1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/' xmlns:
atom=
"http://www.w3.org/2005/Atom">
4 <title>Petter Reinholdtsen
</title>
5 <description></description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
7 <atom:link href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel=
"self" type=
"application/rss+xml" />
10 <title>MakerCon Nordic videos now available on Frikanalen
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MakerCon_Nordic_videos_now_available_on_Frikanalen.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MakerCon_Nordic_videos_now_available_on_Frikanalen.html
</guid>
13 <pubDate>Thu,
2 Jul
2015 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
14 <description><p
>Last oktober I was involved on behalf of
15 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> with recording the talks at
16 <a href=
"http://www.makercon.no/
">MakerCon Nordic
</a
>, a conference for
17 the Maker movement. Since then it has been the plan to publish the
18 recordings on
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, which
19 finally happened the last few days. A few talks are missing because
20 the speakers asked the organizers to not publish them, but most of the
21 talks are available. The talks are being broadcasted on RiksTV
22 channel
50 and using multicast on Uninett, as well as being available
23 from the Frikanalen web site. The unedited recordings are
24 <a href=
"https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/
">available on
25 Youtube too
</a
>.
</p
>
27 <p
>This is the list of talks available at the moment. Visit the
28 <a href=
"http://beta.frikanalen.no/video/?q=makercon
">Frikanalen video
29 pages
</a
> to view them.
</p
>
33 <li
>Evolutionary algorithms as a design tool - from art
34 to robotics (Kyrre Glette)
</li
>
36 <li
>Make and break (Hans Gerhard Meier)
</li
>
38 <li
>Making a one year school course for young makers
39 (Olav Helland)
</li
>
41 <li
>Innovation Inspiration - IPR Databases as a Source of
42 Inspiration (Hege Langlo)
</li
>
44 <li
>Making a toy for makers (Erik Torstensson)
</li
>
46 <li
>How to make
3D printer electronics (Elias Bakken)
</li
>
48 <li
>Hovering Clouds: Looking at online tool offerings for Product
49 Design and
3D Printing (William Kempton)
</li
>
51 <li
>Travelling maker stories (Øyvind Nydal Dahl)
</li
>
53 <li
>Making the first Maker Faire in Sweden (Nils Olander)
</li
>
55 <li
>Breaking the mold: Printing
1000’s of parts (Espen Sivertsen)
</li
>
57 <li
>Ultimaker — and open source
3D printing (Erik de Bruijn)
</li
>
59 <li
>Autodesk’s
3D Printing Platform: Sparking innovation (Hilde
62 <li
>How Making is Changing the World – and How You Can Too!
63 (Jennifer Turliuk)
</li
>
65 <li
>Open-Source Adventuring: OpenROV, OpenExplorer and the Future of
66 Connected Exploration (David Lang)
</li
>
68 <li
>Making in Norway (Haakon Karlsen Jr., Graham Hayward and Jens
71 <li
>The Impact of the Maker Movement (Mike Senese)
</li
>
75 <p
>Part of the reason this took so long was that the scripts NUUG had
76 to prepare a recording for publication were five years old and no
77 longer worked with the current video processing tools (command line
78 argument changes). In addition, we needed better audio normalization,
79 which sent me on a detour to
80 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Measuring_and_adjusting_the_loudness_of_a_TV_channel_using_bs1770gain.html
">package
81 bs1770gain for Debian
</a
>. Now this is in place and it became a lot
82 easier to publish NUUG videos on Frikanalen.
</p
>
87 <title>Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?
</title>
88 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html
</link>
89 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html
</guid>
90 <pubDate>Sun,
28 Jun
2015 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
91 <description><p
>I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om
92 hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang
93 til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder
94 med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale
95 samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en
96 internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land
97 offentlig tilgjengelig. En slik database heter
98 <a href=
"http://opencorporates.com
">OpenCorporates
</a
>, der
99 informasjonen er gratis tilgjengelig med en
"del på samme
100 vilkår
"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap,
101 konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge,
102 da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad
103 blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.
</p
>
105 <p
>Men jeg er jo involvert i
106 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, som har
107 TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle
108 mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte
109 avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet
2015-
06-
22:
</p
>
112 <p
>Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører
113 tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på
114 &lt;URL:
<a href=
"http://data.norge.no/
">http://data.norge.no/
</a
>&gt; og
115 &lt;URL:
<a href=
"http://hotell.difi.no/
">http://hotell.difi.no/
</a
>&gt; uten å
116 finne noe der, og fant heller ikke noe under
117 &lt;URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/
">http://www.medietilsynet.no/
</a
>&gt;.
</p
>
119 <p
>Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som
121 &lt;URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebildet/
">http://www.medietilsynet.no/mediebildet/
</a
>&gt;.
</p
>
123 <p
>Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert
124 organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til
125 organisasjonene. Tanken er å importere det i
126 &lt;URL:
<a href=
"https://opencorporates.com/
">https://opencorporates.com/
</a
>&gt; for analyse, så det bør ikke ha
127 bruksbegresninger som gjør dette umulig.
</p
>
130 <p
>To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde
131 tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var
132 informativt og imøtekommende.
</p
>
135 <p
>Vi viser til din e-post av
22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter
136 over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.
</p
>
138 <p
>Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle
139 bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med
140 eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter
141 medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at
142 beskyttelsesloven trer i kraft fra
1. juli ha tilsyn med en rekke nye
143 aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets
145 <a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/
">http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/
</a
>
146 . Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender
147 deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi
148 har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder
149 organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at
150 du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger
151 du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.
</p
>
153 <p
>Vedlagt følger:
157 <li
>Konsesjoner - lokalradio FM pr.
