blog/index.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen</title>
   5                 <description></description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
   8
   9         <item>
  10                 <title>Litt informasjon om Bitfactors Bensinpris-API</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactors_Bensinpris_API.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactors_Bensinpris_API.html</guid>
  13                 <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;I fjor siden lanserte Bitfactory en
  15 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
  16 tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
  17 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
  18 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
  19 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
  20 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
  21 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
  22 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
  23 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
  24 API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
  25
  26 &lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
  27 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
  28 Næringsliv&lt;/a&gt; og
  29 &lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
  30 Dagbladet&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
  31 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
  32 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
  33 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
  34 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
  35 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
  36 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
  37 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
  38
  39 &lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
  40 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
  41 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
  42 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
  43 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
  44 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
  45 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
  46
  47 &lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
  48
  49 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
  50
  51 &lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
  52 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
  53 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
  54 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
  55 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
  56 til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
  57 scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
  58 konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
  59 konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
  60
  61 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
  62
  63 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=X43uP9KS_3ZqR | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
  64 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
  65
  66 &lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
  67 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
  68 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
  69 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
  70 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
  71 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
  72
  73 &lt;pre&gt;
  74 &amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
  75 &amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
  76 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
  77 &amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
  78 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
  79 &amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
  80 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
  81 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
  82 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
  83 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
  84 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
  85 &amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
  86 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
  87 &amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
  88 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
  89 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
  90 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
  91 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
  92 [...]
  93 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
  94 &amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
  95 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
  96 &amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
  97 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
  98 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
  99 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
 100 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
 101 &amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
 102 &lt;/pre&gt;
 103
 104 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 105
 106 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 107
 108 &lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
 109 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
 110 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
 111 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
 112 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
 113 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
 114 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
 115 returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
 116
 117 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 118
 119 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 120
 121 &lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
 122 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
 123 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
 124 settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
 125 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
 126 det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
 127
 128 &lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
 129 enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
 130 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
 131
 132 &lt;table&gt;
 133 &lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
 134 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 135 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 136 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 137 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 138 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 139 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 140 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 141 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 142 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 143 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 144 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 145 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 146 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 147 &lt;/table&gt;
 148
 149 &lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
 150 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
 151 disel.&lt;/p&gt;
 152
 153 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 154
 155 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 156
 157 &lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
 158 Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
 159 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
 160 intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
 161
 162 &lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 163
 164 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 165
 166 &lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
 167 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
 168 Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
 169 dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
 170 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
 171 </description>
 172         </item>
 173
 174         <item>
 175                 <title>Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</title>
 176                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</link>
 177                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</guid>
 178                 <pubDate>Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200</pubDate>
 179                 <description>&lt;p&gt;In 2003, a German teacher showed up on the
 180 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
 181 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
 182 up Linux for a (for us at the time) lot of pupiles.  His name was Ralf
 183 Gesellensetter, and he have been an important tester and contributor
 184 since then, helping to make sure the
 185 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
 186 Squeeze&lt;/a&gt; release became as good as it is..&lt;/p&gt;
 187
 188 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 189
 190 &lt;p&gt;I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
 191 Mathematics, and Computer Science (&quot;Informatik&quot;). During the past 12
 192 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
 193 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
 194 O- or A-level (&quot;Abitur&quot;).  For quite as long, I&#39;ve been taking care of
 195 our computer network.&lt;/p&gt;
 196
 197 &lt;p&gt;Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
 198 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
 199 (4 months).&lt;/p&gt;
 200
