gildet98/www_docs/raatekster/done/biotekforedrag

   1 Hva er DNA?  En biokjemisk knallforelesning
   2 Dr. Kristin B. Andersson, Biokjemisk institutt
   3 Store Fysiske Auditorium, kl. 10.15
   4 Hver av kroppens celler inneholder ca 1,5 m arvestoff eller DNA. Hvis man kunne knyte sammen arvestoffet fra alle cellene i en menneskekropp, ville man få en tråd som er 400 ganger lengre enn avstanden fra jorda til sola. Likevel kan ikke DNA sees med det blotte øyet alene! I dette foredraget skal vi gå nye veier for å synliggjøre hva DNA og gener er. Forbered deg på en festforestilling i lys og lyd.
   5
   6 Genteknikk og bioteknologi. Trussel eller velsignelse?
   7 Prof. Reidun Sirevåg, Biologisk institutt
   8 Store Fysiske Auditorium, kl. 11.15
   9 En innføring i det molekylærbiologiske grunnlaget for genteknikk med eksempler på bruk i biologi, medisin, landbruk og industri.
  10
  11
  12 Genominitiativet (HUGO-prosjektet)
  13 Prof. Kåre Berg, Institutt for medisinsk genetikk
  14 Store Fysiske Auditorium, kl. 12.15
  15 Genominitiativet(HUGO-prosjektet): full kartlegging av alle arveanlegg hos mennesket innen år 2005. Mennesket antas å ha omlag 100 000 gener. Genene styrer utvikling av normale egenskaper, men kan også forårsake sykdommer. Genominitia-tivet er en felles betegnelse på forskningsprosjekter i flere land, der målsettingen er fullstendig kartlegging av alle menneskets gener, og bestemmelse av rekkefølgen av DNA-basene i alt DNA i og mellom genene. Kunnskapene som prosjektet vil skaffe oss vil utvilsomt få stor betydning for bl.a forståelsen av mekanismer som ligger til grunn for sykdom, og hva som styrer de ulike genenes funksjon.
  16
  17 DNA-vaksiner. En ny generasjon vaksineteknologi
  18 Prof Peter Alestrøm, Veterinærhøyskolen
  19 Store Fysiske Auditorium, kl. 13.15
  20 DNA-vaksiner representerer en ny generasjon kortvarig genmodifisering som kan få stor betydning innen veterinærmedisin og sykdomsbekjempelse. Utgangspunktet for DNA-vaksiner er grunnleggende genteknologi med overføring av transgenkonstrukter, og utgjør derved en spesialvariant av genterapi der pasienten selv produserer de antigene proteiner som man ønsker å få bygget opp et immunforsvar imot. Målcellene for genoverføringen kommer fra somatisk vev (ikke kjønnsceller), og er derfor ikke arvelig.
  21
  22 Genteknikk i forskning
  23 En serie med korte foredrag der søkelyset rettes mot bruk av genteknikk som verktøy i grunnforskning, illustrert ved presentasjoner av forskningsprosjekter ved fakultetet og bioteknologisenteret i Oslo.
  24
  25 Nærbilde av kromosom 16s lange arm
  26 Prof Hans Prydz, Bioteknologisenteret i Oslo
  27 Lille Fysiske Auditorium, kl. 14.30
  28 Rapport fra en forskningsgruppe som deltar i Human genom-prosjektet. Forskningen på området vil beskrives med utgangspunkt i gruppens egen kartlegging av et lite område på kromosom 16, og de genene som er oppdaget i den sammenheng.
  29
  30 Ny viten om gamle bakterier
  31 Prof Anne-Brit Kolstø, Bioteknologisenteret i Oslo
  32 Lille fysiske auditorium, kl. 15.05
  33
  34 Når gener blir syke.  Om genteknologi, kreft og Myb
  35 Prof. Odd S. Gabrielsen, Biokjemisk institutt
  36 Lille Fysiske Auditorium, kl. 15.45
  37 Sprikende forklaringer på årsaken til kreft er blitt fremmet opp gjennom historien. Genteknologien har gitt oss et enhetlig svar. Selv om det finnes mange typer og varianter, er all kreft forårsaket av det samme: ervervede feil eller skader i kritiske gener. Akti-verte onkogener («opphengt gasspedal») eller defekte tumor suppressor gener («døde bremser») bidrar til ukontrollert cellevekst og kreftutvikling. Foredraget vil gi eksempler fra egen (onkogenet myb) og andres (tumor suppressor genet p53) forskning om hvordan spesifikke genfeil kan forstyrre sentrale prosesser i en levende celle og bidra til kreftutvikling.
