blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21
  22     <div class="entry">
  23       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a></div>
  24       <div class="date"> 2nd October 2012</div>
  25       <div class="body"><p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
  26 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
  27 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
  28 det vi sendte ut:</p>
  29
  30 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
  31
  32 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
  33 synonymordliste</strong></p.
  34
  35 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
  36 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
  37 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
  38
  39 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
  40 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
  41 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
  42 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
  43 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
  44 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
  45 som kan bidra i prosjektet.</p>
  46
  47 <p><blockquote>
  48  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
  49    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
  50    Petter Reinholdtsen.
  51 </blockquote></p>
  52
  53 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
  54 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
  55 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
  56 prøvestadiet og meget liten.</p>
  57
  58 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
  59 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
  60 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
  61 BSD.</p>
  62
  63 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
  64 fra prosjektsidene på
  65 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
  66 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
  67
  68 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
  69 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
  70 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
  71 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
  72 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
  73 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
  74
  75 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
  76 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
  77 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
  78 også svært velkomne.</p>
  79
  80 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
  81
  82 <p><blockquote>
  83 Axel Bojer, prosjektdeltager
  84 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
  85 <br>Tlf: +47 954 32 417
  86 </blockquote></p>
  87
  88 <p><strong>Referanser</strong></p>
  89
  90 <ul>
  91
  92 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
  93     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
  94 <li>Samiske korrekturverktøy:
  95     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
  96 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
  97     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
  98 <li>Last ned ordlistene:
  99     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
 100     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
 101 </ul>
 102
 103 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
 104
 105 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
 106
 107 <ul>
 108
 109 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
 110     release often enough to justify three digits.</li>
 111 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
 112     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
 113 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
 114     control where to install these.</li>
 115 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
 116     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
 117 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
 118     updated script.</li>
 119 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
 120 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
 121     allowing words like e-post.</li>
 122 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
 123     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
 124 </ul>
 125 </div>
 126       <div class="tags">
 127
 128
 129         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
 130
 131
 132       </div>
 133     </div>
 134     <div class="padding"></div>
 135
 136     <div class="entry">
 137       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a></div>
 138       <div class="date"> 1st October 2012</div>
 139       <div class="body"><p>Som jeg
 140 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
 141 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
 142 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
 143 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
 144 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
 145
 146 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
 147 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
 148 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
 149 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
 150 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
 151 dag.</p>
 152 </div>
 153       <div class="tags">
 154
 155
 156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 157
 158
 159       </div>
 160     </div>
 161     <div class="padding"></div>
 162
 163     <div class="entry">
 164       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a></div>
 165       <div class="date">24th September 2012</div>
 166       <div class="body"><p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
 167 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
 168 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
 169 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
 170 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
 171 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
 172 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
 173 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
 174 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
 175
 176 <ul>
 177
 178 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
 179 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
 180 2012-09-21</li>
 181
 182 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
 183 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
 184 2012-09-22, basert på
 185 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
 186
 187 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
 188   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
 189   2012-09-22.</li>
 190
 191 </ul>
 192
 193 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
 194 vi vet hvor vi skal fly.</p>
 195 </div>
 196       <div class="tags">
 197
 198
 199         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 200
 201
 202       </div>
 203     </div>
 204     <div class="padding"></div>
 205
 206     <div class="entry">
 207       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html">Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture</a></div>
 208       <div class="date">23rd September 2012</div>
 209       <div class="body"><p>Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian <a
 210 href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book <a
 211 href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
 212 The reason is that this book is a great primer on what problems exist
 213 in the current copyright laws, and I want it to be available also for
 214 those that are reluctant do read an English book.
