1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/' xmlns:
atom=
"http://www.w3.org/2005/Atom">
4 <title>Petter Reinholdtsen
</title>
5 <description></description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
7 <atom:link href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel=
"self" type=
"application/rss+xml" />
10 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</guid>
13 <pubDate>Tue,
27 Nov
2012 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
15 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
09/
27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/
18323147/
">politiet
16 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a
> i
17 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
18 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
19 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
20 artikkelen at
</p
>
23 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
24 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
25 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
26 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
27 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
30 <p
>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
31 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
32 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
33 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
34 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
35 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
36 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
37 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
38 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
39 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
40 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
41 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
42 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
43 (noe de kanskje angret på
44 <a href=
"http://www.digi.no/
216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett
">da
45 mobilnettet brøt sammen
</a
>), hvilket betyr at alle samtaler
46 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
47 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
48 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
49 mediehus nå for tiden.
</p
>
51 <p
>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
52 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
53 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
54 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p
>
56 <p
>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
57 problemstillingen i sin bok
58 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=
40&bokId=
978-
82-
7147-
358-
7">Digitalt
59 kildevern
</a
> som ble lansert i år og
60 <a href=
"http://www.netthoder.no/
2012/
04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/
">presentert
61 på et NONA-møte i april
</a
>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
62 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
63 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
64 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
65 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
66 mange år nå.
</p
>
71 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</title>
72 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</link>
73 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</guid>
74 <pubDate>Wed,
21 Nov
2012 17:
10:
00 +
0100</pubDate>
75 <description><p
>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
76 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
">forespørsel
77 om å reservere meg mot at BankID
</a
> brukes til å få tilgang til
78 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
79 beskjed om at min henvendelse har fått
80 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=
2012/
3446&searchType=advanced
&list2=
94&caseSearch=true
&sortField=doknr
">saksnummer
81 12/
3446 hos FAD
</a
>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
82 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p
>
85 <p
>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
86 <br
>From: Hornnes Stig
&lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
&gt;
87 <br
>To: Petter Reinholdtsen
88 <br
>Subject: Reservasjon mot BankID
</p
>
90 <p
>Hei Petter,
</p
>
92 <p
>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
93 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
94 reservere seg på denne måten.
</p
>
96 <p
>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
97 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
98 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
99 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
100 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
101 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p
>
103 <p
>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
104 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
105 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
106 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
107 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
108 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
109 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
110 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p
>
112 <p
>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
113 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
114 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
115 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
116 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
117 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
118 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
119 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
120 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p
>
123 <br
>Stig Hornnes
124 <br
>Rådgiver - FAD
</p
>
127 <p
>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
128 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
129 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
130 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
131 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
132 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
133 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
136 <p
>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
137 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
138 nøkkel-kryptering, eller
139 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi
">asymmetrisk
140 kryptografi
</a
> som det også kalles. En fin beskrivelse
141 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=
63068">finnes på
142 matematikk.org
</a
>:
</p
>
145 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
146 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
147 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
148 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
151 <p
>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
152 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
153 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
154 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
155 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
156 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
157 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
158 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
159 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
160 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p
>
165 <title>Why isn
't the value of copyright taxed?
</title>
166 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html
</link>
167 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html
</guid>
168 <pubDate>Sat,
17 Nov
2012 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
169 <description><p
>While working on a
170 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">Norwegian
171 translation of the Free Culture by Lawrence Lessig
</a
> (
76% done),
172 which cover the problems with todays copyright law and how it stifles
173 creativity, one idea occurred to me. The idea is to get the tax
174 office to help make more works enter the public domain and also help
175 make it easier to clear rights for using copyrighted works.
