]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/index.rss
Ny post.
[homepage.git] / blog / index.rss
1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
3 <channel>
4 <title>Petter Reinholdtsen</title>
5 <description></description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
7 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
8
9 <item>
10 <title>How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</link>
12 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</guid>
13 <pubDate>Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200</pubDate>
14 <description>
15 &lt;p&gt;Wouter Verhelst have some
16 &lt;a href=&quot;http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot&quot;&gt;interesting
17 comments and opinions&lt;/a&gt; on my blog post on
18 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html&quot;&gt;the
19 need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian&lt;/a&gt; and my blog post about
20 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html&quot;&gt;the
21 default KDE desktop in Debian&lt;/a&gt;. I only have time to address one
22 small piece of his comment now, and though it best to address the
23 misunderstanding he bring forward:&lt;/p&gt;
24
25 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
26 Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
27 single-user system (by adding &#39;single&#39; to the kernel command line;
28 this runs rcS and rc1 scripts)
29 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
30
31 &lt;p&gt;This make me believe Wouter believe booting into single user mode
32 and booting into runlevel 1 is the same. I am not surprised he
33 believe this, because it would make sense and is a quite sensible
34 thing to believe. But because the boot in Debian is slightly broken,
35 runlevel 1 do not work properly and it isn&#39;t the same as single user
36 mode. I&#39;ll try to explain what is actually happing, but it is a bit
37 hard to explain.&lt;/p&gt;
38
39 &lt;p&gt;Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
40 &quot;&lt;tt&gt;~~:S:wait:/sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;. This means the only thing that is
41 executed in single user mode is sulogin. Single user mode is a boot
42 state &quot;between&quot; the runlevels, and when booting into single user mode,
43 only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
44 enters the single user state. When switching to runlevel 1, the state
45 is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
46 and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
47 runs &quot;init -t1 S&quot; to switch to single user mode at the end of runlevel
48 1. It is confusing that the &#39;S&#39; (single user) init mode is not the
49 mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
50 mode).&lt;/p&gt;
51
52 &lt;p&gt;This summary might make it clearer. When booting for the first
53 time into single user mode, the following commands are executed:
54 &quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;. When booting into
55 runlevel 1, the following commands are executed: &quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc
56 S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;. A problem show up when
57 trying to continue after visiting single user mode. Not all services
58 are started again as they should, causing the machine to end up in an
59 unpredicatble state. This is why Debian admins recommend rebooting
60 after visiting single user mode.&lt;/p&gt;
61
62 &lt;p&gt;A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
63 scripts executed from /etc/rcS.d/. When switching from say runlevel 2
64 to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
65 stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
66 started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
67 2-5. I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
68 out of /etc/rcS.d/ that are not &lt;strong&gt;required&lt;/strong&gt; to get a
69 functioning single user mode during boot.&lt;/p&gt;
70
71 &lt;p&gt;I have spent several years investigating the Debian boot system,
72 and discovered this problem a few years ago. I suspect it originates
73 from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.&lt;/p&gt;
74 </description>
75 </item>
76
77 <item>
78 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
79 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
80 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit__ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
81 <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
82 <description>
83 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
84 dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
85 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig
86 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
87 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
88 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
89 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
90 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
91 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
92 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
93
94 &lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
95 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
96 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
97 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
98 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
99 </description>
100 </item>
101
102 <item>
103 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
104 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</link>
105 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p___Stortinget_i_dag.html</guid>
106 <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
107 <description>
108 &lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
109 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
110 på Stortinget&lt;/a&gt; i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
111 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
112 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
113 registrerer at det i Danmark
114 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
115 å redusere friheten&lt;/a&gt;. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
116 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
117 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
118 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
119 innføres.&lt;/p&gt;
120
121 &lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
122 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
123 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
124 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
125 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
126 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
127 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
128 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
129 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
130 og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
131 </description>
132 </item>
133
134 <item>
135 <title>What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing</title>
136 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</link>
137 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html</guid>
138 <pubDate>Sat, 30 Jul 2011 14:00:00 +0200</pubDate>
139 <description>
140 &lt;p&gt;In the Debian boot system, several packages include scripts that
141 are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them
142 than make sense, and this causes a few problems. What kind of
143 problems, you might ask. There are at least two problems. The first
144 is that it is not possible to recover a machine after switching to
145 runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to
146 the expected state. The other is that single user boot will sometimes
147 run into problems because some of the subsystems are activated before
148 the root login is presented, causing problems when trying to recover a
149 machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is
150 that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/
151 directories will increase the amount of scripts that can run in
152 parallel during boot, and thus decrease the boot time.&lt;/p&gt;
153
154 &lt;p&gt;So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the
155 scripts that _have_ to execute before the root login prompt is
156 presented during a single user boot should go there. Everything else
157 should go into the numeric runlevels. This means things like
158 lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from
159 the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d
160 scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved
161 out. Do your package have one of them? Please help us make single
