]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/index.html
Publiser.
[homepage.git] / blog / index.html
1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
4 <head>
5 <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen</title>
7 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
10 </head>
11 <body>
12 <div class="title">
13 <h1>
14 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
15
16 </h1>
17
18 </div>
19
20
21
22 <div class="entry">
23 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a></div>
24 <div class="date">27th November 2012</div>
25 <div class="body"><p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
26 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
27 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
28 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
29 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
30 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
31 artikkelen at</p>
32
33 <blockquote>
34 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
35 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
36 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
37 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
38 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
39 </blockquote>
40
41 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
42 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
43 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
44 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
45 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
46 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
47 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
48 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
49 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
50 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
51 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
52 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
53 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
54 (noe de kanskje angret på
55 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
56 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
57 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
58 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
59 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
60 mediehus nå for tiden.</p>
61
62 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
63 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
64 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
65 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
66
67 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
68 problemstillingen i sin bok
69 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
70 kildevern</a> som ble lansert i år og
71 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
72 på et NONA-møte i april</a>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
73 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
74 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
75 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
76 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
77 mange år nå.</p>
78 </div>
79 <div class="tags">
80
81
82 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
83
84
85 </div>
86 </div>
87 <div class="padding"></div>
88
89 <div class="entry">
90 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a></div>
91 <div class="date">21st November 2012</div>
92 <div class="body"><p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
93 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
94 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
95 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
96 beskjed om at min henvendelse har fått
97 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
98 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
99 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:</p>
100
101 <blockquote>
102 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
103 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
104 <br>To: Petter Reinholdtsen
105 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
106
107 <p>Hei Petter,</p>
108
109 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
110 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
111 reservere seg på denne måten.</p>
112
113 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
114 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
115 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
116 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
117 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
118 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
119
120 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
121 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
122 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
123 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
124 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
125 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
126 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
127 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
128
129 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
130 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
131 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
132 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
133 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
134 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
135 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
136 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
137 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
138
139 <p>Mvh
140 <br>Stig Hornnes
141 <br>Rådgiver - FAD</p>
142 </blockquote>
143
144 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
145 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
146 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
147 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
148 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
149 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
150 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
151 steg.</p>
152
153 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
154 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
155 nøkkel-kryptering, eller
156 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
157 kryptografi</a> som det også kalles. En fin beskrivelse
158 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
159 matematikk.org</a>:</p>
160
161 <blockquote>
162 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
163 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
164 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
165 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
166 </blockquote>
167
168 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
169 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
170 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
171 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
172 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
173 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
174 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
175 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
176 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
177 på mine vegne. BankID er ikke en slik.</p>
178 </div>
179 <div class="tags">
180
181
182 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
183
184
185 </div>
186 </div>
187 <div class="padding"></div>
188
189 <div class="entry">
190 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_isn_t_the_value_of_copyright_taxed_.html">Why isn't the value of copyright taxed?</a></div>
191 <div class="date">17th November 2012</div>
192 <div class="body"><p>While working on a
193 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">Norwegian
194 translation of the Free Culture by Lawrence Lessig</a> (76% done),
195 which cover the problems with todays copyright law and how it stifles
196 creativity, one idea occurred to me. The idea is to get the tax
197 office to help make more works enter the public domain and also help
198 make it easier to clear rights for using copyrighted works.</p>
199
200 <p>I mentioned this idea briefly during Yesterdays
201 <a href="http://www.farmann.no/2012/11/14/john-perry-barlow-in-oslo-friday-nov-16
202 -15-30-19-00/">presentation
203 by John Perry Barlow</a>, and concluded that it was best to put it
204 in writing for a wider audience. The idea is not really based on the
205 argument that copyrighted works are "intellectual property", as the