31.12.2014 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjoner_lokalradio_fm_felles_31.12
.2014.pdf
">PDF (original)
</a
>]
</li
>
159 <li
>Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.docx
">DOCX (original)
</a
>,
160 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.pdf
">PDF
</a
>]
</li
>
162 <li
>Konsesjoner - DAB-radio, status mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.xps
">XPS (original)
</a
>,
163 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.pdf
">PDF
</a
>]
</li
>
165 <li
>Registreringspliktige kringkastere - status mars
2015: [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.xps
">XPS (original)
</a
>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.pdf
">PDF
</a
>]
168 <li
>Kabelsendt fjernsyn
169 <li
>Satellittsendt fjernsyn
171 <li
>Kabelsendt radio
172 <li
>Satellittsendt radio
174 </ul
></li
>
177 <p
>Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene
178 siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye
179 oppdateringer i august.
</p
>
181 <p
>Med hilsen
</p
>
183 <p
>Hanne Nistad Sekkelsten
184 <br
>Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
185 <br
>Medietilsynet | Norwegian Media Authority
186 <br
>A: Nygata
4, NO-
1607 Fredrikstad
187 <br
>T: [telefonnummer fjernet]
188 <br
>E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no
192 <p
>Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og
193 mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem
194 Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS
195 (XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil
196 være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan
197 importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med
198 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/
2013-
04-
05-
959">Forskrift
199 om IT-standarder i offentlig forvaltning
</a
> som sier epostvedlegg
200 skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og
201 DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se
207 <title>Graphing the Norwegian company ownership structure
</title>
208 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Graphing_the_Norwegian_company_ownership_structure.html
</link>
209 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Graphing_the_Norwegian_company_ownership_structure.html
</guid>
210 <pubDate>Mon,
15 Jun
2015 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
211 <description><p
>It is a bit work to figure out the ownership structure of companies
212 in Norway. The information is publicly available, but one need to
213 recursively look up ownership for all owners to figure out the complete
214 ownership graph of a given set of companies. To save me the work in
215 the future, I wrote a script to do this automatically, outputting the
216 ownership structure using the Graphviz/dotty format. The data source
217 is web scraping from
<a href=
"http://www.proff.no/
">Proff
</a
>, because
218 I failed to find a useful source directly from the official keepers of
219 the ownership data,
<a href=
"http://www.brreg.no/
">Brønnøysundsregistrene
</a
>.
</p
>
221 <p
>To get an ownership graph for a set of companies, fetch
222 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/brreg-norway-ownership-graph
">the code from git
</a
> and run it using the organisation number. I
'm
223 using the Norwegian newspaper Dagbladet as an example here, as its
224 ownership structure is very simple:
</p
>
227 % time ./bin/eierskap-dotty
958033540 > dagbladet.dot
235 <p
>The script accept several organisation numbers on the command line,
236 allowing a cluster of companies to be graphed in the same image. The
237 resulting dot file for the example above look like this. The edges
238 are labeled with the ownership percentage, and the nodes uses the
239 organisation number as their name and the name as the label:
</p
>
244 "Aller Holding A/s
" -
> "910119877" [label=
"100%
"]
245 "910119877" -
> "998689015" [label=
"100%
"]
246 "998689015" -
> "958033540" [label=
"99%
"]
247 "974530600" -
> "958033540" [label=
"1%
"]
248 "958033540" [label=
"AS DAGBLADET
"]
249 "998689015" [label=
"Berner Media Holding AS
"]
250 "974530600" [label=
"Dagbladets Stiftelse
"]
251 "910119877" [label=
"Aller Media AS
"]
255 <p
>To view the ownership graph, run
"<tt
>dotty dagbladet.dot
</tt
>" or
256 convert it to a PNG using
"<tt
>dot -T png dagbladet.dot
>
257 dagbladet.png
</tt
>". The result can be seen below:
</p
>
259 <img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
15-ownership-graphs-norway-dagbladet.png
" width=
"80%
">
261 <p
>Note that I suspect the
"Aller Holding A/S
" entry to be incorrect
262 data in the official ownership register, as that name is not
263 registered in the official company register for Norway. The ownership
264 register is sensitive to typos and there seem to be no strict checking
265 of the ownership links.
</p
>
267 <p
>Let me know if you improve the script or find better data sources.
268 The code is licensed according to GPL
2 or newer.
</p
>
270 <p
>Update
2015-
06-
15: Since the initial post I
've been told that
271 "<a href=
"http://www.proff.dk/firma/carl-allers-etablissement-aktieselskab/københavn-v/hovedkontorer/
13624518-
3/
">Aller
272 Holding A/S
</a
>" is a Danish company, which explain why it did not
273 have a Norwegian organisation number. I
've also been told that there
274 is a
<a href=
"http://www.brreg.no/automatiske/webservices/
">web
275 services API available
</a
> from Brønnøysundsregistrene, for those
276 willing to accept the terms or pay the price.
</p
>
281 <title>Measuring and adjusting the loudness of a TV channel using bs1770gain
</title>
282 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Measuring_and_adjusting_the_loudness_of_a_TV_channel_using_bs1770gain.html
</link>
283 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Measuring_and_adjusting_the_loudness_of_a_TV_channel_using_bs1770gain.html
</guid>
284 <pubDate>Thu,
11 Jun
2015 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
285 <description><p
>Television loudness is the source of frustration for viewers
286 everywhere. Some channels are very load, others are less loud, and
287 ads tend to shout very high to get the attention of the viewers, and
288 the viewers do not like this. This fact is well known to the TV
289 channels. See for example the BBC white paper
290 "<a href=
"http://downloads.bbc.co.uk/rd/pubs/whp/whp-pdf-files/WHP202.pdf
">Terminology
291 for loudness and level dBTP, LU, and all that
</a
>" from
2011 for a
292 summary of the problem domain. To better address the need for even
293 loadness, the TV channels got together several years ago to agree on a
294 new way to measure loudness in digital files as one step in
295 standardizing loudness. From this came the ITU-R standard BS
.1770,
296 "<a href=
"http://www.itu.int/rec/R-REC-BS
.1770/en
">Algorithms to
297 measure audio programme loudness and true-peak audio level
</a
>".
