blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21
  22     <div class="entry">
  23       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactors_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactors Bensinpris-API</a></div>
  24       <div class="date">28th May 2012</div>
  25       <div class="body"><p>I fjor siden lanserte Bitfactory en
  26 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
  27 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
  28 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
  29 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
  30 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
  31 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
  32 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
  33 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
  34 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
  35 API-dokumentasjon.</p>
  36
  37 <p>Utrolig nok er det i følge
  38 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
  39 Næringsliv</a> og
  40 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
  41 Dagbladet</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
  42 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
  43 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
  44 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
  45 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
  46 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
  47 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
  48 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
  49
  50 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
  51 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
  52 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
  53 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
  54 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
  55 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
  56 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
  57
  58 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
  59
  60 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
  61
  62 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
  63 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
  64 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
  65 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
  66 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
  67 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
  68 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
  69 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
  70 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
  71
  72 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
  73
  74 <p><tt>echo password=X43uP9KS_3ZqR | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
  75 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
  76
  77 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
  78 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
  79 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
  80 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
  81 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
  82 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
  83
  84 <pre>
  85 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
  86 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
  87 &lt;STASJON&gt;
  88 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
  89 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
  90 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
  91 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
  92 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
  93 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
  94 &lt;/STASJON&gt;
  95 &lt;STASJON&gt;
  96 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
  97 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
  98 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
  99 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
 100 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
 101 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
 102 &lt;/STASJON&gt;
 103 [...]
 104 &lt;STASJON&gt;
 105 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
 106 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
 107 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
 108 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
 109 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
 110 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
 111 &lt;/STASJON&gt;
 112 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
 113 </pre>
 114
 115 <p><b>GetBanStatus</b></p>
 116
 117 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
 118
 119 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
 120 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
 121 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
 122 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
 123 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
 124 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
 125 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
 126 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
 127
 128 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
 129
 130 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
 131
 132 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
 133 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
 134 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
 135 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
 136 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
 137 det skal hentes ut informasjon.</p>
 138
 139 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
 140 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
 141 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
 142
 143 <table>
 144 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
 145 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
 146 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
 147 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
 148 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
 149 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien.</td></tr>
 150 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
 151 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
 152 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
 153 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
 154 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
 155 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
 156 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
 157 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
 158 </table>
 159
 160 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
 161 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
 162 disel.</p>
 163
 164 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
 165
 166 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
 167
 168 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
 169 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
 170 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
 171 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
 172
 173 <p><b>AllePriser</b></p>
 174
 175 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
 176
 177 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
 178 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
 179 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
 180 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
 181 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
 182 </div>
 183       <div class="tags">
 184
 185
 186         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 187
 188
 189       </div>
 190     </div>
 191     <div class="padding"></div>
 192
 193     <div class="entry">
 194       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html">Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</a></div>
 195       <div class="date">27th May 2012</div>
 196       <div class="body"><p>In 2003, a German teacher showed up on the
 197 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 198 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
 199 up Linux for a (for us at the time) lot of pupiles.  His name was Ralf
 200 Gesellensetter, and he have been an important tester and contributor
 201 since then, helping to make sure the
 202 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 203 Squeeze</a> release became as good as it is..</p>
 204
 205 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 206
 207 <p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
 208 Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12
 209 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
 210 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
 211 O- or A-level ("Abitur").  For quite as long, I've been taking care of
 212 our computer network.</p>
 213
 214 <p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
 215 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
 216 (4 months).</p>
 217
 218 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 219 project?</strong></p>
 220
 221 <p>We had tried different Linux based school servers, when members of