206 core requirement is that copyrighted work have value for the copyright
207 holder and the tax office like to collect their share from any value
208 controlled by the citizens in a country. I'm sharing the idea here to
209 let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of
210 arguments.</p>
211
212 <p>Most valuables are taxed by the government. At least here in
213 Norway, the amount of money you have, the value of our land property,
214 the value of your house, the value of your car, the value of our
215 stocks and other valuables are all added together. If the tax value
216 of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some
217 taxes for these values. And copyrighted work have value. It have
218 value for the rights holder, who can earn money selling access to the
219 work. But it is not included in the tax calculations? Why not?</p>
220
221 <p>If the government want to tax copyrighted works, it would want to
222 maintain a database of all the copyrighted works and who are the
223 rights holders for a given works, to be able to associate the works
224 value to the right citizen or company for tax purposes. If such
225 database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to
226 for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very
227 hard operation with todays copyright law. To ensure that copyright
228 holders keep the database up-to-date, it would have to become a
229 requirement to be able to collect money for granting access to
230 copyrighted works that the work is listed in the database with the
231 correct right holder.</p>
232
233 <p>If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes,
234 they will have a small incentive to "disown" their copyright, and let
235 the work enter the public domain. For works with several right holders
236 one of the right holders could state (and get it registered in the
237 database) that she do not need to be consulted when clearing rights to
238 use the work in question and thus will not get any income from that
239 work. Stating this would have to be impossible to revert and stop the
240 tax office from adding the value of that work to the given citizens
241 tax calculation. I assume the copyright law would stay the same,
242 allowing creators to pick a license of their choosing, and also
243 allowing them to put their work directly in the public domain. The
244 existence of such database will make it even easier to clear rights,
245 and if the right holders listed in the database is taxed, this system
246 would increase the amount of works that enter the public domain.</p>
247
248 <p>The effect would be that the tax office help to make it easier to
249 get rights to use the works that have not yet entered the public
250 domain and help to get more work into the public domain and .</p>
251
252 <p>Why have such taxing not happened yet? I am sure the tax office
253 would like to tax copyrighted work values if they could.</p>
254 </div>
255 <div class="tags">
256
257
258 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
259
260
261 </div>
262 </div>
263 <div class="padding"></div>
264
265 <div class="entry">
266 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a></div>
267 <div class="date">16th November 2012</div>
268 <div class="body"><p>Onsdag i denne uka annonserte
269 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
270 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
271 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
272 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om
273 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
274 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
275 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
276 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
277
278 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
279 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
280 banker som ikke krever BankID, se
281 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
282 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
283 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
284 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
285 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
286 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
287 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
288 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
289 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
290 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
291
292 <p>Når en i tillegg fra
293 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
294 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
295 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
296 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
297 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
298 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
299 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
300 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
301
302 <p><blockquote>
303 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
304 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
305 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
306 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
307
308 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
309 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
310 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
311 pressemelding[2].</p>
312
313 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
314 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
315
316 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
317 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
318 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
319 innlogging med BankID.</p>
320
321 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
322 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
323 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
324 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
325 informasjon om meg.</p>
326
327 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
328 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
329 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
330 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
331 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
332 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
333
334 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
335
336 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
337 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
338 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
339 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
340 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
341
342 <p>--
343 <br>Vennlig hilsen
344 <br>Petter Reinholdtsen</p>
345 </blockquote>
346
347 <p>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
348 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
349
350 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
351 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
352 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
353 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
354 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
355 </div>
356 <div class="tags">
357
358
359 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
360
361
362 </div>
363 </div>
364 <div class="padding"></div>
365
366 <div class="entry">
367 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html">Debian Edu interview: Angela Fuß</a></div>
368 <div class="date">14th November 2012</div>
369 <div class="body"><p>Here is another interview with one of the people in the <a
370 href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
371 community. I am running short on people willing to be interviewed, so
372 if you know about someone I should interview, Please send me an email.
373 After asking for many months, I finally managed to lure another one of
374 the people behind the German
375 "<a href="http://wiki.it-zukunft-schule.de/">IT-Zukunft Schule</a>"
376 project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm
377 welcome to Angela Fuß. :)</p>
378
379 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
380
381 <p>I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near
382 Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my
383 two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.
384
385 <p>At the moment - because of our little baby - I am spending most of
386 the day by being a caring and organising mom for all the kids.
