1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"ISO-8859-1"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from June
2012</title>
5 <description>Entries from June
2012</description>
6 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/
</link>
10 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
11 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">https://www.hungry.com/~pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
13 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
14 <description><p
>Tidligere leder av
15 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
16 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
18 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
19 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
20 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
21 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
22 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
24 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
25 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
27 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
29 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
30 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
31 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
32 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
33 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
34 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
36 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
38 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
39 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
40 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
41 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
42 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
43 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
44 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
45 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
46 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
47 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
48 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
49 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
50 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
51 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
52 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
55 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
57 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
58 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
59 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
60 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
61 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
62 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
63 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
64 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
65 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
66 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
68 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
70 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
71 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
72 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
73 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
75 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
77 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
78 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
79 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
80 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
81 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
82 flere år finansiert et prosjekt som heter
83 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
84 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
85 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
87 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
88 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
90 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
91 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
92 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
93 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
94 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
95 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
96 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
97 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
102 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
103 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
104 <guid isPermaLink=
"true">https://www.hungry.com/~pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
105 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
106 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
107 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
108 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
109 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
110 for hele teksten.
</p
>
112 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
114 <p
><blockquote
>
115 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
117 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
118 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
119 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
120 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
121 hele offentlig sektor i
122 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
123 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
124 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
125 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
126 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
127 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
129 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
130 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
131 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
132 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
133 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
134 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
135 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
136 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
137 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
138 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
139 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
140 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
141 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
144 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
145 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
147 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
148 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
149 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
150 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
151 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
152 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
153 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
154 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
155 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
156 </blockquote
></p
>
158 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
159 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
160 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
161 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
163 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
164 <a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
165 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
166 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
172 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
173 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
174 <guid isPermaLink=
"true">https://www.hungry.com/~pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
175 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
176 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
177 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
179 <a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
180 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
181 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
183 <p
><blockquote
>
185 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
186 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
187 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
188 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
189 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
191 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
192 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
193 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
194 vår avtale med Smartcom.
</p
>
196 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
198 <p
>Mette Haga Nielsen
199 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
201 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
203 <p
>Informasjonsforvaltning
205 <p
>Mobil
93 09 83 51
206 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
207 </blockquote
></p
>
209 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
210 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
211 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
212 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
213 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
215 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
216 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
217 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
218 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
219 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
224 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
225 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
226 <guid isPermaLink=
"true">https://www.hungry.com/~pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
227 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
228 <description><p
>Etter at NRK
229 <a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
230 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
231 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
232 href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
233 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
234 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
235 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
236 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
237 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
238 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
239 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
240 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
241 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
242 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
243 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
244 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
245 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
246 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
247 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
249 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
250 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
253 <p
><blockquote
>
254 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
255 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
256 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
257 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
259 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
262 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
263 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
264 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
265 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
267 <p
>The postal address is
</p
>
269 <p
><blockquote
>
271 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
274 </blockquote
></p
>
276 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
278 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
279 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
282 <br
>Happy hacking
283 <br
>Petter Reinholdtsen
284 </blockquote
></p
>
286 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
288 <p
><blockquote
>
289 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
290 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
291 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
292 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
293 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
295 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
297 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
298 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
300 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
301 technology in your message below, as this technology is commonly used
302 in the transmission of video content. In that case, please allow me
303 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
306 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
307 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
308 party offering such end products and video to End Users concludes the
309 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
310 associated with the end products/video they offer.
</p
>
312 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
313 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
314 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
315 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
316 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
317 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
318 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
320 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
321 License for your review. You should receive the License document
322 within the next few days.
</p
>
324 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
325 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
326 portion of our website. For example, you may find our list of
327 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
329 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
331 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
332 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
333 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
336 <p
>Best regards,
</p
>
338 <p
>Ryan
</p
>
340 <p
>Ryan M. Rodriguez
341 <br
>Licensing Associate
343 <br
>5425 Wisconsin Avenue
345 <br
>Chevy Chase, MD
20815
347 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
348 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
349 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
351 </blockquote
></p
>
353 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
354 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
355 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
357 <p
><blockquote
>
359 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
360 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
361 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
362 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
363 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
365 <p
>[Ryan Rodriguez]
366 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
368 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
370 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
371 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
372 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
374 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
375 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
376 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
377 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
378 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
380 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
381 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
382 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
383 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
384 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
386 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
389 <br
>Happy hacking
390 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
391 </blockquote
></p
>
393 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
394 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
395 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
396 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
397 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
398 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
399 min epost tidsnok.
