blog/index.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen</title>
   5                 <description></description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
   8
   9         <item>
  10                 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
  13                 <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;I fjor siden lanserte Bitfactory en
  15 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
  16 tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
  17 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
  18 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
  19 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
  20 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
  21 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
  22 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
  23 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
  24 API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
  25
  26 &lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
  27 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
  28 Næringsliv&lt;/a&gt; og
  29 &lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
  30 Dagbladet&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
  31 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
  32 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
  33 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
  34 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
  35 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
  36 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
  37 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
  38
  39 &lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
  40 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
  41 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
  42 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
  43 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
  44 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
  45 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
  46
  47 &lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
  48
  49 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
  50
  51 &lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
  52 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
  53 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
  54 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
  55 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
  56 til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
  57 scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
  58 konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
  59 konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
  60
  61 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
  62
  63 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
  64
  65 &lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
  66 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
  67 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
  68 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
  69 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
  70 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
  71
  72 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
  73 &amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
  74 &amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
  75 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
  76 &amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
  77 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
  78 &amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
  79 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
  80 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
  81 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
  82 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
  83 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
  84 &amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
  85 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
  86 &amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
  87 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
  88 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
  89 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
  90 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
  91 [...]
  92 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
  93 &amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
  94 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
  95 &amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
  96 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
  97 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
  98 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
  99 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
 100 &amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
 101 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
 102
 103 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 104
 105 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 106
 107 &lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
 108 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
 109 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
 110 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
 111 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
 112 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
 113 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
 114 returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
 115
 116 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 117
 118 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 119
 120 &lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
 121 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
 122 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
 123 settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
 124 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
 125 det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
 126
 127 &lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
 128 enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
 129 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
 130
 131 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
 132 &lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
 133 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 134 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 135 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 136 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 137 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 138 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 139 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 140 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 141 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 142 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 143 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 144 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 145 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 146 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 147
 148 &lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
 149 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
 150 disel.&lt;/p&gt;
 151
 152 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 153
 154 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 155
 156 &lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
 157 Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
 158 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
 159 intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
 160
 161 &lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
 162
 163 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
 164
 165 &lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
 166 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
 167 Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
 168 dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
 169 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
 170 </description>
 171         </item>
 172
 173         <item>
 174                 <title>Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</title>
 175                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</link>
 176                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html</guid>
 177                 <pubDate>Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200</pubDate>
 178                 <description>&lt;p&gt;In 2003, a German teacher showed up on the
 179 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
 180 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
 181 up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
 182 Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
 183 since then, helping to make sure the
 184 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
 185 Squeeze&lt;/a&gt; release became as good as it is..&lt;/p&gt;
 186
 187 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 188
 189 &lt;p&gt;I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
 190 Mathematics, and Computer Science (&quot;Informatik&quot;). During the past 12
 191 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
 192 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
 193 O- or A-level (&quot;Abitur&quot;).  For quite as long, I&#39;ve been taking care of
 194 our computer network.&lt;/p&gt;
 195
 196 &lt;p&gt;Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
 197 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
 198 (4 months).&lt;/p&gt;
 199
 200 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 201 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 202
 203 &lt;p&gt;We had tried different Linux based school servers, when members of
 204 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
 205 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
 206 (&quot;Best Newcomer Distribution&quot;, also nominated: Ubuntu) that was given
 207 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
 208 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
 209 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
 210 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
 211 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
 212 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
 213 locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
 214 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
 215 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
 216 one more reason to stick to Skolelinux.&lt;/p&gt;
 217
 218 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 219 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 220
 221 &lt;p&gt;Debian driven, you are given all the advantages of a community
 222 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
 223 the network layout, you can easily roll out an entire educational
 224 computer infrastructure, from just one installation media. As only
 225 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
 226 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
 227 labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
 228 administration costs tend towards zero.&lt;/p&gt;
 229
 230 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 231 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 232
 233 &lt;p&gt;While Debian&#39;s stability has loads of advantages for servers, this
 234 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
 235 budget might buy new hardware with components that are not yet
 236 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
 237 office packages or desktop environments.  These schools have the
 238 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
 239 capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
 240 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
 241 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
 242 within the new setting of the version to come. During this process,
 243 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
 244 i.e. harder to understand for novices.&lt;/p&gt;
 245
 246 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 247
 248 &lt;p&gt;LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
 249 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
 250 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)&lt;/p&gt;
 251
 252 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
 253 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 254
 255 &lt;p&gt;&lt;ol&gt;
 256
 257 &lt;li&gt;Support computer science as regular subject in schools to make
 258 people really &quot;own&quot; their hardware, to make them understand the
 259 difference between proprietary software products, and free software