387 Besides that I am really involved into and occupied with several inner
388 growth processes: New born souls always bring the whole familiar
389 system into movement and that needs time and focus ;-). We are also
390 in the middle of buying a house and moving to it.</p>
391
392 <p>In 2013 I will work again in my job in a German foundation for
393 nature conservation. I am doing public relation work there. Besides
394 that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am
395 working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North
396 Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer
397 relationship management and the communication processes in the
398 project.</p>
399
400 <p>Since 2001 I constantly have been training myself in communication
401 and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener
402 and a yoga teacher.</p>
403
404 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
405 project?</strong></p>
406
407 <p>I fell in love with Mike ;-).</p>
408
409 <p>Very soon after getting to know him I was completely enrolled into
410 Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly
411 founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for
412 their IT environment. Often when Mike came home from working at the
413 newly founded school I found myself listening to his complaints about
414 several points where the communication with the schools head or the
415 teachers did not work. So we were clear that he would not work for
416 one more school if we did not set up a structure for communication
417 between him, the schools head, the teachers, the students and the
418 parents.</p>
419
420 <p>Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we
421 started to get an overview of free software solutions suitable for
422 schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt
423 Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building
424 networks of people and in being in communication we dived into
425 Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern
426 Germany.</p>
427
428 <p>For information about our school project you can read
429 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">the
430 interview with Mike Gabriel</a>.</p>
431
432 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
433 Edu?</strong></p>
434
435 <p>First I have to say: I cannot answer this question technically. My
436 answer comes rather from a social point of view.</p>
437
438 <p>The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large
439 and strong international community of Debian Developers in the
440 background which is very alive and connected over mailinglists, blogs
441 and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If
442 something does not work they will somehow fix it. All is well
443 ;-). This is of course a user experience. What I also get as a big
444 advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and
445 works with it can also contribute to it - that includes students,
446 teachers, parents...</p>
447
448 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
449 Edu?</strong></p>
450
451 <p>I will answer this question relating to the internal structure of
452 Skolelinux / Debian Edu.</p>
453
454 <p>What I see as a major disadvantage is that there is a gap between
455 the group of developers for Debian Edu and the people who make the
456 marketing, that means the people that bring Skolelinux to the
457 schools. There is a lack of communication between these two groups and
458 I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.</p>
459
460 <p>Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a
461 do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a
462 democracy or some kind of hierarchical project structure would be good
463 and helpful. I am also missing some kind of contact between the
464 Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international
465 level. I think it would be good if there was more sharing between the
466 different countries using Skolelinux / Debian Edu.</p>
467
468 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
469
470 <p>On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop
471 on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin,
472 LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of
473 my N900 running with Maemo.</p>
474
475 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
476 get schools to use free software?</strong></p>
477
478 <p>I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft
479 Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get
480 schools to use Free Software. We have written a detailed concept for
481 that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the
482 strategy has three crucial pillars:</p>
483
484 <ul>
485
486 <li>We really take time to get what sort of stories, questions and
487 concerns the schools head and the teachers have about using different
488 kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.</li>
489
490 <li>Our solution for schools is never just technical. In the centre
491 are always the people who are going to use the software. From the very
492 beginning of the planning for a school, we tell the schools head that
493 they are paying us not only for a technical solution for their school,
494 they also pay us for leading all the communication processes
495 needed. If they do not want that, we are not working with them because
496 we cannot give a guarantee for the quality of our work then.</li>
497
498 <li>Another focus lies in the training of teachers and students in
499 co-administrating the IT-System at their school. They start getting in
500 contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the
501 offer to become more and more independent from us.</li>
502
503 </ul>
504 </div>
505 <div class="tags">
506
507
508 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
509
510
511 </div>
512 </div>
513 <div class="padding"></div>
514
515 <div class="entry">
516 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a></div>
517 <div class="date">11th November 2012</div>
518 <div class="body"><p>Leste nettopp
519 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
520 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
521 fingeravtrykksløsningen de lager:
522
523 <blockquote>
524 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
525 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
526 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
527 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
528 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
529 sveiper en innrullert finger over sensoren.
530 </blockquote>
531
532 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
533 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
534 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
535 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
536 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
537 som har testet, f.eks.
