blog/index.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen</title>
   5                 <description></description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7                 <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
   8
   9         <item>
  10                 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html</guid>
  13                 <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>
  15 &lt;p&gt;Etter mandagens lansering av
  16 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; har responsen vært
  17 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
  18 saker er allerede løst, og responstiden til
  19 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/490&quot;&gt;Bø i Nordland&lt;/a&gt; og
  20 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/550&quot;&gt;Melhus&lt;/a&gt; imponerer
  21 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)&lt;/p&gt;
  22
  23 &lt;p&gt;En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
  24 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
  25 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
  26 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
  27 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
  28 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
  29 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
  30 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
  31 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
  32 litt finansiering for å ta dem i bruk.&lt;/p&gt;
  33
  34 &lt;p&gt;Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
  35 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
  36 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
  37 så vidt jeg kan se
  38 &lt;a href=http://www.fiksgatami.no/report/385&quot;&gt;Lørenskog&lt;/a&gt;.  All kudos
  39 til dem!&lt;/p&gt;
  40
  41 &lt;p&gt;I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
  42 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
  43 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
  44 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/imedia.shtml&quot;&gt;oversikt over omtalen&lt;/a&gt;
  45 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
  46 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
  47 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
  48 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
  49 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
  50 for å dyrke frem de beste løsningene. :)&lt;/p&gt;
  51 </description>
  52         </item>
  53
  54         <item>
  55                 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
  56                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</link>
  57                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</guid>
  58                 <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
  59                 <description>
  60 &lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
  61 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
  62 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
  63 på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
  64 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
  65 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
  66 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
  67 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
  68 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
  69 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt; på
  70 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;
  71
  72 &lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
  73 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
  74 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
  75 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
  76 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
  77 via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;
  78
  79 &lt;table&gt;
  80 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
  81 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  82 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  83 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  84 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  85 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  86 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  87 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  88 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  89 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  90 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  91 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  92 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  93 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  94 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  95 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  96 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  97 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  98 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  99 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 100 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 101 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 102 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 103 &lt;/table&gt;
 104
 105 &lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
 106 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
 107 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
 108 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;
 109
 110 &lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
 111 en ting å si.  Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
 112 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
 113 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;
 114
 115 &lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
 116 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
 117 ses kanskje der?&lt;/p&gt;
 118 </description>
 119         </item>
 120
 121         <item>
 122                 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
 123                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
 124                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
 125                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
 126                 <description>
 127 &lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
 128 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 129 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
 130 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;
 131
 132 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 133
 134 &lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
 135 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
 136 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
 137 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;
 138
 139 &lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
 140 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
 141 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
 142 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;
 143
 144 &lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
 145 i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;
 146
 147 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 148
 149 &lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
 150 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
 151 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
 152 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
 153 etc.&lt;/p&gt;
 154
 155 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 156
 157 &lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
 158 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
 159 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
 160 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
 161 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
 162 Skolelinux.&lt;/p&gt;
 163
 164 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 165
 166 &lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
 167 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
 168 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
 169 Linux.&lt;/p&gt;
 170
 171 &lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
 172 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
 173 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
 174 departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;
 175
 176 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 177
 178 &lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
 179 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
 180 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
 181 og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;
 182
 183 &lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
 184 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;
 185
 186 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 187 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 188
 189 &lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
 190 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
 191 er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
 192 </description>
 193         </item>
 194
 195         <item>
 196                 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
 197                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html</link>
 198                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html</guid>
 199                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
 200                 <description>
 201 &lt;p&gt;Det nærmer seg lansering av NUUGs
 202 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;, og siste
 203 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
 204 med at ideen om
 205 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html&quot;&gt;å
 206 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering&lt;/a&gt;
 207 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
 208 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
 209 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
 210 kategoriarbeidet.&lt;/p&gt;
 211
 212 &lt;p&gt;Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
 213 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
 214 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
 215 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
 216 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
 217 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 218
 219 &lt;p&gt;Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
 220 ordet &#39;Other&#39; brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
 221 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med &#39;Annet&#39; som samlekategori.
