blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21
  22     <div class="entry">
  23       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html">Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture</a></div>
  24       <div class="date">23rd September 2012</div>
  25       <div class="body"><p>Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian <a
  26 href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book <a
  27 href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
  28 The reason is that this book is a great primer on what problems exist
  29 in the current copyright laws, and I want it to be available also for
  30 those that are reluctant do read an English book.
  31
  32 When I started, I
  33 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
  34 for volunteers</a> to help me, but too few have volunteered so far,
  35 and progress is a bit slow.  Anyway, today I broken the 70 percent
  36 mark for the first rough translation.  At the moment, less than 700
  37 strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate.  With
  38 my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to
  39 complete the translation.  This graph show the updated progress:</p>
  40
  41 <img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
  42
  43 <p>Progress have slowed down lately due to family and work
  44 commitments.  If you want to help, please get in touch, and check out
  45 the project files currently available from
  46 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
  47
  48 <p>If you are curious what the translated book currently look like,
  49 the updated
  50 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
  51 and
  52 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
  53 are published on github.  The HTML version is published as well, but
  54 github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
  55 saw no point in linking to that version.</p>
  56 </div>
  57       <div class="tags">
  58
  59
  60         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
  61
  62
  63       </div>
  64     </div>
  65     <div class="padding"></div>
  66
  67     <div class="entry">
  68       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a></div>
  69       <div class="date">20th September 2012</div>
  70       <div class="body"><p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
  71 Cabinet Office i England ved navn
  72 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
  73 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
  74 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
  75 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
  76 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
  77 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
  78 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
  79 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
  80 fra starten av rapporten:</p>
  81
  82 <blockquote>
  83 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
  84   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
  85   international development, medicine, and business to identify which
  86   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
  87   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
  88
  89 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
  90   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
  91 </blockquote>
  92
  93 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
  94 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
  95 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
  96 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
  97 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
  98 </div>
  99       <div class="tags">
 100
 101
 102         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 103
 104
 105       </div>
 106     </div>
 107     <div class="padding"></div>
 108
 109     <div class="entry">
 110       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html">Debian Edu interview: Giorgio Pioda</a></div>
 111       <div class="date">17th September 2012</div>
 112       <div class="body"><p>After a long break in my row of interviews with people in the
 113 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 114 community, I finally found time to wrap up another.  This time it is
 115 Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
 116 this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
 117 administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
 118 conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
 119
 120 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 121
 122 <p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
 123 in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
 124 university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
 125 Management Service server and slowly I got more and more involved with
 126 IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
 127 got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
 128 labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
 129 the IT-courses during university where sufficient to start. Self
 130 training is anyway very important</p>
 131
 132 <p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
 133 <a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
 134 special sport school for young people who try to became sport pro (for
 135 all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
 136 recognised by the Olympic Swiss Organisation.
 137
 138 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 139 project?</strong></p>
 140
 141 <p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
 142 already several years ago. But since the system was still not
 143 Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
 144 use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
 145 next school year, since the squeeze release solved this security
 146 hole.</p>
 147
 148 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 149 Edu?</strong></p>
 150
 151 <p>Many. First of all there is a strong and living community that is
 152 very generous for help and hints.  Chat help is crucial, together with
 153 the mailing list.  Second. With Skolelinux you get an already well
 154 engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
 155 and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
 156 can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
 157 platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
 158 head IT is sick another one could pick up the task without too much
 159 hassle.</p>
 160
 161 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 162 Edu?</strong></p>
 163
 164 <p>The only real problem I see is that it is a little too less
 165 flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
 166 there are many reasons that force for another choice. For example the
 167 need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
 168 devices that have specific software packages for another specific
 169 distribution (I have such a case for whiteboards that have only
 170 Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
 171 and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
 172
 173 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 174
 175 <p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
 176 mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
 177 combination is exotic... well I discovered right yesterday that
 178 <a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
 179 has the same...</p>
 180
 181 <p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
 182 only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
 183 something breaks.  Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
 184 statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
 185
 186 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 187 get schools to use free software?</strong></p>
 188
 189 <P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
 190 cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
 191 just because they are normally not open to change.</p>
 192
 193 <p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
 194 to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
 195 don't.</p>
 196
 197 <p>We decided to move to Linux because students at our school have own
 198 laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
 199 we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
 200 machine to fix for viral infections... With Linux this has been
 201 reduced to zero, since people installs almost only from official
 202 repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
 203 Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
 204 </div>
 205       <div class="tags">
 206
 207
 208         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 209
 210
 211       </div>
 212     </div>
 213     <div class="padding"></div>
 214
 215     <div class="entry">
 216       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a></div>
 217       <div class="date">16th September 2012</div>
 218       <div class="body"><p>Veldig morsomt å se at
 219 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
 220 Akershus</a> bruker kart fra
 221 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
 222 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
 223 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
 224 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
 225 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
 226 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
 227 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
 228 det.</p>
 229
 230 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
 231 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
 232 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
 233 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
 234 </div>
 235       <div class="tags">
 236
 237
 238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 239
 240
 241       </div>
 242     </div>
 243     <div class="padding"></div>
 244
 245     <div class="entry">
 246       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html">IETF activity to standardise video codec</a></div>
 247       <div class="date">15th September 2012</div>
 248       <div class="body"><p>After the
 249 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus
 250 codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as
 251 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look
 252 to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
 253 too, and I was happy to discover that there is some activity in this
 254 area.  A non-"working group" mailing list
 255 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a>
 256 was
 257 <a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>.  It is intended to discuss the topic and if a
 258 formal working group should be formed.</p>
 259
 260 <p>I look forward to see how this plays out.  There is already
 261 <a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an
 262 email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to
 263 participate in the ISO group.  Given how ISO failed with OOXML and given
 264 that it so far (as far as I can remember) only have produced
 265 multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
 266 joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
 267 involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p>
 268
 269 <p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
 270 join this work to standardise a royalty free video codec within
 271 IETF.</p>
 272 </div>
 273       <div class="tags">
 274
 275
 276         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 277
 278
 279       </div>
 280     </div>
 281     <div class="padding"></div>
 282
 283     <div class="entry">
 284       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">IETF standardize its first multimedia codec: Opus</a></div>
 285       <div class="date">12th September 2012</div>
 286       <div class="body"><p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
 287 publication of of
 288 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
 289 of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
 290 intended for both VoIP, film and music.  This is the first time, as
 291 far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec.  In
 292 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
 293 standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
 294 royalty free container for audio, video and movies.  I hope IETF will
 295 continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
 296 have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
 297 multimedia content on the Internet.</p>
 298
 299 <p>IETF require two interoperating independent implementations to
 300 ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
 301 free specifications.  Both are key factors to allow everyone (rich and
 302 poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
 303
 304 <p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
 305 you want to learn more about the solution.</p>
 306 </div>
 307       <div class="tags">
 308
 309
 310         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 311
 312
 313       </div>
 314     </div>
 315     <div class="padding"></div>
 316
 317     <div class="entry">
 318       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a></div>
 319       <div class="date">11th September 2012</div>
 320       <div class="body"><p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 321 ute på høring, og
 322 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 323 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 324 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 325 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 326 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 327 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 328 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 329 kan ha valg over Internet.</p>