 201 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 202 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 203
 204 &lt;p&gt;We had tried different Linux based school servers, when members of
 205 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
 206 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
 207 (&quot;Best Newcomer Distribution&quot;, also nominated: Ubuntu) that was given
 208 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
 209 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
 210 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
 211 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
 212 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
 213 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
 214 locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
 215 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
 216 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
 217 one more reason to stick to Skolelinux.&lt;/p&gt;
 218
 219 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 220 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 221
 222 &lt;p&gt;Debian driven, you are given all the advantages of a community
 223 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
 224 the network layout, you can easily roll out an entire educational
 225 computer infrastructure, from just one installation media. As only
 226 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
 227 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
 228 labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
 229 administration costs tend towards zero.&lt;/p&gt;
 230
 231 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 232 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 233
 234 &lt;p&gt;While Debian&#39;s stability has loads of advantages for servers, this
 235 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
 236 budget might buy new hardware with components that are not yet
 237 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
 238 office packages or desktop environments.  These schools have the
 239 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
 240 capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
 241 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
 242 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
 243 within the new setting of the version to come. During this process,
 244 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
 245 i.e. harder to understand for novices.&lt;/p&gt;
 246
 247 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 248
 249 &lt;p&gt;LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
 250 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
 251 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)&lt;/p&gt;
 252
 253 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
 254 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 255
 256 &lt;p&gt;&lt;ol&gt;
 257
 258 &lt;li&gt;Support computer science as regular subject in schools to make
 259 people really &quot;own&quot; their hardware, to make them understand the
 260 difference between proprietary software products, and free software
 261 developing.&lt;/li&gt;
 262
 263 &lt;li&gt;Make budget baskets corresponding: In Germany&#39;s public schools
 264 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
 265 licenses), so schools won&#39;t benefit from any savings here. This
 266 privilege is left to private schools which have consequently a large
 267 share among German Skolelinux schools.&lt;/li&gt;
 268
 269 &lt;li&gt;Get free software in the seminars where would-be teachers are
 270 trained. In many cases, teachers&#39; software customs are respected by
 271 decision makers rather than the expertise of any IT experts.&lt;/li&gt;
 272
 273 &lt;li&gt;Don&#39;t stick to free software as to be run natively. Everybody uses
 274 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
 275 general concept should get expanded to free educational content to be
 276 shared world wide (school books e.g.).&lt;/li&gt;
 277
 278 &lt;li&gt;Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
 279 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don&#39;t
 280 need to know the &quot;ribbon menu&quot; in order to get employed.&lt;/li&gt;
 281
 282 &lt;li&gt;Talk about the difference between freeware and free software.&lt;/li&gt;
 283
 284 &lt;li&gt;Spread free software, or even collections of portable free apps
 285 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
 286 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
 287 keep sending documents in ODF formats.&lt;/li&gt;
 288
 289 &lt;/ol&gt;&lt;/p&gt;
 290 </description>
 291         </item>
 292
 293         <item>
 294                 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
 295                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
 296                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
 297                 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
 298                 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
 299 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
 300 government.  I just sent him an email to let him know that his
 301 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
 302 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
 303
 304 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
 305 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
 306 comment:&lt;/p&gt;
 307
 308 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
 309 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
 310 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
 311 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
 312 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
 313 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 314
 315 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
 316 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
 317 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
 318 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
 319 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
 320 existing document need to be converted from one of the MS Office
 321 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
 322 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
 323 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
 324 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
 325 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
 326 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
 327 of wasted effort.&lt;/p&gt;
 328
 329 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
 330 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
 331 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
 332
 333 &lt;p&gt;See
 334 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
 335 and
 336 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
 337 for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
 338 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 339 </description>
 340         </item>
 341
 342         <item>
 343                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
 344                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
 345                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
 346                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
 347                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
 348 standardkatalog v3.1 blitt
 349 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
 350 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
 351 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
 352 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
 353 er
 354 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
 355 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
 356 med sin blinde kone blant annet
 357 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
 358 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
 359
 360 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
 361 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
 362 grunnlag:&lt;/p&gt;
 363
 364 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 365 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
 366
 367 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
 368 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
 369 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
 370 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
 371 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
 372
 373 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
 374 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
 375 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
 376 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
 377 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
 378 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
 379
 380 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
 381 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
 382 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
 383 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
 384 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
 385 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
 386 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
 387 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
 388 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
 389
 390 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
 391 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
 392 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
 393
 394 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
 395 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
 396 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
