blog/archive/2009/01/01.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from January 2009</title>
   5                 <description>Entries from January 2009</description>
   6                 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
  11                 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">https://www.hungry.com/~pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
  13                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
  15 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
  16 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
  17 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
  18 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
  19 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
  20 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
  21
  22 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
  23 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
  24 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
  25 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
  26 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
  27 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
  28
  29 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
  30 &lt;a href=&quot;https://web.archive.org/web/20160618103850/http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
  31 &lt;a href=&quot;https://web.archive.org/web/20160618103850/http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
  32 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
  33 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
  34 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
  35 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
  36 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
  37
  38 &lt;blockquote&gt;
  39 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  40
  41 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
  42 som følger:&lt;/p&gt;
  43 &lt;ul&gt;
  44 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
  45 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
  46 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
  47 tid.&lt;/li&gt;
  48 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
  49 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
  50 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
  51 å delta.&lt;/li&gt;
  52 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
  53 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
  54 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
  55 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
  56 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
  57 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
  58 &lt;/ul&gt;
  59 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
  60 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
  61 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
  62 &lt;/blockquote&gt;
  63
  64 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
  65 </description>
  66         </item>
  67
  68         <item>
  69                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
  70                 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
  71                 <guid isPermaLink="true">https://www.hungry.com/~pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
  72                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
  73                 <description>&lt;p&gt;Kom over
  74 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
  75 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
  76 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
  77 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
  78 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
  79 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
  80 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
  81 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
  82
  83 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
  84 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
  85 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
  86 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
  87 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
  88 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
  89 og
  90 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
  91 oppløsning.&lt;/p&gt;
  92 </description>
  93         </item>
  94
  95         <item>
  96                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
  97                 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
  98                 <guid isPermaLink="true">https://www.hungry.com/~pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
  99                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
 100                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
 101 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
 102 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
 103 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
 104 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
 105 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
 106 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
 107 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
 108
 109 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
 110 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
 111 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
 112 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
 113 </description>
 114         </item>
 115
 116         <item>
 117                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
 118                 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
 119                 <guid isPermaLink="true">https://www.hungry.com/~pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
 120                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
 121                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
 122 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
 123 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
 124 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
 125 var involvert i
 126 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
 127 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
 128 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
 129 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
 130 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
 131 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
 132 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
 133 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
 134 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
 135 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
 136 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
 137
 138 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
 139 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
 140 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
 141 slike lesere.&lt;/p&gt;
 142
 143 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
 144 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
 145 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
 146 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
 147 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
 148 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
 149 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
 150 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
 151 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
 152 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
 153 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
 154 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
 155 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
 156
 157 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
 158 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
 159 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
 160 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
 161 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
 162 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
 163 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
 164 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
 165 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
 166 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
 167 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
 168 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
 169 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
 170 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
 171 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
 172 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
 173 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 174
 175 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
 176 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
 177 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
 178 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
 179 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
 180
 181 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
 182 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
 183 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
 184 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
 185 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
 186 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
 187 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
 188 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
 189 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
 190 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
 191 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
 192 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
 193 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
 194 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
 195 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
 196 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
 197
 198 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
 199 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
 200 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
 201 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
 202 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
 203 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
 204 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
 205 strid med kriteriene for Free Software
 206 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
 207 av FSF&lt;/a&gt;,
 208 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
 209 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
 210 publisert i
 211 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
 212 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
 213 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
 214 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
 215 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
 216 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
 217
 218 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2014-04-23:&lt;/strong&gt; Meteorologisk institutt
 219 har siden jeg skrev denne teksten endret
 220 &lt;ahref=&quot;http://api.met.no/lisens_data.html&quot;&gt;sine bruksvilkår for
 221 datasettet&lt;/a&gt; til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
 222 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
 223 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
 224 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
 225 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
 226 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
 227 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
 228 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
 229 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
 230 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
 231 database.&lt;/p&gt;
 232 </description>
 233         </item>
 234
 235         <item>
 236                 <title>When web browser developers make a video player...</title>
 237                 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
 238                 <guid isPermaLink="true">https://www.hungry.com/~pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
 239                 <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
 240                 <description>&lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
 241 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
 242 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
 243 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
 244 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
 245 will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
 246 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
 247 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
 248 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
 249 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
 250 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
 251 &amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
 252 the &amp;lt;applet&amp;gt; tag.  All of these take a lot of options, and
 253 finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
 254
 255 &lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
 256 href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
 257 a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
 258 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
 259 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
 260 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
 261 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
 262 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
 263 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
 264 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
 265 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
 266 discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
 267 to get a play button to pres to start the video.  Adding
 268 autoplay=&quot;true&quot; did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
 269 test version of Opera, and that future implementations of the
 270 &amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
 271 playing when the download is done.&lt;/p&gt;
 272
 273 &lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
 274 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
 275 from the nuug site&lt;/a&gt;.  Will have to test it with the new Firefox
 276 too.&lt;/p&gt;
 277
 278 &lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
 279 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
 280 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
 281 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
 282 </description>
 283         </item>
 284
 285         <item>
 286                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
 287                 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
 288                 <guid isPermaLink="true">https://www.hungry.com/~pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
 289                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
 290                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
 291 med en norsk utgave av
 292 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
 293 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
 294 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
 295 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
 296 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
 297 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
 298 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
 299 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
 300 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
 301 til ny funksjonalitet.
 302 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
 303 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
 304 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
 305 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
 306 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
 307 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
 308 </description>
 309         </item>
 310
 311         <item>
 312                 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
 313                 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
 314                 <guid isPermaLink="true">https://www.hungry.com/~pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
 315                 <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
 316                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece&quot;&gt;I
 317 følge Aftenposten&lt;/a&gt; vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
 318 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
 319 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
 320 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
 321 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
 322 er skammelig.&lt;/p&gt;
 323
 324 &lt;p&gt;Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
 325 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
 326 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
 327 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
 328 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
 329 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
 330 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
 331 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
 332 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
 333 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
 334 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
 335 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
 336 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
 337 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.&lt;/p&gt;
 338
 339 &lt;p&gt;Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
 340 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
 341 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
 342 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
 343 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
 344 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
 345 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
 346 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
 347 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
 348 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
 349 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
 350 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
 351 motsatte er bevist.&lt;/p&gt;
 352
 353 &lt;p&gt;Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
 354 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
 355 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
 356 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
 357 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
 358 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
 359 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
 360 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
 361 gangen.&lt;/p&gt;
 362
 363 &lt;p&gt;Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
 364 kontanter for noen dager siden.&lt;/p&gt;
 365 </description>
 366         </item>
 367
 368         <item>
 369                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
 370                 <link>https://www.hungry.com/~pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
 371                 <guid isPermaLink="true">https://www.hungry.com/~pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
 372                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
 373                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
 374 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
 375 i dag.&lt;/p&gt;
 376
 377 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
 378 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
 379 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
 380 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
 381 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
 382 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
 383 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
 384 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
 385 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
 386 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
 387 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
 388
 389 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
 390 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
 391 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
 392 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
 393 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
 394
 395 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
 396 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
 397 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
 398 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
 399 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
 400 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
 401 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
 402 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
 403 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
 404 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
 405
 406 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
 407 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
 408 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
 409 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
 410 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
 411 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
 412 </description>
 413         </item>
 414
 415         </channel>
 416 </rss>