blog/archive/2012/09/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: entries from September 2012</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="09.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <!-- XML FEED -->
  13     <div class="title">
  14  <h1>
  15      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  16
  17  </h1>
  18
  19 </div>
  20
  21
  22     <h3>Entries from September 2012.</h3>
  23
  24     <div class="entry">
  25       <div class="title">
  26         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">IETF standardize its first multimedia codec: Opus</a>
  27       </div>
  28       <div class="date">
  29         12th September 2012
  30       </div>
  31       <div class="body">
  32         <p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
  33 publication of of
  34 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
  35 of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
  36 intended for both VoIP, film and music.  This is the first time, as
  37 far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec.  In
  38 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
  39 standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
  40 royalty free container for audio, video and movies.  I hope IETF will
  41 continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
  42 have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
  43 multimedia content on the Internet.</p>
  44
  45 <p>IETF require two interoperating independent implementations to
  46 ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
  47 free specifications.  Both are key factors to allow everyone (rich and
  48 poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
  49
  50 <p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
  51 you want to learn more about the solution.</p>
  52
  53       </div>
  54       <div class="tags">
  55
  56
  57         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
  58
  59
  60       </div>
  61     </div>
  62     <div class="padding"></div>
  63
  64     <div class="entry">
  65       <div class="title">
  66         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
  67       </div>
  68       <div class="date">
  69         11th September 2012
  70       </div>
  71       <div class="body">
  72         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  73 ute på høring, og
  74 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
  75 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
  76 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
  77 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
  78 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
  79 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
  80 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
  81 kan ha valg over Internet.</p>
  82
  83 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
  84 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
  85 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
  86 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
  87 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
  88 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
  89
  90 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
  91 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
  92 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
  93
  94 <blockquote>
  95 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
  96 stemmegivning</strong></p>
  97
  98 <p>Petter Reinholdtsen
  99 <br>Leder i foreningen NUUG
 100 <br>2006-09-30</p>
 101
 102 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 103 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 104 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 105 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 106 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 107
 108 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 109 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 110 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 111 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 112 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 113
 114 <ul>
 115
 116 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 117 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 118 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 119 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 120 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 121 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 122 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 123 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 124
 125 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 126 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 127 gang.</li>
 128
 129 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 130 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 131 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 132 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 133 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 134 måte.</li>
 135
 136 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 137 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 138
 139 </ul>
 140
 141 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 142 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 143
 144 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 145 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 146 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 147 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 148 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 149 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 150 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 151 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 152 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 153 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 154 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 155 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 156 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 157 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 158 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 159 kontrolleres på nytt.</p>
 160
 161 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 162 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 163 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 164 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 165 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 166 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 167 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 168 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 169 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 170 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 171 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 172 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 173 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 174 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 175 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 176 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 177 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 178 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 179 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 180 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 181 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 182 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 183
 184 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 185
 186 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 187 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 188 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 189 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 190 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 191 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 192 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 193 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 194 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 195 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 196 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 197 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 198
 199 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 200 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 201 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 202 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 203 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 204
 205 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 206
 207 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 208 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 209 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 210 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 211 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 212 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 213 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 214 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 215 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 216 USA.</p>
 217
 218 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 219 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 220 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 221 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 222 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 223 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 224 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 225 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 226 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 227 problemene.</p>
 228
 229 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 230
 231 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 232 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 233 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 234 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 235 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 236 fri programvare.</p>
 237
 238 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 239 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 240 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 241 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 242 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 243 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 244 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 245 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 246 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 247 et fri programvaresystem.</p>
 248
 249 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 250 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 251 bør vurderes nøye.</p>
 252
 253 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 254 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 255 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 256 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 257 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 258 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 259 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 260 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 261 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 262 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 263 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 264 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 265 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 266 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 267 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 268