</p
>
401 <p
><blockquote
>
403 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
404 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
405 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
406 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
408 <p
>Thank you for your message.
</p
>
410 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
411 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
412 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
413 mpegla.com)
</p
>
415 <p
>Best regards,
</p
>
417 <p
>Ryan
</p
>
419 <p
>Ryan M. Rodriguez
420 <br
>Licensing Associate
421 <br
>MPEG LA
</p
>
423 </blockquote
></p
>
425 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
426 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
427 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
432 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
433 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
434 <guid isPermaLink=
"true">https://www.hungry.com/~pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
435 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
436 <description><p
>Den norske
437 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
438 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
439 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
440 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
441 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
442 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
443 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
444 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
445 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
446 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
447 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
448 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
449 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
450 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
451 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
452 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
453 forespørsel.
</p
>
455 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
456 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
457 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
458 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
459 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
460 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
461 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
462 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
463 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
464 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
465 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
466 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
467 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
468 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
469 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
470 stor grad ikke skjer.
</p
>
472 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
473 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
474 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
475 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
476 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
477 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
478 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
479 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
480 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
481 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
482 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
483 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
484 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
485 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
486 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
487 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
488 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
489 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
490 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
492 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
493 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
494 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
495 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
496 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
497 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
498 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
499 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
501 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
502 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
503 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
504 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
505 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
506 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
507 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
508 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
509 trengs det programører. :)
</p
>
511 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
512 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
513 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
514 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
515 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
520 <title>Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez
</title>
521 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html
</link>
522 <guid isPermaLink=
"true">https://www.hungry.com/~pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html
</guid>
523 <pubDate>Tue,
26 Jun
2012 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
524 <description><p
>I
've been too busy at home, but finally I found time to wrap up
525 another interview with the people behind
526 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu and Skolelinux
</a
>.
527 This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great
528 helpers from Spain. His effort was the reason we added support for
529 several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian
530 Edu, and have all of these available in the recently published
531 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Debian Edu
532 Squeeze
</a
> version.
</p
>
534 <p
><strong
>Who are you, and how do you spend your days?
</strong
></p
>
536 <p
>I
'm a father, teacher and engineer who is working for the Education
537 ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
538 ICT in schools
</p
>
540 <p
><strong
>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
541 project?
</strong
></p
>
543 <p
>At
2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
544 project, had been working in parallel for some years, doing very
545 similar things, using very similar tools and with similar targets, so
546 I decided it was time to join forces as much as possible.
</p
>
548 <p
><strong
>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
549 Edu?
</strong
></p
>
551 <p
>A community of highly skilled experts working together, with a
552 really open schema of collaboration and work. I really love the
553 concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
554 been used everyday inside Debian Edu.
</p
>
556 <p
><strong
>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
557 Edu?
</strong
></p
>
559 <p
>Sometimes the differences in the implementations, laws or
560 economical and technical resources in the different countries don
't
561 allow us to agree in the same solution for all of us, and several
562 approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
563 lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
564 technologies in school.
</p
>
566 <p
><strong
>Which free software do you use daily?
</strong
></p
>
568 <p
>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
569 between Iceweasel,
<a href=
"http://www.geany.org/
">Geany
</a
> and
570 <a href=
"http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator
">Terminator
</a
>.
</p
>
572 <p
><strong
>Which strategy do you believe is the right one to use to
573 get schools to use free software?
</strong
></p
>
575 <p
>I think there is not a single strategy because there are very
576 different scenarios: schools with mixed proprietary and free
577 environments, schools using only workstations, other schools using
578 laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.
</p
>
580 <p
>Also the range of ages of the students is very broad and you can
581 not use the same solutions for primary schools and secondary or even
582 universities. So different strategies are needed.
