blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p___litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a></div>
  24   <div class="date">2011-03-09 23:45</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Etter mandagens lansering av
  27 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
  28 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
  29 saker er allerede løst, og responstiden til
  30 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
  31 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
  32 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
  33
  34 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
  35 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
  36 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
  37 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
  38 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
  39 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
  40 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
  41 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
  42 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
  43 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
  44
  45 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
  46 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
  47 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
  48 så vidt jeg kan se
  49 <a href=http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
  50 til dem!</p>
  51
  52 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
  53 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
  54 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
  55 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
  56 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
  57 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
  58 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
  59 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
  60 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
  61 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
  62 </div>
  63   <div class="tags">
  64
  65
  66
  67    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  68
  69   </div>
  70  </div>
  71  <div class="padding"></div>
  72
  73  <div class="entry">
  74   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a></div>
  75   <div class="date">2011-03-08 15:30</div>
  76   <div class="body">
  77 <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
  78 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
  79 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
  80 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
  81 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
  82 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
  83 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
  84 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
  85 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
  86 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
  87 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
  88
  89 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
  90 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
  91 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
  92 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
  93 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
  94 via FiksGatami så langt.</p>
  95
  96 <table>
  97 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
  98 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
  99 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
 100 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
 101 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
 102 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
 103 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
 104 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
 105 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
 106 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
 107 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
 108 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
 109 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
 110 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
 111 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
 112 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
 113 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
 114 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
 115 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
 116 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
 117 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
 118 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
 119 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
 120 </table>
 121
 122 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
 123 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
 124 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
 125 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
 126
 127 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
 128 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
 129 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
 130 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
 131
 132 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
 133 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
 134 ses kanskje der?</p>
 135 </div>
 136   <div class="tags">
 137
 138
 139
 140    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 141
 142   </div>
 143  </div>
 144  <div class="padding"></div>
 145
 146  <div class="entry">
 147   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a></div>
 148   <div class="date">2011-02-27 12:50</div>
 149   <div class="body">
 150 <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
 151 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 152 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
 153 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
 154
 155 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 156
 157 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
 158 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
 159 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
 160 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
 161
 162 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
 163 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
 164 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
 165 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
 166
 167 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
 168 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
 169
 170 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 171
 172 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
 173 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
 174 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
 175 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
 176 etc.</p>
 177
 178 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 179
 180 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
 181 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
 182 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
 183 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
 184 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
 185 Skolelinux.</p>
 186
 187 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 188
 189 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
 190 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
 191 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
 192 Linux.</p>
 193
 194 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
 195 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
 196 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
 197 departement en jobb å gjøre.</p>
 198
 199 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 200
 201 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
 202 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
 203 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
 204 og Joomla som hjemmeside.<p>
 205
 206 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
 207 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
 208
 209 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 210 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 211
 212 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
 213 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
 214 er en god strategi å bruke.</p>
 215 </div>
 216   <div class="tags">
 217
 218
 219
 220    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 221
 222   </div>
 223  </div>
 224  <div class="padding"></div>
 225
 226  <div class="entry">
 227   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a></div>
 228   <div class="date">2011-02-27 10:15</div>