 222 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
 223 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.&lt;/p&gt;
 224
 225 &lt;p&gt;Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
 226 med:&lt;/p&gt;
 227
 228 &lt;ul&gt;
 229
 230   &lt;li&gt;Hull i veien&lt;/li&gt;
 231   &lt;li&gt;Gater/Veier&lt;/li&gt;
 232   &lt;li&gt;Fortau/gangstier&lt;/li&gt;
 233   &lt;li&gt;Veinavn-skilt&lt;/li&gt;
 234   &lt;li&gt;Sykkelvei&lt;/li&gt;
 235   &lt;li&gt;Glatt vei&lt;/li&gt;
 236   &lt;li&gt;Snøbrøyting&lt;/li&gt;
 237   &lt;li&gt;Gatelys&lt;/li&gt;
 238   &lt;li&gt;Dumpet skrot&lt;/li&gt;
 239   &lt;li&gt;Forsøpling&lt;/li&gt;
 240   &lt;li&gt;Parkering&lt;/li&gt;
 241   &lt;li&gt;Grafitti/tagging&lt;/li&gt;
 242   &lt;li&gt;Hundedritt&lt;/li&gt;
 243   &lt;li&gt;Gaterydding&lt;/li&gt;
 244   &lt;li&gt;Trafikkskilter&lt;/li&gt;
 245   &lt;li&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/li&gt;
 246   &lt;li&gt;Trær&lt;/li&gt;
 247   &lt;li&gt;Trafikklys&lt;/li&gt;
 248   &lt;li&gt;Park/landskap&lt;/li&gt;
 249   &lt;li&gt;Ulovlige oppslag&lt;/li&gt;
 250   &lt;li&gt;Buss- og togstopp&lt;/li&gt;
 251   &lt;li&gt;Offentlige toalett&lt;/li&gt;
 252   &lt;li&gt;Vannforsyning&lt;/li&gt;
 253   &lt;li&gt;Tett avløpsrist&lt;/li&gt;
 254   &lt;li&gt;Oljesøl&lt;/li&gt;
 255   &lt;li&gt;Annet&lt;/li&gt;
 256
 257 &lt;/ul&gt;
 258
 259 &lt;p&gt;Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
 260 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra &#39;Annet&#39;?  Er det noen
 261 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
 262 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
 263 med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;
 264
 265 </description>
 266         </item>
 267
 268         <item>
 269                 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
 270                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
 271                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
 272                 <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
 273                 <description>
 274 &lt;p&gt;Arbeidet med å få på plass NUUGs
 275 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt; går videre
 276 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
 277 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
 278 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
 279 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
 280 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
 281 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
 282 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
 283 hvor kommunegrensa går.&lt;/p&gt;
 284
 285 &lt;p&gt;Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
 286 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&amp;lat=59.25634&amp;lon=10.41679&amp;layers=B00000&quot;&gt;i
 287 dag tegnet opp&lt;/a&gt; slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
 288 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
 289 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
 290 stemmer.&lt;/p
 291
 292 &lt;p&gt;Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
 293 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
 294 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
 295 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
 296 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
 297 informasjon til riktig kommune.&lt;p&gt;
 298
 299 &lt;p&gt;Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
 300 og
 301 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html&quot;&gt;i
 302 går ble det kjent&lt;/a&gt; at &lt;a href=&quot;http://www.nuug-foundation.no/&quot;&gt;NUUG
 303 Foundation&lt;/a&gt; støtter &lt;a href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo
 304 Norge&lt;/a&gt;-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
 305 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
 306 fortsettelsen.&lt;/p&gt;
 307 </description>
 308         </item>
 309
 310         <item>
 311                 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
 312                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html</link>
 313                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html</guid>
 314                 <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
 315                 <description>
 316 &lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 317 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
 318 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
 319 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;
 320
 321 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 322
 323 &lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
 324 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
 325 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
 326 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
 327 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
 328 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
 329 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
 330 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
 331 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
 332 har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;
 333
 334 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 335
 336 &lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
 337 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
 338 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
 339 (Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;
 340
 341 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 342
 343 &lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
 344 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
 345 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
 346 på.&lt;/p&gt;
 347
 348 &lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
 349 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
 350 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
 351 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
 352 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
 353 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
 354 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
 355 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
 356 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
 357 samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;
 358
 359 &lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
 360 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
 361 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
 362 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
 363 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
 364 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
 365 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
 366 som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;
 367
 368 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 369
 370 &lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;
 371
 372 &lt;ul&gt;
 373 &lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
 374 &lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
 375   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
 376   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;
 377 &lt;/ul&gt;
 378
 379 &lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
 380 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
 381 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
 382 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
 383 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
 384 måte.&lt;/p&gt;
 385
 386 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 387
 388 &lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
 389 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
 390 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
 391 dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;
 392
 393 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 394 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 395
 396 &lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
 397 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
 398 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
 399 opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
 400 </description>
 401         </item>
 402
 403         <item>
 404                 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
 405                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
 406                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
 407                 <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
 408                 <description>
 409 &lt;p&gt;NUUGs &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;
 410 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
 411 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England for å
 412 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
 413 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
 414 testing.&lt;/p&gt;
 415
 416 &lt;p&gt;For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
 417 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
 418 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
 419 &lt;a href=&quot;http://www.gatami.no/&quot;&gt;Tromsø&lt;/a&gt;,
 420 &lt;a href=&quot;http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/&quot;&gt;Porsgrunn&lt;/a&gt;
 421 og &lt;a href=&quot;http://fiksgata.kongsvinger.no/&quot;&gt;Kongsvinger&lt;/a&gt;.  Jeg
 422 tittet også på
 423 &lt;a href=&quot;http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/&quot;&gt;Askers&lt;/a&gt;,
 424 som er litt på siden at det jeg skriver om her&lt;/p&gt;
