Lenker.

[homepage.git] / blog / index.rss

<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen</title>
                <description></description>
                <link></link>
                <atom:link href="index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
                <link>Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
                <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;I
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
  spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
  ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
  standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
  innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
  Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
  hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
  spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
  standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
&lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
&lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;.  Theora er

under standardisering via IETF, med
&lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
jeg ikke finner tegn til at &lt;a
href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
til FLAC.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Debian boots quicker and quicker</title>
                <link>Debian_boots_quicker_and_quicker.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Debian_boots_quicker_and_quicker.html</guid>
                <pubDate>Wed, 24 Jun 2009 21:40:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the
people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we
could find more ways to speed up the boot system.  This was an Ubuntu
funded
&lt;a href=&quot;https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint&quot;&gt;developer
gathering&lt;/a&gt;. It was quite productive.  We also discussed the future
of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot
issues introduced by the Linux kernel becoming more and more
asynchronous and event base.  The Ubuntu approach using udev and
upstart might be a good way forward.  Time will show.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot
process in Debian.  All of these should be applied to get a quick
boot:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Use dash as /bin/sh.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware
   clock is in UTC.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Install and activate the insserv package to enable
   &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot&quot;&gt;dependency
   based boot sequencing&lt;/a&gt;, and enable concurrent booting.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

These points are based on the Google summer of code work done by
&lt;a href=&quot;http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/&quot;&gt;Carlos
Villegas&lt;/a&gt;.

&lt;p&gt;Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to
unstable yesterday.  When we tested it, we were able to cut 6 seconds
from the boot sequence.  It depend on very correct dependency
declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases
where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start
using this.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was
introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the
startup speed as well.  Instead of starting some scripts concurrently
from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be
possible to run a of them in the same process.  A quick way to test
this would be to enable insserv and run &#39;mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/;
insserv&#39;.  Will need to test if that work. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
                <link>Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
                <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
innført.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
                <link>Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
                <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
uttalelsene som er kommet inn til
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
bidrar positivt.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
                <link>BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html</link>
                <guid isPermaLink="true">BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html</guid>
                <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
dager siden kom
&lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
                <link>Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html</guid>
                <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
er tilgjengelig i eksporten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
ham.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Høres dette interessant ut, besøk
&lt;a href=&quot;http://www.mineserier.no/&quot;&gt;mineserier.no&lt;/a&gt; og ta en
titt.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
                <link>Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
                <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
og
&lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
Osloområdet.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
                <link>3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html</link>
                <guid isPermaLink="true">3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html</guid>
                <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
&lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
massemarkedet.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
                <link>Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
                <guid isPermaLink="true">Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
                <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
&lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
offentligheten.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
&lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
&lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
&lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
                <link>IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
                <guid isPermaLink="true">IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
                <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
                <description>
&lt;p&gt;Kom over
&lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>