538 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
539 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
540 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
541 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
542 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
543 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
544 Arabiske Emirater</a> av at
545 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
546 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
547 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
548 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
549 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
550 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
551
552 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
553 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
554 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
555 </div>
556 <div class="tags">
557
558
559 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
560
561
562 </div>
563 </div>
564 <div class="padding"></div>
565
566 <div class="entry">
567 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a></div>
568 <div class="date"> 5th November 2012</div>
569 <div class="body"><p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
570
571 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
572 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 59 kommuner
573 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
574 13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
575 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
576 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
577 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
578 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
579 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
580 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
581 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
582 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
583 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
584 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
585 wiki</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
586
587 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
588 brukere av FiksGataMi? Se
589 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
590 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
591
592 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
593 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
594 </div>
595 <div class="tags">
596
597
598 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
599
600
601 </div>
602 </div>
603 <div class="padding"></div>
604
605 <div class="entry">
606 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_European_Central_Bank__ECB__take_a_look_at_bitcoin.html">The European Central Bank (ECB) take a look at bitcoin</a></div>
607 <div class="date"> 4th November 2012</div>
608 <div class="body"><p>Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB)
609 <a href="http://www.ecb.europa.eu/pub/pdf/other/virtualcurrencyschemes201210en.pdf">releasing
610 a report (PDF)</a> about virtual currencies and
611 <a href="http://www.bitcoin.org/">bitcoin</a>. It is interesting to
612 see how a member of the bitcoin community
613 <a href="http://blog.bitinstant.com/blog/2012/10/30/the-ecb-report-on-bitcoin-and-virtual-currencies.html">receive
614 the report</a>. As for the future, I suspect the central banks and
615 the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid
616 competition. My thoughts go to the
617 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wörgl">Wörgl experiment</a> with
618 negative inflation on cash which was such a success that it was
619 terminated by the Austrian National Bank in 1933. A successful
620 alternative would be a threat to the current money system and gain
621 powerful forces to work against it.</p>
622
623 <p>While checking out the current status of bitcoin, I also discovered
624 that the community already seem to have
625 <a href="http://www.theverge.com/2012/8/27/3271637/bitcoin-savings-trust-pyramid-scheme-shuts-down">experienced
626 its first pyramid game / Ponzi scheme</a>. Not very surprising, given
627 how members of "small" communities tend to trust each other. I guess
628 enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere
629 wealth is available.</p>
630 </div>
631 <div class="tags">
632
633
634 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
635
636
637 </div>
638 </div>
639 <div class="padding"></div>
640
641 <div class="entry">
642 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a></div>
643 <div class="date"> 2nd November 2012</div>
644 <div class="body"><p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
645 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
646 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
647 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>. Bakgrunnen var at
648 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
649 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
650 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
651 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
652 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
653 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
654 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
655 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
656 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
657 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
658 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
659 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
660 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
661 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
662 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
663 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
664 kanalens begrensede midler.</p>
665
666 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
667 til Frikanalen. Mens det i
668 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
669 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
670
671 <blockquote>
672
673 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
674 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
675 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
676 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
677 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
678 i forbindelse med valg.
679
680 </blockquote>
681
682 <p>Så har kulturdepartementet
683 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
684 all støtte for 2013</a>:</p>
685
686 <blockquote>
687
688 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
689 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
690
691 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
692 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
693 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
694 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
695
696 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
697 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
698 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
699 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
700
701 </blockquote>
702
703 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
704 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
705 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
706 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
707
708 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
709 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
710 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
711 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
712 annet om «åpne kanaler»:</p>
713
714 <blockquote>
715
716 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
717 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
718 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
719 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
720 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
721 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
722 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
723 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
724 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
725 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
726 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
727 </blockquote>
728
729 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
730 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
731 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
732 åpen blir “Frikanalen”?</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
733 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
734 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
735 </div>
736 <div class="tags">
737
738
739 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
740
741
742 </div>
743 </div>
744 <div class="padding"></div>
745
746 <div class="entry">
747 <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a></div>
748 <div class="date">26th October 2012</div>
749 <div class="body"><p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
750 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
751 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
752 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
753 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>. NUUG
754 is an member organisation for us in Norway interested in free
755 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
756 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
757 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
758 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
759 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
760 it every time.</p>
761
762 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
763 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
764 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
765 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
766 Takes Us Down</a>" (longer version also
767 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
768 from his own site</a>), where he report what he found when he
769 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
770 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
771 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
772 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
773 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
774
775 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
776 standardised messages to this list when a outage was planned or when
777 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
778 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
779 article: First the unplanned outage:
780
781 <blockquote><pre>
782 Subject: Exchange 2003 Cluster Issues
783 Severity: Critical (Unplanned)
784 Start: Monday, May 7, 2012, 11:58
785 End: Monday, May 7, 2012, 12:38
786 Duration: 40 minutes
787 Scope: Exchange 2003
788 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
789 a cluster failover.
