676 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 677
 678 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
 679 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
 680 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
 681 Skulelinux for alvor.</p>
 682
 683 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
 684 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
 685 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
 686 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
 687 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
 688 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
 689 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
 690 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
 691 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
 692 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
 693 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
 694 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
 695 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
 696 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
 697 skulle få levert med Skulelinux.</p>
 698
 699 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
 700 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
 701 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
 702
 703 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 704
 705 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
 706
 707 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
 708 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
 709 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
 710 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
 711 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
 712 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
 713
 714 <ul>
 715
 716 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
 717 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
 718 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
 719 og det er lett å utvide med fleire.
 720
 721 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
 722 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
 723 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
 724 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
 725 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
 726 krav til kraftigare tenar heller.
 727
 728 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
 729 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
 730 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
 731 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
 732
 733 </ul>
 734
 735 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
 736 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
 737 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
 738 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
 739 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
 740
 741 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 742
 743 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
 744 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
 745 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
 746 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
 747 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
 748
 749 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 750
 751 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
 752 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
 753 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
 754 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
 755 som passar best til kvar del av jobben.</p>
 756
 757 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 758 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 759
 760 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
 761 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
 762 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
 763 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
 764 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
 765 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
 766 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
 767
 768 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
 769 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
 770 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
 771 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
 772 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
 773 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
 774 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
 775 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
 776 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
 777 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
 778 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
 779 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
 780 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
 781 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
 782 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
 783 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
 784 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
 785 </div>
 786   <div class="tags">
 787
 788
 789
 790    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 791
 792   </div>
 793  </div>
 794  <div class="padding"></div>
 795
 796  <div class="entry">
 797   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a></div>
 798   <div class="date">2011-01-18 15:10</div>
 799   <div class="body">
 800 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
 801 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
 802 med tittelen
 803 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
 804 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
 805 oppsummering:</p>
 806
 807 <blockquote>
 808 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
 809 to look at the security, both for the user and for the system owner to
 810 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
 811 the RFID standards and it is important to see how the old standards
 812 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
 813 RFID systems that are already in use, which is especially close to
 814 NFC. For example is
 815 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
 816 in many public transportation systems as ticket and in contactless
 817 access cards. Another example is
 818 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
 819 passports</a> which uses a standard which is included in
 820 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
 821 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
 822 </blockquote>
 823
 824 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
 825 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
 826 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
 827 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
 828 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
 829 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
 830 </div>
 831   <div class="tags">
 832
 833
 834
 835    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
 836
 837   </div>
 838  </div>
 839  <div class="padding"></div>
 840
 841  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 842
 843 <div id="sidebar">
 844
 845
 846
 847
 848
 849 <h2>Archive</h2>
 850 <ul>
 851
 852 <li>2011
 853 <ul>
 854
 855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 856
 857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (5)</a></li>
 858
 859 </ul></li>
 860
 861 <li>2010
 862 <ul>
 863
 864 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 865
 866 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 867
 868 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 869
 870 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 871
 872 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 873
 874 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 875
 876 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 877
 878 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 879
 880 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 881
 882 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 883
 884 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 885
 886 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 887
 888 </ul></li>
 889
 890 <li>2009
 891 <ul>
 892
 893 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 894
 895 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 896
 897 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 898
 899 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 900
 901 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 902
 903 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 904
 905 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 906
 907 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 908
 909 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 910
 911 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 912
 913 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 914
 915 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 916
 917 </ul></li>
 918
 919 <li>2008
 920 <ul>
 921
 922 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 923
 924 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 925
 926 </ul></li>
 927
 928 </ul>
 929
 930
 931
 932 <h2>Tags</h2>
 933 <ul>
 934
 935  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 936
 937  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 938
 939  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 940
 941  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 942
 943  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
 944
 945  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (48)</a></li>
 946
 947  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (60)</a></li>
 948
 949  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 950
 951  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (86)</a></li>
 952
 953  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (4)</a></li>
 954
 955  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 956
 957  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (6)</a></li>
 958
 959  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (9)</a></li>
 960
 961  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 962
 963  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 964
 965  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 966
 967  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
 968
 969  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (111)</a></li>
 970
 971  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
 972
 973  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (19)</a></li>
 974
 975  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (35)</a></li>
 976
 977  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 978
 979  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 980
 981  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 982
 983  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 984
 985  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 986
 987  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
 988
 989  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
 990
 991  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 992
 993  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (7)</a></li>
 994
 995  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
 996
 997  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 998
 999  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
1000
1001 </ul>
1002
1003 </div>
1004
1005 <p style="text-align: right">
1006 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7</a>
1007 </p>
1008 </body>
1009 </html>