</p
>
299 <p
>The ITU-R BS
.1770 specification describe an algorithm to measure
300 loadness in LUFS (Loudness Units, referenced to Full Scale). But
301 having a way to measure is not enough. To get the same loudness
302 across TV channels, one also need to decide which value to standardize
303 on. For European TV channels, this was done in the EBU Recommondaton
304 R128,
"<a href=
"https://tech.ebu.ch/docs/r/r128.pdf
">Loudness
305 normalisation and permitted maximum level of audio signals
</a
>", which
306 specifies a recommended level of -
23 LUFS. In Norway, I have been
307 told that NRK, TV2, MTG and SBS have decided among themselves to
308 follow the R128 recommondation for playout from
2016-
03-
01.
</p
>
310 <p
>There are free software available to measure and adjust the loudness
311 level using the LUFS. In Debian, I am aware of a library named
312 <a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/libebur128
">libebur128
</a
>
313 able to measure the loudness and since yesterday morning a new binary
314 named
<a href=
"http://bs1770gain.sourceforge.net
">bs1770gain
</a
>
315 capable of both measuring and adjusting was uploaded and is waiting
316 for NEW processing. I plan to maintain the latter in Debian under the
317 <a href=
"https://qa.debian.org/developer.php?email=pkg-multimedia-maintainers%
40lists.alioth.debian.org
">Debian
318 multimedia
</a
> umbrella.
</p
>
320 <p
>The free software based TV channel I am involved in,
321 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, plan to follow the
322 R128 recommondation ourself as soon as we can adjust the software to
323 do so, and the bs1770gain tool seem like a good fit for that part of
324 the puzzle to measure loudness on new video uploaded to Frikanalen.
325 Personally, I plan to use bs1770gain to adjust the loudness of videos
326 I upload to Frikanalen on behalf of
<a href=
"http://www.nuug.no/
">the
327 NUUG member organisation
</a
>. The program seem to be able to measure
328 the LUFS value of any media file handled by ffmpeg, but I
've only
329 successfully adjusted the LUFS value of WAV files. I suspect it
330 should be able to adjust it for all the formats handled by ffmpeg.
</p
>
335 <title>Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
</title>
336 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</link>
337 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</guid>
338 <pubDate>Wed,
10 Jun
2015 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
339 <description><p
>Helt siden jeg i
2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
340 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">NRK
341 trengte patentavtale med dem
</a
> hvis de distribuerte H
.264-video til
342 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
343 avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
344 undring, og sendte
2015-
05-
28 følgende epost til info (at) nrk.no med
345 tittel
"Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale
346 med MPEG LA?
":
</p
>
348 <p
><blockquote
>
349 <p
>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H
.264-video på sine
350 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
351 det er behov for en patentavtale med
352 <a href=
"http://www.mpegla.com/
">MPEG LA
</a
> slik det står i
353 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
354 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?
</p
>
356 <p
>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?
</p
>
358 <p
>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
359 for patentavtale?
</p
>
361 <p
>I følge en artikkel på
362 <a href=
"https://nrkbeta.no/
2012/
02/
01/siste-kutt-for-final-cut/
">NRK
363 Beta i
2012</a
> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
364 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
365 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
366 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
367 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
368 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H
.264.
369 Se f.eks.
<a href=
"http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf
">bruksvilkårene for Avid
</a
>,
<a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">Adobe Premiere
</a
> og
<a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">Apple Final
370 Cut Studio
</a
> og søk etter
"MPEG LA
".
</p
>
372 <p
>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
373 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
374 LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
375 med MPEG LA.
</p
>
377 <p
>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
378 H
.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
379 programvare og utstyr som produserer H
.264-video, og en annen for å
380 kringkaste video som bruker H
.264. Dette forteller meg at selv om
381 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
382 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
385 <p
>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
386 juni
2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
387 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H
.264-kodet video til
388 sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
389 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">organisasjoner
390 med avtale med MPEG LA
</a
> og NRK står fortsatt ikke der.
</p
>
392 <p
>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
393 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
394 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
395 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
396 H
.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
397 også vurderer å spre H
.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
398 brukte videoredigeringsverktøyene.
</p
>
399 </blockquote
></p
>
401 <p
>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
402 saksid
1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
403 2015-
06-
09:
</p
>
405 <p
><blockquote
>
406 <p
>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
407 svare på dette.
</p
>
409 <p
>For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
410 NRKs nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike
411 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
412 noen patentavtale.
</p
>
414 <p
><a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
></p
>
416 <p
>Med vennlig hilsen
417 <br
>Gunn Helen Berg
418 <br
>Informasjonskonsulent, Publikumsservice
</p
>
421 <br
>Strategidivisjonen
422 <Br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
423 <br
>Post: NRK Publikumsservice,
8608 Mo i Rana
424 <br
>nrk.no / info (at) nrk.no
</p
>
425 </blockquote
></p
>
427 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
428 oppfølgerepost tilbake:
430 <p
><blockquote
>
431 <p
>[Gunn Helen Berg]
432 <br
>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
433 <br
>> kunne svare på dette.
</p
>
435 <p
>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.
</p
>
437 <p
>> For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
438 <br
>> nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike tjenester
439 <br
>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
440 <br
>> patentavtale.
442 <br
>> http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</p
>
444 <p
>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
445 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
446 pressemeldingen kom i
2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
447 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
448 at NRK trenger en lisens.
