blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a></div>
  24   <div class="date">2009-07-09 14:40</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
  27 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
  28 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
  29 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
  30 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
  31 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
  32 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
  33 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
  34 UTKAST</a>".</p>
  35
  36 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
  37 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
  38 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
  39 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
  40 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
  41 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
  42 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
  43 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
  44 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
  45 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
  46 </div>
  47   <div class="tags">
  48
  49
  50
  51    Tags: <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/video">video</a>.
  52
  53   </div>
  54  </div>
  55  <div class="padding"></div>
  56
  57  <div class="entry">
  58   <div class="title"><a href="Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a></div>
  59   <div class="date">2009-07-06 21:00</div>
  60   <div class="body">
  61 <p>Jeg ble glad da regjeringen
  62 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
  63 versjon 2 av
  64 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
  65 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
  66 faktisk var vedtatt etter
  67 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
  68 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
  69 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
  70 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
  71 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
  72 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
  73 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
  74 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
  75 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
  76 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
  77 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
  78 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
  79 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
  80 lyden.</p>
  81
  82 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
  83 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
  84 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
  85 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
  86 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
  87 mot dette i
  88 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
  89 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
  90 </div>
  91   <div class="tags">
  92
  93
  94
  95    Tags: <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/video">video</a>.
  96
  97   </div>
  98  </div>
  99  <div class="padding"></div>
 100
 101  <div class="entry">
 102   <div class="title"><a href="Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a></div>
 103   <div class="date">2009-06-26-13:30</div>
 104   <div class="body">
 105 <p>I
 106 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
 107 sin høringsuttalelse</a> til
 108 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
 109 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
 110 de av seg følgende FUD-perle:</p>
 111
 112 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
 113   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
 114   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
 115   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
 116   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
 117   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
 118   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
 119   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
 120   standarder."</blockquote></p>
 121
 122 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
 123 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
 124 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
 125 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
 126 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
 127 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
 128 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
 129
 130 under standardisering via IETF, med
 131 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
 132 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
 133 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
 134 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
 135 jeg ikke finner tegn til at <a
 136 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
 137 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
 138 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
 139 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
 140 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
 141 til FLAC.</p>
 142
 143 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
 144 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
 145 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
 146 </div>
 147   <div class="tags">
 148
 149
 150
 151    Tags: <a href="tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/standard">standard</a>, <a href="tags/video">video</a>.
 152
 153   </div>
 154  </div>
 155  <div class="padding"></div>
 156
 157  <div class="entry">
 158   <div class="title"><a href="Debian_boots_quicker_and_quicker.html">Debian boots quicker and quicker</a></div>
 159   <div class="date">2009-06-24 21:40</div>
 160   <div class="body">
 161 <p>I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the
 162 people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we
 163 could find more ways to speed up the boot system.  This was an Ubuntu
 164 funded
 165 <a href="https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint">developer
 166 gathering</a>. It was quite productive.  We also discussed the future
 167 of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot
 168 issues introduced by the Linux kernel becoming more and more
 169 asynchronous and event base.  The Ubuntu approach using udev and
 170 upstart might be a good way forward.  Time will show.</p>
 171
 172 <p>Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot
 173 process in Debian.  All of these should be applied to get a quick
 174 boot:</p>
 175
 176 <ul>
 177
 178 <li>Use dash as /bin/sh.</li>
 179
 180 <li>Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware
 181    clock is in UTC.</li>
 182
 183 <li>Install and activate the insserv package to enable
 184    <a href="http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot">dependency
 185    based boot sequencing</a>, and enable concurrent booting.</li>
 186
 187 </ul>
 188
 189 These points are based on the Google summer of code work done by
 190 <a href="http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/">Carlos
 191 Villegas</a>.
 192
 193 <p>Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to
 194 unstable yesterday.  When we tested it, we were able to cut 6 seconds
 195 from the boot sequence.  It depend on very correct dependency
 196 declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases
 197 where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start
 198 using this.</p>
 199
 200 <p>On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was
 201 introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the
 202 startup speed as well.  Instead of starting some scripts concurrently
 203 from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be
 204 possible to run a of them in the same process.  A quick way to test
 205 this would be to enable insserv and run 'mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/;
 206 insserv'.  Will need to test if that work. :)</p>
 207 </div>
 208   <div class="tags">
 209
 210
 211
 212    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/english">english</a>.
 213
 214   </div>
 215  </div>
 216  <div class="padding"></div>
 217
 218  <div class="entry">
 219   <div class="title"><a href="Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a></div>
 220   <div class="date">2009-06-17 14:20</div>
 221   <div class="body">
 222 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
 223 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
 224 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
 225 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
 226 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
 227 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
 228 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
 229 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
 230 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
 231 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
 232 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
 233 stemmene har vært oppbevart.</p>
 234
 235 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
 236 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
 237 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
 238 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
 239 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
 240 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
 241 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
 242 innført.</p>
 243
 244 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
 245 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
 246 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
 247 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
 248 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
 249 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
 250 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
 251 </div>
 252   <div class="tags">
 253
 254
 255
 256    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>, <a href="tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 257
 258   </div>
 259  </div>
 260  <div class="padding"></div>
 261
 262  <div class="entry">
 263   <div class="title"><a href="Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a></div>
 264   <div class="date">2009-05-19 11:30</div>
 265   <div class="body">
 266 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
 267 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
 268 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
 269 uttalelsene som er kommet inn til
 270 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
 271 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
 272 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
 273 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
 274 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
 275 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
 276 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
 277 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
 278 bidrar positivt.</p>
 279 </div>
 280   <div class="tags">
 281
 282
 283
 284    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/standard">standard</a>.
