1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/' xmlns:
atom=
"http://www.w3.org/2005/Atom">
4 <title>Petter Reinholdtsen
</title>
5 <description></description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
7 <atom:link href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel=
"self" type=
"application/rss+xml" />
10 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
13 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
14 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
15 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
16 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
17 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
19 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
21 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
22 Utenriks
</a
> (
11. juni),
23 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
24 Reise
</a
> (
22. juni),
25 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
27 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
28 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
29 en kopi av den Østeriske
30 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
31 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
32 Hong Kong (i følge VG). Til og med
33 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
34 har hatt en sak i dag.
</p
>
36 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
37 Norges del er hus i en by beskyttet i
38 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
39 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
40 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
41 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
42 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
43 åndsverkloven.
</p
>
45 <p
>Hallstatt står på
46 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
47 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
48 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
49 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
50 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
56 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
57 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
58 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
59 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
60 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
61 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
62 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
63 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
64 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
65 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
66 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
67 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
68 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
69 nødvendig, så har store aktører som
70 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
71 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
72 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
73 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
74 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
75 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
76 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
77 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
78 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
80 <p
><blockquote
>
82 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
83 <br
>From: Petter Reinholdtsen
84 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
85 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
87 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
88 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
89 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
90 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
92 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
93 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
94 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
95 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
96 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
97 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
98 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
100 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
101 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
102 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
104 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
105 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
108 <p
><blockquote
>
110 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
111 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
112 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
113 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
114 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
115 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
116 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
117 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
118 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
119 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
120 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
122 </blockquote
></p
>
124 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
125 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
127 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
128 følgende klausul i følge
&lt;URL:
129 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
132 <p
><blockquote
>
134 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
135 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
136 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
137 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
138 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
139 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
140 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
141 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
142 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
143 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
144 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
145 </blockquote
></p
>
147 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
148 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
149 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
150 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
152 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
153 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
154 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
155 </blockquote
></p
>
157 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
163 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
164 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
165 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
166 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
167 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
168 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
169 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
170 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
171 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
172 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
173 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
174 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
175 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
176 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
177 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
178 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
179 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
180 artikkel om at selgerne av
181 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
182 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
183 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
184 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
186 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
187 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
188 referanser om temaet, fant jeg et
189 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
190 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
191 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
192 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
193 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
194 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
195 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
196 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
197 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
198 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
199 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
200 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
201 Norge ekskluderes.
</p
>
203 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
204 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
205 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
206 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
207 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
212 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
213 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
214 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
215 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
216 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
217 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
218 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
219 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
220 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
222 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
223 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
224 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
225 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
226 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
227 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
228 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
229 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
231 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
232 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
233 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
234 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
236 <p
><blockquote
>
238 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
240 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
241 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
242 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
243 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
244 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
246 </blockquote
></p
>
248 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
249 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
250 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
251 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
252 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
253 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
254 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
259 <title>Debian Edu - some ideas for the future versions
</title>
260 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html
</link>
261 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html
</guid>
262 <pubDate>Mon,
11 Jun
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
263 <description><p
>During my work on
264 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.nb.html
">Debian Edu
265 based on Squeeze
</a
>, I came across some issues that should be
266 addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my
267 notes and provide quick summary of what I found, with a bit
268 explanation.
</p
>
272 <li
>We need to rewrite our package installation framework, as tasksel
273 changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages
274 with dependencies like our education-* packages), and our installation
275 system depend on tasksel tasks in
276 /usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package
277 installation.
</li
>
279 <li
>Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos
280 foundation in place, we should use it to get single sign on with more
281 services, and avoiding unneeded password / login questions. We should
282 at least try to enable it for these services:
285 <li
>CUPS for admins to add/configure printers and users when using
287 <li
>Nagios for admins checking the system status.
</li
>
288 <li
>GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.
</li
>
289 <li
>LDAP for admins updating LDAP.
</li
>
290 <li
>Squid for users when exam mode / filtering is active.
</li
>
291 <li
>ssh for admins and users to save a password prompt.
</li
>
293 </ul
></li
>
295 <li
>When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to
296 authenticate users, we should try to block or at least limit access to
297 use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it
298 is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind
</li
>
300 <li
>Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made
301 sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an
302 inconvenience when we update the debconf preseeding values.