 260 developing.&lt;/li&gt;
 261
 262 &lt;li&gt;Make budget baskets corresponding: In Germany&#39;s public schools
 263 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
 264 licenses), so schools won&#39;t benefit from any savings here. This
 265 privilege is left to private schools which have consequently a large
 266 share among German Skolelinux schools.&lt;/li&gt;
 267
 268 &lt;li&gt;Get free software in the seminars where would-be teachers are
 269 trained. In many cases, teachers&#39; software customs are respected by
 270 decision makers rather than the expertise of any IT experts.&lt;/li&gt;
 271
 272 &lt;li&gt;Don&#39;t limit ourself to free software run natively. Everybody uses
 273 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
 274 general concept should get expanded to free educational content to be
 275 shared world wide (school books e.g.).&lt;/li&gt;
 276
 277 &lt;li&gt;Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
 278 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don&#39;t
 279 need to know the &quot;ribbon menu&quot; in order to get employed.&lt;/li&gt;
 280
 281 &lt;li&gt;Talk about the difference between freeware and free software.&lt;/li&gt;
 282
 283 &lt;li&gt;Spread free software, or even collections of portable free apps
 284 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
 285 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
 286 keep sending documents in ODF formats.&lt;/li&gt;
 287
 288 &lt;/ol&gt;&lt;/p&gt;
 289 </description>
 290         </item>
 291
 292         <item>
 293                 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
 294                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
 295                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
 296                 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
 297                 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
 298 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
 299 government.  I just sent him an email to let him know that his
 300 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
 301 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
 302
 303 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
 304 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
 305 comment:&lt;/p&gt;
 306
 307 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
 308 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
 309 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
 310 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
 311 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
 312 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 313
 314 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
 315 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
 316 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
 317 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
 318 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
 319 existing document need to be converted from one of the MS Office
 320 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
 321 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
 322 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
 323 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
 324 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
 325 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
 326 of wasted effort.&lt;/p&gt;
 327
 328 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
 329 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
 330 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
 331
 332 &lt;p&gt;See
 333 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
 334 and
 335 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
 336 for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
 337 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 338 </description>
 339         </item>
 340
 341         <item>
 342                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
 343                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
 344                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
 345                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
 346                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
 347 standardkatalog v3.1 blitt
 348 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
 349 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
 350 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
 351 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
 352 er
 353 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
 354 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
 355 med sin blinde kone blant annet
 356 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
 357 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
 358
 359 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
 360 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
 361 grunnlag:&lt;/p&gt;
 362
 363 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 364 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
 365
 366 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
 367 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
 368 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
 369 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
 370 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
 371
 372 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
 373 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
 374 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
 375 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
 376 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
 377 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
 378
 379 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
 380 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
 381 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
 382 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
 383 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
 384 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
 385 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
 386 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
 387 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
 388
 389 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
 390 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
 391 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
 392
 393 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
 394 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
 395 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
 396 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
 397 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
 398 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
 399 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
 400
 401 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 402
 403 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
 404 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
 405 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
 406 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
 407
 408 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
 409 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
 410 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
 411 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
 412 </description>
 413         </item>
 414
 415         <item>
 416                 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
 417                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
 418                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
 419                 <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
 420                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
 421 musiker og mannen bak
 422 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
 423 i Rosegarden&lt;/a&gt;
 424 (&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
 425 utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
 426 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
 427 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
 428 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
 429 ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
 430
 431 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 432
 433 &lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
 434 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
 435 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
 436 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
 437 ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
 438 ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
 439 musikkundervisning.&lt;/p&gt;
 440
 441 &lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
 442 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
 443
 444 &lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
 445 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
 446 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
 447 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
 448 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
 449 dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
 450
 451 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 452
 453 &lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
 454 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
 455 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
 456 Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
 457
 458 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 459
 460 &lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
 461 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
 462 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
 463 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
 464 de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
 465
 466 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 467
 468 &lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
 469 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
 470 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
 471
 472 &lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
 473 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
 474 &lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
 475 &lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
 476 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
 477 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
 478 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
 479 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
 480 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
 481 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
 482 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
 483 opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
 484
 485 &lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
 486 fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
 487
 488 &lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
 489
 490 &lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
 491 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
 492 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
 493 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
 494 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
 495 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
 496
 497 &lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
 498 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
 499 dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
 500
 501 &lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
 502 &lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
 503 også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
 504
 505 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
 506 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
 507 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
 508 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
 509 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
 510 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
 511 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
 512 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
 513
 514 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 515
 516 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
 517 k3b, openttd og libreoffice.
 518
 519 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 520 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 521
 522 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
 523 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
 524 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
 525 alternativer.
