Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen</title>
                <description></description>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
                <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                <title>IETF standardize its first multimedia codec: Opus</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html</guid>
                <pubDate>Wed, 12 Sep 2012 13:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Yesterday, &lt;a href=&quot;http://www.ietf.org/&quot;&gt;IETF&lt;/a&gt; announced the
publication of of
&lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/rfc6716&quot;&gt;RFC 6716, the Definition
of the Opus Audio Codec&lt;/a&gt;, a low latency, variable bandwidth, codec
intended for both VoIP, film and music.  This is the first time, as
far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec.  In
&lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/rfc3533&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, IETF
standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
royalty free container for audio, video and movies.  I hope IETF will
continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
multimedia content on the Internet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;IETF require two interoperating independent implementations to
ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
free specifications.  Both are key factors to allow everyone (rich and
poor), to compete on equal terms on the Internet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Visit the &lt;a href=&quot;http://opus-codec.org/&quot;&gt;Opus project page&lt;/a&gt; if
you want to learn more about the solution.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
                <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
ute på høring, og
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
innlegg i Bergens Tidende med tittelen
&lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
&lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
&lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
gang.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
måte.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
USA.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
problemene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
fri programvare.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
&quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
trafikk som den første ikke tar høyde for.

&lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
elektroniske valgsystemer må være
etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
elektronisk stemmegivingssystem
http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Git repository for song book for Computer Scientists</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html</guid>
                <pubDate>Fri, 7 Sep 2012 13:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;As I
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html&quot;&gt;mentioned
this summer&lt;/a&gt;, I have created a Computer Science song book a few
years ago, and today I finally found time to create a public
&lt;a href=&quot;https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook&quot;&gt;Gitorious
repository for the project&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you want to help out, please clone the source and submit patches
to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
please use prince XML, or let me know about a useful free software
processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
PostScript formats at
&lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/&quot;&gt;Petter&#39;s Computer
Science Songbook&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</guid>
                <pubDate>Fri, 24 Aug 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
Piratparti er
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat&quot;&gt;i
gang med å samle inn sine 5000 underskrifter&lt;/a&gt; for å få registrert
seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget&quot;&gt;annonsert
i sommer&lt;/a&gt;, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
(på papir, med penn og frimerke for innsending. :).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
har laget og publisert
&lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;et
kjerneprogram&lt;/a&gt; som inneholder mange punkter en kan si seg enig
i.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
haster med å få gjort.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
&lt;a href=&quot;http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/&quot;&gt;skjema for
individuell signering&lt;/a&gt; finnes på hans websider.  Hvis en vil få
andre til å signere er det
&lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf&quot;&gt;et
egen skjema i PDF-format&lt;/a&gt; en kan skrive ut og sende inn. Her er det
bare å sette igang!&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Free software forced Microsoft to open Office (and don&#39;t forget Officeshots)</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html</guid>
                <pubDate>Thu, 23 Aug 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
&lt;a href=&quot;http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233&quot;&gt;Microsoft
have been forced to open Office&lt;/a&gt;, and it made me remember and
revisit the great site
&lt;a href=&quot;http://www.officeshots.org/&quot;&gt;officeshots&lt;/a&gt; which allow you
to check out how different programs present the ODF file format.  I
recommend both to those of my readers interested in ODF. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Half way there with translated docbook version of Free Culture</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html</guid>
                <pubDate>Fri, 17 Aug 2012 21:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;In my spare time, I currently work on a Norwegian
&lt;a href=&quot;http://www.docbook.org/&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version of the 2004 book
&lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig,
to get a Norwegian text explaining the problems with the copyright law
I can give to my parents and others that are reluctant to read an
English book.  It is a marvellous set of examples on how the ever