 222 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
 223 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
 224 ("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given
 225 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
 226 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
 227 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
 228 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
 229 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
 230 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
 231 locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
 232 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
 233 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
 234 one more reason to stick to Skolelinux.</p>
 235
 236 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 237 Edu?</strong></p>
 238
 239 <p>Debian driven, you are given all the advantages of a community
 240 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
 241 the network layout, you can easily roll out an entire educational
 242 computer infrastructure, from just one installation media. As only
 243 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
 244 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
 245 labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
 246 administration costs tend towards zero.</p>
 247
 248 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 249 Edu?</strong></p>
 250
 251 <p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this
 252 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
 253 budget might buy new hardware with components that are not yet
 254 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
 255 office packages or desktop environments.  These schools have the
 256 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
 257 capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
 258 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
 259 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
 260 within the new setting of the version to come. During this process,
 261 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
 262 i.e. harder to understand for novices.</p>
 263
 264 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 265
 266 <p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
 267 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
 268 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p>
 269
 270 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 271 get schools to use free software?</strong></p>
 272
 273 <p><ol>
 274
 275 <li>Support computer science as regular subject in schools to make
 276 people really "own" their hardware, to make them understand the
 277 difference between proprietary software products, and free software
 278 developing.</li>
 279
 280 <li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools
 281 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
 282 licenses), so schools won't benefit from any savings here. This
 283 privilege is left to private schools which have consequently a large
 284 share among German Skolelinux schools.</li>
 285
 286 <li>Get free software in the seminars where would-be teachers are
 287 trained. In many cases, teachers' software customs are respected by
 288 decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li>
 289
 290 <li>Don't stick to free software as to be run natively. Everybody uses
 291 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
 292 general concept should get expanded to free educational content to be
 293 shared world wide (school books e.g.).</li>
 294
 295 <li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
 296 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't
 297 need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li>
 298
 299 <li>Talk about the difference between freeware and free software.</li>
 300
 301 <li>Spread free software, or even collections of portable free apps
 302 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
 303 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
 304 keep sending documents in ODF formats.</li>
 305
 306 </ol></p>
 307 </div>
 308       <div class="tags">
 309
 310
 311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 312
 313
 314       </div>
 315     </div>
 316     <div class="padding"></div>
 317
 318     <div class="entry">
 319       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a></div>
 320       <div class="date">26th May 2012</div>
 321       <div class="body"><p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
 322 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
 323 government.  I just sent him an email to let him know that his
 324 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
 325 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
 326
 327 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
 328 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
 329 comment:</p>
 330
 331 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
 332 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
 333 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
 334 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
 335 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
 336 </blockquote></p>
 337
 338 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
 339 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
 340 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
 341 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
 342 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
 343 existing document need to be converted from one of the MS Office
 344 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
 345 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
 346 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
 347 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
 348 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
 349 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
 350 of wasted effort.</p>
 351
 352 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
 353 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
 354 minutes converting to ODF. :)</p>
 355
 356 <p>See
 357 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
 358 and
 359 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
 360 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
 361 </blockquote></p>
 362 </div>
 363       <div class="tags">
 364
 365
 366         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 367
 368
 369       </div>
 370     </div>
 371     <div class="padding"></div>
 372
 373     <div class="entry">
 374       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a></div>
 375       <div class="date">21st May 2012</div>
 376       <div class="body"><p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
 377 standardkatalog v3.1 blitt
 378 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
 379 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
 380 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
 381 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
 382 er
 383 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
 384 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
 385 med sin blinde kone blant annet
 386 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
 387 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
 388
 389 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
 390 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
 391 grunnlag:</p>
 392
 393 <p><blockquote>
 394 <p>Bruk av fri programvare
 395
 396 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
 397 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
 398 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
 399 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
 400 universelt utformet."</p>
 401
 402 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
 403 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
 404 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
 405 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
 406 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
 407 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
 408
 409 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
 410 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
 411 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
 412 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
 413 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
 414 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
 415 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
 416 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
 417 programvareleverandør/produsent.</p>
 418
 419 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
 420 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
 421 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
 422
 423 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
 424 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
 425 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
 426 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
 427 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
 428 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