 215
 216 When I started, I
 217 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
 218 for volunteers</a> to help me, but too few have volunteered so far,
 219 and progress is a bit slow.  Anyway, today I broken the 70 percent
 220 mark for the first rough translation.  At the moment, less than 700
 221 strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate.  With
 222 my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to
 223 complete the translation.  This graph show the updated progress:</p>
 224
 225 <img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
 226
 227 <p>Progress have slowed down lately due to family and work
 228 commitments.  If you want to help, please get in touch, and check out
 229 the project files currently available from
 230 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
 231
 232 <p>If you are curious what the translated book currently look like,
 233 the updated
 234 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
 235 and
 236 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
 237 are published on github.  The HTML version is published as well, but
 238 github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
 239 saw no point in linking to that version.</p>
 240 </div>
 241       <div class="tags">
 242
 243
 244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
 245
 246
 247       </div>
 248     </div>
 249     <div class="padding"></div>
 250
 251     <div class="entry">
 252       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a></div>
 253       <div class="date">20th September 2012</div>
 254       <div class="body"><p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
 255 Cabinet Office i England ved navn
 256 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
 257 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
 258 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
 259 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
 260 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
 261 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
 262 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
 263 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
 264 fra starten av rapporten:</p>
 265
 266 <blockquote>
 267 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
 268   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
 269   international development, medicine, and business to identify which
 270   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
 271   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
 272
 273 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
 274   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
 275 </blockquote>
 276
 277 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
 278 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
 279 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
 280 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
 281 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
 282 </div>
 283       <div class="tags">
 284
 285
 286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 287
 288
 289       </div>
 290     </div>
 291     <div class="padding"></div>
 292
 293     <div class="entry">
 294       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html">Debian Edu interview: Giorgio Pioda</a></div>
 295       <div class="date">17th September 2012</div>
 296       <div class="body"><p>After a long break in my row of interviews with people in the
 297 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 298 community, I finally found time to wrap up another.  This time it is
 299 Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
 300 this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
 301 administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
 302 conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
 303
 304 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 305
 306 <p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
 307 in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
 308 university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
 309 Management Service server and slowly I got more and more involved with
 310 IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
 311 got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
 312 labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
 313 the IT-courses during university where sufficient to start. Self
 314 training is anyway very important</p>
 315
 316 <p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
 317 <a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
 318 special sport school for young people who try to became sport pro (for
 319 all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
 320 recognised by the Olympic Swiss Organisation.
 321
 322 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 323 project?</strong></p>
 324
 325 <p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
 326 already several years ago. But since the system was still not
 327 Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
 328 use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
 329 next school year, since the squeeze release solved this security
 330 hole.</p>
 331
 332 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 333 Edu?</strong></p>
 334
 335 <p>Many. First of all there is a strong and living community that is
 336 very generous for help and hints.  Chat help is crucial, together with
 337 the mailing list.  Second. With Skolelinux you get an already well
 338 engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
 339 and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
 340 can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
 341 platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
 342 head IT is sick another one could pick up the task without too much
 343 hassle.</p>
 344
 345 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 346 Edu?</strong></p>
 347
 348 <p>The only real problem I see is that it is a little too less
 349 flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
 350 there are many reasons that force for another choice. For example the
 351 need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
 352 devices that have specific software packages for another specific
 353 distribution (I have such a case for whiteboards that have only
 354 Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
 355 and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
 356
 357 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 358
 359 <p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
 360 mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
 361 combination is exotic... well I discovered right yesterday that
 362 <a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
 363 has the same...</p>
 364
 365 <p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
 366 only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
 367 something breaks.  Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
 368 statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
 369
 370 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 371 get schools to use free software?</strong></p>
 372
 373 <P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
 374 cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
 375 just because they are normally not open to change.</p>
 376
 377 <p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
 378 to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
 379 don't.</p>
 380
 381 <p>We decided to move to Linux because students at our school have own
 382 laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
 383 we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
 384 machine to fix for viral infections... With Linux this has been
 385 reduced to zero, since people installs almost only from official
 386 repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
 387 Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
 388 </div>
 389       <div class="tags">
 390
 391
 392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 393
 394
 395       </div>
 396     </div>
 397     <div class="padding"></div>
 398
 399     <div class="entry">
 400       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a></div>
 401       <div class="date">16th September 2012</div>
 402       <div class="body"><p>Veldig morsomt å se at
 403 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
 404 Akershus</a> bruker kart fra
 405 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
 406 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
 407 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
 408 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
 409 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
 410 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
 411 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
 412 det.</p>
 413
 414 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
 415 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
 416 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
 417 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
 418 </div>
 419       <div class="tags">
 420
 421
 422         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 423
 424
 425       </div>
 426     </div>
 427     <div class="padding"></div>
 428
 429     <div class="entry">
 430       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html">IETF activity to standardise video codec</a></div>
 431       <div class="date">15th September 2012</div>
 432       <div class="body"><p>After the
 433 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus
 434 codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as
 435 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look
 436 to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
 437 too, and I was happy to discover that there is some activity in this
 438 area.  A non-"working group" mailing list
 439 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a>
 440 was
 441 <a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>.  It is intended to discuss the topic and if a
 442 formal working group should be formed.</p>
 443
 444 <p>I look forward to see how this plays out.  There is already
 445 <a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an
 446 email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to
 447 participate in the ISO group.  Given how ISO failed with OOXML and given
 448 that it so far (as far as I can remember) only have produced
 449 multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
 450 joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
 451 involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p>
 452
 453 <p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
 454 join this work to standardise a royalty free video codec within
 455 IETF.</p>
 456 </div>
 457       <div class="tags">
 458
 459