expanding copyright regulations hurt culture and society.  When the
translation is done, I hope to find funding to print and ship a copy
to all the members of the Norwegian parliament, before they sit down
to debate the latest revisions to the Norwegian copyright law.  This
summer I
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;called
for volunteers&lt;/a&gt; to help me, and I have been able to secure the
valuable contribution from at least one other Norwegian.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Two days ago, we finally broke the 50% mark.  Then more than 50% of
the number of strings to translate (normally paragraphs, but also
titles and index entries are also counted).  All parts from the
beginning up to and including chapter four is translated.  So is
chapters six, seven and the conclusion.  I created a graph to show the
progress:&lt;/p&gt;

&lt;img width=&quot;80%&quot; align=&quot;center&quot; src=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png&quot;&gt;

&lt;p&gt;The number of strings to translate increase as I insert the index
entries into the docbook.  They were missing with the docbook version
I initially started with.  There are still quite a few index entries
missing, but everyone starting with A, B, O, Z and Y are done.  I
currently focus on completing the index entries, to get a complete
english version of the docbook source.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;There is still need for translators and people with docbook
knowledge, to be able to get a good looking book (I still struggle
with dblatex, xmlto and docbook-xsl) as well as to do the draft
translation and proof reading.  And I would like the figures to be
redrawn as SVGs to make it easy to translate them.  Any SVG master
around?  I am sure there are some legal terms that are unfamiliar to
me.  If you want to help, please get in touch, and check out the
project files currently available from &lt;a
href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you are curious what the translated book currently look like,
the updated
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true&quot;&gt;PDF&lt;/a&gt;
and
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true&quot;&gt;EPUB&lt;/a&gt;
are published on github.  The HTML version is published as well, but
github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
saw no point in linking to that version.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</guid>
                <pubDate>Thu, 16 Aug 2012 11:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag fyller
&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120813&quot;&gt;Debian-prosjektet 19
år&lt;/a&gt;.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
si gratulerer med dagen, Debian!&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</guid>
                <pubDate>Wed, 15 Aug 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I sommer hadde avisen &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;
et flott oppslag om bruken av
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på alle skolene
der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
vært vellykket.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Artikkelen med tittelen &quot;Narvik kommune bruker gratisprogram i
skolen - Har spart millioner&quot;, forteller om hvordan bruken av
Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2004.  Her er noen fine sitater:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&quot;- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
  som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
  Fedreheim.&quot;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&quot;Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
i nord.&quot;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&quot;- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
  steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
  datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
  grønn IT, miljøvennlig IT.&quot;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
Skolelinux-tjenester, som &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
Drift AS&lt;/a&gt; (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
via
&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp&quot;&gt;wikien&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf&quot;&gt;now
available&lt;/a&gt; in the Skolelinux press archive.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Notes on language codes for Norwegian docbook processing...</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Notes_on_language_codes_for_Norwegian_docbook_processing___.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Notes_on_language_codes_for_Norwegian_docbook_processing___.html</guid>
                <pubDate>Fri, 10 Aug 2012 21:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.docbook.org/&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; one can specify
the language used at the top, and the processing pipeline will use
this information to pick the correct translations for &#39;chapter&#39;, &#39;see
also&#39;, &#39;index&#39; etc.  And for most languages used with docbook, I guess
this work just fine.  For example a German user can start the document
with &amp;lt;book lang=&quot;de&quot;&amp;gt;, and the document will show up with the
correct content with any of the docbook processors.  This is not the
case for the language
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html&quot;&gt;I
am working with at the moment&lt;/a&gt;, Norwegian Bokmål.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For a while, I was confused about which language code to use,
because I was unable to find any language code that would work across
all tools.  I am currently testing dblatex, xmlto, docbook-xsl, and
dbtoepub, and they do not handle Norwegian Bokmål the same way.  Some
of them do not handle it at all.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;A bit of background information is probably needed to understand
this mess.  Norwegian is not one, but two written variants.  The
variants are Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål.  There are three
two letter language codes associated with these languages, Norwegian
is &#39;no&#39;, Norwegian Nynorsk is &#39;nn&#39; and Norwegian Bokmål is &#39;nb&#39;.