 330
 331 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 332 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 333 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 334 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 335 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 336 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 337
 338 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 339 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 340 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 341
 342 <blockquote>
 343 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 344 stemmegivning</strong></p>
 345
 346 <p>Petter Reinholdtsen
 347 <br>Leder i foreningen NUUG
 348 <br>2006-09-30</p>
 349
 350 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 351 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 352 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 353 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 354 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 355
 356 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 357 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 358 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 359 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 360 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 361
 362 <ul>
 363
 364 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 365 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 366 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 367 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 368 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 369 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 370 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 371 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 372
 373 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 374 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 375 gang.</li>
 376
 377 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 378 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 379 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 380 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 381 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 382 måte.</li>
 383
 384 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 385 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 386
 387 </ul>
 388
 389 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 390 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 391
 392 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 393 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 394 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 395 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 396 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 397 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 398 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 399 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 400 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 401 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 402 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 403 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 404 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 405 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 406 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 407 kontrolleres på nytt.</p>
 408
 409 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 410 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 411 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 412 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 413 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 414 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 415 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 416 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 417 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 418 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 419 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 420 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 421 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 422 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 423 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 424 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 425 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 426 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 427 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 428 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 429 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 430 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 431
 432 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 433
 434 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 435 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 436 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 437 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 438 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 439 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 440 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 441 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 442 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 443 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 444 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 445 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 446
 447 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 448 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 449 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 450 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 451 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 452
 453 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 454
 455 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 456 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 457 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 458 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 459 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 460 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 461 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 462 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 463 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 464 USA.</p>
 465
 466 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 467 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 468 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 469 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 470 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 471 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 472 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 473 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 474 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 475 problemene.</p>
 476
 477 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 478
 479 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 480 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 481 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 482 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 483 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 484 fri programvare.</p>
 485
 486 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 487 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 488 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 489 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 490 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 491 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 492 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 493 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 494 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 495 et fri programvaresystem.</p>
 496
 497 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 498 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 499 bør vurderes nøye.</p>
 500
 501 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 502 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 503 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 504 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 505 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 506 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 507 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 508 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 509 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 510 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 511 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 512 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 513 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 514 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 515 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 516
 517 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 518 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 519 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 520 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 521 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 522 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 523
 524 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 525 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 526 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 527 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 528
 529 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 530 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 531 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 532 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 533 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 534 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 535 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 536 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 537 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 538 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 539 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 540 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 541 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 542 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 543
 544 <p><strong>Referanser</strong></p>
 545
 546 <ul>
 547
 548 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 549 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 550 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 551 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 552
 553 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 554 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 555
 556 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 557 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 558
 559 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 560 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 561
 562 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 563 elektroniske valgsystemer må være
 564 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 565
 566 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 567 elektronisk stemmegivingssystem
 568 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 569
 570 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 571 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 572
 573 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 574 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 575 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 576 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 577
 578 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 579 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 580
 581 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 582 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 583 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 584 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 585
 586 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 587 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 588 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 589
 590 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 591
 592 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 593
 594 </ul>
 595 </blockquote>
 596
 597 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 598 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 599 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 600 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 601 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 602 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 603 </div>
 604       <div class="tags">
 605
 606
 607         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 608
 609
 610       </div>
 611     </div>
 612     <div class="padding"></div>
 613
 614     <div class="entry">
 615       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html">Git repository for song book for Computer Scientists</a></div>
 616       <div class="date"> 7th September 2012</div>
 617       <div class="body"><p>As I
 618 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned
 619 this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few
 620 years ago, and today I finally found time to create a public
 621 <a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious
 622 repository for the project</a>.</p>
 623
 624 <p>If you want to help out, please clone the source and submit patches
 625 to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
 626 please use prince XML, or let me know about a useful free software
 627 processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p>
 628
 629 <p>Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
 630 PostScript formats at
 631 <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer
 632 Science Songbook</a>.</p>
 633 </div>
 634       <div class="tags">
 635
 636
 637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>.