</p
>
584 <p
>But, looking at these differences, and looking back to the things
585 we
've done and implemented, and the places were we have spent most of
586 our forces, I think we should focus as much as possible in free
587 multi-platform environments, using only standards tools, and moving
588 more and more to Internet or network solutions that could be deployed
589 using wireless. I think we
'll see more and more personal devices in
590 the schools, devices the students and teachers will take home with
591 them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
592 working there.
</p
>
597 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
598 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
599 <guid isPermaLink=
"true">https://www.hungry.com/~pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
600 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
601 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
602 <a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
603 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
604 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
605 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
607 <p
><blockquote
>
609 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
610 avtaler
</strong
></p
>
612 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
613 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
614 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
617 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
618 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
619 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
620 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
621 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
622 står følgende:
</p
>
624 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
625 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
626 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
627 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
628 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
629 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
630 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
632 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
633 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
635 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
636 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
637 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
638 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
640 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
642 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
643 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
644 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
645 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
646 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
647 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
648 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
649 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
650 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
651 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
653 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
654 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
655 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
656 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
657 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
658 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
659 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
660 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
661 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
663 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
664 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
665 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
666 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
668 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
669 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
670 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
671 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
672 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
674 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
675 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
676 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
677 for inneværende og forrige måned ligger ute på
678 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
679 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
682 <br
>Dokumentarkivet i NRK
683 <br
>v/ Elin Brandsrud
684 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
685 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
686 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
688 </blockquote
></p
>
691 <a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
692 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
693 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
694 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
695 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
696 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
697 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
698 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
700 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
701 sendte meg til postjournalen for
702 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
704 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
705 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
706 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
707 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
708 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
709 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
710 Sourcing Service, også omtalt på
711 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
713 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
714 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
715 forespørsel.
</p
>
717 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
719 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
720 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
722 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
723 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
724 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
725 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
726 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
731 <title>Song book for Computer Scientists
</title>
732 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html
</link>
733 <guid isPermaLink=
"true">https://www.hungry.com/~pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html
</guid>
734 <pubDate>Sun,
24 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
735 <description><p
>Many years ago, while studying Computer Science at the
736 <a href=
"http://www.uit.no/
">University of Tromsø
</a
>, I started
737 collecting computer related songs for use at parties. The original
738 version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from
739 Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML
740 while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have
741 not had time to maintain the book for a while now, and guess I should
742 put it up on some public version control repository where others can
743 help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help
744 me with this, send me an email. Also let me know if there are songs
745 missing in my book.
</p
>
747 <p
>I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to
748 me today that I really should let all my readers share the joys of
749 singing out load about programming, computers and computer networks.
750 Especially now that
<a href=
"http://debconf12.debconf.org/
">Debconf
751 12</a
> is about to start (and I am not going). Want to sing? Check
752 out
<a href=
"http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/
">Petter
's
753 Computer Science Songbook
</a
>.
758 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
759 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
760 <guid isPermaLink=
"true">https://www.hungry.com/~pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
761 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
762 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
763 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
764 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
765 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
767 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
769 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
770 Utenriks
</a
> (
11. juni),
771 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
772 Reise
</a
> (
22. juni),
773 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
775 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
776 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
777 en kopi av den Østeriske
778 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
779 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
780 Hong Kong (i følge VG). Til og med
781 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
782 har hatt en sak i dag i tillegg til en
783 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
784 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
786 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
787 Norges del er hus i en by beskyttet i
788 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
789 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
790 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
791 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
792 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
793 åndsverkloven.