162 user and runlevel 1 better by moving it.&lt;/p&gt;
163
164 &lt;p&gt;Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions
165 etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no
166 need to have the network enabled before the single user login prompt
167 is presented.&lt;/p&gt;
168
169 &lt;p&gt;As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep
170 Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the
171 scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency
172 order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved,
173 and the next ones can only be moved when their dependencies have been
174 moved first. This migration must be done sequentially while we ensure
175 that the package system upgrade packages in the right order to keep
176 the system state correct. This will require some coordination when it
177 comes to network related packages, but most of the packages with
178 scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending
179 on them. Some packages have already been updated, like the sudo
180 package, while others are still left to do. I wish I had time to work
181 on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will
182 find time to push this forward.&lt;/p&gt;
183 </description>
184 </item>
185
186 <item>
187 <title>What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu</title>
188 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</link>
189 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html</guid>
190 <pubDate>Fri, 29 Jul 2011 08:10:00 +0200</pubDate>
191 <description>
192 &lt;p&gt;While at Debconf11, I have several times during discussions
193 mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its
194 desktop to be useful for more people. The use case for this is my
195 parents, which are currently running Kubuntu which solve the
196 issues.&lt;/p&gt;
197
198 &lt;p&gt;I suspect these four missing features are not very hard to
199 implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to
200 do this in Debian we would have a source.&lt;/p&gt;
201
202 &lt;ol&gt;
203
204 &lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple GUI based upgrade of packages.&lt;/strong&gt; When there
205 are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar
206 indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade
207 tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents
208 through the process over the phone. If a kernel reboot is required,
209 this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last
210 time I checked, nothing with the same features was working in KDE in
211 Debian.&lt;/li&gt;
212
213 &lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple handling of missing Firefox browser
214 plugins.&lt;/strong&gt; When the browser encounter a MIME type it do not
215 currently have a handler for, it will ask the user if the system
216 should search for a package that would add support for this MIME type,
217 and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages
218 advertising the MIME type in their control file (visible in the
219 Packages file in the APT archive). If one or more packages are found,
220 it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime
221 type. If the package require the user to accept some non-free
222 license, this is explained to the user. The entire process make it
223 more clear to the user why something do not work in the browser, and
224 make the chances higher for the user to blame the web page authors and
225 not the browser for any missing features.&lt;/li&gt;
226
227 &lt;li&gt;&lt;strong&gt;Simple handling of missing multimedia codec/format
228 handlers.&lt;/strong&gt; When the media players encounter a format or codec
229 it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system
230 should search for a package that would add support for it. This
231 happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection
232 and installation procedure is very similar to the Firefox browser
233 plugin handling. This is as far as I know implemented using a
234 gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to
235 the codecs that are present from the APT archives available, while
236 explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.&lt;/li&gt;
237
238 &lt;li&gt;&lt;strong&gt;Better browser handling of some MIME types.&lt;/strong&gt; When
239 displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to
240 start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same
241 in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I
242 know Opera will show text files within the browser. I much prefer the
243 latter behaviour.&lt;/li&gt;
244
245 &lt;/ol&gt;
246
247 &lt;p&gt;There are other nice features as well, like the simplified suite
248 upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade,
249 it do not matter much.&lt;/p&gt;
250
251 &lt;p&gt;I really hope we could get these features in place for the next
252 Debian release. It would require the coordinated effort of several
253 maintainers, but would make the end user experience a lot better.&lt;/p&gt;
254 </description>
255 </item>
256
257 <item>
258 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
259 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
260 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
261 <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
262 <description>
263 &lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
264 personer er en tidligere styreleder i
265 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
266 fra starten av
267 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
268
269 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
270
271 &lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
272 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
273 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
274 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
275 helhet.&lt;/p&gt;
276
277 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
278
279 &lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
280 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
281 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;
282
283 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
284
285 &lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
286 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
287 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
288 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
289 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
290 kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;
291
292 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
293
294 &lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
295 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
296 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
297 utfordringer.&lt;/p&gt;
298
299 &lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
300 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
301 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
302 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
303 løsningen.&lt;/p&gt;
304
305 &lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
306 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
307 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
308 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
309 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
310 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
311 utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;
312
313 &lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
314 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
315 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
316 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
317 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
318 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
319 utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;
320
321 &lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
322 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
323 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
324 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
325 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
326 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
327 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
328 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
329 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
330 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
331 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
332 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
333 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
334 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