 285
 286   </div>
 287  </div>
 288  <div class="padding"></div>
 289
 290  <div class="entry">
 291   <div class="title"><a href="BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a></div>
 292   <div class="date">2009-05-17 23:05</div>
 293   <div class="body">
 294 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
 295 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
 296 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
 297 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
 298 dager siden kom
 299 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
 300 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
 301 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
 302 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
 303 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
 304
 305 <blockquote>
 306 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
 307 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
 308 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
 309 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
 310 </blockquote>
 311
 312 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
 313 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
 314 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
 315 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
 316 Copyright Treaty Work?</a></p>
 317
 318 <p>Fant lenkene via <a
 319 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
 320 på Slashdot</a>.</p>
 321 </div>
 322   <div class="tags">
 323
 324
 325
 326    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
 327
 328   </div>
 329  </div>
 330  <div class="padding"></div>
 331
 332  <div class="entry">
 333   <div class="title"><a href="Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a></div>
 334   <div class="date">2009-05-16 19:05</div>
 335   <div class="body">
 336 <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
 337 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
 338 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
 339 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
 340 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
 341 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
 342 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
 343 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
 344 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
 345 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
 346 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
 347 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
 348 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
 349 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
 350
 351 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
 352 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
 353 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
 354 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
 355 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
 356 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
 357 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
 358 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
 359 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
 360 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
 361 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
 362 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
 363 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
 364 er tilgjengelig i eksporten.</p>
 365
 366 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
 367 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
 368 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
 369 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
 370 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
 371
 372 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
 373 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
 374 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
 375 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
 376 ham.</p>
 377
 378 <p>Høres dette interessant ut, besøk
 379 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
 380 titt.</p>
 381 </div>
 382   <div class="tags">
 383
 384
 385
 386    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>.
 387
 388   </div>
 389  </div>
 390  <div class="padding"></div>
 391
 392  <div class="entry">
 393   <div class="title"><a href="Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a></div>
 394   <div class="date">2009-05-16 09:30</div>
 395   <div class="body">
 396 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
 397 og
 398 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
 399 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
 400 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
 401 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
 402 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
 403 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
 404 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
 405 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
 406 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
 407 Osloområdet.</p>
 408 </div>
 409   <div class="tags">
 410
 411
 412
 413    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
 414
 415   </div>
 416  </div>
 417  <div class="padding"></div>
 418
 419  <div class="entry">
 420   <div class="title"><a href="3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a></div>
 421   <div class="date">2009-05-10 16:50</div>
 422   <div class="body">
 423 <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
 424 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
 425 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
 426 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
 427 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
 428 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
 429 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
 430 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
 431 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
 432 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
 433 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
 434 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
 435 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
 436 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
 437 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
 438
 439 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
 440 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
 441 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
 442 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
 443 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
 444 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
 445 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
 446 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
 447 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
 448 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
 449 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
 450 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
 451 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
 452 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
 453 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
 454 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
 455 massemarkedet.</p>
 456 </div>
 457   <div class="tags">
 458
 459
 460
 461    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 462
 463   </div>
 464  </div>
 465  <div class="padding"></div>
 466
 467  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 468
 469 <div id="sidebar">
 470
 471
 472
 473
 474
 475 <h2>Archive</h2>
 476 <ul>
 477
 478 <li>2009
 479 <ul>
 480
 481 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 482
 483 <li><a href="archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 484
 485 <li><a href="archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 486
 487 <li><a href="archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 488
 489 <li><a href="archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 490
 491 <li><a href="archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 492
 493 <li><a href="archive/2009/07/">July (2)</a></li>
 494
 495 </ul></li>
 496
 497 <li>2008
 498 <ul>
 499
 500 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 501
 502 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 503
 504 </ul></li>
 505
 506 </ul>
 507
 508
 509
 510 <h2>Tags</h2>
 511 <ul>
 512
 513  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
 514
 515  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 516
 517  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 518
 519  <li><a href="tags/debian">debian (12)</a></li>
 520
 521  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (7)</a></li>
 522
 523  <li><a href="tags/english">english (13)</a></li>
 524
 525  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 526
 527  <li><a href="tags/fildeling">fildeling (3)</a></li>
 528
 529  <li><a href="tags/lenker">lenker (1)</a></li>
 530
 531  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 532
 533  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (5)</a></li>
 534
 535  <li><a href="tags/norsk">norsk (51)</a></li>
 536
 537  <li><a href="tags/nuug">nuug (49)</a></li>
 538
 539  <li><a href="tags/opphavsrett">opphavsrett (5)</a></li>
 540
 541  <li><a href="tags/personvern">personvern (8)</a></li>
 542
 543  <li><a href="tags/reprap">reprap (10)</a></li>
 544
 545  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 546
 547  <li><a href="tags/sikkerhet">sikkerhet (2)</a></li>
 548
 549  <li><a href="tags/standard">standard (7)</a></li>
 550
 551  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 552
 553  <li><a href="tags/video">video (9)</a></li>
 554
 555  <li><a href="tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 556
 557  <li><a href="tags/web">web (4)</a></li>
 558
 559 </ul>
 560
 561 </div>
 562
 563 <p style="text-align: right">
 564 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.5</a>
 565 </p>
 566 </body>
 567 </html>