blog/draft/2012-03-skolelinux-roy-arne-myhre.txt

   1 Title: Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
   2 Tags: norsk, debian edu, intervju
   3 Date: 2012-02-18 10:40
   4
   5 <p>I serien med intervjuer av folk i
   6 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
   7 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i en
   8 rekke år.</p>
   9
  10 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  11
  12 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
  13 Sand skole (Balsfjord kommune) og har stort sett vært det siden 1990.
  14 Jeg er IKT ansvarlig ved skolen i 40% stilling – 10% undervisning –
  15 musikk.</p>
  16
  17 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
  18 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
  19 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
  20 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
  21 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av BzzWare AS via
  22 nett. Maskinparken består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av
  23 dette begynner å bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
  24
  25 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  26
  27 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
  28 var det boot disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og video,
  29 gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga forelder med
  30 som pådriver, forsker og motivator for hele opplegget.  Selv ante jeg
  31 knapt at Skolelinux fantes, men han var av den utforskende typen, og
  32 fikk både meg og skolelederen i trua på at dette var ting som kunne
  33 fungere.  Etter dette har det gått gradvis framover; flere maskiner er
  34 hentet inn gjennom bl.a Greentech og utrangert utstyr fra
  35 høgskole/avinor og private givere. Når maskinene ble for trege for nye
  36 Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket vårt.
  37 Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på ungdomstrinnet
  38 og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig fornøyd med, og
  39 vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært alternativet ved bruk
  40 av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.  Da ville vi nok vært
  41 tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de negative konsekvenser det
  42 ville hatt for undervisningsformene våre. Vi kan ha en hel klasse i
  43 prosjektjobbing eller individuell jobbing samtidig – vi kan avholde
  44 tentamen og eksamen uten logistikkproblemer.</p>
  45
  46 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  47
  48 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  49
  50 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
  51 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
  52 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
  53 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
  54 dette for enhver pris.</p>
  55
  56 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
  57 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
  58 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
  59 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
  60 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
  61 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
  62 sliter med uansett OS.</p>
  63
  64 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til Bzzware AS for assistanse i
  65 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
  66 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
  67 skrivere og annen daglig drift.</p>
  68
  69 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
  70 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
  71 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
  72 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
  73 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
  74 mer som krydder å regne.</p>
  75
  76 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av SL kunne komme litt mindre
  77 stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
  78 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
  79 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
  80 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
  81 en jungel å bevege seg i.</p>
  82
  83 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av Lwat hvor man kan
  84 krysse ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
  85 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
  86 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt SL sin
  87 ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – men av og til
  88 skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært koblet vekk
  89 en periode for å få bedre utnyttelse av tid og ressurser. Disse to
  90 nettstedene er nok mye av årsaken til at mange lærere holder igjen
  91 databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
  92
  93 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  94
  95 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
  96 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
  97
  98 <p>For å komme lenger i utbredelsen av SL tror jeg det må mer fram i
  99 nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette valget
 100 vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og gjør
 101 oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge igjen
 102 tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med forståelig
 103 veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med konkrete
 104 feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et par skritt
 105 framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å skinne –
 106 kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>