</p
>
795 <p
>Hallstatt står på
796 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
797 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
798 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
799 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
800 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
806 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
807 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
808 <guid isPermaLink=
"true">https://www.hungry.com/~pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
809 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
810 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
811 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
812 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
813 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
814 <a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
815 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
816 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
817 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
818 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
819 nødvendig, så har store aktører som
820 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
821 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
822 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
823 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
824 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
825 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
826 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
827 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
828 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
830 <p
><blockquote
>
832 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
833 <br
>From: Petter Reinholdtsen
834 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
835 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
837 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
838 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
839 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
840 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
842 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
843 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
844 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
845 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
846 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
847 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
848 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
850 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
851 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
852 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
854 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
855 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
858 <p
><blockquote
>
860 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
861 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
862 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
863 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
864 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
865 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
866 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
867 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
868 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
869 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
870 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
872 </blockquote
></p
>
874 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
875 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
877 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
878 følgende klausul i følge
&lt;URL:
879 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
882 <p
><blockquote
>
884 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
885 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
886 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
887 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
888 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
889 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
890 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
891 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
892 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
893 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
894 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
895 </blockquote
></p
>
897 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
898 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
899 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
900 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
902 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
903 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
904 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
905 </blockquote
></p
>
907 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
913 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
914 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
915 <guid isPermaLink=
"true">https://www.hungry.com/~pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
916 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
917 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
918 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
919 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
920 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
921 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
922 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
923 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
924 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
925 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
926 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
927 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
928 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
929 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
930 artikkel om at selgerne av
931 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
932 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
933 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
934 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
936 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
937 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
938 referanser om temaet, fant jeg et
939 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
940 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
941 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
942 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
943 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
944 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
945 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
946 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
947 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
948 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
949 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
950 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
951 Norge ekskluderes.
</p
>
953 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
954 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
955 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
956 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
957 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
962 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
963 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
964 <guid isPermaLink=
"true">https://www.hungry.com/~pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
965 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
966 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
967 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
968 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
969 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
970 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
972 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
973 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
974 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
975 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
976 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
977 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
978 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
979 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
981 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
982 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
983 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
984 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
986 <p
><blockquote
>
988 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
990 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
991 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
992 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
993 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
994 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
996 </blockquote
></p
>
998 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
999 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
1000 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
1001 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
1002 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
1003 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
1004 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
1009 <title>Debian Edu - some ideas for the future versions
</title>
1010 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html
</link>
1011 <guid isPermaLink=
"true">https://www.hungry.com/~pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html
</guid>
1012 <pubDate>Mon,
11 Jun
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
1013 <description><p
>During my work on
1014 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.nb.html
">Debian Edu
1015 based on Squeeze
</a
>, I came across some issues that should be
1016 addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my
1017 notes and provide quick summary of what I found, with a bit
1018 explanation.
</p
>
1022 <li
>We need to rewrite our package installation framework, as tasksel
1023 changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages
1024 with dependencies like our education-* packages), and our installation
1025 system depend on tasksel tasks in
1026 /usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package
1027 installation.
</li
>
1029 <li
>Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos
1030 foundation in place, we should use it to get single sign on with more
1031 services, and avoiding unneeded password / login questions. We should
1032 at least try to enable it for these services:
1035 <li
>CUPS for admins to add/configure printers and users when using
1037 <li
>Nagios for admins checking the system status.
</li
>
1038 <li
>GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.
</li
>
1039 <li
>LDAP for admins updating LDAP.
</li
>
1040 <li
>Squid for users when exam mode / filtering is active.
</li
>
1041 <li
>ssh for admins and users to save a password prompt.
</li
>
1043 </ul
></li
>
1045 <li
>When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to
1046 authenticate users, we should try to block or at least limit access to
1047 use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it
1048 is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind
</li
>
1050 <li
>Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made
1051 sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an
1052 inconvenience when we update the debconf preseeding values.
</li
>
1054 <li
>Fix partman-auto to allow us to abort the installation before
1055 touching the disk if the disk is too small. This is
1056 <a href=
"http://bugs.debian.org/
653305">BTS report #
653305</a
> and the
1057 d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply
1058 it and upload. After this is done we need to adjust
1059 debian-edu-install to use this new hook.
</li
>
1061 <li
>Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install
1062 time config). LTSP changed its design, and our hooks to install
1063 packages and update the configuration is most likely not going to work
1066 <li
>Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow
1067 the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding
1068 up KDE login on slow networks.
</li
>
1070 <li
>Make it possible to create expired user passwords that need to
1071 change on first login. This is useful when handing out password on
1072 paper, to make sure only the user know the password. This require
1073 fixes to the PAM handling of kdm and gdm.
</li
>
1075 <li
>Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary.
1076 The current command line script is not very friendly to people most
1077 familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to
1078 have it available where the admin will be looking for it..