</p
>
450 <p
>Det er uklart fra pressemeldingen hva
"Internet Broadcast AVC
451 Video
" konkret betyr, men i følge en
452 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">presentasjon
453 fra MPEG LA med tema
"AVC PAtent Portfoli License Briefing
" datert
454 2015-
05-
15</a
> gjelder
"Internet Broadcast AVC Video
" kun kringkasting
455 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag (
"not
456 title-by-title
"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
457 kringkaster jo NRK H
.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
458 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
459 pressemeldingen.
</p
>
461 <p
>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
462 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
463 har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
464 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
465 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
466 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
469 <p
>Mine konkrete spørsmål var altså:
</p
>
473 <li
>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
474 slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
475 Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
476 hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
477 hvis den er gjort skriftlig?
</li
>
479 <li
>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
480 for patentavtale?
</li
>
482 <li
>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
483 postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
484 aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.
</li
>
487 </blockquote
></p
>
489 <p
>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
490 fikk jeg svar tilbake dagen etter (
2015-
06-
10), fra Geir Børdalen i
493 <p
><blockquote
>
494 <p
>Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
496 <p
>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
497 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
498 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
499 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
500 (igangsatt høsten
2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
501 trengte noen patentavtale for h
.264 i forbindelse med oppsett av
502 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h
.264 som kompresjonsalgoritme fordi
503 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
504 ikke av forbrukerne.
</p
>
506 <p
><a href=
"http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555</a
></p
>
508 <p
>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
509 på MPEG4 h
.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
510 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
511 sluttbrukere.
</p
>
513 <a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
>
515 <p
>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
516 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
517 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
518 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
519 royalties for such video through December
31,
2015 (see
520 <a href=
"http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
</a
>),
521 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
522 to be charged for such video beyond that time. Products and services
523 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
524 royalty-bearing.”
</p
>
526 <p
>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
529 <p
>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h
.264 som
530 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
531 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
532 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
533 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
534 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
535 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
536 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
537 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
538 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).
</p
>
540 <p
>Vennlig hilsen
541 <br
>Geir Børdalen
</p
>
543 <p
>________________________________________
544 <br
>Geir Børdalen
545 <br
>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
546 <br
>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
547 <br
>NRK medietjenester
548 <br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
549 <br
>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb.
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
551 </blockquote
></p
>
553 <p
>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
554 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
555 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.
</p
>
557 <p
><blockquote
>
558 <p
>[Geir Børdalen]
559 <br
>> Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
561 <p
>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
562 at den dukker opp i NRKs postjournal?
</p
>
564 <p
>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
565 at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via bakkenettet
566 gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
567 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
568 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
569 f.eks. dokumentet der formuleringen
"in full
" som du omtaler
572 <p
>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
573 hvorfor NRKs forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
" dekker
574 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
575 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">lysark
576 fra MPEG LA
</a
> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
577 "AVC/H
.264 License Terms Participation Fees
" og undertittel
"Where
578 remuneration is from other sources
" skriver
"Internet Broadcast AVC
579 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
580 the AVC Patent Portfolio License
".
</p
>
582 <p
>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
583 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
584 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
585 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
586 av formuleringen
"title-by-title
") dekkes av
"Internet Broadcast AVC
587 Video
" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
588 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
589 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra
5 år
590 tilbake, der NRKS forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
"
591 dekker er beskrevet?
</p
>
593 <p
>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
594 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
595 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
596 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
597 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
598 strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
599 gjelder for NRK?
</p
>
600 </blockquote
></p
>
602 <p
>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
603 føljetongen:
</p
>
605 <p
><blockquote
>
606 <p
>Hei igjen
</p
>
608 <p
>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
609 dessverre ikke gi deg).
<p
>
611 <p
>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
612 <br
>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via
613 <br
>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.
</p
>
615 <p
>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
616 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
617 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
618 ikke var del i dette.
</p
>
620 <p
>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...
</p
>
622 <p
>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
623 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
624 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
625 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
626 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
627 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
628 kommunisert i forrige epost.
</p
>
631 <br
>Geir Børdalen
</p
>
632 </blockquote
></p
>
634 <p
>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
635 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
636 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
639 <p
><blockquote
>
640 <p
>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
641 NRK tenker rundt MPEG LA.
</p
>
643 <p
>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
644 omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
645 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
648 <p
>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
649 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
650 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
651 mener er rikgig rettstilstand.
</p
>
652 </blockquote
></p
>
654 <p
>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
655 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
656 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
657 enn privat og ikke-kommersiell bruk.
</p
>
662 <title>Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?
</title>
663 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html
</link>
664 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html
</guid>
665 <pubDate>Tue,
12 May
2015 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
666 <description><p
>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
667 kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
668 fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
669 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html
">min
670 påstand i forrige bloggpost
</a
> om at det nå blir krav om å avgi
671 fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
672 spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
673 oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
674 hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
675 på indirekte formuleringer.
</p
>
678 <a href=
"https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-
66-l-
2014-
2015/id2399703/
">stortingsproposisjon
679 66</a
>, avsnitt
6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
682 <p
><blockquote
>
684 <p
>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
685 kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
686 ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
687 utformet i tråd med passloven §
6 annet ledd, som fastslår at det
688 til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
689 identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
690 personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
691 fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
692 i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
693 standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
694 på samme måte som fingeravtrykkene i passene.
</p
>
696 <p
>[...]
</p
>
698 <p
>For norske forhold understreker departementet at innføring av
699 nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
700 utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
701 til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
702 forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
703 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.
</p
>
704 </blockquote
></p
>
706 <p
>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
707 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
708 blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
709 loven sier at det kan
710 «
<a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1997-
06-
19-
82#§
6">innhentes
711 og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
712 og fingeravtrykk (to fingre)
</a
>». Men på tross av bruken av «kan» i
713 passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
714 i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del
1 (Proposisjonens
715 hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
716 samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
717 ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.