</li
>
304 <li
>Fix partman-auto to allow us to abort the installation before
305 touching the disk if the disk is too small. This is
306 <a href=
"http://bugs.debian.org/
653305">BTS report #
653305</a
> and the
307 d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply
308 it and upload. After this is done we need to adjust
309 debian-edu-install to use this new hook.
</li
>
311 <li
>Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install
312 time config). LTSP changed its design, and our hooks to install
313 packages and update the configuration is most likely not going to work
316 <li
>Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow
317 the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding
318 up KDE login on slow networks.
</li
>
320 <li
>Make it possible to create expired user passwords that need to
321 change on first login. This is useful when handing out password on
322 paper, to make sure only the user know the password. This require
323 fixes to the PAM handling of kdm and gdm.
</li
>
325 <li
>Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary.
326 The current command line script is not very friendly to people most
327 familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to
328 have it available where the admin will be looking for it..
</li
>
330 <li
>We should find way for Nagios to check that the DHCP service
331 actually is working (as in handling out IP addresses). None of the
332 Nagios checks I have found so far have been working for me.
</li
>
334 <li
>We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles
335 using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less
336 packages to configure and consistent setup across all profiles.
</li
>
338 <li
>We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password
339 when changing password using the Kerberos protocol. The hook was
340 requested in
<a href=
"http://bugs.debian.org/
588968">BTS report
341 #
588968</a
> and is now available in Wheezy. We might need to write a
342 MIT Kerberos plugin in C to get this.
</li
>
344 <li
>We should clean up the set of applications installed by default.
347 <li
>reduce the number of chemistry visualisers
</li
>
348 <li
>consider dropping xpaint
</li
>
349 <li
>and probably more?
</li
>
350 </ul
></li
>
352 <li
>Some hardware need external firmware to work properly. This is
353 mostly the case for WiFi network cards, but there are some other
354 examples too. For popular laptops to work out of the box, such
355 firmware need to be installed from non-free, and we should provide
356 some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we
357 could consider using their packages. At the moment we have some
358 command line script to do this (one for the running system, another
359 for the LTSP chroot).
</li
>
362 <li
>In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We
363 should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to
364 install several and allow the admin or the user to select which one to
367 <li
>The golearn tool from the goplay package make it easy to check out
368 interesting educational packages. We should work on the package
369 tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational
370 packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install
371 new applications with a simple mouse click.
</li
>
373 <li
>The Squeeze version got half a exam solution already in place,
374 with the introduction of iptable based network blocking, but for it to
375 be a complete exam solution the Squid proxy need to enable
376 filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should
377 implement a way to easily enable this for the schools that want it,
378 instead of the
"it is documented
" method of today.
</li
>
380 <li
>A feature used in several schools is the ability for a teacher to
381 "take over
" the desktop of individual or all computers in the room.
382 There are at least three implementations,
383 <a href=
"italc.sourceforge.net/
">italc
</a
>,
384 <a href=
"http://www.itais.net/help/en/
">controlaula
</a
> og
385 <a href=
"http://www.epoptes.org/
">epoptes
</a
> and we should pick one of
386 them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is
387 how to distribute crypto keys and how to group computers in one room
388 and how to set up which machine/user can control the machines in a
389 given room.
</li
>
391 <li
>Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we
392 should look into providing a good solution for integrating these into
393 the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should
394 provide a installation profile with better touch screen support for
395 them, or add some sync services to allow them to exchange
396 configuration and data with the central server. This should be
397 investigated.