 638
 639
 640       </div>
 641     </div>
 642     <div class="padding"></div>
 643
 644     <div class="entry">
 645       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a></div>
 646       <div class="date">24th August 2012</div>
 647       <div class="body"><p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
 648 Piratparti er
 649 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
 650 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
 651 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
 652 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
 653 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
 654 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
 655
 656 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
 657 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
 658 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
 659 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
 660 har laget og publisert
 661 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
 662 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
 663 i.</p>
 664
 665 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
 666 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
 667 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
 668 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
 669 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
 670 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
 671 haster med å få gjort.</p>
 672
 673 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
 674 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
 675 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
 676 andre til å signere er det
 677 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
 678 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
 679 bare å sette igang!</p>
 680 </div>
 681       <div class="tags">
 682
 683
 684         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 685
 686
 687       </div>
 688     </div>
 689     <div class="padding"></div>
 690
 691     <div class="entry">
 692       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a></div>
 693       <div class="date">23rd August 2012</div>
 694       <div class="body"><p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
 695 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
 696 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
 697 revisit the great site
 698 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
 699 to check out how different programs present the ODF file format.  I
 700 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
 701 </div>
 702       <div class="tags">
 703
 704
 705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 706
 707
 708       </div>
 709     </div>
 710     <div class="padding"></div>
 711
 712     <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
 713     <div id="sidebar">
 714
 715
 716
 717 <h2>Archive</h2>
 718 <ul>
 719
 720 <li>2012
 721 <ul>
 722
 723 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 724
 725 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 726
 727 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 728
 729 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 730
 731 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 732
 733 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 734
 735 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 736
 737 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 738
 739 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (8)</a></li>
 740
 741 </ul></li>
 742
 743 <li>2011
 744 <ul>
 745
 746 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 747
 748 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 749
 750 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 751
 752 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 753
 754 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 755
 756 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 757
 758 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 759
 760 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 761
 762 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 763
 764 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 765
 766 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 767
 768 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 769
 770 </ul></li>
 771
 772 <li>2010
 773 <ul>
 774
 775 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 776
 777 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 778
 779 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 780
 781 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 782
 783 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 784
 785 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 786
 787 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 788
 789 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 790
 791 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 792
 793 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 794
 795 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 796
 797 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 798
 799 </ul></li>
 800
 801 <li>2009
 802 <ul>
 803
 804 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 805
 806 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 807
 808 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 809
 810 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 811
 812 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 813
 814 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 815
 816 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 817
 818 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 819
 820 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 821
 822 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 823
 824 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 825
 826 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 827
 828 </ul></li>
 829
 830 <li>2008
 831 <ul>
 832
 833 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 834
 835 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 836
 837 </ul></li>
 838
 839 </ul>
 840
 841
 842
 843 <h2>Tags</h2>
 844 <ul>
 845
 846  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 847
 848  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 849
 850  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 851
 852  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 853
 854  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 855
 856  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 857
 858  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 859
 860  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (112)</a></li>
 861
 862  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 863
 864  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
 865
 866  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 867
 868  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (152)</a></li>
 869
 870  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 871
 872  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 873
 874  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
 875
 876  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
 877
 878  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
 879
 880  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
 881
 882  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 883
 884  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 885
 886  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 887
 888  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
 889
 890  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (196)</a></li>
 891
 892  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
 893
 894  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 895
 896  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 897
 898  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
 899
 900  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
 901
 902  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 903
 904  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 905
 906  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 907
 908  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 909
 910  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 911
 912  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 913
 914  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 915
 916  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 917
 918  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 919
 920  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (2)</a></li>
 921
 922  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
 923
 924  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 925
 926  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 927
 928  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 929
 930  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 931
 932  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
 933
 934  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (2)</a></li>
 935
 936  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
 937
 938 </ul>
 939
 940
 941     </div>
 942     <p style="text-align: right">
 943  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 944 </p>
 945
 946   </body>
 947 </html>