 397 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
 398 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
 399 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
 400 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
 401
 402 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 403
 404 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
 405 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
 406 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
 407 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
 408
 409 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
 410 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
 411 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
 412 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
 413 </description>
 414         </item>
 415
 416         <item>
 417                 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
 418                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
 419                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
 420                 <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
 421                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
 422 musiker og mannen bak
 423 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
 424 i Rosegarden&lt;/a&gt;
 425 (&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
 426 utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
 427 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
 428 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
 429 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
 430 ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
 431
 432 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 433
 434 &lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
 435 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
 436 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
 437 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
 438 ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
 439 ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
 440 musikkundervisning.&lt;/p&gt;
 441
 442 &lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
 443 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
 444
 445 &lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
 446 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
 447 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
 448 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
 449 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
 450 dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
 451
 452 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 453
 454 &lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
 455 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
 456 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
 457 Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
 458
 459 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 460
 461 &lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
 462 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
 463 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
 464 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
 465 de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
 466
 467 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 468
 469 &lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
 470 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
 471 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
 472
 473 &lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
 474 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
 475 &lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
 476 &lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
 477 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
 478 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
 479 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
 480 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
 481 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
 482 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
 483 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
 484 opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
 485
 486 &lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
 487 fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
 488
 489 &lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
 490
 491 &lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
 492 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
 493 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
 494 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
 495 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
 496 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
 497
 498 &lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
 499 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
 500 dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
 501
 502 &lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
 503 &lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
 504 også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
 505
 506 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
 507 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
 508 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
 509 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
 510 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
 511 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
 512 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
 513 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
 514
 515 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 516
 517 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
 518 k3b, openttd og libreoffice.
 519
 520 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 521 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 522
 523 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
 524 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
 525 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
 526 alternativer.
 527 </description>
 528         </item>
 529
 530         <item>
 531                 <title>ColorHug - USB and free software based screen color calibration</title>
 532                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</link>
 533                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</guid>
 534                 <pubDate>Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
 535                 <description>&lt;p&gt;In january, I
 536 &lt;a href=&quot;http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/&quot;&gt;discovered
 537 the ColorHug&lt;/a&gt;, a USB dongle from
 538 &lt;a href=&quot;http://www.hughski.com/index.html&quot;&gt;Hughski&lt;/a&gt; to calibrate
 539 the color on a computer screen.  The software required is
 540 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html&quot;&gt;included
 541 in Debian&lt;/a&gt;, and I decided back then to preorder from the next
 542 batch.  Yesterday I finally heard back from them, and got the
 543 opportunity to order.  Today I ordered mine, and eagerly await the
 544 delivery.  I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
 545 should go in the mail on monday. :)&lt;/p&gt;
 546
 547 &lt;p&gt;If you want to ensure the colors on the screen match the intended
 548 colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
 549 drivers. :)&lt;/p&gt;
 550 </description>
 551         </item>
 552
 553         <item>
 554                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
 555                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
 556                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
 557                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
 558                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
 559 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
 560 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
 561 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
 562 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
 563 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
 564 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
 565 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 566
 567 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
 568 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
 569 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
 570 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
 571 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
 572
 573 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
 574 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
 575 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
 576 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
 577 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
 578 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
 579 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
 580 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
 581 </description>
 582         </item>
 583
 584         <item>
 585                 <title>Debian Edu interview: Jürgen Leibner</title>
 586                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</link>
 587                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</guid>
 588                 <pubDate>Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
 589                 <description>&lt;p&gt;It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
 590 publish another interview with the people behind
 591 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;.
 592 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
 593 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
 594 details get right before release.