</p
>
177 <p
>I mentioned this idea briefly during Yesterdays
178 <a href=
"http://www.farmann.no/
2012/
11/
14/john-perry-barlow-in-oslo-friday-nov-
16
179 -
15-
30-
19-
00/
">presentation
180 by John Perry Barlow
</a
>, and concluded that it was best to put it
181 in writing for a wider audience. The idea is not really based on the
182 argument that copyrighted works are
"intellectual property
", as the
183 core requirement is that copyrighted work have value for the copyright
184 holder and the tax office like to collect their share from any value
185 controlled by the citizens in a country. I
'm sharing the idea here to
186 let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of
189 <p
>Most valuables are taxed by the government. At least here in
190 Norway, the amount of money you have, the value of our land property,
191 the value of your house, the value of your car, the value of our
192 stocks and other valuables are all added together. If the tax value
193 of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some
194 taxes for these values. And copyrighted work have value. It have
195 value for the rights holder, who can earn money selling access to the
196 work. But it is not included in the tax calculations? Why not?
</p
>
198 <p
>If the government want to tax copyrighted works, it would want to
199 maintain a database of all the copyrighted works and who are the
200 rights holders for a given works, to be able to associate the works
201 value to the right citizen or company for tax purposes. If such
202 database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to
203 for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very
204 hard operation with todays copyright law. To ensure that copyright
205 holders keep the database up-to-date, it would have to become a
206 requirement to be able to collect money for granting access to
207 copyrighted works that the work is listed in the database with the
208 correct right holder.
</p
>
210 <p
>If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes,
211 they will have a small incentive to
"disown
" their copyright, and let
212 the work enter the public domain. For works with several right holders
213 one of the right holders could state (and get it registered in the
214 database) that she do not need to be consulted when clearing rights to
215 use the work in question and thus will not get any income from that
216 work. Stating this would have to be impossible to revert and stop the
217 tax office from adding the value of that work to the given citizens
218 tax calculation. I assume the copyright law would stay the same,
219 allowing creators to pick a license of their choosing, and also
220 allowing them to put their work directly in the public domain. The
221 existence of such database will make it even easier to clear rights,
222 and if the right holders listed in the database is taxed, this system
223 would increase the amount of works that enter the public domain.
</p
>
225 <p
>The effect would be that the tax office help to make it easier to
226 get rights to use the works that have not yet entered the public
227 domain and help to get more work into the public domain and .
</p
>
229 <p
>Why have such taxing not happened yet? I am sure the tax office
230 would like to tax copyrighted work values if they could.
</p
>
235 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</title>
236 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</link>
237 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</guid>
238 <pubDate>Fri,
16 Nov
2012 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
239 <description><p
>Onsdag i denne uka annonserte
240 <a href=
"http://www.fad.dep.no/
">Fornyingsdepartementet
</a
> at de har
241 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
242 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
243 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
244 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
">hvorfor
245 jeg ikke vil ha BankID
</a
> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
246 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
247 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p
>
249 <p
>Jeg har derfor valgt å bruke
250 <a href=
"http://www.skandibanken.no/
">Skandiabanken
</a
> (det er flere
251 banker som ikke krever BankID, se
252 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID
">Wikipedia for en
253 liste
</a
>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
254 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
255 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
256 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
257 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
258 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
259 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
260 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
261 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p
>
263 <p
>Når en i tillegg fra
264 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">oppslag
265 i Aftenposten
</a
> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
266 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
267 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
268 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
269 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
270 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
271 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p
>
273 <p
><blockquote
>
274 <p
>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
275 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
276 <br
>To: postmottak (at) fad.dep.no
277 <br
>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p
>
279 <p
>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
280 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
281 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
282 pressemelding[
2].
</p
>
284 <p
>1)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a
> &gt;
285 <br
>2)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a
> &gt;
</p
>
287 <p
>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
288 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
289 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
290 innlogging med BankID.
</p
>
292 <p
>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
293 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
294 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
295 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
296 informasjon om meg.
