blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21
  22     <div class="entry">
  23       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">IETF standardize its first multimedia codec: Opus</a></div>
  24       <div class="date">12th September 2012</div>
  25       <div class="body"><p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
  26 publication of of
  27 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
  28 of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
  29 intended for both VoIP, film and music.  This is the first time, as
  30 far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec.  In
  31 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
  32 standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
  33 royalty free container for audio, video and movies.  I hope IETF will
  34 continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
  35 have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
  36 multimedia content on the Internet.</p>
  37
  38 <p>IETF require two interoperating independent implementations to
  39 ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
  40 free specifications.  Both are key factors to allow everyone (rich and
  41 poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
  42
  43 <p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
  44 you want to learn more about the solution.</p>
  45 </div>
  46       <div class="tags">
  47
  48
  49         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
  50
  51
  52       </div>
  53     </div>
  54     <div class="padding"></div>
  55
  56     <div class="entry">
  57       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a></div>
  58       <div class="date">11th September 2012</div>
  59       <div class="body"><p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  60 ute på høring, og
  61 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
  62 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
  63 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
  64 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
  65 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
  66 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
  67 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
  68 kan ha valg over Internet.</p>
  69
  70 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
  71 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
  72 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
  73 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
  74 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
  75 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
  76
  77 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
  78 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
  79 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
  80
  81 <blockquote>
  82 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
  83 stemmegivning</strong></p>
  84
  85 <p>Petter Reinholdtsen
  86 <br>Leder i foreningen NUUG
  87 <br>2006-09-30</p>
  88
  89 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
  90 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
  91 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
  92 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
  93 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
  94
  95 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
  96 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
  97 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
  98 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
  99 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 100
 101 <ul>
 102
 103 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 104 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 105 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 106 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 107 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 108 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 109 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 110 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 111
 112 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 113 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 114 gang.</li>
 115
 116 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 117 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 118 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 119 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 120 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 121 måte.</li>
 122
 123 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 124 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 125
 126 </ul>
 127
 128 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 129 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 130
 131 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 132 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 133 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 134 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 135 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 136 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 137 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 138 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 139 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 140 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 141 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 142 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 143 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 144 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 145 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 146 kontrolleres på nytt.</p>
 147
 148 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 149 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 150 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 151 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 152 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 153 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 154 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 155 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 156 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 157 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 158 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 159 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 160 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 161 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 162 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 163 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 164 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 165 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 166 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 167 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 168 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 169 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 170
 171 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 172
 173 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 174 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 175 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 176 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 177 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 178 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 179 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 180 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 181 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 182 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 183 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 184 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 185
 186 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 187 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 188 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 189 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 190 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 191
 192 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 193
 194 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 195 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 196 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 197 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 198 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 199 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 200 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 201 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 202 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 203 USA.</p>
 204
 205 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 206 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 207 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 208 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 209 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 210 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 211 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 212 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 213 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 214 problemene.</p>
 215
 216 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 217
 218 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 219 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 220 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 221 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 222 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 223 fri programvare.</p>
 224
 225 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 226 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 227 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 228 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 229 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 230 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 231 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 232 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 233 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 234 et fri programvaresystem.</p>
 235
 236 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 237 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 238 bør vurderes nøye.</p>
 239
 240 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 241 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 242 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 243 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 244 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 245 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 246 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 247 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 248 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 249 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 250 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 251 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 252 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 253 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 254 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 255
 256 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 257 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 258 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 259 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 260 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 261 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 262
 263 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 264 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 265 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 266 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 267
 268 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 269 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 270 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 271 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 272 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 273 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 274 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 275 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 276 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 277 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 278 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 279 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 280 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 281 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 282
 283 <p><strong>Referanser</strong></p>
 284
 285 <ul>
 286
 287 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 288 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 289 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 290 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 291
 292 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 293 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 294
 295 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 296 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 297
 298 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 299 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 300
 301 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 302 elektroniske valgsystemer må være
 303 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 304
 305 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 306 elektronisk stemmegivingssystem
 307 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 308
 309 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 310 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 311
 312 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 313 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 314 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 315 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 316
 317 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 318 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 319
 320 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 321 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 322 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 323 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 324
 325 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 326 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 327 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 328
 329 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 330
 331 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 332
 333 </ul>
 334 </blockquote>
 335
 336 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 337 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 338 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 339 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 340 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 341 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 342 </div>
 343       <div class="tags">
 344
 345
 346         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 347
 348
 349       </div>
 350     </div>
 351     <div class="padding"></div>
 352
 353     <div class="entry">
 354       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html">Git repository for song book for Computer Scientists</a></div>
 355       <div class="date"> 7th September 2012</div>
 356       <div class="body"><p>As I
 357 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned
 358 this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few
 359 years ago, and today I finally found time to create a public
 360 <a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious
 361 repository for the project</a>.</p>
 362
 363 <p>If you want to help out, please clone the source and submit patches
 364 to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
 365 please use prince XML, or let me know about a useful free software
 366 processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p>
 367
 368 <p>Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
 369 PostScript formats at
 370 <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer
 371 Science Songbook</a>.</p>
 372 </div>
 373       <div class="tags">
 374
 375
 376         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>.
