blog/index.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen</title>
   5                 <description></description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
   8
   9         <item>
  10                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
  13                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
  15 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
  16 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
  17 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
  18 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
  19 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
  20 etater.&lt;/p&gt;
  21
  22 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
  23 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
  24 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
  25 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
  26 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
  27 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
  28
  29 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
  30 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
  31 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  32 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  33 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  34 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  35 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  36 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  37 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  38 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  39 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  40 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  41 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  42 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
  43
  44 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
  45 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
  46 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
  47 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
  48 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
  49 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer mer enn hver 10
  50 dag beregnet fra
  51 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
  52 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
  53
  54 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
  55
  56 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
  57 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  58 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  59 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  60 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  61 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  62 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  63 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  64 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  65 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  66 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  67 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  68 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  69 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  70 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
  71
  72 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
  73
  74 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
  75 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
  76 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
  77 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
  78
  79 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
  80 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
  81 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
  82 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
  83 </description>
  84         </item>
  85
  86         <item>
  87                 <title>TV with face recognition, for improved viewer experience</title>
  88                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html</link>
  89                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html</guid>
  90                 <pubDate>Sat, 9 Jun 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
  91                 <description>&lt;p&gt;Slashdot got a story about Intel planning a
  92 &lt;a href=&quot;http://entertainment.slashdot.org/story/12/06/09/0012247/intel-to-launch-tv-service-with-facial-recognition-by-end-of-the-year&quot;&gt;TV
  93 with face recognition&lt;/a&gt; to recognise the viewer, and it occurred to
  94 me that it would be more interesting to turn it around, and do face
  95 recognition on the TV image itself.  It could let the viewer know who
  96 is present on the screen, and perhaps look up their credibility,
  97 company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better
  98 evaluate what is being said and done.  That would be a feature I would
  99 be willing to pay for.&lt;/p&gt;
 100
 101 &lt;p&gt;I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my
 102 household, like the big brother feature apparently proposed by Intel.
 103 It is the telescreen idea fetched straight out of the book
 104 &lt;a href=&quot;http://gutenberg.net.au/ebooks01/0100021.txt&quot;&gt;1984 by George
 105 Orwell&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 106 </description>
 107         </item>
 108
 109         <item>
 110                 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
 111                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
 112                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
 113                 <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
 114                 <description>&lt;p&gt;A few days ago
 115 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html&quot;&gt;I
 116 reported how to get&lt;/a&gt; the support status out of Dell using an
 117 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
 118 &lt;a href=&quot;http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html&quot;&gt;discovered
 119 by Daniel De Marco in february&lt;/a&gt;.  Combined with my web scraping
 120 code for HP, Dell and IBM
 121 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;from
 122 2009&lt;/a&gt;, I got inspired and wrote
 123 &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/&quot;&gt;a
 124 web service&lt;/a&gt; based on Scraperwiki to make it easy to look up the
 125 support status and get a machine readable result back.&lt;/p&gt;
 126
 127 &lt;p&gt;This is what it look like at the moment when asking for the JSON
 128 output:
 129
 130 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 131 % GET &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&quot;&gt;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&lt;/a&gt;
 132 supportstatus({&quot;servicetag&quot;: &quot;2v1xwn1&quot;, &quot;warrantyend&quot;: &quot;2013-11-24&quot;, &quot;shipped&quot;: &quot;2010-11-24&quot;, &quot;scrapestamputc&quot;: &quot;2012-06-06T20:26:56.965847&quot;, &quot;scrapedurl&quot;: &quot;http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL&quot;, &quot;vendor&quot;: &quot;Dell&quot;, &quot;productid&quot;: &quot;&quot;})
 133 %
 134 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 135
 136 &lt;p&gt;It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
 137 support for other vendors.  The python source is available on
 138 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.&lt;/p&gt;
 139 </description>
 140         </item>
 141
 142         <item>
 143                 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</title>
 144                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</link>
 145                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</guid>
 146                 <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
 147                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaget nylig en
 148 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece&quot;&gt;artikkel
 149 i Adresseavisa&lt;/a&gt; i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
 150 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
 151 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
 152 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:&lt;p&gt;
 153
 154 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 155
 156 &lt;p&gt;Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
 157 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.&lt;/p&gt;
 158
 159 &lt;p&gt;FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
 160 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
 161 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
 162 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
 163 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
 164 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
 165 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
 166 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
 167 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
 168 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