</p
>
298 <p
>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
299 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
300 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
301 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
302 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
303 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p
>
305 <p
>3)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a
> &gt;
</p
>
307 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
308 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
309 det gjelder tilgang til
"min
" informasjon hos det offentlige, i
310 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
311 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p
>
314 <br
>Vennlig hilsen
315 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
318 <p
>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
319 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p
>
321 <p
>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
322 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
323 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
324 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
325 på både
"min
" offentlige og private nøkkel.
</p
>
330 <title>Debian Edu interview: Angela Fuß
</title>
331 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html
</link>
332 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html
</guid>
333 <pubDate>Wed,
14 Nov
2012 21:
30:
00 +
0100</pubDate>
334 <description><p
>Here is another interview with one of the people in the
<a
335 href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu and Skolelinux
</a
>
336 community. I am running short on people willing to be interviewed, so
337 if you know about someone I should interview, Please send me an email.
338 After asking for many months, I finally managed to lure another one of
339 the people behind the German
340 "<a href=
"http://wiki.it-zukunft-schule.de/
">IT-Zukunft Schule
</a
>"
341 project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm
342 welcome to Angela Fuß. :)
</p
>
344 <p
><strong
>Who are you, and how do you spend your days?
</strong
></p
>
346 <p
>I am a
39-year-old woman living in the very north of Germany near
347 Denmark. I live in a patchwork family with
"my man
" Mike Gabriel, my
348 two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.
350 <p
>At the moment - because of our little baby - I am spending most of
351 the day by being a caring and organising mom for all the kids.
352 Besides that I am really involved into and occupied with several inner
353 growth processes: New born souls always bring the whole familiar
354 system into movement and that needs time and focus ;-). We are also
355 in the middle of buying a house and moving to it.
</p
>
357 <p
>In
2013 I will work again in my job in a German foundation for
358 nature conservation. I am doing public relation work there. Besides
359 that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am
360 working in our own school project
"IT-Zukunft Schule
" in North
361 Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer
362 relationship management and the communication processes in the
365 <p
>Since
2001 I constantly have been training myself in communication
366 and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener
367 and a yoga teacher.
</p
>
369 <p
><strong
>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
370 project?
</strong
></p
>
372 <p
>I fell in love with Mike ;-).
</p
>
374 <p
>Very soon after getting to know him I was completely enrolled into
375 Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly
376 founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for
377 their IT environment. Often when Mike came home from working at the
378 newly founded school I found myself listening to his complaints about
379 several points where the communication with the schools head or the
380 teachers did not work. So we were clear that he would not work for
381 one more school if we did not set up a structure for communication
382 between him, the schools head, the teachers, the students and the
385 <p
>Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we
386 started to get an overview of free software solutions suitable for
387 schools. One day before Christmas
2010 Mike and I had a date with Kurt
388 Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building
389 networks of people and in being in communication we dived into
390 Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern
393 <p
>For information about our school project you can read
394 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html
">the
395 interview with Mike Gabriel
</a
>.
</p
>
397 <p
><strong
>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
398 Edu?
</strong
></p
>
400 <p
>First I have to say: I cannot answer this question technically. My
401 answer comes rather from a social point of view.
</p
>
403 <p
>The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large
404 and strong international community of Debian Developers in the
405 background which is very alive and connected over mailinglists, blogs
406 and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If
407 something does not work they will somehow fix it. All is well
408 ;-). This is of course a user experience. What I also get as a big
409 advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and
410 works with it can also contribute to it - that includes students,
411 teachers, parents...
</p
>
413 <p
><strong
>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
414 Edu?
</strong
></p
>
416 <p
>I will answer this question relating to the internal structure of
417 Skolelinux / Debian Edu.
</p
>
419 <p
>What I see as a major disadvantage is that there is a gap between
420 the group of developers for Debian Edu and the people who make the
421 marketing, that means the people that bring Skolelinux to the
422 schools. There is a lack of communication between these two groups and
423 I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.
</p
>
425 <p
>Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a
426 do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a
427 democracy or some kind of hierarchical project structure would be good
428 and helpful. I am also missing some kind of contact between the
429 Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international
430 level. I think it would be good if there was more sharing between the
431 different countries using Skolelinux / Debian Edu.
