blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21
  22     <div class="entry">
  23       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a></div>
  24       <div class="date">28th May 2012</div>
  25       <div class="body"><p>I fjor lanserte Bitfactory en
  26 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
  27 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
  28 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
  29 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
  30 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
  31 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
  32 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
  33 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
  34 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
  35 API-dokumentasjon.</p>
  36
  37 <p>Utrolig nok er det i følge
  38 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
  39 Næringsliv</a> og
  40 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
  41 Dagbladet</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
  42 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
  43 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
  44 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
  45 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
  46 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
  47 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
  48 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
  49
  50 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
  51 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
  52 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
  53 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
  54 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
  55 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
  56 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
  57
  58 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
  59
  60 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
  61
  62 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
  63 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
  64 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
  65 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
  66 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
  67 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
  68 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
  69 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
  70 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
  71
  72 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
  73
  74 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
  75
  76 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
  77 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
  78 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
  79 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
  80 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
  81 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
  82
  83 <p><pre>
  84 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
  85 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
  86 &lt;STASJON&gt;
  87 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
  88 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
  89 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
  90 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
  91 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
  92 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
  93 &lt;/STASJON&gt;
  94 &lt;STASJON&gt;
  95 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
  96 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
  97 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
  98 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
  99 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
 100 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
 101 &lt;/STASJON&gt;
 102 [...]
 103 &lt;STASJON&gt;
 104 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
 105 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
 106 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
 107 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
 108 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
 109 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
 110 &lt;/STASJON&gt;
 111 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
 112 </pre></p>
 113
 114 <p><b>GetBanStatus</b></p>
 115
 116 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
 117
 118 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
 119 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
 120 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
 121 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
 122 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
 123 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
 124 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
 125 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
 126
 127 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
 128
 129 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
 130
 131 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
 132 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
 133 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
 134 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
 135 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
 136 det skal hentes ut informasjon.</p>
 137
 138 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
 139 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
 140 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
 141
 142 <p><table>
 143 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
 144 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
 145 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
 146 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
 147 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
 148 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien.</td></tr>
 149 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
 150 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
 151 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
 152 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
 153 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
 154 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
 155 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
 156 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
 157 </table></p>
 158
 159 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
 160 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
 161 disel.</p>
 162
 163 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
 164
 165 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
 166
 167 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
 168 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
 169 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
 170 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
 171
 172 <p><b>AllePriser</b></p>
 173
 174 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
 175
 176 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
 177 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
 178 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
 179 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
 180 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
 181 </div>
 182       <div class="tags">
 183
 184
 185         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 186
 187
 188       </div>
 189     </div>
 190     <div class="padding"></div>
 191
 192     <div class="entry">
 193       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html">Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</a></div>
 194       <div class="date">27th May 2012</div>
 195       <div class="body"><p>In 2003, a German teacher showed up on the
 196 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 197 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
 198 up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
 199 Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
 200 since then, helping to make sure the
 201 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 202 Squeeze</a> release became as good as it is..</p>
 203
 204 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 205
 206 <p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
 207 Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12
 208 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
 209 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
 210 O- or A-level ("Abitur").  For quite as long, I've been taking care of
 211 our computer network.</p>
 212
 213 <p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
 214 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
 215 (4 months).</p>
 216
 217 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 218 project?</strong></p>
 219
 220 <p>We had tried different Linux based school servers, when members of
 221 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
 222 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
