1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"ISO-8859-1"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from January
2011</title>
5 <description>Entries from January
2011</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St__tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p___overv__kningskamerakartet.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St__tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p___overv__kningskamerakartet.html
</guid>
13 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
15 <p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
16 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
17 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
18 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
19 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
20 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
21 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
23 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
24 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
25 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
31 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
32 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
33 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
34 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
36 <p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
37 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
38 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
39 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
40 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
41 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
44 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
45 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
47 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
48 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
49 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
50 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
54 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
55 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
56 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
57 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
58 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
59 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
60 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
61 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
62 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
63 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
64 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
65 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
66 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
67 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
69 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
70 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
71 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
72 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
74 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
75 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
76 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
78 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
79 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
84 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
85 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
86 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
87 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
88 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
89 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
90 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
94 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
95 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
96 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
98 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
99 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
102 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
103 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
104 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
105 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
107 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
108 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
109 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
110 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
112 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
116 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
117 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
118 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
119 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
120 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
121 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
123 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
124 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
125 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
126 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
127 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
128 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
129 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
130 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
131 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
132 tilsidesette.
</p
>
134 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
135 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
136 systematisk motarbeidet.
</p
>
138 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
139 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
144 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
145 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
148 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
149 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
150 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
153 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
154 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
159 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
160 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
161 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
162 rutine her nå.
</p
>
166 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
167 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
168 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
169 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
170 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
171 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
172 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
173 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
177 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
179 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
180 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
183 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
186 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
187 <br
>av captain_obvious
</p
>
189 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
190 historien videre?
</p
>
192 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
193 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
194 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
195 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
198 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
201 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
202 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
204 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
205 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
206 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
207 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
208 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
209 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
210 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
211 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
213 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
214 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
215 det vil bare rote til igjen.
</p
>
217 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
218 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
219 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
220 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
221 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
222 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
223 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
224 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
225 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
226 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
230 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
231 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
232 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
233 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
234 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
235 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
236 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
237 bare en bonus.
</li
>
239 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
240 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
241 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
242 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
243 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
244 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
245 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
246 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
247 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
248 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
249 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
250 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
251 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
252 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
253 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
254 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
255 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
256 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
257 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
258 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
259 beste læremester.
</li
>
263 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
264 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
265 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
266 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
269 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
270 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
271 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
272 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
273 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
274 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
275 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
276 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
277 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
278 jeg da lære?
"</p
>
282 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
283 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
284 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
289 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
290 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html
</link>
291 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html
</guid>
292 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
294 <p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
295 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
296 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
297 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
298 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
299 kameraet tar opp. :)
</p
>
301 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
302 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
303 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
304 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
305 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
306 se hva det er som sendes ut.
</p
>
308 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
310 <blockquote
><pre
>
312 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
319 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
324 </pre
></blockquote
>
326 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
327 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
328 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
329 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
330 kraftigere scanner. :)
</p
>
335 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
336 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
337 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
338 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
340 <p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
341 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
342 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
343 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
344 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
345 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
346 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
348 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
349 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
350 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
351 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
352 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
353 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
354 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
355 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
357 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
362 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
363 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
364 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
365 deg å gjøre det samme
</li
>
367 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
368 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
369 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
370 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
371 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
372 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
374 <li
>Stopp DLD har fått et
375 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
376 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
377 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
378 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
379 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
381 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
382 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
383 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
384 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
385 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
388 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
389 grunnloven i Tyskland, og
390 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
391 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
392 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
393 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
394 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
395 tyske grunnloven, men ikke den norske.
397 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
398 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
399 liste
</a
> er tilgjengelig fra
400 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
401 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
403 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
404 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
405 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
406 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
407 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
408 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
409 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
410 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
411 datatilsynets sider
</a
>.