 169 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
 170 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
 171 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
 172 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
 173 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
 174 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
 175 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
 176 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
 177 forvaltningslovens krav.&lt;/p&gt;
 178
 179 &lt;p&gt;Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
 180 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
 181 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
 182 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
 183 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.&lt;/p&gt;
 184
 185 &lt;p&gt;Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no&lt;/p&gt;
 186
 187 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 188
 189 &lt;p&gt;Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
 190 kommunens potensielle lovbrudd.&lt;/p&gt;
 191 </description>
 192         </item>
 193
 194         <item>
 195                 <title>Debian Edu interview: Mike Gabriel</title>
 196                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html</link>
 197                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html</guid>
 198                 <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 15:00:00 +0200</pubDate>
 199                 <description>&lt;p&gt;Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the
 200 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
 201 mailing list.  He quickly proved to be a valuable developer, and
 202 thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the
 203 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
 204 Squeeze&lt;/a&gt; version.&lt;/p&gt;
 205
 206 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 207
 208 &lt;p&gt;My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel,
 209 Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner
 210 (Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed
 211 by Angela).&lt;/p&gt;
 212
 213 &lt;p&gt;During the day I am part-time employed as a system administrator
 214 and part-time working as an IT consultant. The consultancy work
 215 touches free software topics wherever and whenever possible. During
 216 the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in
 217 becoming an osteopath.&lt;/p&gt;
 218
 219 &lt;p&gt;Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel)
 220 have set up a free software project in the area of Kiel that aims at
 221 introducing free software into schools. The project&#39;s name is
 222 &quot;IT-Zukunft Schule&quot; (IT future for schools). The project links IT
 223 skills with communication skills.&lt;/p&gt;
 224
 225 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 226 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 227
 228 &lt;p&gt;While preparing our own customised Linux distribution for
 229 &quot;IT-Zukunft Schule&quot; we were repeatedly asked if we really wanted to
 230 reinvent the wheel. What schools really need is already available,
 231 people said.  From this impulse we started evaluating other Linux
 232 distributions that target being used for school networks.&lt;/p&gt;
 233
 234 &lt;p&gt;At the end we short-listed two approaches and compared them: a
 235 commercial Linux distribution developed by a company in Bremen,
 236 Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we
 237 went to several events and met people being responsible for marketing
 238 and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian
 239 Edu was by far much more convincing compared to the other product that
 240 got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most
 241 attractive for me personally: the perspective of collaboration within
 242 the developmental branch of the Debian Edu project itself.&lt;/p&gt;
 243
 244 &lt;p&gt;In parallel with this, we talked to many local and not-so-local
 245 people.  People teaching at schools, headmasters, politicians, data
 246 protection experts, other IT professionals.&lt;/p&gt;
 247
 248 &lt;p&gt;We came to two conclusions:&lt;/p&gt;
 249
 250 &lt;p&gt;First, a technical conclusion: What schools need is available in
 251 bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit
 252 by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup
 253 whereas most of each school&#39;s requirements could mapped by a standard
 254 IT solution.  The requirement to this IT solution is flexibility and
 255 customisability, so that individual adaptations here and there are
 256 possible.  In terms of re-distributing and rolling out such a
 257 standardised IT system for schools (a system that is still to some
 258 degree customisable) there is still a lot of work to do here
 259 locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting
 260 point.&lt;/p&gt;
 261
 262 &lt;p&gt;Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at
 263 all (or we missed it so far). There are several technical solutions
 264 for handling IT at schools that tend to make a good impression. What
 265 has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment
 266 of people into using IT and teaching with IT. &quot;IT-Zukunft Schule&quot;
 267 tries to provide an approach for this.&lt;/p&gt;
 268
 269 &lt;p&gt;Only some schools have some sort of a media concept which explains,
 270 defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in
 271 Northern Germany do not have an IT service provider, the school&#39;s IT
 272 equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin)
 273 teachers, most of the workload these admin teachers get done in there
 274 spare time.&lt;/p&gt;
 275
 276 &lt;p&gt;We were surprised that only a very few admin teachers were
 277 networked with colleagues from other schools. Basically, every school
 278 here around has its individual approach of providing IT equipment to
 279 teachers and students and the exchange of ideas has been quasi
 280 non-existent until 2010/2011.&lt;/p&gt;
 281
 282 &lt;p&gt;Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in
 283 class as a learning medium completely. Several reasons for this
 284 avoidance do exist.&lt;/p&gt;
 285
 286 &lt;p&gt;We discovered that no-one has ever taken a closer look at this
 287 social part of IT management in schools, so far. On our quest journey
 288 for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with
 289 several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and
 290 they all confirmed: a holistic approach of considering IT management
 291 at schools, an approach that includes the people in place, will be new
 292 and probably a gain for all.&lt;/p&gt;
 293
 294 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 295 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 296
 297 &lt;p&gt;There is a list of advantages: international context, openness to
 298 any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian,
 299 the different installation scenarios possible (from stand-alone
 300 workstation to complex multi-server sites), the transparency within
 301 project communication, honest communication within the group of
 302 developers, etc.&lt;/p&gt;
 303
 304 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 305 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 306
 307 &lt;p&gt;Every coin has two sides:&lt;/p&gt;
 308
 309 &lt;p&gt;Technically: &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/311188&quot;&gt;BTS issue
 310 #311188&lt;/a&gt;, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network
 311 client installations on top of a plain vanilla Debian installation
 312 should become possible sometime in the near future, one could think
 313 about splitting the very complex package debian-edu-config into
 314 several portions (to make it easier for new developers to
 315 contribute).&lt;/p&gt;
 316
 317 &lt;p&gt;Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should
 318 find out more about the network of people who do the marketing for
 319 Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany
 320 promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are
 321 there other groups like that in other countries? How can we bring
 322 these marketing people together (marketing group A with group B and
 323 all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last
 324 meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people
 325 there being rather disconnected from the development department of
 326 Debian Edu / Skolelinux.&lt;/p&gt;
 327
 328 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 329
 330 &lt;p&gt;For my daily business, I do not use commercial software at all.&lt;/p&gt;
 331
 332 &lt;p&gt;For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For
 333 serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for
 334 more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.&lt;/p&gt;
 335
 336 &lt;p&gt;I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the
 337 development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI.