  38
  39 Antistoff modellering
  40 Prof Inger Sandlie, Biologisk institutt
  41 Lille Fysiske Auditorium, kl. 16.20
  42 I kroppen til mennesket og høyerestående dyr finnes de hvite blodlegemene som produserer antistoff. Antistoffer er proteiner som deltar i kroppens bekjempelse av sykdom og infeksjoner. Moderne genteknologi har gjort det mulig å «skreddersy» antistoffer ved å introdusere små forandringer i genene på en slik måte at de koder for antistoffmolekyler med en struktur som avviker litt fra den opprinnelige, «naturlige», strukturen. På denne måten har man laget en ny type antistoffer som forårsaker celledød hos målcellene mer effektivt enn naturlig forekommende antistoffer. Foredraget vil gi en innføring i mulige bruksområder for slike «skreddersydde» målsøkende molekyler.
  43
  44 Andre aktiviteter torsdag:
  45
  46 Vikingskip, forurensning, svartedauen og oljeleting
  47 Aman. Barrie Dale, Geologisk institutt
  48 VB, Aud. 3, kl. 12.15
  49 Vikingskip, forurensning, svartedauen og oljeleting: Mikrofossiler brukes til mye rart! Analyser av mikrofossiler er blant de viktigste redskap for datering og paleomiljøtolkning av geologiske prøver i forbindelse med oljeutvinning. Det viser seg at samme metodikk også kan anvendes i yngre sedimenter som hjelpemiddel i arkeologiske undersøkelser og kartlegging av menneskelig påvirkning av miljøet. Spennende!
  50
  51 Kan en kurve fylle hele rommet?
  52 Prof. Tom Lindstrøm, Matematisk institutt
  53 VB, Aud. 3, kl. 13.15
  54 I 1890 konstruerte den italienske matematikeren Guiseppe Peano en kurve som fylte ut et helt kvadrat. Dette reiste nye spørsmål om hva dimensjon er - gir det mening å skille mellom en- og to-dimensjonale objekter dersom en en-dimensjonal kurve kan fylle et to-dimensjonalt kvadrat? Vi skal se nærmere på kurver konstruert av Peano og hans etterfølgere.
  55
  56 Olje og jetdrivstoffutslipp på Gardermoen
  57 Prof. Per Aagard, Geologisk institutt
  58 VB, Aud. 3, kl. 14.15
  59 Olje og jetdrivstoffutslipp på Gardermoen - kan vi bevare grunnvannet som drikkevannskilde? Foredraget vil ta for seg hydrokarbon-forurensningskilder på Gardermoen. Dette gjelder både "gamle synder" som har kommet for dagen under byggingen av den nye flyplassen, og hvilke potensielle utslipp fremtidens flytrafikk kan skape. Det vil bli diskutert hvordan de jordbaserte renseanleggene på flyplassen er ment å fungere, og om grunnvannet vil bli tilstrekkelig beskyttet.
  60
  61 Teknologien, mediene og menneskene?
  62 Prof. Hans Fredrik Dahl, Institutt for Medier og Kommunikasjon.
  63 VB, Aud. 1, kl. 15.15
  64 Hvordan har teknologien styrt mediene, og hvordan har mediene styrt menneskene?
  65
  66 Gang på glødende kull
  67 Kjetil Kjernsmo, hovedfagsstudent, Astrofysikk
  68 VB, Aud. 1, kl. 17.15
  69 Gang på glødende kull, eller kullvandring, er noe man har gjort for å vise mot. Mye overtro er knyttet til emnet, men fysikere har studert kullvandring siden 30-tallet, og funnet gode forklaringer. Foredraget vil gi en forklaring på hvorfor man ikke brenner seg, og hvorfor man kan få småsår en gang iblant. Det vil bli vist bilder tatt av kullvandring i infrarød stråling der man kan se hvor varmt det er, både filmer og vanlige lysbilder. Videre diskuteres
  70 forskjellige verdensrekordforsøk i kullvandring, og mer forskning på emnet presenteres. Gå ikke glipp av demonstrasjonen på Fredrikke-
  71 plassen!