</li
>
399 </ul
></p
>
401 <p
>I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy
407 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
408 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
409 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
410 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
411 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
412 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
413 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
414 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
415 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
416 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
419 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
420 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
421 opp
</a
> ved hjelp av
422 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
423 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
424 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
426 <p
><table border=
"1">
427 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
428 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
429 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
430 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
431 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
432 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
433 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
434 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
435 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
436 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
437 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
438 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
439 </table
></p
>
441 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
442 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
443 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
444 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
445 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
446 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
448 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
449 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
451 <p
><table border=
"1">
453 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
454 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
455 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
456 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
457 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
458 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
459 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
460 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
461 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
462 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
463 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
464 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
465 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
466 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
467 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
469 </table
></p
>
471 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
472 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
473 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
474 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
476 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
477 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
478 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
479 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
484 <title>TV with face recognition, for improved viewer experience
</title>
485 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html
</link>
486 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html
</guid>
487 <pubDate>Sat,
9 Jun
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
488 <description><p
>Slashdot got a story about Intel planning a
489 <a href=
"http://entertainment.slashdot.org/story/
12/
06/
09/
0012247/intel-to-launch-tv-service-with-facial-recognition-by-end-of-the-year
">TV
490 with face recognition
</a
> to recognise the viewer, and it occurred to
491 me that it would be more interesting to turn it around, and do face
492 recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who
493 is present on the screen, and perhaps look up their credibility,
494 company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better
495 evaluate what is being said and done. That would be a feature I would
496 be willing to pay for.
</p
>
498 <p
>I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my
499 household, like the big brother feature apparently proposed by Intel.
500 It is the telescreen idea fetched straight out of the book
501 <a href=
"http://gutenberg.net.au/ebooks01/
0100021.txt
">1984 by George
502 Orwell
</a
>.
</p
>
507 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status
</title>
508 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html
</link>
509 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html
</guid>
510 <pubDate>Wed,
6 Jun
2012 23:
15:
00 +
0200</pubDate>
511 <description><p
>A few days ago
512 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
">I
513 reported how to get
</a
> the support status out of Dell using an
514 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
515 <a href=
"http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/
2012-February/
045959.html
">discovered
516 by Daniel De Marco in february
</a
>. Combined with my web scraping
517 code for HP, Dell and IBM
518 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
">from
519 2009</a
>, I got inspired and wrote
520 <a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/
">a
521 web service
</a
> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
522 support status and get a machine readable result back.
</p
>
524 <p
>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
527 <blockquote
><pre
>
528 % GET
<a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json
&vendor=Dell
&servicetag=
2v1xwn1
">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json
&vendor=Dell
&servicetag=
2v1xwn1
</a
>
529 supportstatus({
"servicetag
":
"2v1xwn1
",
"warrantyend
":
"2013-
11-
24",
"shipped
":
"2010-
11-
24",
"scrapestamputc
":
"2012-
06-
06T20:
26:
56.965847",
"scrapedurl
":
"http://
143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL
",
"vendor
":
"Dell
",
"productid
":
""})
531 </pre
></blockquote
>
533 <p
>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
534 support for other vendors. The python source is available on
535 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.
</p
>
540 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
541 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
542 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
543 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
544 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
545 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
546 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
547 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
548 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
549 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
551 <p
><blockquote
>
553 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
554 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
556 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
557 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
558 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
559 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
560 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
561 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
562 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
563 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
564 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
565 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
566 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
567 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
568 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
569 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
570 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
571 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
572 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
573 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
574 forvaltningslovens krav.
</p
>
576 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
577 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
578 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
579 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
580 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
582 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
584 </blockquote
></p
>
586 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
587 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
592 <title>Debian Edu interview: Mike Gabriel
</title>
593 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html
</link>
594 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html
</guid>
595 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
596 <description><p
>Back in
2010, Mike Gabriel showed up on the
597 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu and Skolelinux
</a
>
598 mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and
599 thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the
600 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Debian Edu
601 Squeeze
</a
> version.
</p
>
603 <p
><strong
>Who are you, and how do you spend your days?
</strong
></p
>
605 <p
>My name is Mike Gabriel, I am
38 years old and live near Kiel,
606 Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner
607 (Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed
608 by Angela).
</p
>
610 <p
>During the day I am part-time employed as a system administrator
611 and part-time working as an IT consultant. The consultancy work
612 touches free software topics wherever and whenever possible. During
613 the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in
614 becoming an osteopath.
</p
>
616 <p
>Starting in
2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel)
617 have set up a free software project in the area of Kiel that aims at
618 introducing free software into schools. The project
's name is
619 "IT-Zukunft Schule
" (IT future for schools). The project links IT
620 skills with communication skills.
</p
>
622 <p
><strong
>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
623 project?
</strong
></p
>
625 <p
>While preparing our own customised Linux distribution for
626 "IT-Zukunft Schule
" we were repeatedly asked if we really wanted to
627 reinvent the wheel. What schools really need is already available,
628 people said. From this impulse we started evaluating other Linux
629 distributions that target being used for school networks.