 377
 378
 379       </div>
 380     </div>
 381     <div class="padding"></div>
 382
 383     <div class="entry">
 384       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a></div>
 385       <div class="date">24th August 2012</div>
 386       <div class="body"><p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
 387 Piratparti er
 388 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
 389 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
 390 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
 391 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
 392 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
 393 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
 394
 395 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
 396 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
 397 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
 398 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
 399 har laget og publisert
 400 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
 401 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
 402 i.</p>
 403
 404 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
 405 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
 406 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
 407 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
 408 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
 409 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
 410 haster med å få gjort.</p>
 411
 412 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
 413 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
 414 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
 415 andre til å signere er det
 416 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
 417 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
 418 bare å sette igang!</p>
 419 </div>
 420       <div class="tags">
 421
 422
 423         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 424
 425
 426       </div>
 427     </div>
 428     <div class="padding"></div>
 429
 430     <div class="entry">
 431       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a></div>
 432       <div class="date">23rd August 2012</div>
 433       <div class="body"><p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
 434 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
 435 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
 436 revisit the great site
 437 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
 438 to check out how different programs present the ODF file format.  I
 439 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
 440 </div>
 441       <div class="tags">
 442
 443
 444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 445
 446
 447       </div>
 448     </div>
 449     <div class="padding"></div>
 450
 451     <div class="entry">
 452       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html">Half way there with translated docbook version of Free Culture</a></div>
 453       <div class="date">17th August 2012</div>
 454       <div class="body"><p>In my spare time, I currently work on a Norwegian
 455 <a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book
 456 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig,
 457 to get a Norwegian text explaining the problems with the copyright law
 458 I can give to my parents and others that are reluctant to read an
 459 English book.  It is a marvellous set of examples on how the ever
 460 expanding copyright regulations hurt culture and society.  When the
 461 translation is done, I hope to find funding to print and ship a copy
 462 to all the members of the Norwegian parliament, before they sit down
 463 to debate the latest revisions to the Norwegian copyright law.  This
 464 summer I
 465 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
 466 for volunteers</a> to help me, and I have been able to secure the
 467 valuable contribution from at least one other Norwegian.</p>
 468
 469 <p>Two days ago, we finally broke the 50% mark.  Then more than 50% of
 470 the number of strings to translate (normally paragraphs, but also
 471 titles and index entries are also counted).  All parts from the
 472 beginning up to and including chapter four is translated.  So is
 473 chapters six, seven and the conclusion.  I created a graph to show the
 474 progress:</p>
 475
 476 <img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
 477
 478 <p>The number of strings to translate increase as I insert the index
 479 entries into the docbook.  They were missing with the docbook version
 480 I initially started with.  There are still quite a few index entries
 481 missing, but everyone starting with A, B, O, Z and Y are done.  I
 482 currently focus on completing the index entries, to get a complete
 483 english version of the docbook source.</p>
 484
 485 <p>There is still need for translators and people with docbook
 486 knowledge, to be able to get a good looking book (I still struggle
 487 with dblatex, xmlto and docbook-xsl) as well as to do the draft
 488 translation and proof reading.  And I would like the figures to be
 489 redrawn as SVGs to make it easy to translate them.  Any SVG master
 490 around?  I am sure there are some legal terms that are unfamiliar to
 491 me.  If you want to help, please get in touch, and check out the
 492 project files currently available from <a
 493 href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
 494
 495 <p>If you are curious what the translated book currently look like,
 496 the updated
 497 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
 498 and
 499 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
 500 are published on github.  The HTML version is published as well, but
 501 github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
 502 saw no point in linking to that version.</p>
 503 </div>
 504       <div class="tags">
 505
 506
 507         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
 508
 509
 510       </div>
 511     </div>
 512     <div class="padding"></div>
 513
 514     <div class="entry">
 515       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a></div>
 516       <div class="date">16th August 2012</div>
 517       <div class="body"><p>I dag fyller
 518 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
 519 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
 520 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
 521 </div>
 522       <div class="tags">
 523
 524
 525         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 526
 527
 528       </div>
 529     </div>
 530     <div class="padding"></div>
 531
 532     <div class="entry">
 533       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a></div>
 534       <div class="date">15th August 2012</div>
 535       <div class="body"><p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
 536 et flott oppslag om bruken av
 537 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
 538 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
 539 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
 540 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
 541 vært vellykket.</p>
 542
 543 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
 544 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
 545 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
 546 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
 547
 548 <blockquote>
 549 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
 550   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
 551   Fedreheim."
 552 </blockquote>
 553
 554 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
 555 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
 556 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
 557
 558 <blockquote>
 559
 560 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
 561 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
 562 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
 563 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
 564 i nord."