 223 ("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given
 224 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
 225 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
 226 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
 227 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
 228 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
 229 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
 230 locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
 231 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
 232 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
 233 one more reason to stick to Skolelinux.</p>
 234
 235 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 236 Edu?</strong></p>
 237
 238 <p>Debian driven, you are given all the advantages of a community
 239 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
 240 the network layout, you can easily roll out an entire educational
 241 computer infrastructure, from just one installation media. As only
 242 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
 243 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
 244 labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
 245 administration costs tend towards zero.</p>
 246
 247 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 248 Edu?</strong></p>
 249
 250 <p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this
 251 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
 252 budget might buy new hardware with components that are not yet
 253 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
 254 office packages or desktop environments.  These schools have the
 255 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
 256 capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
 257 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
 258 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
 259 within the new setting of the version to come. During this process,
 260 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
 261 i.e. harder to understand for novices.</p>
 262
 263 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 264
 265 <p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
 266 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
 267 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p>
 268
 269 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 270 get schools to use free software?</strong></p>
 271
 272 <p><ol>
 273
 274 <li>Support computer science as regular subject in schools to make
 275 people really "own" their hardware, to make them understand the
 276 difference between proprietary software products, and free software
 277 developing.</li>
 278
 279 <li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools
 280 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
 281 licenses), so schools won't benefit from any savings here. This
 282 privilege is left to private schools which have consequently a large
 283 share among German Skolelinux schools.</li>
 284
 285 <li>Get free software in the seminars where would-be teachers are
 286 trained. In many cases, teachers' software customs are respected by
 287 decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li>
 288
 289 <li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses
 290 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
 291 general concept should get expanded to free educational content to be
 292 shared world wide (school books e.g.).</li>
 293
 294 <li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
 295 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't
 296 need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li>
 297
 298 <li>Talk about the difference between freeware and free software.</li>
 299
 300 <li>Spread free software, or even collections of portable free apps
 301 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
 302 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
 303 keep sending documents in ODF formats.</li>
 304
 305 </ol></p>
 306 </div>
 307       <div class="tags">
 308
 309
 310         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 311
 312
 313       </div>
 314     </div>
 315     <div class="padding"></div>
 316
 317     <div class="entry">
 318       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a></div>
 319       <div class="date">26th May 2012</div>
 320       <div class="body"><p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
 321 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
 322 government.  I just sent him an email to let him know that his
 323 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
 324 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
 325
 326 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
 327 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
 328 comment:</p>
 329
 330 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
 331 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
 332 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
 333 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
 334 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
 335 </blockquote></p>
 336
 337 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
 338 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
 339 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
 340 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
 341 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
 342 existing document need to be converted from one of the MS Office
 343 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
 344 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
 345 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
 346 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
 347 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
 348 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
 349 of wasted effort.</p>
 350
 351 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
 352 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
 353 minutes converting to ODF. :)</p>
 354
 355 <p>See
 356 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
 357 and
 358 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
 359 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
 360 </blockquote></p>
 361 </div>
 362       <div class="tags">
 363
 364
 365         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 366
 367
 368       </div>
 369     </div>
 370     <div class="padding"></div>
 371
 372     <div class="entry">
 373       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a></div>
 374       <div class="date">21st May 2012</div>
 375       <div class="body"><p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
 376 standardkatalog v3.1 blitt
 377 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
 378 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
 379 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
 380 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
 381 er
 382 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
 383 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
 384 med sin blinde kone blant annet
 385 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
 386 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
 387
 388 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
 389 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
 390 grunnlag:</p>
 391
 392 <p><blockquote>
 393 <p>Bruk av fri programvare
 394
 395 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
 396 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
 397 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
 398 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
 399 universelt utformet."</p>
 400
 401 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
 402 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
 403 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
 404 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
 405 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
 406 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
 407
 408 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
 409 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
 410 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
 411 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
 412 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
 413 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
 414 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
 415 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
 416 programvareleverandør/produsent.</p>
 417
 418 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
 419 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
 420 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
 421
 422 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
 423 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
 424 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
 425 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
 426 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
 427 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
 428 hjelpemiddelprogramvare.</p>
 429
 430 </blockquote></p>
