1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/' xmlns:
atom=
"http://www.w3.org/2005/Atom">
4 <title>Petter Reinholdtsen
</title>
5 <description></description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
7 <atom:link href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel=
"self" type=
"application/rss+xml" />
10 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
13 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
15 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
16 overraske over at den så ut til å kjøre
17 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
18 Professional
</a
>.
</p
>
20 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
22 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
23 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
25 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
26 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
27 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
28 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
30 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
31 <ahref=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
32 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
37 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
38 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
39 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
40 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
41 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
42 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
43 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
44 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
45 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
47 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
49 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
50 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
51 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
53 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
55 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
56 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
57 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
58 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
60 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
61 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
63 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
64 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
66 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
68 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
71 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
72 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
74 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
75 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
76 under dette.
</p
>
81 <title>Second release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
</title>
82 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html
</link>
83 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Second_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html
</guid>
84 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
85 <description><p
>This weekend we wrapped up and published the second release
86 candidate for
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu /
87 Skolelinux
</a
> based on Squeeze. The full announcement did for some
88 reason not make it the project announcement list, but is
89 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-devel-announce/
2012/
02/msg00015.html
">available
</a
>
90 from the Debian development announcement list. Check it out if you
91 need a software solution for your school.
</p
>
96 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
97 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
98 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
99 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
100 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
101 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
102 høre fra nyvalgt leder i foreningen
103 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
104 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
106 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
108 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
109 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
110 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
111 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
112 på like vilkår. Nå er det
113 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
114 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
115 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
117 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
119 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
120 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
121 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
122 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
123 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
124 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
125 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
126 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
127 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
129 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
130 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
131 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
132 en periode på
5-
6 år.
</p
>
134 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
135 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
136 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
137 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
138 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
139 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
140 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
141 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
142 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
143 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
145 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
147 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
148 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
149 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
150 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
152 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
153 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
154 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
155 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
156 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
157 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
158 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
159 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
161 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
162 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
163 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
164 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
165 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
166 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
167 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
168 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
171 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
173 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
174 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
175 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
176 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
177 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
178 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
179 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
180 Foundation.
</p
>
182 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
183 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
184 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
185 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
186 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
187 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
188 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
189 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
191 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
192 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
193 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
194 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
195 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
196 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
197 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
198 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
200 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
201 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
202 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
203 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
204 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
205 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
206 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
207 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
208 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
209 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
211 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
213 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
214 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
215 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
216 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
217 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
218 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
220 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
221 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
223 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
224 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
225 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
226 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
227 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
228 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
229 støttetjenester.
</p
>
231 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
232 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
233 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
234 selges til kommuner.
</p
>
239 <title>First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
</title>
240 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html
</link>
241 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html
</guid>
242 <pubDate>Sun,
19 Feb
2012 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
243 <description><p
>One week delayed due to DVD build problems, we managed today to
244 wrap up and publish the first release candidate for
245 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu / Skolelinux
</a
> based
246 on Squeeze. The full announcement is
247 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
02/msg00001.html
">available
</a
>
248 on the project announcement list. Check it out if you need a software
249 solution for your school.
</p
>
254 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
255 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
256 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
257 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
258 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
259 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
260 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
261 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
262 Skolen
</a
>.
</p
>
264 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
266 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
267 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
268 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
270 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
272 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
273 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
274 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
275 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
276 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
279 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
281 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
282 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
283 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
284 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
285 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
287 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
289 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
290 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
291 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
292 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
294 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
296 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
297 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
298 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
299 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
300 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
301 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
302 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
303 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
305 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
306 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
308 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
309 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
310 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
311 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
312 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
313 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
314 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
315 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
316 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
317 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
322 <title>How to figure out which RAID disk to replace when it fail
</title>
323 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html
</link>
324 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html
</guid>
325 <pubDate>Tue,
14 Feb
2012 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
326 <description><p
>Once in a while my home server have disk problems. Thanks to Linux
327 Software RAID, I have not lost data yet (but
328 <a href=
"http://comments.gmane.org/gmane.linux.raid/
34532">I was
329 close
</a
> this summer :). But once a disk is starting to behave
330 funny, a practical problem present itself. How to get from the Linux
331 device name (like /dev/sdd) to something that can be used to identify
332 the disk when the computer is turned off? In my case I have SATA
333 disks with a unique ID printed on the label. All I need is a way to
334 figure out how to query the disk to get the ID out.
</p
>
336 <p
>After fumbling a bit, I
337 <a href=
"http://www.cyberciti.biz/faq/linux-getting-scsi-ide-harddisk-information/
">found
338 that hdparm -I
</a
> will report the disk serial number, which is
339 printed on the disk label. The following (almost) one-liner can be
340 used to look up the ID of all the failed disks:
</p
>
342 <blockquote
><pre
>
343 for d in $(cat /proc/mdstat |grep
'(F)
'|tr
' ' "\n
"|grep
'(F)
'|cut -d\[ -f1|sort -u);
345 printf
"Failed disk $d:
"
346 hdparm -I /dev/$d |grep
'Serial Num
'
348 </blockquote
></pre
>
350 <p
>Putting it here to make sure I do not have to search for it the
351 next time, and in case other find it useful.
</p
>
353 <p
>At the moment I have two failing disk. :(
</p
>
355 <blockquote
><pre
>
356 Failed disk sdd1: Serial Number: WD-WCASJ1860823
357 Failed disk sdd2: Serial Number: WD-WCASJ1860823
358 Failed disk sde2: Serial Number: WD-WCASJ1840589
359 </blockquote
></pre
>
361 <p
>The last time I had failing disks, I added the serial number on
362 labels I printed and stuck on the short sides of each disk, to be able
363 to figure out which disk to take out of the box without having to
364 remove each disk to look at the physical vendor label. The vendor
365 label is at the top of the disk, which is hidden when the disks are
366 mounted inside my box.