 565
 566 </blockquote>
 567
 568 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
 569
 570 <blockquote>
 571 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
 572   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
 573   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
 574   grønn IT, miljøvennlig IT."
 575 </blockquote>
 576
 577 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
 578 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
 579 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
 580 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 581 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
 582 via
 583 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
 584
 585 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
 586 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
 587 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
 588 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
 589 </div>
 590       <div class="tags">
 591
 592
 593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 594
 595
 596       </div>
 597     </div>
 598     <div class="padding"></div>
 599
 600     <div class="entry">
 601       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Notes_on_language_codes_for_Norwegian_docbook_processing___.html">Notes on language codes for Norwegian docbook processing...</a></div>
 602       <div class="date">10th August 2012</div>
 603       <div class="body"><p>In <a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> one can specify
 604 the language used at the top, and the processing pipeline will use
 605 this information to pick the correct translations for 'chapter', 'see
 606 also', 'index' etc.  And for most languages used with docbook, I guess
 607 this work just fine.  For example a German user can start the document
 608 with &lt;book lang="de"&gt;, and the document will show up with the
 609 correct content with any of the docbook processors.  This is not the
 610 case for the language
 611 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">I
 612 am working with at the moment</a>, Norwegian Bokmål.</p>
 613
 614 <p>For a while, I was confused about which language code to use,
 615 because I was unable to find any language code that would work across
 616 all tools.  I am currently testing dblatex, xmlto, docbook-xsl, and
 617 dbtoepub, and they do not handle Norwegian Bokmål the same way.  Some
 618 of them do not handle it at all.</p>
 619
 620 <p>A bit of background information is probably needed to understand
 621 this mess.  Norwegian is not one, but two written variants.  The
 622 variants are Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål.  There are three
 623 two letter language codes associated with these languages, Norwegian
 624 is 'no', Norwegian Nynorsk is 'nn' and Norwegian Bokmål is 'nb'.
 625 Historically the 'no' language code was used for Norwegian Bokmål, but
 626 many years ago this was found to be å bad idea, and the recommendation
 627 is to use the most specific language code instead, to avoid confusion.
 628 In the transition period it is a good idea to make sure 'no' was an
 629 alias for 'nb'.</p>
 630
 631 <p>Back to docbook processing tools in Debian.  The dblatex tool only
 632 understand 'nn'.  There are translations for 'no', but not 'nb' (BTS
 633 <a href="http://bugs.debian.org/684391">#684391</a>), but due to a bug
 634 (BTS <a href="http://bugs.debian.org/682936">#682936</a>) the 'no'
 635 language code is not recognised.  The docbook-xsl tool chain only
 636 recognise 'nn' and 'nb', but not 'no'.  The xmlto tool only recognise
 637 'nn' and 'nb', but not 'no'.  The end result that there is no language
 638 code I can use to get the docbook file working with all of these tools
 639 at the same time. :(</p>
 640
 641 <p>The correct solution is to use &lt;book lang="nb"&gt;, but it will
 642 take time before that will work with all the free software docbook
 643 processors. :(</p>
 644
 645 <p>Oh, the joy of well integrated tools. :/</p>
 646 </div>
 647       <div class="tags">
 648
 649
 650         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
 651
 652
 653       </div>
 654     </div>
 655     <div class="padding"></div>
 656
 657     <div class="entry">
 658       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best_way_to_create_a_docbook_book_.html">Best way to create a docbook book?</a></div>
 659       <div class="date">31st July 2012</div>
 660       <div class="body"><p>I tried to send this text to the
 661 <a href="https://lists.oasis-open.org/archives/docbook-apps/">docbook-apps
 662 mailing list at lists.oasis-open.org</a>, but it only accept messages
 663 from subscribers and rejected my post, and I completely lack the
 664 bandwidth required to subscribe to another mailing list, so instead I
 665 try to post my message here and hope my blog readers can help me
 666 out.</p>
 667
 668 <p>I am quite new to docbook processing, and am climbing a steep
 669 learning curve at the moment.</p>
 670
 671 <p>To give you some background, I am working on a Norwegian
 672 translation of the book Free Culture by Lawrence Lessig, and I use
 673 docbook to handle the process.  The files to build the book are
 674 available from
 675 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.