</li
>
1080 <li
>We should find way for Nagios to check that the DHCP service
1081 actually is working (as in handling out IP addresses). None of the
1082 Nagios checks I have found so far have been working for me.
</li
>
1084 <li
>We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles
1085 using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less
1086 packages to configure and consistent setup across all profiles.
</li
>
1088 <li
>We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password
1089 when changing password using the Kerberos protocol. The hook was
1090 requested in
<a href=
"http://bugs.debian.org/
588968">BTS report
1091 #
588968</a
> and is now available in Wheezy. We might need to write a
1092 MIT Kerberos plugin in C to get this.
</li
>
1094 <li
>We should clean up the set of applications installed by default.
1097 <li
>reduce the number of chemistry visualisers
</li
>
1098 <li
>consider dropping xpaint
</li
>
1099 <li
>and probably more?
</li
>
1100 </ul
></li
>
1102 <li
>Some hardware need external firmware to work properly. This is
1103 mostly the case for WiFi network cards, but there are some other
1104 examples too. For popular laptops to work out of the box, such
1105 firmware need to be installed from non-free, and we should provide
1106 some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we
1107 could consider using their packages. At the moment we have some
1108 command line script to do this (one for the running system, another
1109 for the LTSP chroot).
</li
>
1112 <li
>In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We
1113 should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to
1114 install several and allow the admin or the user to select which one to
1117 <li
>The golearn tool from the goplay package make it easy to check out
1118 interesting educational packages. We should work on the package
1119 tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational
1120 packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install
1121 new applications with a simple mouse click.
</li
>
1123 <li
>The Squeeze version got half a exam solution already in place,
1124 with the introduction of iptable based network blocking, but for it to
1125 be a complete exam solution the Squid proxy need to enable
1126 filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should
1127 implement a way to easily enable this for the schools that want it,
1128 instead of the
"it is documented
" method of today.
</li
>
1130 <li
>A feature used in several schools is the ability for a teacher to
1131 "take over
" the desktop of individual or all computers in the room.
1132 There are at least three implementations,
1133 <a href=
"italc.sourceforge.net/
">italc
</a
>,
1134 <a href=
"http://www.itais.net/help/en/
">controlaula
</a
> og
1135 <a href=
"http://www.epoptes.org/
">epoptes
</a
> and we should pick one of
1136 them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is
1137 how to distribute crypto keys and how to group computers in one room
1138 and how to set up which machine/user can control the machines in a
1139 given room.
</li
>
1141 <li
>Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we
1142 should look into providing a good solution for integrating these into
1143 the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should
1144 provide a installation profile with better touch screen support for
1145 them, or add some sync services to allow them to exchange
1146 configuration and data with the central server. This should be
1147 investigated.
</li
>
1149 </ul
></p
>
1151 <p
>I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy
1157 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
1158 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
1159 <guid isPermaLink=
"true">https://www.hungry.com/~pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
1160 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
1161 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
1162 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
1163 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
1164 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
1165 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
1166 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
1169 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
1170 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
1171 opp
</a
> ved hjelp av
1172 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
1173 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
1174 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
1176 <p
><table border=
"1">
1177 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
1178 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
1179 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
1180 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
1181 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
1182 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
1183 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
1184 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
1185 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
1186 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
1187 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
1188 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
1189 </table
></p
>
1191 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
1192 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
1193 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
1194 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
1195 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
1196 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
1198 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
1199 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
1201 <p
><table border=
"1">
1203 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
1204 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
1205 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
1206 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
1207 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
1208 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
1209 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
1210 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1211 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
1212 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1213 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1214 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1215 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1216 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1217 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1219 </table
></p
>
1221 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
1222 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
1223 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
1224 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
1226 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
1227 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
1228 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
1229 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
1234 <title>TV with face recognition, for improved viewer experience
</title>
1235 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html
</link>
1236 <guid isPermaLink=
"true">https://www.hungry.com/~pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html
</guid>
1237 <pubDate>Sat,
9 Jun
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
1238 <description><p
>Slashdot got a story about Intel planning a
1239 <a href=
"http://entertainment.slashdot.org/story/
12/
06/
09/
0012247/intel-to-launch-tv-service-with-facial-recognition-by-end-of-the-year
">TV
1240 with face recognition
</a
> to recognise the viewer, and it occurred to
1241 me that it would be more interesting to turn it around, and do face
1242 recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who
1243 is present on the screen, and perhaps look up their credibility,
1244 company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better
1245 evaluate what is being said and done. That would be a feature I would
1246 be willing to pay for.
