blog/archive/2012/09/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: entries from September 2012</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="09.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <!-- XML FEED -->
  13     <div class="title">
  14  <h1>
  15      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  16
  17  </h1>
  18
  19 </div>
  20
  21
  22     <h3>Entries from September 2012.</h3>
  23
  24     <div class="entry">
  25       <div class="title">
  26         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html">Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture</a>
  27       </div>
  28       <div class="date">
  29         23rd September 2012
  30       </div>
  31       <div class="body">
  32         <p>Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian <a
  33 href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book <a
  34 href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
  35 The reason is that this book is a great primer on what problems exist
  36 in the current copyright laws, and I want it to be available also for
  37 those that are reluctant do read an English book.
  38
  39 When I started, I
  40 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
  41 for volunteers</a> to help me, but too few have volunteered so far,
  42 and progress is a bit slow.  Anyway, today I broken the 70 percent
  43 mark for the first rough translation.  At the moment, less than 700
  44 strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate.  With
  45 my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to
  46 complete the translation.  This graph show the updated progress:</p>
  47
  48 <img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
  49
  50 <p>Progress have slowed down lately due to family and work
  51 commitments.  If you want to help, please get in touch, and check out
  52 the project files currently available from
  53 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
  54
  55 <p>If you are curious what the translated book currently look like,
  56 the updated
  57 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
  58 and
  59 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
  60 are published on github.  The HTML version is published as well, but
  61 github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
  62 saw no point in linking to that version.</p>
  63
  64       </div>
  65       <div class="tags">
  66
  67
  68         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
  69
  70
  71       </div>
  72     </div>
  73     <div class="padding"></div>
  74
  75     <div class="entry">
  76       <div class="title">
  77         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
  78       </div>
  79       <div class="date">
  80         20th September 2012
  81       </div>
  82       <div class="body">
  83         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
  84 Cabinet Office i England ved navn
  85 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
  86 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
  87 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
  88 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
  89 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
  90 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
  91 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
  92 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
  93 fra starten av rapporten:</p>
  94
  95 <blockquote>
  96 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
  97   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
  98   international development, medicine, and business to identify which
  99   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
 100   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
 101
 102 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
 103   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
 104 </blockquote>
 105
 106 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
 107 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
 108 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
 109 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
 110 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
 111
 112       </div>
 113       <div class="tags">
 114
 115
 116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 117
 118
 119       </div>
 120     </div>
 121     <div class="padding"></div>
 122
 123     <div class="entry">
 124       <div class="title">
 125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html">Debian Edu interview: Giorgio Pioda</a>
 126       </div>
 127       <div class="date">
 128         17th September 2012
 129       </div>
 130       <div class="body">
 131         <p>After a long break in my row of interviews with people in the
 132 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 133 community, I finally found time to wrap up another.  This time it is
 134 Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
 135 this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
 136 administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
 137 conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
 138
 139 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 140
 141 <p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
 142 in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
 143 university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
 144 Management Service server and slowly I got more and more involved with
 145 IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
 146 got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
 147 labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
 148 the IT-courses during university where sufficient to start. Self
 149 training is anyway very important</p>
 150
 151 <p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
 152 <a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
 153 special sport school for young people who try to became sport pro (for
 154 all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
 155 recognised by the Olympic Swiss Organisation.
 156
 157 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 158 project?</strong></p>
 159
 160 <p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
 161 already several years ago. But since the system was still not
 162 Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
 163 use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
 164 next school year, since the squeeze release solved this security
 165 hole.</p>
 166
 167 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 168 Edu?</strong></p>
 169
 170 <p>Many. First of all there is a strong and living community that is
 171 very generous for help and hints.  Chat help is crucial, together with
 172 the mailing list.  Second. With Skolelinux you get an already well
 173 engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
 174 and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
 175 can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
 176 platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
 177 head IT is sick another one could pick up the task without too much
 178 hassle.</p>
 179
 180 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 181 Edu?</strong></p>
 182
 183 <p>The only real problem I see is that it is a little too less
 184 flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
 185 there are many reasons that force for another choice. For example the
 186 need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
 187 devices that have specific software packages for another specific
 188 distribution (I have such a case for whiteboards that have only
 189 Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
 190 and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
 191
 192 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 193
 194 <p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
 195 mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
 196 combination is exotic... well I discovered right yesterday that
 197 <a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
 198 has the same...</p>
 199
 200 <p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
 201 only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
 202 something breaks.  Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
 203 statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
 204
 205 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 206 get schools to use free software?</strong></p>
 207
 208 <P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
 209 cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
 210 just because they are normally not open to change.</p>
 211
 212 <p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
 213 to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
 214 don't.</p>
 215
 216 <p>We decided to move to Linux because students at our school have own
 217 laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
 218 we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
 219 machine to fix for viral infections... With Linux this has been
 220 reduced to zero, since people installs almost only from official
 221 repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
 222 Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
 223
 224       </div>
 225       <div class="tags">
 226
 227
 228         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 229
 230
 231       </div>
 232     </div>
 233     <div class="padding"></div>
 234
 235     <div class="entry">
 236       <div class="title">
 237         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
 238       </div>
 239       <div class="date">
 240         16th September 2012
 241       </div>
 242       <div class="body">
 243         <p>Veldig morsomt å se at
 244 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
 245 Akershus</a> bruker kart fra
 246 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
 247 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
 248 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
 249 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
 250 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
 251 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
 252 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
 253 det.</p>
 254
 255 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
 256 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
 257 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
 258 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
 259
 260       </div>
 261       <div class="tags">
 262
 263
 264         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 265
 266
 267       </div>
 268     </div>
 269     <div class="padding"></div>
 270
 271     <div class="entry">
 272       <div class="title">
 273         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html">IETF activity to standardise video codec</a>
 274       </div>
 275       <div class="date">
 276         15th September 2012
 277       </div>
 278       <div class="body">
 279         <p>After the
 280 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus
 281 codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as
 282 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look
 283 to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
 284 too, and I was happy to discover that there is some activity in this
 285 area.  A non-"working group" mailing list
 286 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a>
 287 was
 288 <a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>.  It is intended to discuss the topic and if a
 289 formal working group should be formed.</p>
 290
 291 <p>I look forward to see how this plays out.  There is already
 292 <a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an
 293 email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to
