blog/archive/2009/06/06.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from June 2009</title>
   5                 <description>Entries from June 2009</description>
   6                 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
  11                 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">https://www.hungry.com/~pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
  13                 <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 13:30:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;I
  15 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
  16 sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
  17 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
  18 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
  19 de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;
  20
  21 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
  22   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
  23   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
  24   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
  25   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
  26   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
  27   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
  28   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
  29   standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
  30
  31 &lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
  32 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
  33 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
  34 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
  35 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
  36 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
  37 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;.  Theora er
  38
  39 under standardisering via IETF, med
  40 &lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
  41 utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
  42 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
  43 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
  44 jeg ikke finner tegn til at &lt;a
  45 href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
  46 tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
  47 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
  48 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
  49 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
  50 til FLAC.&lt;/p&gt;
  51
  52 &lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
  53 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
  54 misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
  55 </description>
  56         </item>
  57
  58         <item>
  59                 <title>Debian boots quicker and quicker</title>
  60                 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/Debian_boots_quicker_and_quicker.html</link>
  61                 <guid isPermaLink="true">https://www.hungry.com/~pere/blog/Debian_boots_quicker_and_quicker.html</guid>
  62                 <pubDate>Wed, 24 Jun 2009 21:40:00 +0200</pubDate>
  63                 <description>&lt;p&gt;I spent Monday and tuesday this week in London with a lot of the
  64 people involved in the boot system on Debian and Ubuntu, to see if we
  65 could find more ways to speed up the boot system.  This was an Ubuntu
  66 funded
  67 &lt;a href=&quot;https://wiki.ubuntu.com/FoundationsTeam/BootPerformance/DebianUbuntuSprint&quot;&gt;developer
  68 gathering&lt;/a&gt;. It was quite productive.  We also discussed the future
  69 of boot systems, and ways to handle the increasing number of boot
  70 issues introduced by the Linux kernel becoming more and more
  71 asynchronous and event base.  The Ubuntu approach using udev and
  72 upstart might be a good way forward.  Time will show.&lt;/p&gt;
  73
  74 &lt;p&gt;Anyway, there are a few ways at the moment to speed up the boot
  75 process in Debian.  All of these should be applied to get a quick
  76 boot:&lt;/p&gt;
  77
  78 &lt;ul&gt;
  79
  80 &lt;li&gt;Use dash as /bin/sh.&lt;/li&gt;
  81
  82 &lt;li&gt;Disable the init.d/hwclock*.sh scripts and make sure the hardware
  83    clock is in UTC.&lt;/li&gt;
  84
  85 &lt;li&gt;Install and activate the insserv package to enable
  86    &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/LSBInitScripts/DependencyBasedBoot&quot;&gt;dependency
  87    based boot sequencing&lt;/a&gt;, and enable concurrent booting.&lt;/li&gt;
  88
  89 &lt;/ul&gt;
  90
  91 These points are based on the Google summer of code work done by
  92 &lt;a href=&quot;http://initscripts-ng.alioth.debian.org/soc2006-bootsystem/&quot;&gt;Carlos
  93 Villegas&lt;/a&gt;.
  94
  95 &lt;p&gt;Support for makefile-style concurrency during boot was uploaded to
  96 unstable yesterday.  When we tested it, we were able to cut 6 seconds
  97 from the boot sequence.  It depend on very correct dependency
  98 declaration in all init.d scripts, so I expect us to find edge cases
  99 where the dependences in some scripts are slightly wrong when we start
 100 using this.&lt;/p&gt;
 101
 102 &lt;p&gt;On our IRC channel for this effort, #pkg-sysvinit, a new idea was
 103 introduced by Raphael Geissert today, one that could affect the
 104 startup speed as well.  Instead of starting some scripts concurrently
 105 from rcS.d/ and another set of scripts from rc2.d/, it would be
 106 possible to run a of them in the same process.  A quick way to test
 107 this would be to enable insserv and run &#39;mv /etc/rc2.d/S* /etc/rcS.d/;
 108 insserv&#39;.  Will need to test if that work. :)&lt;/p&gt;
 109 </description>
 110         </item>
 111
 112         <item>
 113                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
 114                 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
 115                 <guid isPermaLink="true">https://www.hungry.com/~pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
 116                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
 117                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
 118 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
 119 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
 120 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
 121 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
 122 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
 123 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
 124 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
 125 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
 126 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
 127 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
 128 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
 129
 130 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
 131 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
 132 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
 133 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
 134 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
 135 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
 136 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
 137 innført.&lt;/p&gt;
 138
 139 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
 140 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
 141 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
 142 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
 143 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
 144 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
 145 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
 146 </description>
 147         </item>
 148
 149         </channel>
 150 </rss>