 526 </description>
 527         </item>
 528
 529         <item>
 530                 <title>ColorHug - USB and free software based screen color calibration</title>
 531                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</link>
 532                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html</guid>
 533                 <pubDate>Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
 534                 <description>&lt;p&gt;In january, I
 535 &lt;a href=&quot;http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/&quot;&gt;discovered
 536 the ColorHug&lt;/a&gt;, a USB dongle from
 537 &lt;a href=&quot;http://www.hughski.com/index.html&quot;&gt;Hughski&lt;/a&gt; to calibrate
 538 the color on a computer screen.  The software required is
 539 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html&quot;&gt;included
 540 in Debian&lt;/a&gt;, and I decided back then to preorder from the next
 541 batch.  Yesterday I finally heard back from them, and got the
 542 opportunity to order.  Today I ordered mine, and eagerly await the
 543 delivery.  I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
 544 should go in the mail on monday. :)&lt;/p&gt;
 545
 546 &lt;p&gt;If you want to ensure the colors on the screen match the intended
 547 colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
 548 drivers. :)&lt;/p&gt;
 549 </description>
 550         </item>
 551
 552         <item>
 553                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
 554                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
 555                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
 556                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
 557                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
 558 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
 559 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
 560 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
 561 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
 562 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
 563 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
 564 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 565
 566 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
 567 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
 568 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
 569 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
 570 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
 571
 572 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
 573 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
 574 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
 575 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
 576 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
 577 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
 578 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
 579 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
 580 </description>
 581         </item>
 582
 583         <item>
 584                 <title>Debian Edu interview: Jürgen Leibner</title>
 585                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</link>
 586                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html</guid>
 587                 <pubDate>Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
 588                 <description>&lt;p&gt;It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
 589 publish another interview with the people behind
 590 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;.
 591 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
 592 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
 593 details get right before release.
 594
 595 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 596
 597 &lt;p&gt;My name is Jürgen Leibner, I&#39;m 49 years old and living in
 598 Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
 599 certified engineer in the department for plant design and layout of an
 600 international company for machinery and equipment.  Since 2011 I&#39;m a
 601 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
 602 documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
 603 I will manage the department of technical documentation at a
 604 manufacturer of automation and assembly line engineering.&lt;/p&gt;
 605
 606 &lt;p&gt;My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
 607 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
 608 home since 2006.&lt;/p&gt;
 609
 610 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 611 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 612
 613 &lt;p&gt;Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
 614 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
 615 middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
 616 him to get them booting. That was seen by the school director and she
 617 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
 618 computers in use. I answered: &quot;Yes&quot;.&lt;/p&gt;
 619
 620 &lt;p&gt;Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
 621 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
 622 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
 623 network. I did my work at school without being payed in my spare time
 624 and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
 625 to Internet and a local area network was installed in the school
 626 building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
 627 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
 628 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
 629 costs for things like licence and software.  So I searched for a
 630 school server system running under Linux and I found a couple of
 631 people nearby who founded &#39;skolelinux.de&#39;. It was the Skolelinux
 632 prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
 633 managed the IT of that school until the municipal authority took over
 634 the IT management and centralised the services for all schools in
 635 Bielefeld in December of 2006.&lt;/p&gt;
 636
 637 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 638 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 639
 640 &lt;p&gt;When I&#39;m looking back to the beginning, there were other advantages
 641 for me as today.&lt;/p&gt;
 642
 643 &lt;p&gt;In the past there were advantages like:&lt;/p&gt;
 644
 645 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
 646
 647 &lt;li&gt;I don&#39;t need to buy it so it generates no costs to the school as
 648 they had little money to spent for computers and software.&lt;/li&gt;
 649
 650 &lt;li&gt;It has a licence which grands all rights to use it without
 651 cost.&lt;/li&gt;
 652
 653 &lt;li&gt;It was more able to fit all requirements of a server system for
 654 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
 655 clients because of it&#39;s preconfigured overall concept of being a
 656 infrastructure solution and community for schools, not only a
 657 server&lt;/li&gt;
 658
 659 &lt;li&gt;I was able to configure the server to the needs of the
 660 school.&lt;/li&gt;
 661
 662 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
 663
 664 &lt;p&gt;Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
 665 came up in this way:&lt;/p&gt;
 666
 667 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
 668
 669 &lt;li&gt;Most schools here do have money to buy hardware and software
 670 now.&lt;/li&gt;
 671
 672 &lt;li&gt;They are today mostly managed from central IT departments which
 673 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
 674 because they are to close to Microsoft ideology.&lt;/li&gt;
 675
 676 &lt;li&gt;With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