 425
 426 &lt;p&gt;Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
 427 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
 428 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
 429 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
 430 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:&lt;/p&gt;
 431
 432 &lt;table&gt;
 433 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tromsø&lt;/th&gt;        &lt;th&gt;Porsgrunn&lt;/th&gt;           &lt;th&gt;Kongsvinger&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
 434 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vei&lt;/td&gt;           &lt;td&gt;Hull i veg&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Veg/Vegvedlikehold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 435 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Skilt/Trafikksikkerhet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 436 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Gatelys virker ikke&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 437 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Vann/Avløp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 438 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;                &lt;td&gt;Park/Grønt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 439 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Friluftsliv&lt;/td&gt;   &lt;td&gt;Friluft&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 440 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Renovasjon/Avfall&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 441 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;                   &lt;td&gt;Grafitti-Tagging&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Grafitti/Tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 442 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 443 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;         &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;               &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 444 &lt;/table&gt;
 445
 446 &lt;p&gt;Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
 447 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
 448 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
 449 eller via post.&lt;/p&gt;
 450
 451 &lt;p&gt;Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
 452 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
 453 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
 454 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
 455 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.&lt;/p&gt;
 456 </description>
 457         </item>
 458
 459         <item>
 460                 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
 461                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
 462                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
 463                 <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
 464                 <description>
 465 &lt;p&gt;Tidlig i januar oppdaget vi i
 466 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org-prosjektet&lt;/a&gt;
 467 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
 468 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/&quot;&gt;hvor
 469 piggdekkavgiften gjelder&lt;/a&gt;, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
 470 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
 471 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
 472 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
 473 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
 474 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
 475 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
 476 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
 477 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
 478 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.&lt;/p&gt;
 479
 480 &lt;p&gt;Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
 481 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
 482 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
 483 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
 484 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
 485 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
 486 for Oslogrensa.&lt;/p&gt;
 487
 488 &lt;p&gt;For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
 489 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
 490 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
 491 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
 492 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
 493 etc.&lt;/p&gt;
 494
 495 &lt;p&gt;For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
 496 kartet tilgjengelig fra
 497 &lt;a href=&quot;http://www.norgeskart.no/&quot;&gt;norgeskart.no&lt;/a&gt; til å slå opp
 498 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
 499 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
 500 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
 501 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
 502 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
 503 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
 504 gang.&lt;p&gt;
 505
 506 &lt;p&gt;For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
 507 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
 508 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
 509 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
 510 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
 511 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
 512 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.&lt;/p&gt;
 513
 514 &lt;p&gt;Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
 515 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
 516 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
 517 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
 518 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
 519 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
 520 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få &quot;test-data&quot; av kommunegrensen
 521 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.&lt;/p&gt;
 522
 523 &lt;p&gt;Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
 524 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
 525 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
 526 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
 527 Oslogrensa krysser vei.  De ble
 528 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html&quot;&gt;sendt
 529 til kart-listen&lt;/a&gt; i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
 530 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
 531 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
 532 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
 533 bedre. :)&lt;/p&gt;
 534
 535 &lt;p&gt;Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
 536 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
 537 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
 538 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
 539 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
 540 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt &lt;a
 541 href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo Norge-prosjekt&lt;/a&gt;, og har
 542 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
 543 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
 544 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
 545 informasjon.&lt;/p&gt;
 546 </description>
 547         </item>
 548
 549         <item>
 550                 <title>Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</title>
 551                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html</link>
 552                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html</guid>
 553                 <pubDate>Fri, 28 Jan 2011 15:40:00 +0100</pubDate>
 554                 <description>
 555 &lt;p&gt;The last few days I have looked at ways to track open security
 556 issues here at my work with the University of Oslo.  My idea is that
 557 it should be possible to use the information about security issues
 558 available on the Internet, and check our locally
 559 maintained/distributed software against this information.  It should
 560 allow us to verify that no known security issues are forgotten.  The
 561 CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
 562 and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
 563 the testing security team, I believed it should be possible to figure
 564 out which security holes were present in our free software
 565 collection.&lt;/p&gt;
 566
 567 &lt;p&gt;After reading up on the topic, it became obvious that the first
 568 building block is to be able to name software packages in a unique and
 569 consistent way across data sources.  I considered several ways to do
 570 this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
 571 to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
 572 existing naming scheme.  And it seem like I am not the first one to
 573 come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
 574 solution.  Enter the &lt;a href=&quot;http://cpe.mitre.org/index.html&quot;&gt;Common
 575 Platform Enumeration&lt;/a&gt; dictionary, a vocabulary for referring to
 576 software, hardware and other platform components.  The CPE ids are
 577 mapped to CVEs in the &lt;a href=&quot;http://web.nvd.nist.gov/&quot;&gt;National
 578 Vulnerability Database&lt;/a&gt;, allowing me to look up know security
 579 issues for any CPE name.  With this in place, all I need to do is to
 580 locate the CPE id for the software packages we use at the university.
