gildet98/www_docs/info/astrofysikk.htp

   1 <SET tittel="Institutt for teoretisk astrofysikk">
   2 <SET type="info">
   3
   4 <BLOCK artikkel>
   5
   6 <P>Ved Institutt for teoretisk astrofysikk drives det teoretisk og
   7 eksperimentell forskning innenfor astronomi og astrofysikk. Det meste
   8 av virksomheten innen faget i Norge foregår ved instituttet. Hensikten
   9 med forskningen er å oppnå en forståelse av himmellegemenes virkemåte
  10 og universets oppbygning. Det særegne ved faget er at objektene som
  11 studeres ikke «kan tas på», slik at en må utarbeide metoder for å
  12 forstå hva som foregår ved fjernmåling. Hovedvekten av forskningen ved
  13 instituttet ligger på sol- og stjernefysikk, men det er også grupper
  14 som arbeider med celest mekanikk og kosmologi. Tematisk kan
  15 virksomheten grupperes i Kosmologi og ekstragalaktisk astronomi, Sol-
  16 og stjernefysikk og Celest mekanikk og planetsystemet.
  17
  18 <P>Internasjonalt samarbeid er meget viktig og instituttet har gode
  19 kontakter med flere utenlandske universiteter og
  20 forskningsinstitusjoner. Observasjonsdata kommer til instituttet fra
  21 teleskoper og instrumenter i rommet samt fra bakkebaserte
  22 observatorier i utlandet. Norges medlemskap i ESA (European Space
  23 Agency) har betydd mye for instituttets rombaserte virksomhet, som
  24 stadig øker i omfang. Gjennom nordisk samarbeid om et stjerneteleskop
  25 (2.5m) på La Palma, har instituttets forskere fått tilgang til optiske
  26 observasjonsdata av verdensklasse.
  27
  28 <P>Instituttet har en unik posisjon i nasjonal sammenheng. Astrofysikk
  29 er et populært fagområde, og instituttet får daglig henvendelser fra
  30 publikum, presse og populærvitenskapelige tidsskrifter.
  31
  32 <P>ESA's og NASA's store romobservatorium «Solar and Heliospheric
  33 Observatory» (SOHO) har nå vært i drift i halvannet år. Norske
  34 forskere deltok sterkt i forberedelsene til SOHO og har i stort omfang
  35 benyttet observatoriet i det første driftsåret.
  36
  37 <P>Instituttet har arbeidet frem en gruppe som spesialiserer seg på
  38 numeriske beregninger av dynamiske fenomen i den ytre delen av
  39 solatmosfæren. Dette er det område på solen der magnetfeltet begynner
  40 å spille en avgjørende rolle for mange prosesser. Fenomener knyttet
  41 til solens magnetfelt er blant de viktigste med tanke på koblingen til
  42 jordens klima, men dette er også de fenomenene som er dårligst
  43 forstått blant forskere i dag.
  44
  45 <P>Utnyttelse av «Nordisk Optisk Teleskop» har vært primært rettet mot
  46 måling av såkalte gravitasjonslinser. Tyngdekraften fra galakser kan
  47 bli så stor at lyset fra bakenforliggende kvasarer blir bøyd slik at
  48 vi kan observere to eller flere bilder av samme kvasar. Ved hjelp av
  49 simuleringer av gravitasjonslinser har forskere ved instituttet vist
  50 at man kan bruke disse til å observere effekter fra planeter, selv om
  51 de er på kosmolgiske avstander, det vil si i fjerne galakser.
  52
  53 </BLOCK>