 429 hjelpemiddelprogramvare.</p>
 430
 431 </blockquote></p>
 432
 433 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
 434 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
 435 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
 436 fungerer fint også for blinde.</p>
 437
 438 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
 439 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
 440 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
 441 utmerket for blinde.</p>
 442 </div>
 443       <div class="tags">
 444
 445
 446         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 447
 448
 449       </div>
 450     </div>
 451     <div class="padding"></div>
 452
 453     <div class="entry">
 454       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a></div>
 455       <div class="date">20th May 2012</div>
 456       <div class="body"><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
 457 musiker og mannen bak
 458 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
 459 i Rosegarden</a>
 460 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
 461 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
 462 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
 463 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
 464 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
 465 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
 466
 467 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 468
 469 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
 470 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
 471 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
 472 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
 473 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
 474 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
 475 musikkundervisning.</p>
 476
 477 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
 478 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
 479
 480 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
 481 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
 482 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
 483 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
 484 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
 485 dette operativsystemet.</p>
 486
 487 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 488
 489 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
 490 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
 491 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
 492 Skolelinuxprosjektet.</p>
 493
 494 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 495
 496 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
 497 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
 498 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
 499 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
 500 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
 501
 502 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 503
 504 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
 505 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
 506 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
 507
 508 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
 509 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
 510 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
 511 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
 512 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
 513 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
 514 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
 515 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
 516 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
 517 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
 518 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
 519 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
 520
 521 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
 522 fullført en ønsket oppgave.</p>
 523
 524 <p>Eksempel:</p>
 525
 526 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
 527 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
 528 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
 529 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
 530 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
 531 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
 532
 533 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
 534 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
 535 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
 536
 537 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
 538 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
 539 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
 540
 541 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
 542 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
 543 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
 544 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
 545 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
 546 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
 547 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
 548 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
 549
 550 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 551
 552 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
 553 k3b, openttd og libreoffice.
 554
 555 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 556 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 557
 558 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
 559 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
 560 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
 561 alternativer.
 562 </div>
 563       <div class="tags">
 564
 565
 566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 567
 568
 569       </div>
 570     </div>
 571     <div class="padding"></div>
 572
 573     <div class="entry">
 574       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html">ColorHug - USB and free software based screen color calibration</a></div>
 575       <div class="date">18th May 2012</div>
 576       <div class="body"><p>In january, I
 577 <a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered
 578 the ColorHug</a>, a USB dongle from
 579 <a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate
 580 the color on a computer screen.  The software required is
 581 <a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included
 582 in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next
 583 batch.  Yesterday I finally heard back from them, and got the
 584 opportunity to order.  Today I ordered mine, and eagerly await the
 585 delivery.  I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
 586 should go in the mail on monday. :)</p>
 587
 588 <p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended
 589 colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
 590 drivers. :)</p>
 591 </div>
 592       <div class="tags">
 593
 594
 595         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 596
 597
 598       </div>
 599     </div>
 600     <div class="padding"></div>
 601
 602     <div class="entry">
 603       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a></div>
 604       <div class="date">15th May 2012</div>
 605       <div class="body"><p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
 606 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
 607 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
 608 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
 609 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
 610 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
 611 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
 612 = uinteressant"</a>.</p>
 613
 614 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
 615 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
 616 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
 617 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
 618 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
 619
 620 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
 621 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
 622 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
 623 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
 624 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
 625 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
 626 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
 627 har i dag fokus på Linux.</p>
 628 </div>
 629       <div class="tags">
 630
 631
 632         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 633
 634
 635       </div>
 636     </div>
 637     <div class="padding"></div>
 638
 639     <div class="entry">
 640       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html">Debian Edu interview: Jürgen Leibner</a></div>
 641       <div class="date">13th May 2012</div>
 642       <div class="body"><p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
 643 publish another interview with the people behind
 644 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
 645 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
 646 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
 647 details get right before release.