 460         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 461
 462
 463       </div>
 464     </div>
 465     <div class="padding"></div>
 466
 467     <div class="entry">
 468       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">IETF standardize its first multimedia codec: Opus</a></div>
 469       <div class="date">12th September 2012</div>
 470       <div class="body"><p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
 471 publication of of
 472 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
 473 of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
 474 intended for both VoIP, film and music.  This is the first time, as
 475 far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec.  In
 476 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
 477 standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
 478 royalty free container for audio, video and movies.  I hope IETF will
 479 continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
 480 have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
 481 multimedia content on the Internet.</p>
 482
 483 <p>IETF require two interoperating independent implementations to
 484 ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
 485 free specifications.  Both are key factors to allow everyone (rich and
 486 poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
 487
 488 <p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
 489 you want to learn more about the solution.</p>
 490 </div>
 491       <div class="tags">
 492
 493
 494         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 495
 496
 497       </div>
 498     </div>
 499     <div class="padding"></div>
 500
 501     <div class="entry">
 502       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a></div>
 503       <div class="date">11th September 2012</div>
 504       <div class="body"><p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 505 ute på høring, og
 506 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 507 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 508 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 509 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 510 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 511 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 512 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 513 kan ha valg over Internet.</p>
 514
 515 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 516 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 517 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 518 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 519 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 520 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 521
 522 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 523 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 524 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 525
 526 <blockquote>
 527 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 528 stemmegivning</strong></p>
 529
 530 <p>Petter Reinholdtsen
 531 <br>Leder i foreningen NUUG
 532 <br>2006-09-30</p>
 533
 534 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 535 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 536 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 537 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 538 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 539
 540 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 541 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 542 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 543 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 544 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 545
 546 <ul>
 547
 548 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 549 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 550 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 551 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 552 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 553 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 554 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 555 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 556
 557 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 558 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 559 gang.</li>
 560
 561 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 562 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 563 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 564 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 565 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 566 måte.</li>
 567
 568 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 569 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 570
 571 </ul>
 572
 573 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 574 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 575
 576 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 577 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 578 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 579 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 580 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 581 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 582 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 583 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 584 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 585 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 586 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 587 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 588 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 589 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 590 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 591 kontrolleres på nytt.</p>
 592
 593 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 594 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 595 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 596 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 597 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 598 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 599 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 600 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 601 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 602 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 603 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 604 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 605 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 606 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 607 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 608 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 609 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 610 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 611 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 612 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 613 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 614 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 615
 616 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 617
 618 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 619 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 620 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 621 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 622 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 623 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 624 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 625 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 626 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 627 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 628 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 629 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 630
 631 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 632 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 633 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 634 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 635 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 636
 637 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 638
 639 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 640 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 641 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 642 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 643 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 644 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 645 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 646 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 647 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 648 USA.</p>
 649
 650 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 651 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 652 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 653 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 654 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 655 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 656 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 657 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 658 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 659 problemene.</p>
 660
 661 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 662
 663 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 664 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 665 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 666 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 667 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 668 fri programvare.</p>
 669
 670 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 671 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 672 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 673 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 674 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 675 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 676 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 677 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 678 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 679 et fri programvaresystem.</p>
 680
 681 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 682 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 683 bør vurderes nøye.</p>
 684
 685 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 686 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 687 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 688 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 689 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 690 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 691 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 692 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 693 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 694 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 695 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 696 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 697 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 698 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 699 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 700