</p
>
1248 <p
>I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my
1249 household, like the big brother feature apparently proposed by Intel.
1250 It is the telescreen idea fetched straight out of the book
1251 <a href=
"http://gutenberg.net.au/ebooks01/
0100021.txt
">1984 by George
1252 Orwell
</a
>.
</p
>
1257 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status
</title>
1258 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html
</link>
1259 <guid isPermaLink=
"true">https://www.hungry.com/~pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html
</guid>
1260 <pubDate>Wed,
6 Jun
2012 23:
15:
00 +
0200</pubDate>
1261 <description><p
>A few days ago
1262 <a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
">I
1263 reported how to get
</a
> the support status out of Dell using an
1264 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
1265 <a href=
"http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/
2012-February/
045959.html
">discovered
1266 by Daniel De Marco in february
</a
>. Combined with my web scraping
1267 code for HP, Dell and IBM
1268 <a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
">from
1269 2009</a
>, I got inspired and wrote
1270 <a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/
">a
1271 web service
</a
> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
1272 support status and get a machine readable result back.
</p
>
1274 <p
>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
1277 <blockquote
><pre
>
1278 % GET
<a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json
&vendor=Dell
&servicetag=
2v1xwn1
">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json
&vendor=Dell
&servicetag=
2v1xwn1
</a
>
1279 supportstatus({
"servicetag
":
"2v1xwn1
",
"warrantyend
":
"2013-
11-
24",
"shipped
":
"2010-
11-
24",
"scrapestamputc
":
"2012-
06-
06T20:
26:
56.965847",
"scrapedurl
":
"http://
143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL
",
"vendor
":
"Dell
",
"productid
":
""})
1281 </pre
></blockquote
>
1283 <p
>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
1284 support for other vendors. The python source is available on
1285 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.
</p
>
1290 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
1291 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
1292 <guid isPermaLink=
"true">https://www.hungry.com/~pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
1293 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
1294 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
1295 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
1296 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
1297 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
1298 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
1299 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
1301 <p
><blockquote
>
1303 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
1304 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
1306 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
1307 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
1308 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
1309 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
1310 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
1311 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
1312 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
1313 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
1314 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
1315 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
1316 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
1317 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
1318 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
1319 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
1320 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
1321 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
1322 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
1323 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
1324 forvaltningslovens krav.
</p
>
1326 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
1327 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
1328 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
1329 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
1330 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
1332 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
1334 </blockquote
></p
>
1336 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
1337 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
1342 <title>Debian Edu interview: Mike Gabriel
</title>
1343 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html
</link>
1344 <guid isPermaLink=
"true">https://www.hungry.com/~pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html
</guid>
1345 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
1346 <description><p
>Back in
2010, Mike Gabriel showed up on the
1347 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu and Skolelinux
</a
>
1348 mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and
1349 thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the
1350 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Debian Edu
1351 Squeeze
</a
> version.
</p
>
1353 <p
><strong
>Who are you, and how do you spend your days?
</strong
></p
>
1355 <p
>My name is Mike Gabriel, I am
38 years old and live near Kiel,
1356 Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner
1357 (Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed
1358 by Angela).
</p
>
1360 <p
>During the day I am part-time employed as a system administrator
1361 and part-time working as an IT consultant. The consultancy work
1362 touches free software topics wherever and whenever possible. During
1363 the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in
1364 becoming an osteopath.
</p
>
1366 <p
>Starting in
2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel)
1367 have set up a free software project in the area of Kiel that aims at
1368 introducing free software into schools. The project
's name is
1369 "IT-Zukunft Schule
" (IT future for schools). The project links IT
1370 skills with communication skills.
</p
>
1372 <p
><strong
>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1373 project?