 648
 649 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 650
 651 <p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
 652 Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
 653 certified engineer in the department for plant design and layout of an
 654 international company for machinery and equipment.  Since 2011 I'm a
 655 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
 656 documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
 657 I will manage the department of technical documentation at a
 658 manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
 659
 660 <p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
 661 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
 662 home since 2006.</p>
 663
 664 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 665 project?</strong></p>
 666
 667 <p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
 668 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
 669 middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
 670 him to get them booting. That was seen by the school director and she
 671 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
 672 computers in use. I answered: "Yes".</p>
 673
 674 <p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
 675 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
 676 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
 677 network. I did my work at school without being payed in my spare time
 678 and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
 679 to Internet and a local area network was installed in the school
 680 building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
 681 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
 682 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
 683 costs for things like licence and software.  So I searched for a
 684 school server system running under Linux and I found a couple of
 685 people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
 686 prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
 687 managed the IT of that school until the municipal authority took over
 688 the IT management and centralised the services for all schools in
 689 Bielefeld in December of 2006.</p>
 690
 691 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 692 Edu?</strong></p>
 693
 694 <p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
 695 for me as today.</p>
 696
 697 <p>In the past there were advantages like:</p>
 698
 699 <p><ul>
 700
 701 <li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
 702 they had little money to spent for computers and software.</li>
 703
 704 <li>It has a licence which grands all rights to use it without
 705 cost.</li>
 706
 707 <li>It was more able to fit all requirements of a server system for
 708 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
 709 clients because of it's preconfigured overall concept of being a
 710 infrastructure solution and community for schools, not only a
 711 server</li>
 712
 713 <li>I was able to configure the server to the needs of the
 714 school.</li>
 715
 716 </ul></p>
 717
 718 <p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
 719 came up in this way:</p>
 720
 721 <p><ul>
 722
 723 <li>Most schools here do have money to buy hardware and software
 724 now.</li>
 725
 726 <li>They are today mostly managed from central IT departments which
 727 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
 728 because they are to close to Microsoft ideology.</li>
 729
 730 <li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
 731 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
 732 interfaces used in the past.</li>
 733
 734 <li>It is more modular than in the past and fits even better to the
 735 different needs.</li>
 736
 737 <li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
 738
 739 <li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
 740 world and so the community, which is an very important part I think,
 741 is sharing knowledge and minds.</li>
 742
 743 <li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
 744 solved today by Debian Edu. </li>
 745
 746 </ul></p>
 747
 748 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 749 Edu?</strong></p>
 750
 751 <p><ul>
 752
 753 <li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
 754 their product portfolio for serving schools with concepts or even
 755 whole municipality areas.</li>
 756
 757 <li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
 758 enough lobbyists which promote free and open software to
 759 politicians.</li>
 760
 761 <li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
 762
 763 </ul></p>
 764
 765 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 766
 767 <p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
 768 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
 769 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
 770 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
 771 need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
 772 screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
 773
 774 <p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
 775 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
 776 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
 777 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
 778 and the whole family.  I probably forgot something.</p>
 779
 780 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 781 get schools to use free software?</strong></p>
 782
 783 <p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
 784 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
 785 countries and areas all over the world.</p>
 786 </div>
 787       <div class="tags">
 788
 789
 790         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 791
 792
 793       </div>
 794     </div>
 795     <div class="padding"></div>
 796
 797     <div class="entry">
 798       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a></div>
 799       <div class="date">11th May 2012</div>
 800       <div class="body"><p>I går ble jeg kontaktet på epost av
 801 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
 802 jeg hadde noen kommentarer til
 803 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
 804 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
 805 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
 806 sitater i
 807 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
 808 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
 809
 810 <p><blockquote>
 811 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
 812
 813 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
 814 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
 815 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
 816 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
 817 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
 818
 819 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
 820 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
 821 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
 822 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
 823 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
 824 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
 825 tillatelse fra det offentlige.</p>
 826
 827 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
 828 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
 829 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
 830 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
 831 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
 832 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
 833 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
 834 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
 835 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
 836 </blockquote></p>
 837 </div>
 838       <div class="tags">
 839
 840
 841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 842
 843
 844       </div>
 845     </div>
 846     <div class="padding"></div>
 847
 848     <div class="entry">
 849       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html">Cutting it short - and picking the right tool for the job</a></div>
 850       <div class="date">30th April 2012</div>
 851       <div class="body"><p><!-- IMG_5869.JPG -->
 852 <img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/panasonic-er-1611.jpeg"></p>
 853
 854 <p>I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a
 855 common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway.