 229   <div class="body">
 230 <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
 231 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
 232 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
 233 med at ideen om
 234 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
 235 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
 236 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
 237 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
 238 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
 239 kategoriarbeidet.</p>
 240
 241 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
 242 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
 243 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
 244 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
 245 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
 246 (at) nuug.no</a>.</p>
 247
 248 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
 249 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
 250 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
 251 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
 252 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
 253
 254 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
 255 med:</p>
 256
 257 <ul>
 258
 259   <li>Hull i veien</li>
 260   <li>Gater/Veier</li>
 261   <li>Fortau/gangstier</li>
 262   <li>Veinavn-skilt</li>
 263   <li>Sykkelvei</li>
 264   <li>Glatt vei</li>
 265   <li>Snøbrøyting</li>
 266   <li>Gatelys</li>
 267   <li>Dumpet skrot</li>
 268   <li>Forsøpling</li>
 269   <li>Parkering</li>
 270   <li>Grafitti/tagging</li>
 271   <li>Hundedritt</li>
 272   <li>Gaterydding</li>
 273   <li>Trafikkskilter</li>
 274   <li>Forlatte kjøretøy</li>
 275   <li>Trær</li>
 276   <li>Trafikklys</li>
 277   <li>Park/landskap</li>
 278   <li>Ulovlige oppslag</li>
 279   <li>Buss- og togstopp</li>
 280   <li>Offentlige toalett</li>
 281   <li>Vannforsyning</li>
 282   <li>Tett avløpsrist</li>
 283   <li>Oljesøl</li>
 284   <li>Annet</li>
 285
 286 </ul>
 287
 288 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
 289 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
 290 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
 291 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
 292 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
 293
 294 </div>
 295   <div class="tags">
 296
 297
 298
 299    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 300
 301   </div>
 302  </div>
 303  <div class="padding"></div>
 304
 305  <div class="entry">
 306   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a></div>
 307   <div class="date">2011-02-22 14:00</div>
 308   <div class="body">
 309 <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
 310 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
 311 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
 312 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
 313 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
 314 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
 315 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
 316 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
 317 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
 318 hvor kommunegrensa går.</p>
 319
 320 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
 321 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
 322 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
 323 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
 324 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
 325 stemmer.</p
 326
 327 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
 328 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
 329 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
 330 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
 331 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
 332 informasjon til riktig kommune.<p>
 333
 334 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
 335 og
 336 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
 337 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
 338 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
 339 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
 340 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
 341 fortsettelsen.</p>
 342 </div>
 343   <div class="tags">
 344
 345
 346
 347    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 348
 349   </div>
 350  </div>
 351  <div class="padding"></div>
 352
 353  <div class="entry">
 354   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a></div>
 355   <div class="date">2011-02-16 12:00</div>
 356   <div class="body">
 357 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 358 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
 359 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
 360 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
 361
 362 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 363
 364 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
 365 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
 366 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
 367 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
 368 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
 369 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
 370 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
 371 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
 372 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
 373 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
 374
 375 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 376
 377 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
 378 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
 379 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
 380 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
 381
 382 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 383
 384 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
 385 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
 386 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
 387 på.</p>
 388
 389 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
 390 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
 391 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
 392 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
 393 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
 394 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
 395 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
 396 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
 397 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
 398 samhandling på tvers av grenser.</p>
 399
 400 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
 401 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
 402 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
 403 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
 404 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
 405 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
 406 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
 407 som burde fokuseres mer på.</p>
 408
 409 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 410
 411 <p>De største ulempene er:</p>
 412
 413 <ul>
 414 <li>Mangel på kompetanse</li>
 415 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
 416   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
 417   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
 418 </ul>
 419
 420 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
 421 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
 422 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
 423 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
 424 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
 425 måte.</p>
 426
 427 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 428
 429 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
 430 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
 431 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
 432 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
 433
 434 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 435 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 436
 437 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
 438 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
 439 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
 440 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
 441 </div>
 442   <div class="tags">
 443
 444
 445
 446    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 447
 448   </div>
 449  </div>
 450  <div class="padding"></div>
 451
 452  <div class="entry">
 453   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a></div>
 454   <div class="date">2011-02-13 21:10</div>
 455   <div class="body">