</p
>
719 <p
>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
720 <a href=
"https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/
2014-
2015/inns-
201415-
243/?lvl=
0">innstillingen
721 fra stortingskomiteen
</a
>, der det konkret står «De foreslåtte reglene
722 vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
723 vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
724 legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
725 sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
726 eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
727 ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
728 komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
729 og fullt bak departementets forslag.
</p
>
731 <p
>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
732 pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
733 som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
734 forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
735 fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
736 i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
737 tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
738 viderført til de nasjonale ID-kortene.
</p
>
740 <p
>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
741 befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
742 tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
743 bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
744 snu. Det tror jeg ikke vil skje.
</p
>
749 <title>Norwegian citizens now required by law to give their fingerprint to the police
</title>
750 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html
</link>
751 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html
</guid>
752 <pubDate>Sun,
10 May
2015 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
753 <description><p
>5 days ago, the Norwegian Parliament decided, unanimously, that all
754 citizens of Norway, no matter if they are suspected of something
756 <a href=
"https://www.holderdeord.no/votes/
1430838871e
">required to
757 give fingerprints to the police
</a
> (vote details from Holder de
758 ord). The law make it sound like it will be optional, but in a few
759 years there will be no option any more. The ID will be required to
760 vote, to get a bank account, a bank card, to change address on the
761 post office, to receive an electronic ID or to get a drivers license
762 and many other tasks required to function in Norway. The banks plan
763 to stop providing their own ID on the bank cards when this new
764 national ID is introduced, and the national road authorities plan to
765 change the drivers license to no longer be usable as identity cards.
766 In effect, to function as a citizen in Norway a national ID card will
767 be required, and to get it one need to provide the fingerprints to
768 the police.
</p
>
770 <p
>In addition to handing the fingerprint to the police (which
771 promised to not make a copy of the fingerprint image at that point in
772 time, but say nothing about doing it later), a picture of the
773 fingerprint will be stored on the RFID chip, along with a picture of
774 the face and other information about the person. Some of the
775 information will be encrypted, but the encryption will be the same
776 system as currently used in the passports. The codes to decrypt will
777 be available to a lot of government offices and their suppliers around
778 the globe, but for those that do not know anyone in those circles it
780 <a href=
"http://www.theguardian.com/technology/
2006/nov/
17/news.homeaffairs
">the
781 encryption is already broken
</a
>. And they
782 <a href=
"http://www.networkworld.com/article/
2215057/wireless/bad-guys-could-read-rfid-passports-at-
217-feet--maybe-a-lot-more.html
">can
783 be read from
70 meters away
</a
>. This can be mitigated a bit by
784 keeping it in a Faraday cage (metal box or metal wire container), but
785 one will be required to take it out of there often enough to expose
786 ones private and personal information to a lot of people that have no
787 business getting access to that information.
</p
>
789 <p
>The new Norwegian national IDs are a vehicle for identity theft,
790 and I feel sorry for us all having politicians accepting such invasion
791 of privacy without any objections. So are the Norwegian passports,
792 but it has been possible to function in Norway without those so far.
793 That option is going away with the passing of the new law. In this, I
794 envy the Germans, because for them it is optional how much biometric
795 information is stored in their national ID.
</p
>
797 <p
>And if forced collection of fingerprints was not bad enough, the
798 information collected in the national ID card register can be handed
799 over to foreign intelligence services and police authorities,
"when
800 extradition is not considered disproportionate
".
</p
>
802 <p
>Update
2015-
05-
12: For those unable to believe that the Parliament
803 really could make such decision, I wrote
804 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html
">a
805 summary of the sources I have
</a
> for concluding the way I do
806 (Norwegian Only, as the sources are all in Norwegian).
</p
>
811 <title>What would it cost to store all phone calls in Norway?
</title>
812 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_would_it_cost_to_store_all_phone_calls_in_Norway_.html
</link>
813 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_would_it_cost_to_store_all_phone_calls_in_Norway_.html
</guid>
814 <pubDate>Fri,
1 May
2015 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
815 <description><p
>Many years ago, a friend of mine calculated how much it would cost
816 to store the sound of all phone calls in Norway, and came up with the
817 cost of around
20 million NOK (
2.4 mill EUR) for all the calls in a
818 year. I got curious and wondered what the same calculation would look
819 like today. To do so one need an idea of how much data storage is
820 needed for each minute of sound, how many minutes all the calls in
821 Norway sums up to, and the cost of data storage.
</p
>
823 <p
>The
2005 numbers are from
824 <a href=
"http://www.digi.no/analyser/
2005/
10/
04/vi-prater-stadig-mindre-i-roret
">digi.no
</a
>,
825 the
2012 numbers are from
826 <a href=
"http://www.nkom.no/aktuelt/nyheter/fortsatt-vekst-i-det-norske-ekommarkedet
">a
827 NKOM report
</a
>, and I got the
2013 numbers after asking NKOM via
828 email. I was told the numbers for
2014 will be presented May
20th,
829 and decided not to wait for those, as I doubt they will be very
830 different from the numbers from
2013.
</p
>
832 <p
>The amount of data storage per minute sound depend on the wanted
833 quality, and for phone calls it is generally believed that
8 Kbit/s is
834 enough. See for example a
835 <a href=
"http://www.cisco.com/c/en/us/support/docs/voice/voice-quality/
7934-bwidth-consume.html#topic1
">summary
836 on voice quality from Cisco
</a
> for some alternatives.
8 Kbit/s is
60
837 Kbytes/min, and this can be multiplied with the number of call minutes
838 to get the storage requirements.