790
791 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
792 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
793 Technician: [xxx]
794 </pre></blockquote>
795
796 Next the planned outage:
797
798 <blockquote><pre>
799 Subject: H Building Switch Upgrades
800 Severity: Major (Planned)
801 Start: Saturday, June 16, 2012, 06:00
802 End: Saturday, June 16, 2012, 16:00
803 Duration: 10 hours
804 Scope: H2 Transport
805 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
806 stations. We will replace these with newer Catalyst
807 4510s.
808 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
809 this work. Afterward, they will have gigabit
810 connectivity.
811 Technician: [xxx]
812 </pre></blockquote>
813
814 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
815 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
816 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
817 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
818 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
819 format listed above). There are also other issues with the format
820 that could be improved, read the article for the details.</p>
821
822 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
823 good idea that I would like to get it implemented here at the
824 university too. We do register
825 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
826 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
827 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
828 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
829 for other sites to consider too?</p>
830 </div>
831 <div class="tags">
832
833
834 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
835
836
837 </div>
838 </div>
839 <div class="padding"></div>
840
841 <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
842 <div id="sidebar">
843
844
845
846 <h2>Archive</h2>
847 <ul>
848
849 <li>2012
850 <ul>
851
852 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
853
854 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
855
856 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
857
858 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
859
860 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
861
862 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
863
864 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
865
866 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
867
868 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
869
870 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
871
872 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (9)</a></li>
873
874 </ul></li>
875
876 <li>2011
877 <ul>
878
879 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
880
881 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
882
883 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
884
885 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
886
887 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
888
889 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
890
891 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
892
893 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
894
895 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
896
897 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
898
899 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
900
901 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
902
903 </ul></li>
904
905 <li>2010
906 <ul>
907
908 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
909
910 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
911
912 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
913
914 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
915
916 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
917
918 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
919
920 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
921
922 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
923
924 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
925
926 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
927
928 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
929
930 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
931
932 </ul></li>
933
934 <li>2009
935 <ul>
936
937 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
938
939 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
940
941 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
942
943 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
944
945 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
946
947 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
948
949 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
950
951 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
952
953 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
954
955 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
956
957 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
958
959 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
960
961 </ul></li>
962
963 <li>2008
964 <ul>
965
966 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
967
968 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
969
970 </ul></li>
971
972 </ul>
973
974
975
976 <h2>Tags</h2>
977 <ul>
978
979 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
980
981 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
982
983 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
984
985 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (3)</a></li>
986
987 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
988
989 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
990
991 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
992
993 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (116)</a></li>
994
995 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
996
997 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
998
999 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
1000
1001 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (160)</a></li>
1002
1003 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (20)</a></li>
1004
1005 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
1006
1007 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (9)</a></li>
1008
1009 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (9)</a></li>
1010
1011 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (32)</a></li>
1012
1013 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
1014
1015 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
1016
1017 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
1018
1019 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
1020
1021 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
1022
1023 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (215)</a></li>
1024
1025 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (147)</a></li>
1026
1027 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
1028
1029 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
1030
1031 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (38)</a></li>
1032
1033 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (59)</a></li>
1034
1035 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
1036
1037 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
1038
1039 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
1040
1041 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
1042
1043 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
1044
1045 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
1046
1047 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
1048
1049 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (28)</a></li>
1050
1051 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
1052
1053 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
1054
1055 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (39)</a></li>
1056
1057 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
1058
1059 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
1060
1061 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (12)</a></li>
1062
1063 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
1064
1065 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
1066
1067 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
1068
1069 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
1070
1071 </ul>
1072
1073
1074 </div>
1075 <p style="text-align: right">
1076 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
1077 </p>
1078
1079 </body>
1080 </html>