 431
 432 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
 433 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
 434 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
 435 fungerer fint også for blinde.</p>
 436
 437 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
 438 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
 439 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
 440 utmerket for blinde.</p>
 441 </div>
 442       <div class="tags">
 443
 444
 445         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 446
 447
 448       </div>
 449     </div>
 450     <div class="padding"></div>
 451
 452     <div class="entry">
 453       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a></div>
 454       <div class="date">20th May 2012</div>
 455       <div class="body"><p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
 456 musiker og mannen bak
 457 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
 458 i Rosegarden</a>
 459 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
 460 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
 461 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
 462 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
 463 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
 464 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
 465
 466 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 467
 468 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
 469 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
 470 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
 471 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
 472 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
 473 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
 474 musikkundervisning.</p>
 475
 476 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
 477 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
 478
 479 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
 480 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
 481 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
 482 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
 483 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
 484 dette operativsystemet.</p>
 485
 486 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 487
 488 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
 489 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
 490 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
 491 Skolelinuxprosjektet.</p>
 492
 493 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 494
 495 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
 496 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
 497 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
 498 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
 499 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
 500
 501 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 502
 503 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
 504 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
 505 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
 506
 507 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
 508 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
 509 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
 510 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
 511 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
 512 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
 513 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
 514 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
 515 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
 516 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
 517 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
 518 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
 519
 520 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
 521 fullført en ønsket oppgave.</p>
 522
 523 <p>Eksempel:</p>
 524
 525 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
 526 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
 527 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
 528 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
 529 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
 530 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
 531
 532 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
 533 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
 534 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
 535
 536 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
 537 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
 538 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
 539
 540 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
 541 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
 542 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
 543 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
 544 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
 545 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
 546 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
 547 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
 548
 549 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 550
 551 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
 552 k3b, openttd og libreoffice.
 553
 554 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 555 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 556
 557 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
 558 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
 559 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
 560 alternativer.
 561 </div>
 562       <div class="tags">
 563
 564
 565         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 566
 567
 568       </div>
 569     </div>
 570     <div class="padding"></div>
 571
 572     <div class="entry">
 573       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html">ColorHug - USB and free software based screen color calibration</a></div>
 574       <div class="date">18th May 2012</div>
 575       <div class="body"><p>In january, I
 576 <a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered
 577 the ColorHug</a>, a USB dongle from
 578 <a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate
 579 the color on a computer screen.  The software required is
 580 <a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included
 581 in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next
 582 batch.  Yesterday I finally heard back from them, and got the
 583 opportunity to order.  Today I ordered mine, and eagerly await the
 584 delivery.  I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
 585 should go in the mail on monday. :)</p>
 586
 587 <p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended
 588 colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
 589 drivers. :)</p>
 590 </div>
 591       <div class="tags">
 592
 593
 594         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 595
 596
 597       </div>
 598     </div>
 599     <div class="padding"></div>
 600
 601     <div class="entry">
 602       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a></div>
 603       <div class="date">15th May 2012</div>
 604       <div class="body"><p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
 605 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
 606 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
 607 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
 608 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
 609 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
 610 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
 611 = uinteressant"</a>.</p>
 612
 613 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
 614 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
 615 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
 616 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
 617 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
 618
 619 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
 620 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
 621 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
 622 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
 623 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
 624 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
 625 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
 626 har i dag fokus på Linux.</p>
 627 </div>
 628       <div class="tags">
 629
 630
 631         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 632
 633
 634       </div>
 635     </div>
 636     <div class="padding"></div>
 637
 638     <div class="entry">
 639       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html">Debian Edu interview: Jürgen Leibner</a></div>
 640       <div class="date">13th May 2012</div>
 641       <div class="body"><p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
 642 publish another interview with the people behind
 643 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
 644 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
 645 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
 646 details get right before release.