</p
>
840 <p
>Storage prices varies a lot, depending on speed, backup strategies,
841 availability requirements etc. But a simple way to calculate can be
842 to use the price of a TiB-disk (around
1000 NOK /
120 EUR) and double
843 it to take space, power and redundancy into account. It could be much
844 higher with high speed and good redundancy requirements.
</p
>
846 <p
>But back to the question, What would it cost to store all phone
847 calls in Norway? Not much. Here is a small table showing the
848 estimated cost, which is within the budget constraint of most medium
849 and large organisations:
</p
>
851 <table border=
"1">
852 <tr
><th
>Year
</th
><th
>Call minutes
</th
><th
>Size
</th
><th
>Price in NOK / EUR
</th
></tr
>
853 <tr
><td
>2005</td
><td align=
"right
">24 000 000 000</td
><td align=
"right
">1.3 PiB
</td
><td align=
"right
">3 mill /
358 000</td
></tr
>
854 <tr
><td
>2012</td
><td align=
"right
">18 000 000 000</td
><td align=
"right
">1.0 PiB
</td
><td align=
"right
">2.2 mill /
262 000</td
></tr
>
855 <tr
><td
>2013</td
><td align=
"right
">17 000 000 000</td
><td align=
"right
">950 TiB
</td
><td align=
"right
">2.1 mill /
250 000</td
></tr
>
858 <p
>This is the cost of buying the storage. Maintenance need to be
859 taken into account too, but calculating that is left as an exercise
860 for the reader. But it is obvious to me from those numbers that
861 recording the sound of all phone calls in Norway is not going to be
862 stopped because it is too expensive. I wonder if someone already is
863 collecting the data?
</p
>
868 <title>First Jessie based Debian Edu beta release
</title>
869 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Jessie_based_Debian_Edu_beta_release.html
</link>
870 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Jessie_based_Debian_Edu_beta_release.html
</guid>
871 <pubDate>Sun,
26 Apr
2015 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
872 <description><p
>I am happy to report that the Debian Edu team sent out
873 <a href=
"https://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2015/
04/msg00000.html
">this
874 announcement today
</a
>:
</p
>
877 the Debian Edu / Skolelinux project is pleased to announce the first
878 *beta* release of Debian Edu
"Jessie
" 8.0+edu0~b1, which for the first
879 time is composed entirely of packages from the current Debian stable
880 release, Debian
8 "Jessie
".
882 (As most reading this will know, Debian
"Jessie
" hasn
't actually been
883 released by now. The release is still in progress but should finish
886 We expect to make a final release of Debian Edu
"Jessie
" in the coming
887 weeks, timed with the first point release of Debian Jessie. Upgrades
888 from this beta release of Debian Edu Jessie to the final release will
889 be possible and encouraged!
891 Please report feedback to debian-edu@lists.debian.org and/or submit
892 bugs: http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugs
894 Debian Edu - sometimes also known as
"Skolelinux
" - is a complete
895 operating system for schools, universities and other
896 organisations. Through its pre- prepared installation profiles
897 administrators can install servers, workstations and laptops which
898 will work in harmony on the school network. With Debian Edu, the
899 teachers themselves or their technical support staff can roll out a
900 complete multi-user, multi-machine study environment within hours or
903 Debian Edu is already in use at several hundred schools all over the
904 world, particularly in Germany, Spain and Norway. Installations come
905 with hundreds of applications pre-installed, plus the whole Debian
906 archive of thousands of compatible packages within easy reach.
908 For those who want to give Debian Edu Jessie a try, download and
909 installation instructions are available, including detailed
910 instructions in the manual explaining the first steps, such as setting
911 up a network or adding users. Please note that the password for the
912 user your prompted for during installation must have a length of at
915 == Where to download ==
917 A multi-architecture CD / usbstick image (
649 MiB) for network booting
918 can be downloaded at the following locations:
920 http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-
8.0+edu0~b1-CD.iso
921 rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-
8.0+edu0~b1-CD.iso .
923 The SHA1SUM of this image is:
54a524d16246cddd8d2cfd6ea52f2dd78c47ee0a
925 Alternatively an extended DVD / usbstick image (
4.9 GiB) is also
926 available, with more software included (saving additional download
929 http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/debian-edu-
8.0+edu0~b1-USB.iso
930 rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/debian-edu-
8.0+edu0~b1-USB.iso
932 The SHA1SUM of this image is: fb1f1504a490c077a48653898f9d6a461cb3c636
934 Sources are available from the Debian archive, see
935 http://ftp.debian.org/debian-cd/
8.0.0/source/ for some download
938 == Debian Edu Jessie manual in seven languages ==
940 Please see https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Jessie/ for
941 the English version of the Debian Edu jessie manual.
943 This manual has been fully translated to German, French, Italian,
944 Danish, Dutch and Norwegian Bokmål. A partly translated version exists
945 for Spanish. See http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/ for
946 online version of the translated manual.
948 More information about Debian
8 "Jessie
" itself is provided in the
949 release notes and the installation manual:
950 - http://www.debian.org/releases/jessie/releasenotes
951 - http://www.debian.org/releases/jessie/installmanual
954 == Errata / known problems ==
956 It takes up to
15 minutes for a changed hostname to be updated via
959 The hostname script fails to update LTSP server hostname (#
783087).
961 Workaround: run update-hostname-from-ip on the client to update the
962 hostname immediately.
964 Check https://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Jessie for a possibly
965 more current and complete list.