 595
 596 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 597
 598 &lt;p&gt;My name is Jürgen Leibner, I&#39;m 49 years old and living in
 599 Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
 600 certified engineer in the department for plant design and layout of an
 601 international company for machinery and equipment.  Since 2011 I&#39;m a
 602 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
 603 documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
 604 I will manage the department of technical documentation at a
 605 manufacturer of automation and assembly line engineering.&lt;/p&gt;
 606
 607 &lt;p&gt;My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
 608 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
 609 home since 2006.&lt;/p&gt;
 610
 611 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 612 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 613
 614 &lt;p&gt;Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
 615 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
 616 middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
 617 him to get them booting. That was seen by the school director and she
 618 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
 619 computers in use. I answered: &quot;Yes&quot;.&lt;/p&gt;
 620
 621 &lt;p&gt;Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
 622 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
 623 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
 624 network. I did my work at school without being payed in my spare time
 625 and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
 626 to Internet and a local area network was installed in the school
 627 building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
 628 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
 629 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
 630 costs for things like licence and software.  So I searched for a
 631 school server system running under Linux and I found a couple of
 632 people nearby who founded &#39;skolelinux.de&#39;. It was the Skolelinux
 633 prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
 634 managed the IT of that school until the municipal authority took over
 635 the IT management and centralised the services for all schools in
 636 Bielefeld in December of 2006.&lt;/p&gt;
 637
 638 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 639 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 640
 641 &lt;p&gt;When I&#39;m looking back to the beginning, there were other advantages
 642 for me as today.&lt;/p&gt;
 643
 644 &lt;p&gt;In the past there were advantages like:&lt;/p&gt;
 645
 646 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
 647
 648 &lt;li&gt;I don&#39;t need to buy it so it generates no costs to the school as
 649 they had little money to spent for computers and software.&lt;/li&gt;
 650
 651 &lt;li&gt;It has a licence which grands all rights to use it without
 652 cost.&lt;/li&gt;
 653
 654 &lt;li&gt;It was more able to fit all requirements of a server system for
 655 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
 656 clients because of it&#39;s preconfigured overall concept of being a
 657 infrastructure solution and community for schools, not only a
 658 server&lt;/li&gt;
 659
 660 &lt;li&gt;I was able to configure the server to the needs of the
 661 school.&lt;/li&gt;
 662
 663 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
 664
 665 &lt;p&gt;Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
 666 came up in this way:&lt;/p&gt;
 667
 668 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
 669
 670 &lt;li&gt;Most schools here do have money to buy hardware and software
 671 now.&lt;/li&gt;
 672
 673 &lt;li&gt;They are today mostly managed from central IT departments which
 674 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
 675 because they are to close to Microsoft ideology.&lt;/li&gt;
 676
 677 &lt;li&gt;With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
 678 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
 679 interfaces used in the past.&lt;/li&gt;
 680
 681 &lt;li&gt;It is more modular than in the past and fits even better to the
 682 different needs.&lt;/li&gt;
 683
 684 &lt;li&gt;The documentation is usable and gets better every day.&lt;/li&gt;
 685
 686 &lt;li&gt;More people than ever before are using Debian Edu all over the
 687 world and so the community, which is an very important part I think,
 688 is sharing knowledge and minds.&lt;/li&gt;
 689
 690 &lt;li&gt;Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
 691 solved today by Debian Edu. &lt;/li&gt;
 692
 693 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
 694
 695 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 696 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 697
 698 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
 699
 700 &lt;li&gt;There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
 701 their product portfolio for serving schools with concepts or even
 702 whole municipality areas.&lt;/li&gt;
 703
 704 &lt;li&gt;Debian Edu has beside other free and open software projects not
 705 enough lobbyists which promote free and open software to
 706 politicians.&lt;/li&gt;
 707
 708 &lt;li&gt;Technically there are no disadvantages I&#39;m aware of.&lt;/li&gt;
 709
 710 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
 711
 712 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 713
 714 &lt;p&gt;I use Debian stable on my home server and on my little desktop
 715 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
 716 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
 717 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
 718 need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
 719 screen, irssi and all the other famous and useful tools.&lt;/p&gt;