 647
 648 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 649
 650 <p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
 651 Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
 652 certified engineer in the department for plant design and layout of an
 653 international company for machinery and equipment.  Since 2011 I'm a
 654 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
 655 documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
 656 I will manage the department of technical documentation at a
 657 manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
 658
 659 <p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
 660 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
 661 home since 2006.</p>
 662
 663 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 664 project?</strong></p>
 665
 666 <p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
 667 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
 668 middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
 669 him to get them booting. That was seen by the school director and she
 670 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
 671 computers in use. I answered: "Yes".</p>
 672
 673 <p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
 674 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
 675 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
 676 network. I did my work at school without being payed in my spare time
 677 and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
 678 to Internet and a local area network was installed in the school
 679 building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
 680 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
 681 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
 682 costs for things like licence and software.  So I searched for a
 683 school server system running under Linux and I found a couple of
 684 people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
 685 prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
 686 managed the IT of that school until the municipal authority took over
 687 the IT management and centralised the services for all schools in
 688 Bielefeld in December of 2006.</p>
 689
 690 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 691 Edu?</strong></p>
 692
 693 <p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
 694 for me as today.</p>
 695
 696 <p>In the past there were advantages like:</p>
 697
 698 <p><ul>
 699
 700 <li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
 701 they had little money to spent for computers and software.</li>
 702
 703 <li>It has a licence which grands all rights to use it without
 704 cost.</li>
 705
 706 <li>It was more able to fit all requirements of a server system for
 707 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
 708 clients because of it's preconfigured overall concept of being a
 709 infrastructure solution and community for schools, not only a
 710 server</li>
 711
 712 <li>I was able to configure the server to the needs of the
 713 school.</li>
 714
 715 </ul></p>
 716
 717 <p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
 718 came up in this way:</p>
 719
 720 <p><ul>
 721
 722 <li>Most schools here do have money to buy hardware and software
 723 now.</li>
 724
 725 <li>They are today mostly managed from central IT departments which
 726 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
 727 because they are to close to Microsoft ideology.</li>
 728
 729 <li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
 730 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
 731 interfaces used in the past.</li>
 732
 733 <li>It is more modular than in the past and fits even better to the
 734 different needs.</li>
 735
 736 <li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
 737
 738 <li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
 739 world and so the community, which is an very important part I think,
 740 is sharing knowledge and minds.</li>
 741
 742 <li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
 743 solved today by Debian Edu. </li>
 744
 745 </ul></p>
 746
 747 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 748 Edu?</strong></p>
 749
 750 <p><ul>
 751
 752 <li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
 753 their product portfolio for serving schools with concepts or even
 754 whole municipality areas.</li>
 755
 756 <li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
 757 enough lobbyists which promote free and open software to
 758 politicians.</li>
 759
 760 <li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
 761
 762 </ul></p>
 763
 764 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 765
 766 <p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
 767 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
 768 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
 769 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
 770 need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
 771 screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
 772
 773 <p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
 774 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
 775 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
 776 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
 777 and the whole family.  I probably forgot something.</p>
 778
 779 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 780 get schools to use free software?</strong></p>
 781
 782 <p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
 783 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
 784 countries and areas all over the world.</p>
 785 </div>
 786       <div class="tags">
 787
 788
 789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 790
 791
 792       </div>
 793     </div>
 794     <div class="padding"></div>
 795
 796     <div class="entry">
 797       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a></div>
 798       <div class="date">11th May 2012</div>
 799       <div class="body"><p>I går ble jeg kontaktet på epost av
 800 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
 801 jeg hadde noen kommentarer til
 802 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
 803 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
 804 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
 805 sitater i
 806 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
 807 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
 808
 809 <p><blockquote>
 810 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
 811
 812 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
 813 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
 814 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
 815 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
 816 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
 817
 818 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
 819 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
 820 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
 821 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
 822 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
 823 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
 824 tillatelse fra det offentlige.</p>
 825
 826 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
 827 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
 828 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
 829 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
 830 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
 831 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
 832 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
 833 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
 834 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
 835 </blockquote></p>
 836 </div>
 837       <div class="tags">
 838
 839
 840         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 841
 842
 843       </div>
 844     </div>
 845     <div class="padding"></div>
 846
 847     <div class="entry">
 848       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html">Cutting it short - and picking the right tool for the job</a></div>
 849       <div class="date">30th April 2012</div>
 850       <div class="body"><p><!-- IMG_5869.JPG -->
 851 <img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/panasonic-er-1611.jpeg"></p>
 852
 853 <p>I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a
 854 common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway.