967 == Some more details about Debian Edu
8.0+edu0~b1 Codename Jessie released
2015-
04-
25 ==
969 === Software updates ===
971 Everything which is new in Debian
8 Jessie, e.g.:
973 * Linux kernel
3.16.7-ctk9; for the i386 architecture, support for
974 i486 processors has been dropped; oldest supported ones: i586 (like
975 Intel Pentium and AMD K5).
977 * Desktop environments KDE Plasma Workspaces
4.11.13, GNOME
3.14,
978 Xfce
4.12, LXDE
0.5.6
979 * new optional desktop environment: MATE
1.8
980 * KDE Plasma Workspaces is installed by default; to choose one of
981 the others see the manual.
982 * the browsers Iceweasel
31 ESR and Chromium
41
986 * CUPS print system
1.7.5
987 * new boot framework: systemd
988 * Educational toolbox GCompris
14.12
989 * Music creator Rosegarden
14.02
990 * Image editor Gimp
2.8.14
991 * Virtual stargazer Stellarium
0.13.1
994 * New version of debian-installer from Debian Jessie.
995 * Debian Jessie includes about
43000 packages available for installation.
996 * More information about Debian
8 Jessie is provided in its release
997 notes and the installation manual, see the link above.
999 === Installation changes ===
1001 Installations done via PXE now also install firmware automatically
1002 for the hardware present.
1006 A number of bugs have been fixed in this release; the most noticeable
1007 from a user perspective:
1009 * Inserting incorrect DNS information in Gosa will no longer break
1010 DNS completely, but instead stop DNS updates until the incorrect
1011 information is corrected (
710362)
1013 * shutdown-at-night now shuts the system down if gdm3 is used (
775608).
1015 === Sugar desktop removed ===
1017 As the Sugar desktop was removed from Debian Jessie, it is also not
1018 available in Debian Edu jessie.
1021 == About Debian Edu / Skolelinux ==
1023 Debian Edu, also known as Skolelinux, is a Linux distribution based on
1024 Debian providing an out-of-the box environment of a completely
1025 configured school network. Directly after installation a school server
1026 running all services needed for a school network is set up just
1027 waiting for users and machines being added via GOsa², a comfortable
1028 Web-UI. A netbooting environment is prepared using PXE, so after
1029 initial installation of the main server from CD or USB stick all other
1030 machines can be installed via the network. The provided school server
1031 provides LDAP database and Kerberos authentication service,
1032 centralized home directories, DHCP server, web proxy and many other
1033 services. The desktop contains more than
60 educational software
1034 packages and more are available from the Debian archive, and schools
1035 can choose between KDE, GNOME, LXDE, Xfce and MATE desktop
1040 The Debian Project was founded in
1993 by Ian Murdock to be a truly
1041 free community project. Since then the project has grown to be one of
1042 the largest and most influential open source projects. Thousands of
1043 volunteers from all over the world work together to create and
1044 maintain Debian software. Available in
70 languages, and supporting a
1045 huge range of computer types, Debian calls itself the universal
1050 Thanks to everyone making Debian and Debian Edu / Skolelinux happen!
1057 <title>Debian Edu interview: Shirish Agarwal
</title>
1058 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Shirish_Agarwal.html
</link>
1059 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Shirish_Agarwal.html
</guid>
1060 <pubDate>Wed,
15 Apr
2015 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
1061 <description><p
>It was a surprise to me to learn that project to create a complete
1062 computer system for schools I
've involved in,
1063 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu / Skolelinux
</a
>, was
1064 being used in India. But apparently it is, and I managed to get an
1065 interview with one of the friends of the project there, Shirish
1068 <p
><strong
>Who are you, and how do you spend your days?
</strong
></p
>
1070 <p
>My name is Shirish Agarwal. Based out of the educational and
1071 historical city of Pune, from the western state of Maharashtra, India.
1072 My bread comes from giving training, giving policy tips,
1073 installations on free software to mom and pop shops in different
1074 fields from Desktop publishing to retail shops as well as work with
1075 few software start-ups as well.
</p
>
1077 <p
><strong
>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
1078 project?
</strong
></p
>
1080 <p
>It started innocently enough. I have been using Debian for a few
1081 years and in one local minidebconf / debutsav I was asked if there was
1082 anything for schools or education. I had worked / played with free
1083 educational softwares such as Gcompris and Stellarium for my many
1084 nieces and nephews so researched and found Debian Edu or Skolelinux as
1085 it was known then. Since then I have started using the various
1086 education meta-packages provided by the project.
</p
>
1088 <p
><strong
>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
1089 Edu?
</strong
></p
>
1091 <p
>It
's closest I have seen where a package full of educational
1092 software are packed, which are free and open (both literally and
1093 figuratively). Even if I take the simplest software which is
1094 gcompris, the number of activities therein are amazing. Another one of
1095 the softwares that I have liked for a long time is stellarium. Even
1096 pysycache is cool except for couple of issues I encountered
1097 <a href=
"https://bugs.debian.org/
781841">#
781841</a
> and
1098 <a href=
"https://bugs.debian.org/
781842">#
781842</a
>.
</p
>
1100 <p
>I prefer software installed on the system over web based solutions,
1101 as a web site can disappear any time but the software on disk has the
1102 possibility of a larger life span. Of course with both it
's more a
1103 question if it has enough users who make it fun or sustainable or both
1104 for the developer per-se.
</p
>
1106 <p
><strong
>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
1107 Edu?
</strong
></p
>
1109 <p
>I do see that the Debian Edu team seems to be short-handed and I
1110 think more efforts should be made to make it popular and ask and take
1111 help from people and the larger community wherever possible.
</p
>
1113 <p
>I don
't see any disadvantage to use Skolelinux apart from the fact
1114 that most apps. are generic which is good or bad how you see it.
1115 However, saying that I do acknowledge the fact that the canvas is
1116 pretty big and there are lot of interesting ideas that could be done
1117 but for reasons not known not done or if done I don
't know about them.