 677 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
 678 interfaces used in the past.&lt;/li&gt;
 679
 680 &lt;li&gt;It is more modular than in the past and fits even better to the
 681 different needs.&lt;/li&gt;
 682
 683 &lt;li&gt;The documentation is usable and gets better every day.&lt;/li&gt;
 684
 685 &lt;li&gt;More people than ever before are using Debian Edu all over the
 686 world and so the community, which is an very important part I think,
 687 is sharing knowledge and minds.&lt;/li&gt;
 688
 689 &lt;li&gt;Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
 690 solved today by Debian Edu. &lt;/li&gt;
 691
 692 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
 693
 694 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 695 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 696
 697 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
 698
 699 &lt;li&gt;There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
 700 their product portfolio for serving schools with concepts or even
 701 whole municipality areas.&lt;/li&gt;
 702
 703 &lt;li&gt;Debian Edu has beside other free and open software projects not
 704 enough lobbyists which promote free and open software to
 705 politicians.&lt;/li&gt;
 706
 707 &lt;li&gt;Technically there are no disadvantages I&#39;m aware of.&lt;/li&gt;
 708
 709 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
 710
 711 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 712
 713 &lt;p&gt;I use Debian stable on my home server and on my little desktop
 714 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
 715 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
 716 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
 717 need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
 718 screen, irssi and all the other famous and useful tools.&lt;/p&gt;
 719
 720 &lt;p&gt;My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
 721 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
 722 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
 723 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
 724 and the whole family.  I probably forgot something.&lt;/p&gt;
 725
 726 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
 727 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 728
 729 &lt;p&gt;I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
 730 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
 731 countries and areas all over the world.&lt;/p&gt;
 732 </description>
 733         </item>
 734
 735         <item>
 736                 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
 737                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
 738                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
 739                 <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
 740                 <description>&lt;p&gt;I går ble jeg kontaktet på epost av
 741 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;s Eirik Rossen som lurte på om
 742 jeg hadde noen kommentarer til
 743 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips&quot;&gt;kartverkets
 744 pressemelding&lt;/a&gt; om Norges tetplassering når det gjelder
 745 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
 746 sitater i
 747 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt&quot;&gt;Digis
 748 dekning&lt;/a&gt; av kartverkets pressemelding.&lt;/p&gt;
 749
 750 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 751 &lt;p&gt;Takk for muligheten til å kommentere.&lt;/p&gt;
 752
 753 &lt;p&gt;Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
 754 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
 755 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
 756 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
 757 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.&lt;/p&gt;
 758
 759 &lt;p&gt;Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
 760 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
 761 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
 762 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
 763 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
 764 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
 765 tillatelse fra det offentlige.&lt;/p&gt;
 766
 767 &lt;p&gt;En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
 768 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
 769 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
 770 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
 771 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
 772 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
 773 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
 774 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
 775 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
 776 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 777 </description>
 778         </item>
 779
 780         <item>
 781                 <title>Cutting it short - and picking the right tool for the job</title>
 782                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html</link>
 783                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html</guid>
 784                 <pubDate>Mon, 30 Apr 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
 785                 <description>&lt;p&gt;&lt;!-- IMG_5869.JPG --&gt;
 786 &lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/panasonic-er-1611.jpeg&quot;&gt;&lt;/p&gt;
 787
 788 &lt;p&gt;I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a
 789 common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway.
 790 But the last ones have not really been up to the task.  My last
 791 cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the
 792 time, and cutting my head took forever.  And the one before that did
 793 not work very well either.  We have looked for something better for a
 794 while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we
 795 discovered that there are indeed better tools available.  But these
 796 are not marketed and sold to &quot;regular consumers&quot;.  The hair saloons
 797 can get them through their suppliers, but their suppliers only sell
 798 companies.  The models they sell, are very different from the ones
 799 available from Elkjøp and Lefdal.  The main difference is their
 800 efficiency.  It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40
 801 minutes required by my impotent Braun.  The hairdresser I visited had
 802 a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the
 803 producer.  But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.&lt;/p&gt;
 804
 805 &lt;p&gt;The next step was to find somewhere to buy it.  This was not
 806 straight forward.  The list of suppliers I got from the hairdresser
 807 did not want to sell anything to me.  But searching for the model on
 808 the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for
 809 around NOK 4000,-.  This was a bit much.  We kept searching and
 810 finally found a Danish supplier
 811 &lt;a href=&quot;http://nicehair.dk/panasonic-er-1611-professionel-hartrimmer.html&quot;&gt;selling
 812 it for around NOK 1800,-&lt;/a&gt;.  We ordered one, and it arrived a few
 813 days ago.&lt;/p&gt;
 814
 815 &lt;p&gt;The instructions said it had to charge for 8 hours when we started
 816 to use it, so we left it charging over night.  Normally it will only
 817 need one hour to charge.  The following evening we successfully tested
 818 it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair
 819 cutter.  The ones we have used until now have been hair cutter
 820 toys.&lt;/p&gt;
 821 </description>
 822         </item>
 823
 824         </channel>
 825 </rss>