</p
>
433 <p
><strong
>Which free software do you use daily?
</strong
></p
>
435 <p
>On my laptop I am still using an Ubuntu
10.04 with a Gnome Desktop
436 on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin,
437 LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of
438 my N900 running with Maemo.
</p
>
440 <p
><strong
>Which strategy do you believe is the right one to use to
441 get schools to use free software?
</strong
></p
>
443 <p
>I am really convinced that in our school project
"IT-Zukunft
444 Schule
" we have developed (and keep developing) a great way to get
445 schools to use Free Software. We have written a detailed concept for
446 that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the
447 strategy has three crucial pillars:
</p
>
451 <li
>We really take time to get what sort of stories, questions and
452 concerns the schools head and the teachers have about using different
453 kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.
</li
>
455 <li
>Our solution for schools is never just technical. In the centre
456 are always the people who are going to use the software. From the very
457 beginning of the planning for a school, we tell the schools head that
458 they are paying us not only for a technical solution for their school,
459 they also pay us for leading all the communication processes
460 needed. If they do not want that, we are not working with them because
461 we cannot give a guarantee for the quality of our work then.
</li
>
463 <li
>Another focus lies in the training of teachers and students in
464 co-administrating the IT-System at their school. They start getting in
465 contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the
466 offer to become more and more independent from us.
</li
>
473 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</title>
474 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</link>
475 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</guid>
476 <pubDate>Sun,
11 Nov
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
477 <description><p
>Leste nettopp
478 <a href=
"http://www.digi.no/
905822/fikk-koffert-avtale
">Digiartikkel om
479 Idex
</a
>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
480 fingeravtrykksløsningen de lager:
483 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
484 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
485 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
486 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
487 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
488 sveiper en innrullert finger over sensoren.
491 <p
>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
492 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
493 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
494 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
495 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
496 som har testet, f.eks.
497 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/
2009/
02/
03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/
">Chris
498 Paget
</a
>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
499 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
500 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
501 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
502 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates
">De forente
503 Arabiske Emirater
</a
> av at
504 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
12/
10/
15/
1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database
">de
505 har verdens største biometriske database
</a
>, der databasen inneholder
506 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
507 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
508 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
509 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p
>
511 <p
>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
512 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
513 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p
>
518 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
519 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
520 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
521 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
522 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
524 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
525 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
526 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
527 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
528 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
529 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
530 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
531 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
532 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
533 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
534 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
535 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
536 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
537 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
538 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
540 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
541 brukere av FiksGataMi? Se
542 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
543 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
545 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
546 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
551 <title>The European Central Bank (ECB) take a look at bitcoin
</title>
552 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html
</link>
553 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html
</guid>
554 <pubDate>Sun,
4 Nov
2012 08:
30:
00 +
0100</pubDate>
555 <description><p
>Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB)
556 <a href=
"http://www.ecb.europa.eu/pub/pdf/other/virtualcurrencyschemes201210en.pdf
">releasing
557 a report (PDF)
</a
> about virtual currencies and
558 <a href=
"http://www.bitcoin.org/
">bitcoin
</a
>. It is interesting to
559 see how a member of the bitcoin community
560 <a href=
"http://blog.bitinstant.com/blog/
2012/
10/
30/the-ecb-report-on-bitcoin-and-virtual-currencies.html
">receive
561 the report
</a
>. As for the future, I suspect the central banks and
562 the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid
563 competition. My thoughts go to the
564 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Wörgl
">Wörgl experiment
</a
> with
565 negative inflation on cash which was such a success that it was
566 terminated by the Austrian National Bank in
1933. A successful
567 alternative would be a threat to the current money system and gain
568 powerful forces to work against it.