413 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
414 jeg at du tar en titt på
415 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
416 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
423 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
424 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
425 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
426 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
428 <p
>Inspirert av
429 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
430 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
431 lyst til å gjøre det samme med folk i
432 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
433 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
434 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
435 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
436 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
438 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
439 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
440 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
441 alltid flere medlemmer, så
442 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
443 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
445 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
447 <p
>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
448 for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
449 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
450 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
451 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
452 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
453 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
454 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
455 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
456 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
458 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
460 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
461 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
462 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
465 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
466 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
469 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
470 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
471 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
472 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
473 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
474 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
475 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
477 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
479 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
480 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
481 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
482 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
483 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
485 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
487 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
488 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
490 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
492 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
493 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
494 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
495 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
497 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
498 Thunderbird og Evolution til e-post,
500 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
502 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
503 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
504 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
505 å bli hektet :)
</p
>
510 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
511 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
512 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
513 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
515 <p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
516 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
517 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
518 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
519 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
520 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
521 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
522 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
524 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
525 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
526 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
527 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
530 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
531 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
532 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
534 <p
><blockquote
><pre
>
535 Fra: Petter Reinholdtsen
536 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
537 Til: info (at) stortinget.no
538 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
540 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
541 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
547 </pre
></blockquote
></p
>
549 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
551 <p
><blockquote
><pre
>
552 From: Postmottak Informasjonshjornet
553 To: Petter Reinholdtsen
554 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
555 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
558 Takk for henvendelsen.
560 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
561 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
562 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
564 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
566 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
567 har vært behandlet i Stortinget.
569 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
570 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
574 Elin B. Relander Tømte
575 Stortingets Informasjonsseksjon
580 </pre
></blockquote
></p
>
582 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
583 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
584 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
585 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
586 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
587 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
592 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
593 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
594 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
595 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
597 <p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
598 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
599 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
600 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
602 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
603 FRISK
</a
>.
</p
>
605 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
607 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
608 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
609 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
610 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
611 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
612 Joomla-installasjoner.
</p
>
614 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
616 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
617 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
619 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
620 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
621 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
622 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
624 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
625 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
626 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
627 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
628 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
629 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
630 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
631 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
632 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
633 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
636 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
638 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
639 enn for andre systemer.
</p
>
641 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
643 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
644 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
647 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
648 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
650 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
651 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
652 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
653 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
655 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
657 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
658 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
664 <title>Chrome plan to drop H
.264 support for HTML5
&lt;video
&gt;
</title>
665 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
</link>
666 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
</guid>
667 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
669 <p
>Today I discovered
670 <a href=
"http://www.digi.no/
860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome
">via
671 digi.no
</a
> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
672 <a href=
"http://blog.chromium.org/
2011/
01/html-video-codec-support-in-chrome.html
">yesterday
673 announced
</a
> plans to drop H
.264 support for HTML5
&lt;video
&gt; in
674 the browser. The argument used is that H
.264 is not a
"completely
675 open
" codec technology. If you believe H
.264 was free for everyone
676 to use, I recommend having a look at the essay
677 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
678 Free That Matters
</a
>". It is not free of cost for creators of video
679 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
680 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
681 licensing the patents needed for H
.264. Some background information
682 on the Google announcement is available from
683 <a href=
"http://www.osnews.com/story/
24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome
">OSnews
</a
>.
684 A good read. :)
</p
>
686 <p
>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
687 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
688 the Internet. This can only be done by publishing using free and open
689 standards, which is only possible if the web browsers provide support
690 for these free and open standards. At the moment there seem to be two
691 camps in the web browser world when it come to video support. Some
692 browsers support H
.264, and others support
693 <a href=
"http://www.theora.org/
">Ogg Theora
</a
> and
694 <a href=
"http://www.webmproject.org/
">WebM
</a
>
695 (
<a href=
"http://www.diracvideo.org/
">Dirac
</a
> is not really an option
696 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
697 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
698 H
.264 to not reach all potential viewers.
699 Wikipedia keep
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">an
700 updated summary
</a
> of the current browser support.
</p
>
702 <p
>Not surprising, several people would prefer Google to keep
703 promoting H
.264, and John Gruber
704 <a href=
"http://daringfireball.net/
2011/
01/simple_questions
">presents
705 the mind set
</a
> of these people quite well. His rhetorical questions
706 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
707 <a href=
"http://www.osnews.com/story/
24245/
10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM
">presenting
708 the issues with H
.264</a
>. Both are worth a read.
</p
>
710 <p
>Some argue that if Google is dropping H
.264 because it isn
't free,
711 they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This
712 argument was covered by Simon Phipps in
713 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2011/
01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm
">todays
714 blog post
</a
>, which I find to put the issue in context. To me it
715 make perfect sense to drop native H
.264 support for HTML5 in the
716 browser while still allowing plugins.
</p
>
718 <p
>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
719 is that all the users and promoters of H
.264 suddenly get an uneasy
720 feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV
721 broadcasters have been moving to H
.264 the last few years, and a lot
722 of money has been invested in hardware based on the belief that they
723 could use the same video format for both broadcasting and web
724 publishing. Suddenly this belief is shaken.