 338 PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently
 339 is being integrated in Ubuntu&#39;s software center.&lt;/p&gt;
 340
 341 &lt;p&gt;For communications I have my own Kolab server running using Horde
 342 as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber
 343 I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also
 344 the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive
 345 whiteboard.&lt;/p&gt;
 346
 347 &lt;p&gt;My favourite terminal emulator is KDE&#39;s Yakuake.&lt;/p&gt;
 348
 349 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
 350 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 351
 352 &lt;p&gt;Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people,
 353 enrol people.&lt;/p&gt;
 354 </description>
 355         </item>
 356
 357         <item>
 358                 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
 359                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
 360                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
 361                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
 362                 <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
 363 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
 364 to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers.  Recently
 365 I have learned from colleges here at the
 366 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
 367 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
 368 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
 369 readable information about the support status.  This perl code
 370 demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
 371
 372 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
 373 use strict;
 374 use warnings;
 375 use SOAP::Lite;
 376 use Data::Dumper;
 377 my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
 378 my $App = &#39;test&#39;;
 379 my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
 380 my ($deal, $latest, @dates);
 381 my $s = SOAP::Lite
 382     -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
 383     -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
 384     -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
 385     ;
 386 my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
 387     SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
 388     SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
 389     SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
 390 );
 391 print Dumper($a -&gt; result) ;
 392 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
 393
 394 &lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
 395
 396 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
 397 $VAR1 = {
 398           &#39;Asset&#39; =&gt; {
 399                      &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
 400                                        &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
 401                                                             {
 402                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
 403                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
 404                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
 405                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
 406                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
 407                                                             },
 408                                                             {
 409                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
 410                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
 411                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
 412                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
 413                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
 414                                                             },
 415                                                             {
 416                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
 417                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
 418                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
 419                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
 420                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
 421                                                             }
 422                                                           ]
 423                                      },
 424                      &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
 425                                           &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
 426                                           &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
 427                                           &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
 428                                           &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
 429                                           &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
 430                                           &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
 431                                           &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
 432                                         }
 433                    }
 434         };
 435 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
 436
 437 &lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
 438 service outside the
 439 &lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
 440 documentation&lt;/a&gt;, and according to
 441 &lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
 442 comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
 443 scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
 444
 445 &lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
 446 you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
 447 </description>
 448         </item>
 449
 450         <item>
 451                 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
 452                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
 453                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
 454                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
 455                 <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
 456 &lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
 457 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
 458 &quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data.  Del og skap
 459 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
 460 &lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
 461 som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;
 462
 463 &lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
 464 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
 465 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
 466 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
 467 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
 468 github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
 469 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
 470 det).&lt;/p&gt;
 471
 472 &lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
 473 &lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
 474 stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
 475 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
 476 informasjon på som åpne data.  Jeg har
 477 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
 478 en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;
 479
 480 &lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
 481 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
 482 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
 483 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
 484 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
 485 med får en kopi.&lt;/p&gt;
 486 </description>
 487         </item>
 488
 489         <item>
 490                 <title>First monitor calibration using ColorHug</title>
 491                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</link>
 492                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_monitor_calibration_using_ColorHug.html</guid>
 493                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 22:10:00 +0200</pubDate>
 494                 <description>&lt;p&gt;A few days ago my color calibration gadget
 495 &lt;a href=&quot;http://www.hughski.com/index.html&quot;&gt;ColorHug&lt;/a&gt; arrived in the
 496 mail, and I&#39;ve had a few days to test it.  As all my machines are
 497 running Debian Squeeze, where
 498 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html&quot;&gt;the
 499 calibration software&lt;/a&gt; is missing (it is present in Wheezy and Sid),
 500 I ran the calibration using the Fedora based live CD.  This worked
 501 just fine.  So far I have only done the quick calibration.  It was
 502 slow enough for me, so I will leave the more extensive calibration for
 503 another day.&lt;/p&gt;
 504
 505 &lt;p&gt;After calibration, I get a
 506 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ICC_profile&quot;&gt;ICC color
 507 profile&lt;/a&gt; file that can be passed to programs understanding such
 508 tools.  KDE do not seem to understand it out of the box, so I searched
 509 for command line tools to use to load the color profile into X.