 701 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 702 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 703 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 704 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 705 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 706 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 707
 708 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 709 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 710 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 711 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 712
 713 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 714 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 715 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 716 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 717 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 718 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 719 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 720 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 721 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 722 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 723 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 724 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 725 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 726 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 727
 728 <p><strong>Referanser</strong></p>
 729
 730 <ul>
 731
 732 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 733 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 734 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 735 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 736
 737 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 738 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 739
 740 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 741 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 742
 743 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 744 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 745
 746 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 747 elektroniske valgsystemer må være
 748 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 749
 750 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 751 elektronisk stemmegivingssystem
 752 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 753
 754 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 755 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 756
 757 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 758 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 759 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 760 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 761
 762 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 763 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 764
 765 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 766 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 767 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 768 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 769
 770 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 771 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 772 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 773
 774 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 775
 776 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 777
 778 </ul>
 779 </blockquote>
 780
 781 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 782 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 783 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 784 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 785 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 786 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 787 </div>
 788       <div class="tags">
 789
 790
 791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 792
 793
 794       </div>
 795     </div>
 796     <div class="padding"></div>
 797
 798     <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
 799     <div id="sidebar">
 800
 801
 802
 803 <h2>Archive</h2>
 804 <ul>
 805
 806 <li>2012
 807 <ul>
 808
 809 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 810
 811 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 812
 813 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 814
 815 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 816
 817 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 818
 819 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 820
 821 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 822
 823 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 824
 825 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
 826
 827 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (2)</a></li>
 828
 829 </ul></li>
 830
 831 <li>2011
 832 <ul>
 833
 834 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 835
 836 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 837
 838 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 839
 840 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 841
 842 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 843
 844 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 845
 846 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 847
 848 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 849
 850 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 851
 852 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 853
 854 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 855
 856 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 857
 858 </ul></li>
 859
 860 <li>2010
 861 <ul>
 862
 863 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 864
 865 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 866
 867 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 868
 869 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 870
 871 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 872
 873 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 874
 875 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 876
 877 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 878
 879 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 880
 881 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 882
 883 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 884
 885 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 886
 887 </ul></li>
 888
 889 <li>2009
 890 <ul>
 891
 892 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 893
 894 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 895
 896 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 897
 898 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 899
 900 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 901
 902 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 903
 904 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 905
 906 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 907
 908 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 909
 910 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 911
 912 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 913
 914 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 915
 916 </ul></li>
 917
 918 <li>2008
 919 <ul>
 920
 921 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 922
 923 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 924
 925 </ul></li>
 926
 927 </ul>
 928
 929
 930
 931 <h2>Tags</h2>
 932 <ul>
 933
 934  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 935
 936  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 937
 938  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 939
 940  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 941
 942  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 943
 944  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 945
 946  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 947
 948  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (113)</a></li>
 949
 950  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 951
 952  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
 953
 954  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 955
 956  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (152)</a></li>
 957
 958  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 959
 960  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 961
 962  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
 963
 964  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
 965
 966  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
 967
 968  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
 969
 970  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 971
 972  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 973
 974  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 975
 976  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
 977
 978  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (199)</a></li>
 979
 980  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (144)</a></li>
 981
 982  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 983
 984  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 985
 986  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
 987
 988  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
 989
 990  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 991
 992  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 993
 994  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 995
 996  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 997
 998  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 999
1000  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
1001
1002  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
1003
1004  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
1005
1006  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
1007
1008  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (2)</a></li>
1009
1010  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (38)</a></li>
1011
1012  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (2)</a></li>
1013
1014  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
1015
1016  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
1017
1018  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
1019
1020  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
1021
1022  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (3)</a></li>
1023
1024  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
1025
1026 </ul>
1027
1028
1029     </div>
1030     <p style="text-align: right">
1031  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
1032 </p>
1033
1034   </body>
1035 </html>