Historically the &#39;no&#39; language code was used for Norwegian Bokmål, but
many years ago this was found to be å bad idea, and the recommendation
is to use the most specific language code instead, to avoid confusion.
In the transition period it is a good idea to make sure &#39;no&#39; was an
alias for &#39;nb&#39;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Back to docbook processing tools in Debian.  The dblatex tool only
understand &#39;nn&#39;.  There are translations for &#39;no&#39;, but not &#39;nb&#39; (BTS
&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/684391&quot;&gt;#684391&lt;/a&gt;), but due to a bug
(BTS &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/682936&quot;&gt;#682936&lt;/a&gt;) the &#39;no&#39;
language code is not recognised.  The docbook-xsl tool chain only
recognise &#39;nn&#39; and &#39;nb&#39;, but not &#39;no&#39;.  The xmlto tool only recognise
&#39;nn&#39; and &#39;nb&#39;, but not &#39;no&#39;.  The end result that there is no language
code I can use to get the docbook file working with all of these tools
at the same time. :(&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The correct solution is to use &amp;lt;book lang=&quot;nb&quot;&amp;gt;, but it will
take time before that will work with all the free software docbook
processors. :(&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oh, the joy of well integrated tools. :/&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Best way to create a docbook book?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best_way_to_create_a_docbook_book_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best_way_to_create_a_docbook_book_.html</guid>
                <pubDate>Tue, 31 Jul 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I tried to send this text to the
&lt;a href=&quot;https://lists.oasis-open.org/archives/docbook-apps/&quot;&gt;docbook-apps
mailing list at lists.oasis-open.org&lt;/a&gt;, but it only accept messages
from subscribers and rejected my post, and I completely lack the
bandwidth required to subscribe to another mailing list, so instead I
try to post my message here and hope my blog readers can help me
out.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I am quite new to docbook processing, and am climbing a steep
learning curve at the moment.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;To give you some background, I am working on a Norwegian
translation of the book Free Culture by Lawrence Lessig, and I use
docbook to handle the process.  The files to build the book are
available from
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.
The book got around 400 pages with parts, images, footnotes, tables,
index entries etc, which has proven to be a challenge for the free
software docbook processors.  My build platform is Debian GNU/Linux
Squeeze.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I want to build PDF, EPUB and HTML version of the book, and have
tried different tool chains to do the conversion from docbook to these
formats.  I am currently focusing on the PDF version, and have a few
problems.&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Using dblatex, the &amp;lt;part&amp;gt; handling is not the way I want to,
   as &amp;lt;/part&amp;gt; do not really end the &amp;lt;part&amp;gt;. (See
   &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/683166&quot;&gt;BTS report #683166&lt;/a&gt;), the
   xetex backend (needed to process UTF-8) give incorrect hyphens in
   index references spanning several pages (See
   &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/682901&quot;&gt;BTS report #682901&lt;/a&gt;), and
   I am unable to get the norwegian template texts (See
   &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/682936&quot;&gt;BTS report #682936&lt;/a&gt;).&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Using straight xmlto fail with some latex error (See
   &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/683163&quot;&gt;BTS report
   #683163&lt;/a&gt;).&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Using xmlto with the fop backend fail to handle images (do not
   show up in the PDF), fail to handle a long footnote (overlap
   footnote and text body, see
   &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/683197&quot;&gt;BTS report #683197&lt;/a&gt;), and
   fail to create a correct index (some lack page ref, and the page
   refs listed are not right).&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Using xmlto with the dblatex backend behave like dblatex.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Using docbook-xls with xsltproc + fop have the same footnote and
   index problems the xmlto + fop processing.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;So I wonder, what would be the best way to create the PDF version
of this book?  Are some of the bugs found above solved in new or
experimental versions of some docbook tool chain?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;What about HTML and EPUB versions?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>