 676 The book got around 400 pages with parts, images, footnotes, tables,
 677 index entries etc, which has proven to be a challenge for the free
 678 software docbook processors.  My build platform is Debian GNU/Linux
 679 Squeeze.</p>
 680
 681 <p>I want to build PDF, EPUB and HTML version of the book, and have
 682 tried different tool chains to do the conversion from docbook to these
 683 formats.  I am currently focusing on the PDF version, and have a few
 684 problems.</p>
 685
 686 <ul>
 687
 688 <li>Using dblatex, the &lt;part&gt; handling is not the way I want to,
 689    as &lt;/part&gt; do not really end the &lt;part&gt;. (See
 690    <a href="http://bugs.debian.org/683166">BTS report #683166</a>), the
 691    xetex backend (needed to process UTF-8) give incorrect hyphens in
 692    index references spanning several pages (See
 693    <a href="http://bugs.debian.org/682901">BTS report #682901</a>), and
 694    I am unable to get the norwegian template texts (See
 695    <a href="http://bugs.debian.org/682936">BTS report #682936</a>).</li>
 696
 697 <li>Using straight xmlto fail with some latex error (See
 698    <a href="http://bugs.debian.org/683163">BTS report
 699    #683163</a>).</li>
 700
 701 <li>Using xmlto with the fop backend fail to handle images (do not
 702    show up in the PDF), fail to handle a long footnote (overlap
 703    footnote and text body, see
 704    <a href="http://bugs.debian.org/683197">BTS report #683197</a>), and
 705    fail to create a correct index (some lack page ref, and the page
 706    refs listed are not right).</li>
 707
 708 <li>Using xmlto with the dblatex backend behave like dblatex.</li>
 709
 710 <li>Using docbook-xls with xsltproc + fop have the same footnote and
 711    index problems the xmlto + fop processing.</li>
 712
 713 </ul>
 714
 715 <p>So I wonder, what would be the best way to create the PDF version
 716 of this book?  Are some of the bugs found above solved in new or
 717 experimental versions of some docbook tool chain?</p>
 718
 719 <p>What about HTML and EPUB versions?</p>
 720 </div>
 721       <div class="tags">
 722
 723
 724         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
 725
 726
 727       </div>
 728     </div>
 729     <div class="padding"></div>
 730
 731     <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
 732     <div id="sidebar">
 733
 734
 735
 736 <h2>Archive</h2>
 737 <ul>
 738
 739 <li>2012
 740 <ul>
 741
 742 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 743
 744 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 745
 746 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 747
 748 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 749
 750 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 751
 752 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 753
 754 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 755
 756 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 757
 758 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (3)</a></li>
 759
 760 </ul></li>
 761
 762 <li>2011
 763 <ul>
 764
 765 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 766
 767 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 768
 769 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 770
 771 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 772
 773 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 774
 775 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 776
 777 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 778
 779 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 780
 781 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 782
 783 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 784
 785 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 786
 787 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 788
 789 </ul></li>
 790
 791 <li>2010
 792 <ul>
 793
 794 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 795
 796 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 797
 798 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 799
 800 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 801
 802 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 803
 804 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 805
 806 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 807
 808 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 809
 810 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 811
 812 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 813
 814 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 815
 816 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 817
 818 </ul></li>
 819
 820 <li>2009
 821 <ul>
 822
 823 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 824
 825 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 826
 827 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 828
 829 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 830
 831 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 832
 833 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 834
 835 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 836
 837 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 838
 839 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 840
 841 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 842
 843 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 844
 845 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 846
 847 </ul></li>
 848
 849 <li>2008
 850 <ul>
 851
 852 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 853
 854 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 855
 856 </ul></li>
 857
 858 </ul>
 859
 860
 861
 862 <h2>Tags</h2>
 863 <ul>
 864
 865  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 866
 867  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 868
 869  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 870
 871  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 872
 873  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 874
 875  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 876
 877  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 878
 879  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (111)</a></li>
 880
 881  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 882
 883  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
 884
 885  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 886
 887  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (149)</a></li>
 888
 889  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 890
 891  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 892
 893  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
 894
 895  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (7)</a></li>
 896
 897  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
 898
 899  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
 900
 901  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 902
 903  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 904
 905  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 906
 907  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (24)</a></li>
 908
 909  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (194)</a></li>
 910
 911  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
 912
 913  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 914
 915  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 916
 917  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
 918
 919  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
 920
 921  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 922
 923  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 924
 925  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 926
 927  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 928
 929  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 930
 931  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 932
 933  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 934
 935  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 936
 937  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 938
 939  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
 940
 941  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
 942
 943  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 944
 945  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 946
 947  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 948
 949  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 950
 951  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (33)</a></li>
 952
 953  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 954
 955  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
 956
 957 </ul>
 958
 959
 960     </div>
 961     <p style="text-align: right">
 962  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 963 </p>
 964
 965   </body>
 966 </html>