</strong
></p
>
1375 <p
>While preparing our own customised Linux distribution for
1376 "IT-Zukunft Schule
" we were repeatedly asked if we really wanted to
1377 reinvent the wheel. What schools really need is already available,
1378 people said. From this impulse we started evaluating other Linux
1379 distributions that target being used for school networks.
</p
>
1381 <p
>At the end we short-listed two approaches and compared them: a
1382 commercial Linux distribution developed by a company in Bremen,
1383 Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between
12/
2010 and
03/
2011 we
1384 went to several events and met people being responsible for marketing
1385 and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian
1386 Edu was by far much more convincing compared to the other product that
1387 got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most
1388 attractive for me personally: the perspective of collaboration within
1389 the developmental branch of the Debian Edu project itself.
</p
>
1391 <p
>In parallel with this, we talked to many local and not-so-local
1392 people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data
1393 protection experts, other IT professionals.
</p
>
1395 <p
>We came to two conclusions:
</p
>
1397 <p
>First, a technical conclusion: What schools need is available in
1398 bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit
1399 by
100%. Any school we have seen has a very individual IT setup
1400 whereas most of each school
's requirements could mapped by a standard
1401 IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and
1402 customisability, so that individual adaptations here and there are
1403 possible. In terms of re-distributing and rolling out such a
1404 standardised IT system for schools (a system that is still to some
1405 degree customisable) there is still a lot of work to do here
1406 locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting
1409 <p
>Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at
1410 all (or we missed it so far). There are several technical solutions
1411 for handling IT at schools that tend to make a good impression. What
1412 has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment
1413 of people into using IT and teaching with IT.
"IT-Zukunft Schule
"
1414 tries to provide an approach for this.
</p
>
1416 <p
>Only some schools have some sort of a media concept which explains,
1417 defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in
1418 Northern Germany do not have an IT service provider, the school
's IT
1419 equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin)
1420 teachers, most of the workload these admin teachers get done in there
1421 spare time.
</p
>
1423 <p
>We were surprised that only a very few admin teachers were
1424 networked with colleagues from other schools. Basically, every school
1425 here around has its individual approach of providing IT equipment to
1426 teachers and students and the exchange of ideas has been quasi
1427 non-existent until
2010/
2011.
</p
>
1429 <p
>Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in
1430 class as a learning medium completely. Several reasons for this
1431 avoidance do exist.
</p
>
1433 <p
>We discovered that no-one has ever taken a closer look at this
1434 social part of IT management in schools, so far. On our quest journey
1435 for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with
1436 several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and
1437 they all confirmed: a holistic approach of considering IT management
1438 at schools, an approach that includes the people in place, will be new
1439 and probably a gain for all.
</p
>
1441 <p
><strong
>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1442 Edu?
</strong
></p
>
1444 <p
>There is a list of advantages: international context, openness to
1445 any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian,
1446 the different installation scenarios possible (from stand-alone
1447 workstation to complex multi-server sites), the transparency within
1448 project communication, honest communication within the group of
1449 developers, etc.
</p
>
1451 <p
><strong
>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1452 Edu?
</strong
></p
>
1454 <p
>Every coin has two sides:
</p
>
1456 <p
>Technically:
<a href=
"http://bugs.debian.org/
311188">BTS issue
1457 #
311188</a
>, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network
1458 client installations on top of a plain vanilla Debian installation
1459 should become possible sometime in the near future, one could think
1460 about splitting the very complex package debian-edu-config into
1461 several portions (to make it easier for new developers to
1462 contribute).
</p
>
1464 <p
>Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should
1465 find out more about the network of people who do the marketing for
1466 Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany
1467 promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are
1468 there other groups like that in other countries? How can we bring
1469 these marketing people together (marketing group A with group B and
1470 all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last
1471 meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people
1472 there being rather disconnected from the development department of
1473 Debian Edu / Skolelinux.
</p
>
1475 <p
><strong
>Which free software do you use daily?
</strong
></p
>
1477 <p
>For my daily business, I do not use commercial software at all.
</p
>
1479 <p
>For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For
1480 serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for
1481 more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.
</p
>
1483 <p
>I am one of the upstream developers of X2Go. In
2010 I started the
1484 development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI.
1485 PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently
1486 is being integrated in Ubuntu
's software center.