335 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
336 myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;
337
338 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
339
340 &lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
341 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
342 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
343 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
344 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
345 Kontact, Kopete, Amarok,
346 &lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
347 rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;
348
349 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
350 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
351
352 &lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;
353
354 &lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
355 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
356 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
357 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
358 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
359 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;
360
361 &lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
362 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
363 forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;
364
365 &lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
366 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
367 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
368 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
369 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
370 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
371 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
372 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
373 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
374 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
375 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
376 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
377 sidelinjen.&lt;/p&gt;
378 </description>
379 </item>
380
381 <item>
382 <title>Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze</title>
383 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</link>
384 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html</guid>
385 <pubDate>Tue, 26 Jul 2011 12:25:00 +0200</pubDate>
386 <description>
387 &lt;p&gt;The Norwegian &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/A&gt;
388 site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because
389 I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10
390 years) because it is the latest stable Debian release which should get
391 security support for a few years.&lt;/p&gt;
392
393 &lt;p&gt;The web service is written in Perl, and depend on some perl modules
394 that are missing in Debian at the moment. It would be great if these
395 modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up
396 their own &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; clone
397 in their own country using only Debian packages. The list of modules
398 missing in Debian/Squeeze isn&#39;t very long, and I hope the perl group
399 will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI,
400 Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide,
401 Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma,
402 Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl,
403 URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet
404 easier in the future.&lt;/p&gt;
405
406 &lt;p&gt;Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules
407 installed on my server was a simple call to &#39;cpan2deb Module::Name&#39;
408 and &#39;dpkg -i&#39; to install the resulting package. But this leave me
409 with the responsibility of tracking security problems, which I really
410 do not have time for.&lt;/p&gt;
411 </description>
412 </item>
413
414 <item>
415 <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
416 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html</link>
417 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv__kningslogikkens_fallitt.html</guid>
418 <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>
419 <description>
420 &lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
421 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
422 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
423 jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;
424
425 &lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
426 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
427 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
428 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
429 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
430 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
431 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
432 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
433 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
434 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
435 kriminelt).&lt;/p&gt;
436
437 &lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
438 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
439 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
440 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
441 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
442 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
443 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
444 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
445 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
446 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;
447 </description>
448 </item>
449
450 <item>
451 <title>Bombing og skyting</title>
452 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</link>
453 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</guid>
454 <pubDate>Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200</pubDate>
455 <description>
456 &lt;p&gt;I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
457 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
458 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
459 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
460 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
461 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
462 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
463 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
464 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.&lt;/p&gt;
465 </description>
466 </item>
467
468 <item>
469 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
470 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p___plass__mye_igjen.html</link>
471 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p___plass__mye_igjen.html</guid>
472 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
473 <description>
474 &lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
475 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
476 siden
477 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p___Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
478 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;. Siden sist har vi fått kontakt med
479 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
480 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
481 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
482
483 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
484 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
485 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
486 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
487 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
488 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
489
490 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
491 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
492 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering. En fil med
493 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
494 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
495 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
496 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
497 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
498 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
499 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
500 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
501 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
502
503 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
504 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
505 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
506 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
507 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
508 </description>
509 </item>
510
511 </channel>
512 </rss>