 456 <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
 457 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
 458 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
 459 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
 460 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
 461 testing.</p>
 462
 463 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
 464 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
 465 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
 466 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
 467 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
 468 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
 469 tittet også på
 470 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
 471 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
 472
 473 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
 474 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
 475 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
 476 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
 477 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
 478
 479 <table>
 480 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
 481 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
 482 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
 483 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
 484 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
 485 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
 486 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
 487 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
 488 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
 489 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
 490 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
 491 </table>
 492
 493 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
 494 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
 495 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
 496 eller via post.</p>
 497
 498 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
 499 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
 500 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
 501 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
 502 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
 503 </div>
 504   <div class="tags">
 505
 506
 507
 508    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 509
 510   </div>
 511  </div>
 512  <div class="padding"></div>
 513
 514  <div class="entry">
 515   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a></div>
 516   <div class="date">2011-02-07 10:35</div>
 517   <div class="body">
 518 <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
 519 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
 520 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
 521 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
 522 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
 523 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
 524 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
 525 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
 526 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
 527 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
 528 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
 529 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
 530 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
 531 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
 532
 533 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
 534 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
 535 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
 536 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
 537 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
 538 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
 539 for Oslogrensa.</p>
 540
 541 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
 542 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
 543 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
 544 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
 545 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
 546 etc.</p>
 547
 548 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
 549 kartet tilgjengelig fra
 550 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
 551 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
 552 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
 553 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
 554 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
 555 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
 556 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
 557 gang.<p>
 558
 559 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
 560 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
 561 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
 562 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
 563 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
 564 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
 565 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
 566
 567 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
 568 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
 569 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
 570 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
 571 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
 572 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
 573 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
 574 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
 575
 576 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
 577 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
 578 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
 579 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
 580 Oslogrensa krysser vei.  De ble
 581 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
 582 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
 583 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
 584 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
 585 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
 586 bedre. :)</p>
 587
 588 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
 589 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
 590 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
 591 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
 592 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
 593 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
 594 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
 595 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
 596 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
 597 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
 598 informasjon.</p>
 599 </div>
 600   <div class="tags">
 601
 602
 603
 604    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 605
 606   </div>
 607  </div>
 608  <div class="padding"></div>
 609
 610  <div class="entry">
 611   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html">Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</a></div>
 612   <div class="date">2011-01-28 15:40</div>
 613   <div class="body">
 614 <p>The last few days I have looked at ways to track open security
 615 issues here at my work with the University of Oslo.  My idea is that
 616 it should be possible to use the information about security issues
 617 available on the Internet, and check our locally
 618 maintained/distributed software against this information.  It should
 619 allow us to verify that no known security issues are forgotten.  The
 620 CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
 621 and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
 622 the testing security team, I believed it should be possible to figure
 623 out which security holes were present in our free software
 624 collection.</p>
 625
 626 <p>After reading up on the topic, it became obvious that the first
 627 building block is to be able to name software packages in a unique and
 628 consistent way across data sources.  I considered several ways to do
 629 this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
 630 to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
 631 existing naming scheme.  And it seem like I am not the first one to
 632 come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
 633 solution.  Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common
 634 Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to
 635 software, hardware and other platform components.  The CPE ids are
 636 mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National
 637 Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security
 638 issues for any CPE name.  With this in place, all I need to do is to
 639 locate the CPE id for the software packages we use at the university.