</p
>
570 <p
>While checking out the current status of bitcoin, I also discovered
571 that the community already seem to have
572 <a href=
"http://www.theverge.com/
2012/
8/
27/
3271637/bitcoin-savings-trust-pyramid-scheme-shuts-down
">experienced
573 its first pyramid game / Ponzi scheme
</a
>. Not very surprising, given
574 how members of
"small
" communities tend to trust each other. I guess
575 enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere
576 wealth is available.
</p
>
581 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
582 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
583 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
584 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
585 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
586 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
587 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
588 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
589 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
590 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
591 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
592 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
593 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
594 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
595 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
596 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
597 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
598 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
599 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
600 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
601 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
602 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
603 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
604 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
605 kanalens begrensede midler.
</p
>
607 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
608 til Frikanalen. Mens det i
609 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
610 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
614 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
615 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
616 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
617 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
618 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
619 i forbindelse med valg.
623 <p
>Så har kulturdepartementet
624 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
625 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
629 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
630 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
632 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
633 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
634 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
635 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
637 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
638 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
639 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
640 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
644 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
645 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
646 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
647 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
649 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
650 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
651 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
652 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
653 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
657 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
658 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
659 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
660 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
661 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
662 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
663 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
664 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
665 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
666 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
667 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
670 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
671 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
672 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
673 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
674 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
675 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
680 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick
</title>
681 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</link>
682 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</guid>
683 <pubDate>Fri,
26 Oct
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
684 <description><p
>I work at the
<a href=
"http://www.uio.no/
">University of Oslo
</a
>
685 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
686 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
687 <a href=
"http://www.nuug.no/
">the NUUG association
</a
>, which in turn
688 make me a member of
<a href=
"http://www.usenix.org/
">USENIX
</a
>. NUUG
689 is an member organisation for us in Norway interested in free
690 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
691 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
692 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
693 <a href=
"https://www.usenix.org/publications/login
">;login:
</a
> in the
694 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
695 it every time.
</p
>
697 <p
>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
698 article by
<a href=
"http://www.skendric.com/
">Stuart Kendrick
</a
> from
699 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
700 "<a href=
"https://www.usenix.org/publications/login/october-
2012-volume-
37-number-
5/what-takes-us-down
">What
701 Takes Us Down
</a
>" (longer version also
702 <a href=
"http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/
2012-
06-
30/What-Takes-Us-Down.pdf
">available
703 from his own site
</a
>), where he report what he found when he
704 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
705 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
706 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
707 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
708 me was the kind of reporting they had put in place since
2000.
<p
>
710 <p
>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
711 standardised messages to this list when a outage was planned or when
712 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
713 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
714 article: First the unplanned outage:
716 <blockquote
><pre
>
717 Subject: Exchange
2003 Cluster Issues
718 Severity: Critical (Unplanned)
719 Start: Monday, May
7,
2012,
11:
58
720 End: Monday, May
7,
2012,
12:
38
723 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
726 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
727 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
729 </pre
></blockquote
>
731 Next the planned outage:
733 <blockquote
><pre
>
734 Subject: H Building Switch Upgrades
735 Severity: Major (Planned)
736 Start: Saturday, June
16,
2012,
06:
00
737 End: Saturday, June
16,
2012,
16:
00
740 Description: Currently, Catalyst
4006s provide
10/
100 Ethernet to end-
741 stations. We will replace these with newer Catalyst
743 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
744 this work. Afterward, they will have gigabit
747 </pre
></blockquote
>
749 <p
>He notes in his article that the date formats and other fields have
750 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
751 into a database for further analysis, and I would have used ISO
8601
752 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
753 people to write
'2012-
06-
16 06:
00 +
0000' instead of the start time
754 format listed above). There are also other issues with the format
755 that could be improved, read the article for the details.
</p
>
757 <p
>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
758 good idea that I would like to get it implemented here at the
759 university too. We do register
760 <a href=
"http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/
">planned
761 changes and outages in a calendar
</a
>, and report the to a mailing
762 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
763 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
764 for other sites to consider too?
</p
>
projects / homepage.git / blob