</p
>
368 <p
>I really wish the check_linux_raid Nagios plugin for checking Linux
370 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/n/nagios-plugins.html
">nagios-plugins-standard
</a
>
371 debian package would look up this value automatically, as it would
372 make the plugin a lot more useful when my disks fail. At the moment
373 it only report a failure when there are no more spares left (it really
374 should warn as soon as a disk is failing), and it do not tell me which
375 disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.
</p
>
380 <title>Automatic proxy configuration with Debian Edu / Skolelinux
</title>
381 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html
</link>
382 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html
</guid>
383 <pubDate>Mon,
13 Feb
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
384 <description><p
>New in the Squeeze version of
385 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu / Skolelinux
</a
> is the
386 ability for clients to automatically configure their proxy settings
387 based on their environment. We want all systems on the client to use
388 the WPAD based proxy definition fetched from
<tt
>http://wpad/wpad.dat
</tt
>, to
389 allow sites to control the proxy setting from a central place and make
390 sure clients do not have hard coded proxy settings. The schools can
391 change the global proxy setting by editing
392 <tt
>tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat
</tt
> and the change propagate
393 to all Debian Edu clients in the network.
</p
>
395 <p
>The problem is that some systems do not understand the WPAD system.
396 In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a
397 simple one, they can run arbitrary code):
</p
>
399 <blockquote
><pre
>
400 function FindProxyForURL(url, host)
402 if (!isResolvable(host) ||
403 isPlainHostName(host) ||
404 dnsDomainIs(host,
".intern
"))
405 return
"DIRECT
";
407 return
"PROXY webcache:
3128; DIRECT
";
409 </pre
></blockquote
>
411 <p
>to a proxy setting in the process environment looking like this:
</p
>
413 <blockquote
><pre
>
414 http_proxy=http://webcache:
3128/
415 ftp_proxy=http://webcache:
3128/
416 </pre
></blockquote
>
418 <p
>To do this conversion I developed a perl script that will execute
419 the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that
421 <tt
><a href=
"http://www.debian.org/
">http://www.debian.org/
</a
></tt
>,
422 and insert this extracted proxy URL in
<tt
>/etc/environment
</tt
> and
423 <tt
>/etc/apt/apt.conf
</tt
>. The perl script wpad-extract work just
424 fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the
425 javascript code is
<a href=
"http://bugs.debian.org/
631045">no longer
426 able to build
</a
> because the C library it depended on is now a C++
427 library. I hope someone find a solution to that problem before Wheezy
428 is frozen. An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to
429 use some other javascript library currently working in Wheezy, but no
430 known alternative is known at the moment.
</p
>
432 <p
>This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka
433 laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop
434 is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to
435 automatically use any proxy present and announced using the WPAD
436 feature when it is connected to other networks. And if no proxy is
437 announced, direct connections will be used instead.
</p
>
439 <p
>Silently using a proxy announced on the network might be a privacy
440 or security problem. But those controlling DHCP and DNS on a network
441 could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP
442 and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that
443 distinction to be academic. If you are afraid of using the wrong
444 proxy, you should avoid connecting to the network in question in the
445 first place. In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and
446 ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time
447 the network setup changes.
</p
>
449 <p
>The WPAD system is documented in a
450 <a href=
"http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-wrec-wpad-
01">IETF
451 draft
</a
> and a
452 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Web_Proxy_Autodiscovery_Protocol
">Wikipedia
453 page
</a
> for those that want to learn more.
</p
>
458 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
459 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
460 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
461 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
462 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
463 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
464 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
466 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
468 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
471 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
473 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
474 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
475 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
476 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
478 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
479 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
480 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
481 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
482 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
483 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
485 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
487 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
488 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
489 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
490 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
491 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
493 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
495 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
498 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
499 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
500 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
501 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
502 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
503 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
504 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
506 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
508 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
509 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
510 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
512 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
513 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
514 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
515 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
516 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
519 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
520 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
522 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
523 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
524 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
525 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
526 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
527 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
530 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
531 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
532 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
533 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
534 vil ha det.
</p
>
539 <title>Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night
</title>
540 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html
</link>
541 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html
</guid>
542 <pubDate>Sun,
5 Feb
2012 09:
45:
00 +
0100</pubDate>
543 <description><p
>Since the Lenny version of
544 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu / Skolelinux
</a
>, a
545 feature to save power have been included. It is as simple as it is
546 practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again
547 in the morning. This is done using the
548 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/s/shutdown-at-night.html
">shutdown-at-night
</a
> Debian package.
</p
>
550 <p
>To enable this feature on a client, the machine need to be added to
551 the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, this is done in
552 LDAP, and once this is in place, the machine in question will check
553 every hour from
16:
00 until
06:
00 to see if the machine is unused, and
554 shut it down if it is. If the hardware in question is supported by
556 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/n/nvram-wakeup.html
">nvram-wakeup
</a
>
557 package, the BIOS is told to turn the machine back on around
07:
00 +-
558 10 minutes. If this isn
't working, one can configure wake-on-lan to
559 try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented
560 and not enabled by default in Debian Edu.
</p
>
562 <p
>It is important to not turn all machines on at once, as this can
563 blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like
564 the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work
565 for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I
've seen old
566 machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were
567 starting from
0 (or was it
1990?) every boot. If you have one of
568 those, you have to turn on the computer manually.
</p
>
570 <p
>The shutdown-at-night package is completely self contained, and can
571 also be used outside the Debian Edu environment. For those without a
572 central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file
573 <tt
>/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night
</tt
> to enable it.
574 Perhaps you too can use it to save some power?
</p
>
projects / homepage.git / blob