 294 participate in the ISO group.  Given how ISO failed with OOXML and given
 295 that it so far (as far as I can remember) only have produced
 296 multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
 297 joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
 298 involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p>
 299
 300 <p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
 301 join this work to standardise a royalty free video codec within
 302 IETF.</p>
 303
 304       </div>
 305       <div class="tags">
 306
 307
 308         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 309
 310
 311       </div>
 312     </div>
 313     <div class="padding"></div>
 314
 315     <div class="entry">
 316       <div class="title">
 317         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">IETF standardize its first multimedia codec: Opus</a>
 318       </div>
 319       <div class="date">
 320         12th September 2012
 321       </div>
 322       <div class="body">
 323         <p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
 324 publication of of
 325 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
 326 of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
 327 intended for both VoIP, film and music.  This is the first time, as
 328 far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec.  In
 329 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
 330 standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
 331 royalty free container for audio, video and movies.  I hope IETF will
 332 continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
 333 have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
 334 multimedia content on the Internet.</p>
 335
 336 <p>IETF require two interoperating independent implementations to
 337 ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
 338 free specifications.  Both are key factors to allow everyone (rich and
 339 poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
 340
 341 <p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
 342 you want to learn more about the solution.</p>
 343
 344       </div>
 345       <div class="tags">
 346
 347
 348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 349
 350
 351       </div>
 352     </div>
 353     <div class="padding"></div>
 354
 355     <div class="entry">
 356       <div class="title">
 357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
 358       </div>
 359       <div class="date">
 360         11th September 2012
 361       </div>
 362       <div class="body">
 363         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 364 ute på høring, og
 365 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 366 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 367 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 368 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 369 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 370 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 371 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 372 kan ha valg over Internet.</p>
 373
 374 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 375 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 376 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 377 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 378 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 379 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 380
 381 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 382 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 383 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 384
 385 <blockquote>
 386 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 387 stemmegivning</strong></p>
 388
 389 <p>Petter Reinholdtsen
 390 <br>Leder i foreningen NUUG
 391 <br>2006-09-30</p>
 392
 393 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 394 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 395 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 396 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 397 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 398
 399 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 400 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 401 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 402 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 403 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 404
 405 <ul>
 406
 407 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 408 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 409 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 410 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 411 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 412 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 413 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 414 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 415
 416 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 417 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 418 gang.</li>
 419
 420 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 421 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 422 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 423 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 424 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 425 måte.</li>
 426
 427 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 428 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 429
 430 </ul>
 431
 432 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 433 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 434
 435 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 436 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 437 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 438 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 439 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 440 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 441 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 442 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 443 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 444 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 445 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 446 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 447 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 448 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 449 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 450 kontrolleres på nytt.</p>
 451
 452 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 453 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 454 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 455 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 456 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 457 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 458 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 459 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 460 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 461 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 462 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 463 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 464 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 465 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 466 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 467 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 468 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 469 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 470 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 471 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 472 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 473 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 474
 475 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 476
 477 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 478 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 479 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 480 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 481 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 482 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 483 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 484 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 485 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 486 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 487 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 488 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 489
 490 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 491 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 492 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 493 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 494 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 495
 496 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 497
 498 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 499 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 500 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 501 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 502 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 503 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 504 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 505 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 506 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 507 USA.</p>
 508
 509 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 510 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 511 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 512 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 513 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 514 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 515 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 516 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 517 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 518 problemene.</p>
 519
 520 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 521
 522 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 523 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 524 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 525 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 526 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 527 fri programvare.</p>
 528
 529 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 530 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 531 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 532 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 533 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 534 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 535 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 536 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 537 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 538 et fri programvaresystem.</p>
 539
 540 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 541 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 542 bør vurderes nøye.</p>
 543
 544 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 545 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 546 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 547 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 548 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 549 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 550 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 551 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 552 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 553 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 554 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 555 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 556 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 557 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 558 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 559