 581 This is fairly trivial (I google for &#39;cve cpe $package&#39; and check the
 582 NVD entry if a CVE for the package exist).&lt;/p&gt;
 583
 584 &lt;p&gt;To give you an example.  The GNU gzip source package have the CPE
 585 name cpe:/a:gnu:gzip.  If the old version 1.3.3 was the package to
 586 check out, one could look up
 587 &lt;a href=&quot;http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3&quot;&gt;cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
 588 in NVD&lt;/a&gt; and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
 589 The most recent one is
 590 &lt;a href=&quot;http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001&quot;&gt;CVE-2010-0001&lt;/a&gt;,
 591 and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
 592 list of affected versions is provided.&lt;/p&gt;
 593
 594 &lt;p&gt;The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
 595 for offline processing of issues.  Using this dump, I&#39;ve written a
 596 small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
 597 affecting the packages represented by these CPEs.  One give it CPEs
 598 with version numbers as specified above and get a list of open
 599 security issues out.&lt;/p&gt;
 600
 601 &lt;p&gt;Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
 602 information need to be high.  For that to happen, I believe as many as
 603 possible need to use and contribute to the NVD database.  I notice
 604 RHEL is providing
 605 &lt;a href=&quot;https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt&quot;&gt;a
 606 map from CVE to CPE&lt;/a&gt;, indicating that they are using the CPE
 607 information.  I&#39;m not aware of Debian and Ubuntu doing the same.&lt;/p&gt;
 608
 609 &lt;p&gt;To get an idea about the quality for free software, I spent some
 610 time making it possible to compare the CVE database from Debian with
 611 the CVE database in NVD.  The result look fairly good, but there are
 612 some inconsistencies in NVD (same software package having several
 613 CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
 614 Debian believe are affected by a CVE).  Hope to find time to improve
 615 the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
 616 someone maintaining it.  So far my three emails with questions and
 617 corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
 618 established soon.&lt;/p&gt;
 619
 620 &lt;p&gt;An interesting application for CPEs is cross platform package
 621 mapping.  It would be useful to know which packages in for example
 622 RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
 623 this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
 624 for their packages.&lt;/p&gt;
 625 </description>
 626         </item>
 627
 628         <item>
 629                 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
 630                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>
 631                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
 632                 <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
 633                 <description>
 634 &lt;p&gt;Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
 635 styremedlem i &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
 636 FRISK&lt;/a&gt; jeg har fått i tale i min intervjuserie med
 637 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-folk.&lt;/p&gt;
 638
 639 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 640
 641 &lt;p&gt;Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
 642 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;Friprog.no&lt;/a&gt;, men er for tiden leid
 643 ut til &lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/&quot;&gt;Bredbåndsfylket
 644 Troms&lt;/a&gt; der jeg jobber med ett prosjekt som heter
 645 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html&quot;&gt;Skolefjøla&lt;/a&gt;&quot;
 646 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
 647 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
 648 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.&lt;/p&gt;
 649
 650 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 651
 652 &lt;p&gt;Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
 653 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske &quot;forståsegpåere&quot; :-)&lt;/p&gt;
 654
 655 &lt;p&gt;Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
 656 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
 657 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
 658 skikkelige &quot;IT-folk&quot; søker alltid å utvide sin kunnskap.
 659
 660 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 661
 662 &lt;p&gt;Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
 663 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
 664 elevene skal jobbe.&lt;/p&gt;
 665
 666 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 667
 668 &lt;p&gt;Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
 669 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
 670 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
 671 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
 672 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
 673 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
 674 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
 675 og det er synd.&lt;/p&gt;
 676
 677 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 678
 679 &lt;p&gt;Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
 680 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
 681 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
 682 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
 683 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
 684 av maskinvaren.&lt;/p&gt;
 685
 686 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 687 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 688
 689 &lt;p&gt;Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
 690 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
 691 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
 692 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
 693 få mest mulig læring for pengene man har.&lt;/p&gt;
 694 </description>
 695         </item>
 696
 697         </channel>
 698 </rss>