 510 xcalib was the first one I found, and it seem to work fine for single
 511 monitor setups.  But for my video player, a laptop with a flat screen
 512 attached, it was unable to load the color profile for the correct
 513 monitor.  After searching a bit, I
 514 &lt;a href=&quot;http://ubuntuforums.org/showthread.php?t=1347896&quot;&gt;discovered&lt;/a&gt;
 515 that the dispwin tool from the argyll package would do what I wanted,
 516 and a simple&lt;/p&gt;
 517
 518 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
 519 dispwin -d 1 profile.icc
 520 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
 521
 522 &lt;p&gt;later I had the color profile loaded for the correct monitor.  The
 523 result was a bit more pink than I expected.  I guess I picked the
 524 wrong monitor type for the &quot;led&quot; monitor I got, but the result is good
 525 enough for now.&lt;/p&gt;
 526 </description>
 527         </item>
 528
 529         <item>
 530                 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
 531                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
 532                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
 533                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
 534                 <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
 535 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
 536 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
 537 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
 538 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
 539 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
 540 dag.&lt;/p&gt;
 541
 542 &lt;dl&gt;
 543
 544 &lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
 545
 546 &lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
 547 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
 548 inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
 549 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
 550 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
 551 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
 552 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
 553 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
 554 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
 555 området 10-35, og jeg har startet på
 556 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
 557 database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
 558
 559 &lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
 560
 561 &lt;dd&gt;I fjor lanserte
 562 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
 563 sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
 564 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
 565 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
 566 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
 567 kan hentes ut ved hjelp av et
 568 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
 569 som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;.  Stasjonslisten
 570 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
 571 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
 572
 573
 574
 575 &lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
 576
 577 &lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
 578 landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
 579 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
 580 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
 581 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
 582 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
 583
 584 &lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
 585
 586 &lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
 587 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
 588 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
 589 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
 590 tiden.&lt;/dd&gt;
 591
 592 &lt;/dl&gt;
 593
 594 &lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
 595 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
 596 inn driftstoffpriser hver måned og
 597 &lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
 598 PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 599
 600 &lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
 601 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
 602 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
 603 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
 604 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
 605 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
 606 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
 607 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
 608 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
 609 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
 610 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
 611 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
 612
 613 &lt;table&gt;
 614
 615 &lt;tr&gt;
 616 &lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
 617 &lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
 618 &lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
 619 &lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
 620 &lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
 621 &lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
 622 &lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
 623 &lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
 624 &lt;/tr&gt;
 625
 626 &lt;tr&gt;
 627 &lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
 628 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 629 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 630 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 631 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 632 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 633 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 634 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 635 &lt;/tr&gt;
 636
 637 &lt;tr&gt;
 638 &lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
 639 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 640 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 641 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 642 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
 643 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 644 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 645 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 646 &lt;/tr&gt;
 647
 648 &lt;tr&gt;
 649 &lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
 650 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 651 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 652 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 653 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 654 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 655 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 656 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 657 &lt;/tr&gt;
 658
 659 &lt;tr&gt;
 660 &lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
 661 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
 662 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 663 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 664 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 665 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 666 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 667 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
 668 &lt;/tr&gt;
 669
 670 &lt;/table&gt;
 671
 672 &lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
 673 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
 674 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
 675 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
 676 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
 677 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
 678 innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
 679
 680 &lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
 681 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
 682 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
 683 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
 684 </description>
 685         </item>
 686
 687         <item>
 688                 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
 689                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
 690                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
 691                 <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
 692                 <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
 693 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
 694 sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
 695 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
 696 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
 697 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
 698 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
 699 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
 700 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
 701 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
 702 lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
 703 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
 704 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
 705 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
 706 titt på
 707 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
 708 med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
 709 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
 710 bensinprisene i Norge
 711 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
 712 deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
 713 bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
 714
 715 &lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
 716 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
 717 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
 718 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
 719 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
 720 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
 721 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
 722 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
 723 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
 724 </description>
 725         </item>
 726
 727         </channel>
 728 </rss>