 720
 721 &lt;p&gt;My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
 722 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
 723 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
 724 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
 725 and the whole family.  I probably forgot something.&lt;/p&gt;
 726
 727 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
 728 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 729
 730 &lt;p&gt;I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
 731 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
 732 countries and areas all over the world.&lt;/p&gt;
 733 </description>
 734         </item>
 735
 736         <item>
 737                 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
 738                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
 739                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
 740                 <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
 741                 <description>&lt;p&gt;I går ble jeg kontaktet på epost av
 742 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;s Eirik Rossen som lurte på om
 743 jeg hadde noen kommentarer til
 744 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips&quot;&gt;kartverkets
 745 pressemelding&lt;/a&gt; om Norges tetplassering når det gjelder
 746 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
 747 sitater i
 748 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt&quot;&gt;Digis
 749 dekning&lt;/a&gt; av kartverkets pressemelding.&lt;/p&gt;
 750
 751 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 752 &lt;p&gt;Takk for muligheten til å kommentere.&lt;/p&gt;
 753
 754 &lt;p&gt;Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
 755 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
 756 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
 757 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
 758 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.&lt;/p&gt;
 759
 760 &lt;p&gt;Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
 761 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
 762 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
 763 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
 764 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
 765 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
 766 tillatelse fra det offentlige.&lt;/p&gt;
 767
 768 &lt;p&gt;En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
 769 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
 770 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
 771 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
 772 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
 773 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
 774 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
 775 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
 776 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
 777 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 778 </description>
 779         </item>
 780
 781         <item>
 782                 <title>Cutting it short - and picking the right tool for the job</title>
 783                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html</link>
 784                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html</guid>
 785                 <pubDate>Mon, 30 Apr 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
 786                 <description>&lt;p&gt;&lt;!-- IMG_5869.JPG --&gt;
 787 &lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/panasonic-er-1611.jpeg&quot;&gt;&lt;/p&gt;
 788
 789 &lt;p&gt;I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a
 790 common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway.
 791 But the last ones have not really been up to the task.  My last
 792 cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the
 793 time, and cutting my head took forever.  And the one before that did
 794 not work very well either.  We have looked for something better for a
 795 while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we
 796 discovered that there are indeed better tools available.  But these
 797 are not marketed and sold to &quot;regular consumers&quot;.  The hair saloons
 798 can get them through their suppliers, but their suppliers only sell
 799 companies.  The models they sell, are very different from the ones
 800 available from Elkjøp and Lefdal.  The main difference is their
 801 efficiency.  It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40
 802 minutes required by my impotent Braun.  The hairdresser I visited had
 803 a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the
 804 producer.  But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.&lt;/p&gt;
 805
 806 &lt;p&gt;The next step was to find somewhere to buy it.  This was not
 807 straight forward.  The list of suppliers I got from the hairdresser
 808 did not want to sell anything to me.  But searching for the model on
 809 the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for
 810 around NOK 4000,-.  This was a bit much.  We kept searching and
 811 finally found a Danish supplier
 812 &lt;a href=&quot;http://nicehair.dk/panasonic-er-1611-professionel-hartrimmer.html&quot;&gt;selling
 813 it for around NOK 1800,-&lt;/a&gt;.  We ordered one, and it arrived a few
 814 days ago.&lt;/p&gt;
 815
 816 &lt;p&gt;The instructions said it had to charge for 8 hours when we started
 817 to use it, so we left it charging over night.  Normally it will only
 818 need one hour to charge.  The following evening we successfully tested
 819 it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair
 820 cutter.  The ones we have used until now have been hair cutter
 821 toys.&lt;/p&gt;
 822 </description>
 823         </item>
 824
 825         </channel>
 826 </rss>