 269 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 270 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 271 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 272 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 273 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 274 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 275
 276 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 277 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 278 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 279 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 280
 281 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 282 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 283 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 284 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 285 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 286 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 287 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 288 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 289 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 290 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 291 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 292 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 293 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 294 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 295
 296 <p><strong>Referanser</strong></p>
 297
 298 <ul>
 299
 300 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 301 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 302 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 303 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 304
 305 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 306 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 307
 308 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 309 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 310
 311 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 312 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 313
 314 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 315 elektroniske valgsystemer må være
 316 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 317
 318 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 319 elektronisk stemmegivingssystem
 320 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 321
 322 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 323 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 324
 325 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 326 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 327 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 328 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 329
 330 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 331 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 332
 333 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 334 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 335 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 336 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 337
 338 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 339 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 340 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 341
 342 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 343
 344 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 345
 346 </ul>
 347 </blockquote>
 348
 349 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 350 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 351 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 352 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 353 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 354 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 355
 356       </div>
 357       <div class="tags">
 358
 359
 360         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 361
 362
 363       </div>
 364     </div>
 365     <div class="padding"></div>
 366
 367     <div class="entry">
 368       <div class="title">
 369         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html">Git repository for song book for Computer Scientists</a>
 370       </div>
 371       <div class="date">
 372          7th September 2012
 373       </div>
 374       <div class="body">
 375         <p>As I
 376 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned
 377 this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few
 378 years ago, and today I finally found time to create a public
 379 <a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious
 380 repository for the project</a>.</p>
 381
 382 <p>If you want to help out, please clone the source and submit patches
 383 to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
 384 please use prince XML, or let me know about a useful free software
 385 processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p>
 386
 387 <p>Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
 388 PostScript formats at
 389 <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer
 390 Science Songbook</a>.</p>
 391
 392       </div>
 393       <div class="tags">
 394
 395
 396         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>.
 397
 398
 399       </div>
 400     </div>
 401     <div class="padding"></div>
 402
 403     <p style="text-align: right;"><a href="09.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
 404     <div id="sidebar">
 405
 406
 407
 408 <h2>Archive</h2>
 409 <ul>
 410
 411 <li>2012
 412 <ul>
 413
 414 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 415
 416 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 417
 418 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 419
 420 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 421
 422 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 423
 424 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 425
 426 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 427
 428 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 429
 430 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (3)</a></li>
 431
 432 </ul></li>
 433
 434 <li>2011
 435 <ul>
 436
 437 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 438
 439 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 440
 441 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 442
 443 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 444
 445 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 446
 447 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 448
 449 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 450
 451 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 452
 453 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 454
 455 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 456
 457 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 458
 459 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 460
 461 </ul></li>
 462
 463 <li>2010
 464 <ul>
 465
 466 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 467
 468 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 469
 470 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 471
 472 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 473
 474 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 475
 476 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 477
 478 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 479
 480 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 481
 482 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 483
 484 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 485
 486 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 487
 488 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 489
 490 </ul></li>
 491
 492 <li>2009
 493 <ul>
 494
 495 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 496
 497 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 498
 499 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 500
 501 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 502
 503 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 504
 505 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 506
 507 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 508
 509 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 510
 511 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 512
 513 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 514
 515 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 516
 517 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 518
 519 </ul></li>
 520
 521 <li>2008
 522 <ul>
 523
 524 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 525
 526 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 527
 528 </ul></li>
 529
 530 </ul>
 531
 532
 533
 534 <h2>Tags</h2>
 535 <ul>
 536
 537  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 538
 539  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 540
 541  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 542
 543  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 544
 545  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 546
 547  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 548
 549  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 550
 551  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (111)</a></li>
 552
 553  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 554
 555  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
 556
 557  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 558
 559  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (149)</a></li>
 560
 561  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 562
 563  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 564
 565  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
 566
 567  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (7)</a></li>
 568
 569  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
 570
 571  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
 572
 573  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 574
 575  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 576
 577  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 578
 579  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (24)</a></li>
 580
 581  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (194)</a></li>
 582
 583  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
 584
 585  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 586
 587  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 588
 589  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
 590
 591  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
 592
 593  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 594
 595  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 596
 597  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 598
 599  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 600
 601  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 602
 603  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 604
 605  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 606
 607  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 608
 609  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 610
 611  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
 612
 613  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
 614
 615  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 616
 617  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 618
 619  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 620
 621  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 622
 623  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (33)</a></li>
 624
 625  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 626
 627  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
 628
 629 </ul>
 630
 631
 632     </div>
 633     <p style="text-align: right">
 634  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 635 </p>
 636
 637   </body>
 638 </html>