 560 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 561 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 562 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 563 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 564 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 565 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 566
 567 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 568 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 569 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 570 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 571
 572 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 573 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 574 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 575 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 576 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 577 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 578 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 579 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 580 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 581 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 582 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 583 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 584 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 585 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 586
 587 <p><strong>Referanser</strong></p>
 588
 589 <ul>
 590
 591 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 592 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 593 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 594 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 595
 596 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 597 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 598
 599 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 600 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 601
 602 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 603 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 604
 605 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 606 elektroniske valgsystemer må være
 607 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 608
 609 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 610 elektronisk stemmegivingssystem
 611 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 612
 613 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 614 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 615
 616 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 617 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 618 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 619 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 620
 621 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 622 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 623
 624 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 625 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 626 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 627 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 628
 629 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 630 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 631 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 632
 633 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 634
 635 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 636
 637 </ul>
 638 </blockquote>
 639
 640 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 641 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 642 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 643 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 644 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 645 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 646
 647       </div>
 648       <div class="tags">
 649
 650
 651         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 652
 653
 654       </div>
 655     </div>
 656     <div class="padding"></div>
 657
 658     <div class="entry">
 659       <div class="title">
 660         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html">Git repository for song book for Computer Scientists</a>
 661       </div>
 662       <div class="date">
 663          7th September 2012
 664       </div>
 665       <div class="body">
 666         <p>As I
 667 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned
 668 this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few
 669 years ago, and today I finally found time to create a public
 670 <a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious
 671 repository for the project</a>.</p>
 672
 673 <p>If you want to help out, please clone the source and submit patches
 674 to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
 675 please use prince XML, or let me know about a useful free software
 676 processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p>
 677
 678 <p>Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
 679 PostScript formats at
 680 <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer
 681 Science Songbook</a>.</p>
 682
 683       </div>
 684       <div class="tags">
 685
 686
 687         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>.
 688
 689
 690       </div>
 691     </div>
 692     <div class="padding"></div>
 693
 694     <p style="text-align: right;"><a href="09.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
 695     <div id="sidebar">
 696
 697
 698
 699 <h2>Archive</h2>
 700 <ul>
 701
 702 <li>2012
 703 <ul>
 704
 705 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 706
 707 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 708
 709 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 710
 711 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 712
 713 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 714
 715 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 716
 717 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 718
 719 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 720
 721 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (8)</a></li>
 722
 723 </ul></li>
 724
 725 <li>2011
 726 <ul>
 727
 728 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 729
 730 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 731
 732 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 733
 734 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 735
 736 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 737
 738 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 739
 740 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 741
 742 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 743
 744 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 745
 746 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 747
 748 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 749
 750 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 751
 752 </ul></li>
 753
 754 <li>2010
 755 <ul>
 756
 757 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 758
 759 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 760
 761 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 762
 763 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 764
 765 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 766
 767 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 768
 769 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 770
 771 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 772
 773 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 774
 775 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 776
 777 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 778
 779 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 780
 781 </ul></li>
 782
 783 <li>2009
 784 <ul>
 785
 786 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 787
 788 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 789
 790 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 791
 792 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 793
 794 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 795
 796 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 797
 798 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 799
 800 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 801
 802 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 803
 804 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 805
 806 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 807
 808 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 809
 810 </ul></li>
 811
 812 <li>2008
 813 <ul>
 814
 815 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 816
 817 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 818
 819 </ul></li>
 820
 821 </ul>
 822
 823
 824
 825 <h2>Tags</h2>
 826 <ul>
 827
 828  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 829
 830  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 831
 832  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 833
 834  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 835
 836  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 837
 838  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 839
 840  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 841
 842  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (112)</a></li>
 843
 844  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 845
 846  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
 847
 848  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 849
 850  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (152)</a></li>
 851
 852  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 853
 854  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 855
 856  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
 857
 858  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
 859
 860  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
 861
 862  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
 863
 864  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 865
 866  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 867
 868  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 869
 870  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
 871
 872  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (196)</a></li>
 873
 874  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
 875
 876  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 877
 878  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 879
 880  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
 881
 882  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
 883
 884  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 885
 886  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 887
 888  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 889
 890  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 891
 892  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 893
 894  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 895
 896  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 897
 898  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 899
 900  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 901
 902  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (2)</a></li>
 903
 904  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
 905
 906  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 907
 908  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 909
 910  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 911
 912  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 913
 914  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
 915
 916  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (2)</a></li>
 917
 918  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
 919
 920 </ul>
 921
 922
 923     </div>
 924     <p style="text-align: right">
 925  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 926 </p>
 927
 928   </body>
 929 </html>