</p
>
1488 <p
>For communications I have my own Kolab server running using Horde
1489 as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber
1490 I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also
1491 the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive
1492 whiteboard.
</p
>
1494 <p
>My favourite terminal emulator is KDE
's Yakuake.
</p
>
1496 <p
><strong
>Which strategy do you believe is the right one to use to
1497 get schools to use free software?
</strong
></p
>
1499 <p
>Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people,
1500 enrol people.
</p
>
1505 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status
</title>
1506 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
</link>
1507 <guid isPermaLink=
"true">https://www.hungry.com/~pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
</guid>
1508 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
1509 <description><p
>A few years ago I wrote
1510 <a href=
"https://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
">how
1511 to extract support status
</a
> for your Dell and HP servers. Recently
1512 I have learned from colleges here at the
1513 <a href=
"http://www.uio.no/
">University of Oslo
</a
> that Dell have
1514 made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
1515 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
1516 readable information about the support status. This perl code
1517 demonstrate how to do it:
</p
>
1519 <p
><pre
>
1524 my $GUID =
'11111111-
1111-
1111-
1111-
111111111111';
1525 my $App =
'test
';
1526 my $servicetag = $ARGV[
0] or die
"Please supply a servicetag. $!\n
";
1527 my ($deal, $latest, @dates);
1529 -
> uri(
'http://support.dell.com/WebServices/
')
1530 -
> on_action( sub { join
'', @_ } )
1531 -
> proxy(
'http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx
')
1533 my $a = $s-
>GetAssetInformation(
1534 SOAP::Data-
>name(
'guid
')-
>value($GUID)-
>type(
''),
1535 SOAP::Data-
>name(
'applicationName
')-
>value($App)-
>type(
''),
1536 SOAP::Data-
>name(
'serviceTags
')-
>value($servicetag)-
>type(
''),
1538 print Dumper($a -
> result) ;
1539 </pre
></p
>
1541 <p
>The output can look like this:
</p
>
1543 <p
><pre
>
1545 'Asset
' =
> {
1546 'Entitlements
' =
> {
1547 'EntitlementData
' =
> [
1549 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
1550 'EndDate
' =
> '2009-
07-
29T00:
00:
00',
1551 'Provider
' =
> '',
1552 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
1553 'DaysLeft
' =
> '0'
1556 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
1557 'EndDate
' =
> '2009-
07-
29T00:
00:
00',
1558 'Provider
' =
> '',
1559 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
1560 'DaysLeft
' =
> '0'
1563 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
1564 'EndDate
' =
> '2007-
07-
29T00:
00:
00',
1565 'Provider
' =
> '',
1566 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
1567 'DaysLeft
' =
> '0'
1571 'AssetHeaderData
' =
> {
1572 'SystemModel
' =
> 'GX620
',
1573 'ServiceTag
' =
> '8DSGD2J
',
1574 'SystemShipDate
' =
> '2006-
07-
29T19:
00:
00-
05:
00',
1575 'Buid
' =
> '2323',
1576 'Region
' =
> 'Europe
',
1577 'SystemID
' =
> 'PLX_GX620
',
1578 'SystemType
' =
> 'OptiPlex
'
1582 </pre
></p
>
1584 <p
>I have not been able to find any documentation from Dell about this
1586 <a href=
"http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation
">inline
1587 documentation
</a
>, and according to
1588 <a href=
"http://iboyd.net/index.php/
2012/
02/
14/updated-dell-warranty-information-script/
">one
1589 comment
</a
> it can have stability issues, but it is a lot better than
1590 scraping HTML pages. :)
</p
>
1592 <p
>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
1593 you know of one, drop me an email. :)
</p
>
1598 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
1599 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
1600 <guid isPermaLink=
"true">https://www.hungry.com/~pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
1601 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
1602 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
1603 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
1604 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
1605 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
1606 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
1607 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
1608 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
1610 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
1611 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
1612 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
1613 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
1614 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
1615 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
1616 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
1619 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
1620 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
1621 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
1622 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
1623 informasjon på som åpne data. Jeg har
1624 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
1625 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
1627 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
1628 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
1629 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
1630 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
1631 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
1632 med får en kopi.
</p
>