 855 But the last ones have not really been up to the task.  My last
 856 cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the
 857 time, and cutting my head took forever.  And the one before that did
 858 not work very well either.  We have looked for something better for a
 859 while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we
 860 discovered that there are indeed better tools available.  But these
 861 are not marketed and sold to "regular consumers".  The hair saloons
 862 can get them through their suppliers, but their suppliers only sell
 863 companies.  The models they sell, are very different from the ones
 864 available from Elkjøp and Lefdal.  The main difference is their
 865 efficiency.  It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40
 866 minutes required by my impotent Braun.  The hairdresser I visited had
 867 a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the
 868 producer.  But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.</p>
 869
 870 <p>The next step was to find somewhere to buy it.  This was not
 871 straight forward.  The list of suppliers I got from the hairdresser
 872 did not want to sell anything to me.  But searching for the model on
 873 the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for
 874 around NOK 4000,-.  This was a bit much.  We kept searching and
 875 finally found a Danish supplier
 876 <a href="http://nicehair.dk/panasonic-er-1611-professionel-hartrimmer.html">selling
 877 it for around NOK 1800,-</a>.  We ordered one, and it arrived a few
 878 days ago.</p>
 879
 880 <p>The instructions said it had to charge for 8 hours when we started
 881 to use it, so we left it charging over night.  Normally it will only
 882 need one hour to charge.  The following evening we successfully tested
 883 it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair
 884 cutter.  The ones we have used until now have been hair cutter
 885 toys.</p>
 886 </div>
 887       <div class="tags">
 888
 889
 890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 891
 892
 893       </div>
 894     </div>
 895     <div class="padding"></div>
 896
 897     <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
 898     <div id="sidebar">
 899
 900
 901
 902 <h2>Archive</h2>
 903 <ul>
 904
 905 <li>2012
 906 <ul>
 907
 908 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 909
 910 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 911
 912 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 913
 914 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 915
 916 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (9)</a></li>
 917
 918 </ul></li>
 919
 920 <li>2011
 921 <ul>
 922
 923 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 924
 925 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 926
 927 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 928
 929 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 930
 931 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 932
 933 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 934
 935 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 936
 937 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 938
 939 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 940
 941 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 942
 943 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 944
 945 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 946
 947 </ul></li>
 948
 949 <li>2010
 950 <ul>
 951
 952 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 953
 954 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 955
 956 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 957
 958 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 959
 960 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 961
 962 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 963
 964 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 965
 966 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 967
 968 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 969
 970 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 971
 972 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 973
 974 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 975
 976 </ul></li>
 977
 978 <li>2009
 979 <ul>
 980
 981 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 982
 983 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 984
 985 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 986
 987 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 988
 989 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 990
 991 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 992
 993 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 994
 995 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 996
 997 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 998
 999 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
1000
1001 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
1002
1003 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
1004
1005 </ul></li>
1006
1007 <li>2008
1008 <ul>
1009
1010 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
1011
1012 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
1013
1014 </ul></li>
1015
1016 </ul>
1017
1018
1019
1020 <h2>Tags</h2>
1021 <ul>
1022
1023  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
1024
1025  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
1026
1027  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
1028
1029  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
1030
1031  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
1032
1033  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
1034
1035  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (54)</a></li>
1036
1037  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (102)</a></li>
1038
1039  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (8)</a></li>
1040
1041  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (129)</a></li>
1042
1043  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (15)</a></li>
1044
1045  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
1046
1047  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (26)</a></li>
1048
1049  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
1050
1051  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
1052
1053  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
1054
1055  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
1056
1057  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (16)</a></li>
1058
1059  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (165)</a></li>
1060
1061  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (127)</a></li>
1062
1063  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
1064
1065  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (24)</a></li>
1066
1067  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (47)</a></li>
1068
1069  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
1070
1071  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
1072
1073  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
1074
1075  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
1076
1077  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
1078
1079  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
1080
1081  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
1082
1083  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
1084
1085  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (29)</a></li>
1086
1087  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
1088
1089  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
1090
1091  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (9)</a></li>
1092
1093  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
1094
1095  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (25)</a></li>
1096
1097  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
1098
1099  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (19)</a></li>
1100
1101 </ul>
1102
1103
1104     </div>
1105     <p style="text-align: right">
1106  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
1107 </p>
1108
1109   </body>
1110 </html>