1118 Let me share some of the ideas (these are more upstream based but
1119 still) I have had for a long time :
</p
>
1121 <p
>1. Classical maths question of two trains in opposing directions
1122 each running @x kmph/mph at y distance, when they will meet and how
1123 far would each travel and similar questions like these.
1125 <p
>The computer is a fantastic system where questions like these can
1126 be drawn, animated and the methodology and answers teased out in
1127 interactive manner. While sites such as the
1128 <a href=
"http://mathforum.org/dr.math/faq/faq.two.trains.html
">Ask
1129 Dr. Math FAQ on The Two Trains problem
</a
> (as an example or point of
1130 inspiration) can be used there is lot more that can be done. I dunno
1131 if there is a free software which does something like this. The idea
1132 being a blend of objects + animation + interaction which does
1133 this. The whole interaction could be gamified with points or sounds or
1134 colourful celebration whenever the user gets even part of the question
1135 or/and methodology right. That would help reinforce good behaviour.
1136 This understanding could be used to share/showcase everything from how
1137 the first wheel came to be, to evolution to how astronomy started,
1138 psychics and everything in-between.
</p
>
1140 <p
>One specific idea in the train part was having the Linux mascot on
1141 one train and the BSD or GNU mascot on the other train and they
1142 meeting somewhere in-between. Characters from blender movies could
1143 also be used.
</p
>
1145 <p
>2. Loads of crossword-puzzles with reference to subjects: We have
1146 enormous data sets in Wikipedia and Wikitionary. I don
't think it
1147 should be a big job to design crossword puzzles. Using categories and
1148 sub-categories it should be doable to have Q
&A single word answers
1149 from the existing data-sets. What would make it easy or hard could be
1150 the length of the word + existence of many or few vowels depending on
1151 the user
's input.
</p
>
1153 <p
>3. Jigsaw puzzles - We already have a great software called
1154 palapeli with number of slicers making it pretty interesting. What
1155 needs to be done is to download large number of public domain and
1156 copyleft images, tease and use IPTC tags to categorise them into
1157 nature, history etc. and let it loose. This could turn to be really
1158 huge collection of images. One source could be taken from
1159 commons.wikimedia.org, others could be huge collection of royalty-free
1160 stock photos. Potential is immense.
</p
>
1162 <p
>Apart from this, free software suffers in two directions, we lag
1163 both in development (of using new features per-se) and maintenance a
1164 lot. This is more so in educational software as these applications
1165 need to be timely and the opportunity cost of missing deadlines is
1166 immense. If we are able to solve issues of funding for development and
1167 maintenance of such software I don
't see any big difficulties. I know
1168 of few start-ups in and around India who would love to develop and
1169 maintain such software if funding issues could be solved.
</p
>
1171 <p
><strong
>Which free software do you use daily?
</strong
></p
>
1173 <p
>That would be huge list. Some of the softwares are obviously apt,
1174 aptitude, debdelta, leafpad, the shell of course (zsh nowadays),
1175 quassel for IRC. In games I use shisen-sho while card-games are evenly
1176 between kpat and Aiselriot. In desktops it
's a tie between
1177 gnome-flashback and mate.
</p
>
1179 <p
><strong
>Which strategy do you believe is the right one to use to
1180 get schools to use free software?
</strong
></p
>
1182 <p
>I think it should first start with using specific FOSS apps. in
1183 whatever environment they are. If it
's MS-Windows or Mac so be it.
1184 Once they are habitual with the apps. and there is buy-in from the
1185 school management then it could be installed anywhere. Most of the
1186 people now understand the concept of a repository because of the
1187 various online stores so it isn
't hard to convince on that front.
</p
>
1189 <p
>What is harder is having enough people with technical skills and
1190 passion to service them. If you get buy-in from one or two teachers
1191 then ideas like above could also be asked to be done as a project as
1194 <p
>I think where we fall short more than anything is in marketing. For
1195 instance, Debian has this whole range of fonts in its archive but
1196 there isn
't even a page where all those different fonts in the La
1197 Ipsum format could be tried out for newcomers.
</p
>
1199 <p
>One of the issues faced constantly in installations is with updates
1200 and upgrades. People have this myth that each update and upgrade
1201 means the user interface will / has to change. I have seen this
1202 innumerable times. That perhaps is one of the reasons which browsers
1203 like Iceweasel / Firefox change user interfaces so much, not because
1204 it might be needed or be functional but because people believe that
1205 changed user interfaces are better. This, can easily be pointed with
1206 the user interfaces changed with almost every MS-Windows and Mac OS
1209 <p
>The problems with Debian Edu for deployment are many. The biggest
1210 is the huge gap between what is taught in schools and what Debian Edu
1213 <p
>Me and my friends did teach on week-ends in a government school for
1215 <a href=
"https://flossexperiences.wordpress.com/
2012/
10/
08/sharings/
">gathered
1216 some experience
</a
> there. Some of the things we learnt/discovered
1217 there was :
</p
>
1221 <li
>Most of the teachers are very territorial about their subjects
1222 and they do not want you to teach anything out of the
1223 portion/syllabus given.
</li
>
1225 <li
>They want any activity on the system in accordance to whatever
1226 is in the syllabus.
</li
>
1228 <li
>There are huge barriers both with the English language and at
1229 times with objects or whatever. An example, let
's say in gcompris
1230 you have objects falling down and you have to name them and let
's
1231 say the falling object is a hat or a fedora hat, this would not be
1232 as recognizable as say a
1233 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Puneri_Pagadi
">Puneri
1234 Pagdi
</a
> so there is need to inject local objects, words wherever
1235 possible. Especially for word-games there are so many hindi words
1236 which have become part of english vocabulary (for instance in
1237 parley), those could be made into a hinglish collection or
1238 something but that is something for upstream to do.
</li
>
projects / homepage.git / blob