 640 This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the
 641 NVD entry if a CVE for the package exist).</p>
 642
 643 <p>To give you an example.  The GNU gzip source package have the CPE
 644 name cpe:/a:gnu:gzip.  If the old version 1.3.3 was the package to
 645 check out, one could look up
 646 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
 647 in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
 648 The most recent one is
 649 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>,
 650 and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
 651 list of affected versions is provided.</p>
 652
 653 <p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
 654 for offline processing of issues.  Using this dump, I've written a
 655 small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
 656 affecting the packages represented by these CPEs.  One give it CPEs
 657 with version numbers as specified above and get a list of open
 658 security issues out.</p>
 659
 660 <p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
 661 information need to be high.  For that to happen, I believe as many as
 662 possible need to use and contribute to the NVD database.  I notice
 663 RHEL is providing
 664 <a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a
 665 map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE
 666 information.  I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p>
 667
 668 <p>To get an idea about the quality for free software, I spent some
 669 time making it possible to compare the CVE database from Debian with
 670 the CVE database in NVD.  The result look fairly good, but there are
 671 some inconsistencies in NVD (same software package having several
 672 CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
 673 Debian believe are affected by a CVE).  Hope to find time to improve
 674 the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
 675 someone maintaining it.  So far my three emails with questions and
 676 corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
 677 established soon.</p>
 678
 679 <p>An interesting application for CPEs is cross platform package
 680 mapping.  It would be useful to know which packages in for example
 681 RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
 682 this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
 683 for their packages.</p>
 684 </div>
 685   <div class="tags">
 686
 687
 688
 689    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 690
 691   </div>
 692  </div>
 693  <div class="padding"></div>
 694
 695  <div class="entry">
 696   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a></div>
 697   <div class="date">2011-01-23 12:00</div>
 698   <div class="body">
 699 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
 700 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 701 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
 702 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
 703
 704 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 705
 706 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
 707 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
 708 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
 709 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
 710 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
 711 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
 712 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
 713 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
 714
 715 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 716
 717 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
 718 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
 719
 720 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
 721 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
 722 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
 723 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
 724
 725 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 726
 727 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
 728 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
 729 elevene skal jobbe.</p>
 730
 731 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 732
 733 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
 734 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
 735 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
 736 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
 737 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
 738 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
 739 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
 740 og det er synd.</p>
 741
 742 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 743
 744 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
 745 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
 746 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
 747 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
 748 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
 749 av maskinvaren.</p>
 750
 751 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 752 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 753
 754 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
 755 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
 756 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
 757 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
 758 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
 759 </div>
 760   <div class="tags">
 761
 762
 763
 764    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 765
 766   </div>
 767  </div>
 768  <div class="padding"></div>
 769
 770  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 771
 772 <div id="sidebar">
 773
 774
 775
 776
 777
 778 <h2>Archive</h2>
 779 <ul>
 780
 781 <li>2011
 782 <ul>
 783
 784 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 785
 786 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 787
 788 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (2)</a></li>
 789
 790 </ul></li>
 791
 792 <li>2010
 793 <ul>
 794
 795 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 796
 797 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 798
 799 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 800
 801 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 802
 803 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 804
 805 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 806
 807 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 808
 809 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 810
 811 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 812
 813 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 814
 815 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 816
 817 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 818
 819 </ul></li>
 820
 821 <li>2009
 822 <ul>
 823
 824 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 825
 826 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 827
 828 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 829
 830 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 831
 832 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 833
 834 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 835
 836 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 837
 838 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 839
 840 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 841
 842 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 843
 844 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 845
 846 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 847
 848 </ul></li>
 849
 850 <li>2008
 851 <ul>
 852
 853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 854
 855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 856
 857 </ul></li>
 858
 859 </ul>
 860
 861
 862
 863 <h2>Tags</h2>
 864 <ul>
 865
 866  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 867
 868  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 869
 870  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 871
 872  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 873
 874  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
 875
 876  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (48)</a></li>
 877
 878  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (61)</a></li>
 879
 880  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 881
 882  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (86)</a></li>
 883
 884  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (6)</a></li>
 885
 886  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 887
 888  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (7)</a></li>
 889
 890  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (11)</a></li>
 891
 892  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 893
 894  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 895
 896  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 897
 898  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
 899
 900  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (114)</a></li>
 901
 902  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
 903
 904  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (19)</a></li>
 905
 906  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (35)</a></li>
 907
 908  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 909
 910  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 911
 912  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 913
 914  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 915
 916  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 917
 918  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
 919
 920  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
 921
 922  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 923
 924  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (7)</a></li>
 925
 926  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
 927
 928  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 929
 930  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
 931
 932 </ul>
 933
 934 </div>
 935
 936 <p style="text-align: right">
 937 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7</a>
 938 </p>
 939 </body>
 940 </html>