</p
>
631 <p
>At the end we short-listed two approaches and compared them: a
632 commercial Linux distribution developed by a company in Bremen,
633 Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between
12/
2010 and
03/
2011 we
634 went to several events and met people being responsible for marketing
635 and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian
636 Edu was by far much more convincing compared to the other product that
637 got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most
638 attractive for me personally: the perspective of collaboration within
639 the developmental branch of the Debian Edu project itself.
</p
>
641 <p
>In parallel with this, we talked to many local and not-so-local
642 people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data
643 protection experts, other IT professionals.
</p
>
645 <p
>We came to two conclusions:
</p
>
647 <p
>First, a technical conclusion: What schools need is available in
648 bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit
649 by
100%. Any school we have seen has a very individual IT setup
650 whereas most of each school
's requirements could mapped by a standard
651 IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and
652 customisability, so that individual adaptations here and there are
653 possible. In terms of re-distributing and rolling out such a
654 standardised IT system for schools (a system that is still to some
655 degree customisable) there is still a lot of work to do here
656 locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting
659 <p
>Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at
660 all (or we missed it so far). There are several technical solutions
661 for handling IT at schools that tend to make a good impression. What
662 has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment
663 of people into using IT and teaching with IT.
"IT-Zukunft Schule
"
664 tries to provide an approach for this.
</p
>
666 <p
>Only some schools have some sort of a media concept which explains,
667 defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in
668 Northern Germany do not have an IT service provider, the school
's IT
669 equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin)
670 teachers, most of the workload these admin teachers get done in there
671 spare time.
</p
>
673 <p
>We were surprised that only a very few admin teachers were
674 networked with colleagues from other schools. Basically, every school
675 here around has its individual approach of providing IT equipment to
676 teachers and students and the exchange of ideas has been quasi
677 non-existent until
2010/
2011.
</p
>
679 <p
>Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in
680 class as a learning medium completely. Several reasons for this
681 avoidance do exist.
</p
>
683 <p
>We discovered that no-one has ever taken a closer look at this
684 social part of IT management in schools, so far. On our quest journey
685 for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with
686 several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and
687 they all confirmed: a holistic approach of considering IT management
688 at schools, an approach that includes the people in place, will be new
689 and probably a gain for all.
</p
>
691 <p
><strong
>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
692 Edu?
</strong
></p
>
694 <p
>There is a list of advantages: international context, openness to
695 any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian,
696 the different installation scenarios possible (from stand-alone
697 workstation to complex multi-server sites), the transparency within
698 project communication, honest communication within the group of
699 developers, etc.
</p
>
701 <p
><strong
>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
702 Edu?
</strong
></p
>
704 <p
>Every coin has two sides:
</p
>
706 <p
>Technically:
<a href=
"http://bugs.debian.org/
311188">BTS issue
707 #
311188</a
>, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network
708 client installations on top of a plain vanilla Debian installation
709 should become possible sometime in the near future, one could think
710 about splitting the very complex package debian-edu-config into
711 several portions (to make it easier for new developers to
712 contribute).
</p
>
714 <p
>Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should
715 find out more about the network of people who do the marketing for
716 Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany
717 promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are
718 there other groups like that in other countries? How can we bring
719 these marketing people together (marketing group A with group B and
720 all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last
721 meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people
722 there being rather disconnected from the development department of
723 Debian Edu / Skolelinux.
</p
>
725 <p
><strong
>Which free software do you use daily?
</strong
></p
>
727 <p
>For my daily business, I do not use commercial software at all.
</p
>
729 <p
>For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For
730 serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for
731 more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.
</p
>
733 <p
>I am one of the upstream developers of X2Go. In
2010 I started the
734 development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI.
735 PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently
736 is being integrated in Ubuntu
's software center.
</p
>
738 <p
>For communications I have my own Kolab server running using Horde
739 as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber
740 I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also
741 the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive
742 whiteboard.
</p
>
744 <p
>My favourite terminal emulator is KDE
's Yakuake.
</p
>
746 <p
><strong
>Which strategy do you believe is the right one to use to
747 get schools to use free software?
</strong
></p
>
749 <p
>Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people,
750 enrol people.
</p
>