 856 But the last ones have not really been up to the task.  My last
 857 cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the
 858 time, and cutting my head took forever.  And the one before that did
 859 not work very well either.  We have looked for something better for a
 860 while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we
 861 discovered that there are indeed better tools available.  But these
 862 are not marketed and sold to "regular consumers".  The hair saloons
 863 can get them through their suppliers, but their suppliers only sell
 864 companies.  The models they sell, are very different from the ones
 865 available from Elkjøp and Lefdal.  The main difference is their
 866 efficiency.  It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40
 867 minutes required by my impotent Braun.  The hairdresser I visited had
 868 a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the
 869 producer.  But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.</p>
 870
 871 <p>The next step was to find somewhere to buy it.  This was not
 872 straight forward.  The list of suppliers I got from the hairdresser
 873 did not want to sell anything to me.  But searching for the model on
 874 the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for
 875 around NOK 4000,-.  This was a bit much.  We kept searching and
 876 finally found a Danish supplier
 877 <a href="http://nicehair.dk/panasonic-er-1611-professionel-hartrimmer.html">selling
 878 it for around NOK 1800,-</a>.  We ordered one, and it arrived a few
 879 days ago.</p>
 880
 881 <p>The instructions said it had to charge for 8 hours when we started
 882 to use it, so we left it charging over night.  Normally it will only
 883 need one hour to charge.  The following evening we successfully tested
 884 it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair
 885 cutter.  The ones we have used until now have been hair cutter
 886 toys.</p>
 887 </div>
 888       <div class="tags">
 889
 890
 891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 892
 893
 894       </div>
 895     </div>
 896     <div class="padding"></div>
 897
 898     <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
 899     <div id="sidebar">
 900
 901
 902
 903 <h2>Archive</h2>
 904 <ul>
 905
 906 <li>2012
 907 <ul>
 908
 909 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 910
 911 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 912
 913 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 914
 915 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 916
 917 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (9)</a></li>
 918
 919 </ul></li>
 920
 921 <li>2011
 922 <ul>
 923
 924 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 925
 926 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 927
 928 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 929
 930 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 931
 932 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 933
 934 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 935
 936 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 937
 938 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 939
 940 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 941
 942 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 943
 944 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 945
 946 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 947
 948 </ul></li>
 949
 950 <li>2010
 951 <ul>
 952
 953 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 954
 955 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 956
 957 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 958
 959 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 960
 961 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 962
 963 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 964
 965 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 966
 967 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 968
 969 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 970
 971 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 972
 973 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 974
 975 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 976
 977 </ul></li>
 978
 979 <li>2009
 980 <ul>
 981
 982 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 983
 984 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 985
 986 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 987
 988 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 989
 990 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 991
 992 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 993
 994 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 995
 996 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 997
 998 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 999
1000 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
1001
1002 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
1003
1004 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
1005
1006 </ul></li>
1007
1008 <li>2008
1009 <ul>
1010
1011 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
1012
1013 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
1014
1015 </ul></li>
1016
1017 </ul>
1018
1019
1020
1021 <h2>Tags</h2>
1022 <ul>
1023
1024  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
1025
1026  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
1027
1028  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
1029
1030  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
1031
1032  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
1033
1034  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
1035
1036  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
1037
1038  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (102)</a></li>
1039
1040  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (8)</a></li>
1041
1042  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (129)</a></li>
1043
1044  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (15)</a></li>
1045
1046  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
1047
1048  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (26)</a></li>
1049
1050  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
1051
1052  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
1053
1054  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
1055
1056  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
1057
1058  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (16)</a></li>
1059
1060  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (165)</a></li>
1061
1062  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (127)</a></li>
1063
1064  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
1065
1066  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
1067
1068  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (47)</a></li>
1069
1070  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
1071
1072  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
1073
1074  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
1075
1076  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
1077
1078  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
1079
1080  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
1081
1082  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
1083
1084  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
1085
1086  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (29)</a></li>
1087
1088  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
1089
1090  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
1091
1092  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
1093
1094  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
1095
1096  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (25)</a></li>
1097
1098  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
1099
1100  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (19)</a></li>
1101
1102 </ul>
1103
1104
1105     </div>
1106     <p style="text-align: right">
1107  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
1108 </p>
1109
1110   </body>
1111 </html>