</p
>
726 <p
>An interesting question is why Google is doing this. While the
727 presented argument might be true enough, I believe Google would only
728 present the argument if the change make sense from a business
729 perspective. One reason might be that they are currently negotiating
730 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
731 feeling that dropping H
.264 completely from Chroome, Youtube and
732 Google Video would improve the negotiation position of Google.
733 Another reason might be that Google want to save money by not having
734 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
735 video format not requiring royalties at all. A third reason might be
736 that the Chrome development team simply want to avoid the
737 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
738 I guess time will tell.
</p
>
740 <p
>Update
2011-
01-
15: The Google Chrome team provided
741 <a href=
"http://blog.chromium.org/
2011/
01/more-about-chrome-html-video-codec.html
">more
742 background and information on the move
</a
> it a blog post yesterday.
</p
>
747 <title>The video format most supported in web browsers?
</title>
748 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</link>
749 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</guid>
750 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 00:
20:
00 +
0100</pubDate>
752 <p
>The video format struggle on the web continues, and the three
753 contenders seem to be Ogg Theora, H
.264 and WebM. Most video sites
754 seem to use H
.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
755 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
756 H
.264 is the most supported video format in browsers, but according to
757 the Wikipedia article on
758 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">HTML5 video
</a
>,
759 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
760 different browsers there. The format supported by most browsers is
761 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
762 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
763 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
764 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
765 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
766 Firefox. H
.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
767 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
768 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
769 Safari can install plugins to get it.
</p
>
771 <p
>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
772 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
773 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
774 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
775 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>, we provide first fallback to a
776 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
777 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
778 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an
<a
779 href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">example
780 from last week
</a
>.
</p
>
782 <p
>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H
.264 is
783 the least supported is simple. Implementing and using H
.264
784 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
785 are incompatible with free software licensing. If you believed H
.264
786 was without royalties and license terms, check out
787 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
788 Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps.
</p
>
790 <p
>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
792 <a href=
"http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos
">the
793 Xiph.org wiki
</a
>, if you want to have a look. I
'm not aware of a
794 similar list for WebM nor H
.264.
</p
>
796 <p
>Update
2011-
01-
16 09:
40: A question from Tollef on IRC made me
797 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
798 &lt;video
&gt; tag support in browsers and not the video support
799 provided by external plugins like the Flash plugins.
</p
>
804 <title>Radiomerking med RFID
</title>
805 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
806 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
807 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
809 <p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
810 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
811 følge med på hvor de beveger seg.
812 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
813 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
814 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
815 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
816 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
817 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
818 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
819 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
820 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
821 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
823 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
824 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
825 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
827 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
828 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
829 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
831 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
832 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
833 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
834 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
835 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
836 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
837 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
838 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
839 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
840 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
842 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
843 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
844 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
845 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
846 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
847 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
850 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
851 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
852 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
853 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
854 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
855 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
856 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
857 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
862 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
863 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
864 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
865 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
867 <p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
868 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
869 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
870 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
872 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
874 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
875 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
876 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
877 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
878 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
879 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
882 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
884 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
885 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
886 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
887 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
888 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
889 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
891 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
893 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
894 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
895 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
896 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
897 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
898 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
899 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
900 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
901 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
902 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
903 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
904 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
906 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
908 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
909 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
910 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
911 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
912 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
913 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
914 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
915 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
916 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
917 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
918 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
919 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
921 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
923 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
924 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
925 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
926 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
927 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
928 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
929 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
930 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
931 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
932 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
933 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
934 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
936 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
937 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
939 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
940 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
941 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
942 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
943 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
944 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
945 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
946 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
947 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
948 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
949 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
950 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
951 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
952 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
953 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
954 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
956 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
957 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
962 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
963 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
964 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
965 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
967 <p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
968 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
970 "<a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
86475">Investigation
971 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
972 oppsummering:
</p
>
975 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
976 to look at the security, both for the user and for the system owner to
977 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
978 the RFID standards and it is important to see how the old standards
979 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
980 RFID systems that are already in use, which is especially close to
982 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
983 in many public transportation systems as ticket and in contactless
984 access cards. Another example is
985 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
986 passports
</a
> which uses a standard which is included in
987 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
988 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
991 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
992 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
993 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
994 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
995 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
996 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
projects / homepage.git / blob